Det er thrillerdag på Stortinget i dag og vi skal ta viktige valg. Spesielt er det full strid rundt bioteknologiloven. Det er enda usikkert hvordan det går når alle representantene samles til votering senere i dag. Debatten har vart siden 1030 og vært fulle av motsetninger. Det er nesten som om det handler om hvem som er mest moralsk og hvem som bryr seg mest.
For meg handler saken om noe helt annet.
Jeg ønsker ikke barn, men har dyp respekt og forståelse for de som gjerne vil bli forelder. Derfor støtter jeg forslagene i bioteknologiloven. Spesielt viktig synes jeg det er at alle skal ha like rettigheter til å ta tidlig ultralyd. Det handler IKKE om “sorteringssamfunnet” sånn som KrF vil ha det til, men det handler om trygghet. Det handler om å skape liv og om å redde liv.
Et av forslagene vi skal ta stilling til er om enslige skal få mulighet til assistert befruktning. Vi har i dag en praksis som gjør det vanskelig for mange å få barn. Vi ser at mange reiser til andre land for å få barn og at noen til og med flytter til Sverige eller Danmark for å få bedre reproduksjonsrettigheter. Mange av disse føler seg som kriminelle her hjemme i Norge kun fordi de ønsker å bli foreldre.
Vi må snakke mer om hvorfor mange enslige vil ha barn og hvorfor noen blir så sinte for at de vil gjøre det alene. Jeg vet om flere som ønsker å være aleneforelder. Andre har et sterkt ønske om å finne en partner å få barn med, men har ikke gjort det. Flere har sykdommer som gjør at de ikke kan få biologiske barn, og noen har dårlig tid.
Statsministeren ber oss om å få flere barn. Jeg ønsker ikke å bidra til det, men skjønner ikke hvorfor Erna ikke tar imot de som vil oppfylle ønsket hennes. Det er noen der ute som prøver veldig hardt for å få nettopp det til. Forbudet mot assistert befruktning for enslige skaper ikke noe annet enn forskjell på folk, og man gjør det både dyrt og vanskelig for enslige å få barn.
Enkelte representanter prøver å få debatten til å handle om fedres rettigheter og mener at vi som er for forslaget mener at fedre er mindre viktigere. For meg blir det en vinkling som reduserer oss til sinte feminister som er mot menn. Jeg er feminist og jeg kjemper for fars rettigheter. Vi har lang vei og gå på det feltet, men akkurat i denne saken ser jeg ikke helt sammenligningen.
En god mamma og en god pappa er gode foreldre- også hvis de er alene. Vi er mange som har vokst opp hos èn forelder. Mammaen min var forelder nok for to. For det viktigste er at barna har gode omsorgspersoner rundt seg, ikke hvor mange de er i antall. Og det er ikke sånn at Stortinget kan vedta at foreldre skal være to, og at ingen barn vokser opp med 1 forelder fordi vi vedtar det. I noen tilfeller kan det være bedre å vokse opp med en enn med to. Det må vi tørre å si.
Barneminister Kjell Ingolf Ropstad jobber dag og natt for å hindre utvikling på kvinnehelse, når han heller burde jobbet dag og natt for å sikre at de barna som har det vanskelig får det bedre. Han er ikke min minister.
Håper på positivt vedtak i dag!