Det er vondt å være vitne til den unyanserte debatten i abortsaken etter SVs landsmøte. Diskusjonen om abort er ofte polarisert og bærer preg av en svart/hvitt-holdning, der meningsytrere som regel hevder at de eier hele den moralske sannheten i saken. Vårt vedtak om abort fra landsmøtet har fått hard medfart av mange, men intensjonene i vedtaket er ikke så kontroversielle som det kan synes ved første øyekast.

Derfor vil jeg med dette innlegget understreke hva vi faktisk har vedtatt. Sånn at folk får en mulighet til å se hva vi mener, og ikke baserer hele sitt inntrykk av klikkvennlige overskrifter og illsinte motstandere som får det til å fremstå som om SV nærmest ønsker fri abort så langt ut i svangerskapet som mulig.

Det er noen viktige premisser i denne debatten som må settes. 1. Ingen tar abort på gøy. 2. Senabort er en ekstrem tøff situasjon for de som havner i den, og ingen velger å vente så lenge som mulig fordi det er lov. 3. Ingen abortlov blir å gjøre det populært å ta abort.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Abortloven balanserer to hensyn, kvinners rett til å bestemme over egen kropp og fosterets rett til liv. For mange er det en vanskelig etisk debatt, men vi må aldri glemme at det er de som står i situasjonen selv som har det aller vanskeligst. Jeg kommer aldri til å gå inn i en diskusjon der premisset for debatten er at man ved å ta abort er med på sortering av mennesker. Det er ingen som ønsker å sortere bort barn i dette samfunnet. Og jeg har stor tiltro på at kvinner selv klarer å ta valget som er riktig for akkurat dem i den livssituasjonen de befinner seg i.

I dag tas det abort etter uke 12 og frem til det som er yttergrensa i dagens lov, som er uke 22. SV sitt vedtak på landsmøtet endrer ikke på dette. I dagens lov er det sånn at gravide kvinner som skal ta abort etter uke 12 må møte en abortnemnd som avgjør om abort kan innvilges. Vi ønsker å endre på hvem som skal bestemme om abort skal gjennomføres mellom uke 12-22; kvinnene selv eller abortnemnda.

Det er ingen som velger senabort uten veldig gode grunner, og å ta en slik avgjørelse mellom uke 12-22 i et svangerskap er særlig traumatiserende for de det gjelder. Vedtaket vårt og intensjonen bak politikken vår er å ta vare på kvinner som dessverre er i en situasjon der abort er en realitet.

Når kvinner tar abort mellom uke 12-22 handler det oftest om helt spesielle omstendigheter, eksempelvis alvorlig sykdom hos fosteret eller hos kvinnen selv. Erfaringer fra andre land med mer liberal abortlov enn Norge, viser at det ikke er flere senaborter der kvinner selv får ta valget. Det er altså ingen sammenheng mellom regelverket og antall aborter, noe som viser at valget tas på et helt annet grunnlag enn hva slags lovverk som finnes.

Å fjerne abortnemndene er en viktig sak. Mange som tar senaborter forteller at de opplevde møtet med nemnda som en tilleggsbelastning i en allerede vanskelig situasjon. Opplevelsen av skam er for mange stor nok i det man tar valget om å fjerne et foster fra magen, og den negative opplevelsen forsterkes ved å måtte møte ei nemnd som skal ta avgjørelsen på vegne av dem.
SV ønsker at dette skal erstattes med frivillig rett til rådgivning.

I den svært polariserende debatten om abort blir det gitt et inntrykk av at SV nærmest er for abortering av barn som om ikke det betyr noe. Vårt vedtak handler utelukkende om å avskaffe abortnemndene og sikre retten til selvbestemt abort. Vi endrer ikke yttergrensen, den står slik som i loven i dag. Kvinnen skal selv avgjøre om abort skal gjennomføres, og vi vil ha lovfestet rettigheten i helselovgivningen. Denne rådgivningen skal gis fra en tjeneste med medisinsk og psykologisk kompetanse, og tjenesten skal ha særlig fokus på kvinnene som gjennomgår senabort. Kvinner i hele landet skal sikres lik rett til tilgang på en sånn tjeneste og denne skal være frivillig.

Sorgen til de som gjennomgår senabort er ofte den samme som de som mister barn spontant i graviditeten. I tillegg må disse leve med at samfunnet prøver å påføre dem skam og stille spørsmål rundt om man hadde gode nok grunner til å ta valget. Med vårt vedtak viser vi tillit til de som har barnet i magen, og ønsker å gi hjelp i stedet for mer belastning.

Jeg er glad for vedtaket vi gjorde i helga. Jeg tror det kan hjelpe mange i en allerede tøff situasjon. Videre i ordskiftet håper jeg vi klarer å huske på at de aller fleste senaborter er svært ønskede graviditeter som avsluttes i stor sorg, og at vi ved å holde en saklig tone kan fremme kunnskap og klokskap foran fordømmelse.

«Historisk satsing på samferdsel i Nord-Norge» kunne vi lese at Knut Arild Hareide (KrF) og Odd Emil Ingebrigtsen (H) skrev i avisene nylig. Regjeringskameratene fornekter seg ikke.

I et desperat forsøk på å overbevise velgerne om at Nord-Norge endelig ble satset på (etter 8 år med borgerlig regjering) ramser de opp prosjektene de skal prioritere langs nordnorske veier. De unnlater å nevne det vi aller mest ønsker her nord, nemlig toget.

De to viktigste samferdsselssatsingene som betyr mest for hele Nord-Norge er opprusting av fylkesveier og Nord-Norgebanen. At regjeringen gir mer penger til fylkesveier nå enn tidligere endrer ikke på det faktum at de har nedprioritert fylkesveinettet i nord i åtte år for å få råd til store samferdselssatsinger på Øst- og Vestlandet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Høyre og KrF glemmer av at Nord-Norge strekker seg lengre enn Nordland fylke og avslutter innlegget sitt med å skrive at de blant annet satser på jernbane. Men den virkelige satsingen er ikke prioritert i regjeringens forslag til NTP.

Man kan ikke ta regjeringens forslag til nasjonal transportplan på alvor så lenge Nord-Norgebanen ikke er et prioritert tiltak. At regjeringen nok en gang viser at de heller vil prioritere motorveier i sør framfor tog i nord er ingenting å slå seg på brystet for. At ministrene fra regjeringen kaller Nord-Norgesatsingen i NTP for historisk er pinlig. Den er i beste fall en historisk skuffelse.

SV vil at jernbanen skal binde Norge sammen og gjøre tog til det beste valget både for passasjerer og godstransport. Det er på tide at vi i Troms og Finnmark også får være en del av togeventyret.
I fjor la vi frem forslag om å gjøre et prinsippvedtak i Stortinget der man forplikter seg til å bygge jernbanen videre nordover. Flertallet ønsket ikke å støtte forslaget, men ville heller kjempe for at Nord-Norgebanen skulle komme inn i NTP. Nå er NTP lagt frem uten at det var plass til Nord-Norgebanen denne gangen heller. SV vil fortsette kampen for Nord-Norgebanen og vi kommer aldri til å gi oss før drømmen om Nord-Norge på skinner er realisert.

Viser til Sten Nilssen sitt innlegg om asylpolitikken og «folkets domstol» og synes det var på plass med en reaksjon.

Jeg har engasjert meg for rettferdig asylpolitikk siden jeg var lita og temaet er hele årsaken til mitt politiske engasjement. I løpet av mitt mangeårige engasjement har jeg møtt flere mennesker og familier som har opplevd det såkalte «rettferdige og strenge» asylsystemet i Norge. Felles for historiene er urettferdighet og en rigid praksis som ikke evner å se mennesker.

Sten Nilssen nevner ulike saker som engasjerer folk, både Farida-saken, Mustafa-saken og kirkeasylsaken. Jeg tror store deler av årsaken til at befolkningen engasjerer seg i disse sakene er at vi ser at de ikke behandles rettferdig. For i en rettsstat som Norge forventer man mer enn at et barn skal bli straffet for avgjørelser som foreldre har tatt. Vi forventer også at man skal kunne vise en viss forståelse for situasjonen asylsøkere kommer fra når de gjør sitt aller første intervju.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi må anerkjenne at mange asylsøkere som kommer hit har vært utsatt for mye på reisen, og at de fleste har lite tiltro til det offentlige systemet. Mange kommer fra land der korrupsjon blant offentlig ansatte er normen mer enn unntaket, og de har opplevelser fra hjemlandet som preger hvordan de forholder seg til offentlige tjenestemenn. Det er en situasjon som er utenkelig for de fleste av oss som har vokst opp i et trygt land med stor tillit til det offentlige systemet.

Det er dette som har skjedd i saken med familien i kirkeasyl. De kommer fra et utrygt land der de ikke kan ha tillit til offentlige tjenestemenn, og der de attpåtil ikke følte at de kunne ha tillit til tolken som oversatte informasjonen de gav i det første asylintervjuet i Norge. Det var med på å avgjøre at de ikke fortalte alt når de hadde sin aller første samtale med UDI. Når det senere både kan dokumenteres og bevises at familien snakker sant selv om ikke alt var nevnt, så er det alt annet enn rettferdig.

Familien i kirkeasyl på Finnsnes har fått nok et nei. Fra èn enkelt nemndleder i UNE som ikke engang har orket å kalle inn nemnda til møte. Kjenner du en eneste norsk statsborger som synes det er rettferdig og som hadde funnet seg i det samme?

For meg virker det som om det ene nei-et påvirker det neste. Når UNE nå sier nei igjen viser de til tidligere avgjørelser der svaret har vært det samme. I sitt siste avslag ser det ut for meg som om de ikke engang har lest all den nye dokumentasjonen som er samlet inn mellom alle kampene. Det er både arrogant, respektløst og ikke en rettsstat verdig.

«Streng og rettferdig» er blitt ord som vi gjemmer oss bak når vi tar forkastelige valg som går ut over menneskeliv. Det var «streng og rettferdig» som ble brukt da Farida ble sendt til Afghanistan. Det er «streng og rettferdig» som blir brukt når Mustafa skal sendes «hjem». Og det er «streng og rettferdig» som blir brukt når familien Collin får nok et avslag.

Streng og rettferdig i asylpolitikkordboka betyr alt for strengt og urettferdig. Det betyr at barnets beste ikke blir ivaretatt. At menneskerettigheter blir brutt. At vi ikke forholder oss til FNs informasjon om de landene vi sender asylsøkere tilbake til. At vi driver en praksis i dette landet som er i strid med menneskerettigheter og som setter såkalte «innvandringsregulerende hensyn» foran lover og konvensjoner. Rettferdig burde vært fjernet. For asylpolitikken her til lands er kun streng. Ikke rettferdig.

Jeg tror på familien Collins historie. Både fordi jeg kjenner de og vet hvem de er, men også fordi jeg ikke tror at det finnes noen som ville valgt å sitte i kirka i 7 år dersom de hadde andre alternativer. Jeg ser at de har det tungt og vanskelig. Likevel gjør de alt de kan for å glede andre. Jeg ser at de er slitne nå. At de trenger at vi holder motet og håpet oppe på vegne av dem. Vi kommer ikke til å gi oss i kampen for familien Collin. Vi skal kjempe for at nei blir ja, og at de snart skal få kjenne den friske lufta på utsida av kirka igjen.

Hvert fjerde år blir det gjort midlertidige vedtak på Stortinget der man utsetter konsekvensutredning av oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i nye fire år. SV er stolte over at kampen om oljefritt LoVeSe har vunnet fram i så mange år, men synes at det nå er på tide å skape forutsigbarhet.

LoVeSe har verdens største torskestamme, verdens største kaldtvannskorallrev og fastlands-Europas største sjøfuglkoloni. 70 % av fisken vi tar opp i Norskehavet og Barentshavet passerer Lofoten, Vesterålen og Senja som fiskeegg og fiskelarver. Den største skaden på både fiskeri og natur i disse områdene, ville oppstå om man fikk en ukontrollert utblåsning fra en oljeplattform. Mest sannsynlig vil det gjøre at oljesøl når land i løpet av få dager. Simuleringer viser at havstrømmene i området vil frakte oljesølet nordover hele veien opp til Nordkapp og Barentshavet.

Utvinning av olje og gass fører til økte klimagassutslipp og påvirker den globale oppvarmingen. Global oppvarming kan få store konsekvenser for livet i havet og for sårbare samfunn langs kysten og i Arktis. Forsuring av havet, havnivået, havstrømmer, kystlinjer, sjøvannets kjemi og havets temperatur blir negativt påvirket av utviklingen vi ser. Dette er også med på å ødelegge livet langs kysten og kan bidra til tap av inntekter og redusert mattilgang. Vi må sette oljebremsene på for å redusere klimagassutslippene raskt. Hvis vi ikke gjør det kan vi skape problemer som ikke kan rettes opp i.

Områdene rundt Lofoten, Vesterålen og Senja er sårbare og svært viktige, både for naturmangfoldet og for fiskerinæringa. Vi ønsker å sikre varig vern av LoVeSe for å gi plass til de fornybare næringene i området. Fiskerinæringa har i alle år vært en viktig næring for landet vårt og kommer til å bli en av de viktigste næringene i Norge etter olja. Mens Høyre snakker om oljeboring i LoVeSe som næringspolitikk som gir viktige oljeinntekter, mener SV at god næringspolitikk i vår tid er å tørre å satse grønt. For å nå verdens klimamål må vi innse at oljealderen er forbi, og at nye næringer må ta over. Da er det dumt å gå inn for å spenne bein på et så viktig næring som fiskerinæringa.

Etter mye om og men har Arbeiderpartiet har sagt at de er imot konsekvensutredning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Senterpartiet ønsker ikke oljeboring i disse områdene. SV er garantisten på rødgrønn side for varig vern av LoVeSe og satsing på nye grønne arbeidsplasser.

De som forvalter våre ressurser må slutte å tro at olja er framtida og at den norske velferden ikke klarer å stå på egne ben uten olja. Den største verdien vi har i landet vårt er ikke olja, men naturressursene og kompetansen til oss som bor her. Det bør vi utvikle videre for å skape nye grønne næringer i stedet for å bruke mer penger på olja.

Det siste året er det uendelig mange som fortjener applaus. De fleste av dem er kvinner med for lav lønn, latterlige stillingsbrøker og et arbeidspress som mange ikke kan forestille seg. Mange av de som står i førstelinjen i pandemien jobber i kvinnedominerte yrker i servicebransjen, renholdsbransjen eller i helse -og omsorgssektoren.

Norge har høyere andel kvinner i arbeidslivet enn noe annet land, likevel har vi et av Europas mest kjønnsdelte arbeidsliv. Kvinner er overrepresenterte på deltidsarbeid, midlertidige ansettelser og sykefravær. Kvinner har lavere inntekt, får lavere pensjonsopptjening, noe som igjen gir lavere grunnlag for andre ytelser som for eksempel ved sykdom. Lav inntekt og deltidsstilling gjør mange økonomisk avhengige av andre og gjør det vanskelig å få lån, komme inn på boligmarkedet og klare seg selv. Skjevheten i arbeidsmarkedet er med på å opprettholde lønnsforskjellene og begrenser kvinners frihet og levekår. Det er et merkelig fenomen at kvinner i Norge har mest utdanning, men fortsatt tjener dårligst.

I kvinneyrker har det blitt så normalt med deltidsstillinger at mange har sluttet å reagere når kommunen lyser ut en stilling på 18%. Og når kvinner ender opp med 1400,- ekstra i årslønn etter lønnsforhandlingene er det under unnskyldninga «alle må bidra i dugnaden». Kvinner har vært på dugnad i generasjoner, og nå er det nok.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Den blåe regjeringa fører en forskjellspolitikk som går hardest utover kvinner. Kvinner dominerer offentlig sektor og er hardt rammet av elendig kommuneøkonomi og privatisering. Kvinners helserettigheter raseres og Høyre gjør alt for å tilfredsstille konservative menn i KrF. Menn er vinnerne under denne regjeringen, har fått aller størst skattekutt og blitt enda rikere. Slik fortsetter forskjellene mellom kvinner og menn å øke.

Det er på høy tid å snu den negative trenden. Det kan vi gjøre med å velge ny regjering til høsten. SV vil sikre kvinner større økonomisk selvstendighet og mer reell frihet. Vi trenger en offensiv likestillingspolitikk der målet må være like muligheter og like rettigheter uansett kjønn. Damene våre skal ikke lengre bli behandlet som annenrangs borgere med dårligere levekår enn menn. Vi må ha en regjering som jobber for kvinner, ikke mot.

Likestilling betyr større frihet for alle. Hvis kvinner skal få like muligheter som menn må det tas strukturelle og politiske grep for å rette opp skjevhetene. Hele, faste stillinger og likelønn er viktige kamper for oss i SV, og det bør være en viktig kamp for alle. På den måten kan vi sikre rekruttering i viktige yrker, bedre psykisk helse i befolkningen, mer skattepenger til kommunene og ikke minst en større forutsigbarhet for mange familier. Skal vi fortsette å ha god kvalitet på helsetjenestene her i landet må vi sikre at helsesektoren består av fagfolk med faste og stabile arbeidsplasser. Og skal vi klare å holde samfunnet åpent trenger vi stabilt renholdspersonell som ikke bare får klapp på skulderen, men lønn som fortjent.

Like sikkert som at avisene tar helt av i forhold til offentliggjøring av skattelistene er det at rikingene klager sin nød om hvor forferdelig det er å være rik. Det forteller mye om deres manglende empati med de som har mindre og om hvor lite forståelse de har for at det faktisk finnes mennesker blant oss som også i år ikke har råd til å feire jul.

Det er ikke så lett å ha sympati for de som sier at å ha millioner i formue er noe herk når man vet at mange sliter med å få endene til å møtes. At landets rikeste nekter å se forbi sin egen nese, men heller klager på å betale formueskatt blir uforståelig for de aller fleste av oss.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Sånn som jeg leser skattelistene ser jeg lite til hvor skadelig formuesskatten er for norsk næringsliv, slik som høyresiden påstår. At de rikeste synes det er litt kjipt å betale den kan jeg forstå, men det er ikke et godt nok argument for å fjerne den all den tid den er samfunnsnyttig. Fakta er at en fjerning av formueskatten vil føre til mange flere nullskatteytere og regningen går til folk med vanlige inntekter.

For formueskatten er viktig. Den omfordeler mest, fra de aller rikeste til alle andre. Et samfunn med små forskjeller er et samfunn som er bedre å bo i for oss alle. En velferdsstat som løser oppgavene i fellesskap er et samfunn som det også lønner seg å drive næringsvirksomhet i, noe skattelistene også viser oss.

Det er nemlig skatter og avgifter som gjør at vi har råd til fellesgoder som skoler, sykehus, vei, forsvar og alle andre oppgaver som vi finansierer i fellesskap, noe de fleste av oss er takknemlige for. Det som betales i skatt går til fellesskapet og er noe mange av oss er glade for å kunne bidra til.

En annen ting vi så i medienes dekning av årets skattelisteoppgjør, utover klagingen fra de som har mest, var at det var nye navn på topplista over hvem som har mest. Toppen trones av flere arvinger, altså barn av rike som har arvet formue. Mer enn to tredjedeler av Norges rikeste er arvinger og har sånn sett ikke gjort noe annet enn å bli født inn i rikdom.

Når vanlige folk arbeider hardt for en inntekt de betaler mellom 30-40 prosent skatt på, kan de rikeste i samfunnet motta milliarder av kroner skattefritt etter at regjeringen har fjernet arveskatten.

En god måte å gjeninnføre arveavgiften på vil være å ha høye bunnfradrag på arveavgiften sånn at man skjerme vanlige folk, men har økende satser for de aller høyeste beløpene. En sånn skattefordeling vil bidra til at vi får et samfunn der vi belønner det viktigste vi har; folks arbeid.

SV ønsker en mer rettferdig skattepolitikk fordi vi ønsker å bidra til å utjevne forskjellene mellom folk. Skattepolitikken bør legges om for å sikre bedre fordeling. Vi vil senke skatten på arbeid, og øke skatten på formue, arv og eiendom. Det gir oss en mer rettferdig skatt og mindre forskjeller. Det hadde neppe blitt mindre syting fra de rikeste, men forhåpentligvis ville vi fått færre mennesker som lever under fattigdomsgrensa i verdens aller rikeste land.

Regjeringen har sendt på høring et forslag til endringer i helse- og omsorgstjenesteloven. Endringen handler om å innføre en godkjenningsmodell for «fritt brukervalg» der målet er at det skal innføres et konkurransesystem i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Loven skal utgjøre et rammeverk som gjør det lettere for kommunene å privatisere deler av eldreomsorgen, spesielt innenfor hjemmetjenester.

Når høyresiden snakker om «fritt brukervalg» handler det om privatisering. Og privatisering har store konsekvenser for fellesskapet og velferdsstaten.

Forslaget som regjeringa har gjemt bak ord som «valgfrihet» skaper ikke bedre helsetjenester for de eldre som trenger bistand. For det blir ikke automatisk flere utdannede helsepersonell av å privatisere, tjenestene i distriktene får ikke høyere kvalitet av å konkurrere og de ansatte får ikke bedre lønns-og arbeidsvilkår av å bli satt på anbud, snarere tvert imot.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I regjeringsplattformen står det svart på hvitt at man ønsker en modell lik som den de har i Sverige. Og det er lite positivt å hente fra erfaringene i nabolandet. Etter nærmere 30 år med fritt brukervalg hos søta bror sier selv de borgerlige partiene i Sverige at resultatet ikke er godt. Etter mange års konkurranse på kommunale helsetjenester er resultatet at det er vanskeligere å koordinere tjenester, det har skapt økt byråkrati, det koster mer og det gir mindre faglig handlingsrom. Konkurransen har handlet om å levere et billigst mulig anbud, noe som ikke gir best mulig tjeneste. Konsekvensene av privatiseringen har skapt et etterslep på flere milliarder kroner i offentlig velferd i Sverige.

De eldre trenger faglighet, og med privatisering truer man fagligheten. SV er tydelig på at privatisering ikke er løsningen på å ivareta våre eldre. For det blir ikke mer tid eller penger til omsorg ved at man står med tidtakeren og måler i minutter hvor lang tid en dusj, et måltid eller et sårskift tar, slik som situasjonen er i mange hjemmetjenester i Sverige.

Regjeringen ønsker at det innføres et stykkprissystem der de private leverandørene skal få betalt etter en fast sats dersom brukerne velger bort den kommunale tjenesten. Vi som har jobbet i helsesektoren i mange år vet hva dette betyr; at samme jobben skal gjøres samtidig som penger skal spares. Tjenester i hjemmet er ofte noe som er i utvikling, og som kan variere fra dagsformen og tilstanden til de som mottar hjelp. Eldre og syke trenger ofte mer hjelp etter hvert som tiden går. Som helsepersonell er jeg dypt bekymret for hvordan denne jobben skal utføres når det ikke ligger inne i forslaget fra regjeringen at det skal gis mer penger etter hvert som jobben blir mer omfattende. Da går det ut over kvaliteten på arbeidet som utføres. Eldre fortjener å bli møtt med fagpersonell som har tid til å hjelpe de uansett dagsform.

Når det brukes penger fra kommunebudsjettet på private aktører går det ut over den offentlige tjenesten. Høyres «frie brukervalg» er med på å skape mindre handlingsrom i det kommunale budsjettet og lar det være opp til den enkelte innbygger å velge det private foran fellesskapet. Da blir det fort mindre penger igjen i felleskassen, også ender man opp med at resten av innbyggerne sitter igjen med dårligere tjenester og ei stor regning på privatiseringsfesten til de borgerlige. Samtidig har velferdsprofitørene tatt overskuddet med seg fra de private firmaene sine og befinner seg for lengst i et skatteparadis, mens vi andre sitter igjen med en ribbet kommunaltjeneste som må rustes opp for milliarder av kroner.

SV vender tommelen ned for forslaget fra regjeringen og er enige med både fylkesrådet og fylkeseldrerådet som har gjort det samme. Det viktigste for oss er at alle har rett til skikkelig helsehjelp, uansett hvor de bor, hvor mye penger man tjener eller hvem man er. For å få det til må det offentlige helsevesenet styrkes, ikke svekkes slik som høyresiden ønsker.

Konfirmantene i Kautokeino fikk en tordentale fra sokneprest Bjarne Gustad på konfirmasjonsgudstjeneste nå i august. Talen inneholdt påføring av skyld og skam rundt abort, skilsmisse, kjønnsoperasjoner og homofili, samt en oppfordring om å ikke godta Norges lover sånn som de er.

Det var med stor bekymring jeg lyttet til det som ble sagt til ungdommen i Masi, og jeg ble oppriktig lei meg på vegne av de unge menneskene som måtte høre på talen under konfirmasjonsundervisninga. Ungdom er allerede i ei sårbar tid i livet, om ikke de skal måtte sitte å ta innover seg en preken der de får beskjed om at de er «ugudelige» dersom de forelsker seg i noen av samme kjønn.

Retten til selvbestemt abort står sterkt i Norge og skal ikke rokkes ved. Det er en utrolig viktig lov som sier at det er opp til hver enkelt kvinne å selv bestemme over egen kropp. Å ta abort er ikke et enkelt valg, og jeg er glad for at vi lever i et land der man kan velge selv om man vil ha barn eller ikke.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Alle skal ha frihet og trygghet til å være den de er og elske den de vil. I et likestilt samfunn skal man kunne leve ut sin identitet, kjærlighet, seksualitet og kjønnsuttrykk. Alle barn og unge skal få vokse opp med trygghet og frihet til å ta sine egne valg. For at vi skal få det til trenger vi mer kunnskap og åpenhet, og mindre skyld og skam.

Skilsmisse er helt vanlig i dag. Mange barn vokser opp med skilte foreldre. Disse barna er ikke noe annerledes enn barn som vokser opp med foreldre som er sammen. Mange unge kan i framtida stå i skilsmisse selv når de blir voksne, og det er mange ulike grunner til at ektepar går fra hverandre. I konfirmasjonsprestens øyne blir skilsmisse fremstilt som først og fremst kvinnen sitt ansvar, og at det skyldes «kvinnelist». At kvinner lokker andre menn til seg fordi de har et ønske om å bytte ut mannen sin med en finere mann. Som mann må det være utrolig enkelt å forholde seg til en sånn sannhet.

Som kristen selv er jeg rystet over det generelle menneskesynet til konfirmasjonspresten i Masi. Vi tror åpenbart ikke på det samme, vi to. Der jeg mener at kirken har et viktig ansvar for å godta alle mennesker sånn som de er, mener tydeligvis han at det er en viktigere oppgave å lære ungdom hvordan de ikke bør være og hva de ikke bør gjøre. Jeg synes ikke lovene våre er «ugudelige», jeg mener de er tilpasset den tida vi lever i nå. Jeg tror Gud godtar oss akkurat sånn som vi er, uansett hvem vi forelsker oss i. Og jeg tror at Gud mener at alle barn er like mye verdt selv om de vokser opp i to hjem i stedet for ett.

Kjære ungdom i Troms og Finnmark:
Vi lever ikke i en syndig verden. Vi er på mange måter heldige som har kommet så langt som vi har i flere av disse sakene, men som dere hører har vi enda lang vei å gå.
Det er ikke en synd å ta abort. Det er ikke noe galt i å skille seg. Hvis du er homofil så er det helt i orden. Hvis du er født i feil kropp skal du bli møtt med forståelse. Du er god nok akkurat sånn som du er. Det er ikke deg det er noe feil med, det er holdningen til konfirmasjonspresten din. Og heldigvis er det ikke kirka som bestemmer hva slags lover vi skal ha i landet vårt.

Var selv så heldig å ha en ungdommelig og tøff konfirmasjonsprest som lærte oss masse viktig, både om troen og om livet, helt uten å dømme noen. Så det går faktisk an.

Jeg har vokst opp i «fjærsteinan» i Trollvika i daværende Lenvik kommune. Det beste jeg visste var å være i fjæra. I timevis. Plukke skjell, løfte på steiner, se etter tangsprell, plukke søppel og ikke minst bade. I all slags vær. Vi var så heldige at vi hadde en lekeplass så nært fjæra at da vi spilte fotball og sparka for hardt kunne den fort havne i havet hvis det var flo.

I voksen alder har fjæra blitt brukt til både eventyrturer med bonusbarna mine og til turer alene for å få roen. Ingenting roer meg mer ned enn bølgesuset fra havet, og mange «verdensproblemer» blir løst nettopp i fjæra.

Spesielt her nord er det veldig mange som bor nært fjæra og har det som sin viktigste rekreasjonsplass. Nærheten til fjæra betyr enormt mye for mange, sammen med forventninga om at fjæra skal være for alle.

Da er det så provoserende og uforståelig at regjeringen nå ønsker å åpne strandsonen for mer bygging. De vil rett og slett privatisere fjæra. Og vi som bor her nord vet hva som skjer når fjæra blir privatisert. Da kommer det fort opp gjerder eller et skilt om at «denne stranda er privat», og man hindrer folk flest tilgang til fjæra.

Regjeringen sier de vil «myke opp» 100-metersregelen for å legge til rette for næringslivet. Mer penger i kassen til de få, og mindre plass i fjæra til de mange. Jeg blir regelrett forbanna når jeg leser uttalelsene til Kent Gudmundsen (H) som bagatelliserer betydningen av 100-metersregelen når han sier at vi har nok kystlinje i dette landet. Det kan godt hende vi har det, men det handler jo først og fremst om at vi har vært gode på å bevare strandsonen de aller fleste plasser. Åpner vi nå opp for mer bygging i fjæra mister vi den verdien. Fjæra skal ikke være til salgs, den skal være for alle.

Det er synd å se at høyresida ikke ser den virkelige verdien av fjæra, og at de kun ser en mulighet til å tjene penger. Verdien på fjæra kan man ikke sette en pris på, den e for verdifull til å bli nedbygd.

Vi fra SV vil fortsatt ta vare på naturen, gi folk et godt friluftsliv i fjæra, opprettholde byggeforbudet i strandsonen, sikre allemannsretten og jobbe for at fjæra skal være for alle- ikke for de få.

Tirsdag 26.mai vedtok Stortinget historiske endringer i bioteknologiloven. Loven har ikke vært endret siden 2004, og var så utdatert at den ikke var tilpasset dagens samfunn. Dette var et viktig gjennombrudd for kvinner, familier og barn. Endelig får vi bedre fosterdiagnostikk med tidlig ultralyd og NIPT-test. I tillegg kan flere få realisert drømmen om å bli forelder ved at vi nå har tillatt assistert befruktning til enslige og eggdonasjon i Norge. Endringene i bioteknologiloven er et stort fremskritt for kvinnehelsa, likestillinga og bedre svangerskapsomsorg.

Tidlig ultralyd skaper trygghet for alle vordende foreldre i svangerskapet. De fleste jeg kjenner som har vært gravide de siste årene har tatt tidlig ultralyd for å se babyen og få vite om alt går bra. Den tryggheten ønsker vi å gi til absolutt alle gravide, ikke bare til de som har råd til å betale det fra egen lomme. Ved å tilby tidlig ultralyd til alle gravide gjennom det offentlige sikrer vi at alle får like tilbud og samme muligheter.

NIPT-test er en blodprøve som skiller ut fosterets DNA fra kvinnens blod. Det er en sikrere måte å finne ut om fosteret er friskt på enn morkake- eller fostervannsprøve. Testen kan avdekke kromosomfeil på fosteret. Kvinner må selv få bestemme om de ønsker å ta denne testen, og vi er glade for at dette er noe alle får mulighet til å sjekke hvis de vil. Så er det vår plikt å gi god og riktig informasjon til de som tar testen slik at de kan ta velinformerte valg helt selv.

At det nå endelig åpnes for både assistert befruktning for enslige og eggdonasjon gjør at de som ønsker å få barn slipper å reise til Danmark, Finnland eller Sverige for å få dette til. Det var på høy tid at vi kom etter og kan tilby samme gode vilkår som nabolandene våre når det kommer til reproduksjon. Tusenvis av enslige kvinner og par reiser til andre land for å få gjennomført undersøkelser, eggdonasjon eller assistert befruktning. Nå kan de få hjelp her hjemme, noe som kan gjøre prosessen bedre for de det gjelder, og at de slipper å føle seg som kriminelle fordi de vil bli foreldre.

Dette er også en viktig likestillingsseier. Fra før har vi tillatt sæddonasjon. Nå som eggdonasjon endelig blir tillatt blir infertile menn og kvinner likestilte, og får samme mulighet til å bli forelder.

En god mamma eller pappa er gode foreldre, også hvis de er enslige. Mange barn vokser opp med én forelder i Norge. Det viktigste er at barnet har gode omsorgspersoner rundt seg i livet sitt, ikke hvor mange de er i antall. Vi må ta innover oss at familier ikke lengre bare er mamma, pappa, barn. Noen vokser opp med 1 forelder, andre med 4, noen med foreldre av samme kjønn og andre med foreldre av ulike kjønn. I vårt samfunn skal det være plass til ulike familier og forskjellige mennesker.

Sånne tilbakemeldinger <3