Stemmen din er verd ALT

Er det noe som skremmer meg, så er det når jeg hører “Jeg orker ikke å stemme i år”. Å stemme er ikke noe du skal orke, å stemme er noe du bør gjøre for din egen fremtid og andres. Jeg forstår godt at mange av dere der ute sliter med å velge hva og hvem, og ikke minst at det er vanskelig å ha tillit til det som blir sagt i debatter. Det er trist å høre at flere mener at det ikke er vits å stemme, og det er dumt å vite at valgdeltakelsen er så forferdelig lav i et land som har det så utrolig bra. Framtida er i våre hender og den kan noen ta fra oss. Jeg har engasjert meg i valgdeltakelse i mange år, og jeg gråt ved forrige valg da det kom fram at bare rundt 50% av de som kunne stemme faktisk hadde stemt. Det er tragisk å tenke på at vi har det så godt her til lands at vi ikke engang benytter oss av en rett som så mange har kjempa for i lang tid lenge før vår tid. Men jeg forstår det. Jeg skjønner at politikk kan virke kjedelig, at debatten om Erna vs Jens er langvarig og meningsløs, og at politikerne lover og lyver mer enn noen gang. For det er sånn det er blitt. Det er for mye snakk om bagateller, for mye fokus på hva andre har gjort feil for x antall år siden og for mye dårlig journalistisk arbeid på gang. Hvert år det er valg spekuleres det i hva slags parti hva slags avis mener er best. De blåe mener at riksavisene er sosialistiske og de rødgrønne mener at for mye av de blåe sin politikk blir ført opp som positiv. Jeg har ingen formening om det. Jeg leser mye dritt om alle og tar det meste med ei klype salt. Det viktigste man trenger å vite er det som står i programmene til de ulike politiske partiene. Selvfølgelig er det kjedelig og vanskelig for de som ikke engasjerer seg vanvittig mye, men man kan få mye ut av debatter som går på TV og av å ta seg en prat med de som er rundt oss. Når det kommer til den lave valgdeltakelsen, så tenker jeg ofte at vi har det for godt. Vi kom oss for bra ut av finanskrisa og vi har det vi trenger når det som engasjerer folk mest er NRK-lisens og asfalt. Ofte har jeg tenkt at det er helt greit at valgdeltakelsen er såpass lav fordi det viser seg at de samme personene som er mest rasistiske og minst saklige i debattforum på nettet er de samme som boikotter valget. Da kan det kanskje være likegreit da. Hvis du uansett har tenkt å velge feil, kanskje det er best at du lar vær å velge da. Det er et fritt land. Heldigvis. Men nå tenker jeg ikke sånn. Fordi nå er det snakk om et valg som er viktigere enn før.
Dette valget er enormt viktig. Kanskje det viktigste noensinne. Jeg vil ha mindre snakk om Erna og Jens og mindre snakk om ministerposter, men mer snakk om hva som skal skje. Hvem skal komme på Stortinget fra mitt fylke er viktigere for meg enn hvem som skal representere andre fylker. Det er viktig for meg å finne ut av hvem som vil spise opp landsdelen min, hvem som vil sende asylbarna tilbake til hjemlandene sine og hvem som skal forby tigging. Dette valget handler om framtida vår og hvordan den skal påvirkes. Det kan man jo si om alle valg, men dette er ekstra viktig. Det er også snakk om et være eller ikke være for ei hel venstreside i Norge. 
De små partiene er under ekstra press i årets valg fordi det ser ut som at flere av oss kan komme dårlig ut. Jeg personlig har aldri trodd på meningsmålinger, jeg har alltid trodd på valgdagen. Men selv jeg skjønner alvoret. De små partiene er ekstremt viktige for norsk politikk fordi vi driver de store partiene i riktig retning. Både SV og SP har vært viktige i den rødgrønne regjering fordi vi har fått AP til å ta mange gode valg. Det var ikke akkurat som om de klarte å styre landet så innmari bra når de satt alene, for å si det sånn. Vi har pressa på med å verne Lo/Ve/Se mot oljeboring, vi har fiksa gratis videregående opplæring og ikke minst kjønnsnøytral ekteskapslov. Vi har jobba knallhardt for at alle skal bli behandla ordentlig uavhengig av hva foreldrene tjener, hva slags hudfarge de har eller hva slags legning de har. Og hvem skal kjempe for det dersom vi ikke er der? Jeg bare spør.
I andre land dør det mennesker i kampen om et demokrati. Folk dør for å få lov til å stemme. Det er lett å la vær å stemme, du bare har en normal dag og ikke møter opp på valglokale. Men det er mye lettere å bare gjøre det. Ta del i demokratiet som er en av de viktigste seierne i norsk politikk noensinne og ta et valg for framtida. For barna våre. For de eldre. For framtida vår. For veiene. For NRK-lisensen hvis det er det som engasjerer deg. For de som ikke kan stemme og deres framtid. For menneskene. Stem som om du aldri har gjort noe annet, bare gjør det.

Jeg leste nettopp en sak om at FrP hadde gitt 50lapper ut til potensielle velgere som valgflesk. Det synes jeg er forkastelig. Jeg mener at stemmen din er verd mye mer enn 50kr, jeg mener den er verd alt. 

http://www.ba.no/nyheter/article6825641.ece?ns_campaign=article&ns_mchannel=recommend_button&ns_source=facebook&ns_linkname=facebook&ns_fee=0

#Stemmerett #Politikk #Framtida #Krøllafemtilapp

Eldreomsorg

Eldreomsorg er noe jeg brenner skikkelig for. Det er mye derfor jeg er sammen med en som er 32 år! Pleien jeg gir til han er nesten den samme som den jeg gir til de som bor på sykehjem. NEIDA, jeg bare tulla. Samboeren min hadde nylig bursdag, og jeg fant i tillegg hans første gråe hår. For noen fine dager vi har hatt! Helt fra jeg traff han og ble bevisst på aldersforskjellen mellom oss har jeg gleda meg til de gråe hårene skulle melde sin ankomst, og nå har dagen endelig kommet. Jeg er så strålende fornøyd! Jeg er selvfølgelig overlykkelig for at jeg ikke er i samme situasjon som han, men jeg er veldig fornøyd med veien dette går. Gråe hår er noe jeg bare elsker på menn. Og nå som jeg skal i debatt om seniorpolitikk, kommer det helt sikkert godt med å ha personlig erfaring fra hjemmet ;P
Akkurat nå sitter jeg å skriver ferdig innleggene til morgendagens debatt, jeg gleder meg skikkelig til det. Jeg har vært i mange skoledebatter og temadebatter, men det sier seg selv at temaene man velger å fokusere på ofte blir valgt utifra hvem som skal høre på. Derfor er jeg så glad for at jeg skal delta i debatt om eldre. Det er et tema jeg føler meg flink i og et tema jeg brenner sterkt for. Senere denne uka er det skoledebatter, og da skal jeg snakke om temaer som angår ungdom. Jeg mener at alle temaer angår oss alle, men for å vinne folket må man snakke om det folket bryr seg om. Det blir knallfint å snakke om pensjon, sykehjem, alderdom og ikke minst om hvordan vi skal styrke den viktigste innstansen vi har i offentlig sektor. Virkelig en debatt jeg kan like.
Ellers så kan jeg melde om fint vær i nord i helga, mye kjærlighet, bursdagsfeiring, endel savn, sene kvelder og snart ferie!



#Kjærlighet #eldreomsorg #bursdag #politikk

Smil og vær glad for hver dag som går!

Idag leste jeg noe jeg reagerte sterkt på. På Minmote.no kan du nå lese om den nye skjønnhetstrenden, nemlig å operere deg til et evig smil.
Det finnes ingen grenser for hvor langt skjønnhetsindustrien er villig til å gå for å utvikle flere “must-haves” og for å skape enda dårligere selvtillit hos unge jenter.

95% av kundene som har tatt dette inngrepet er jenter, og det opplyses om at tallet på menn som ønsker evig smil er økende.
Jeg er ei smilende jente med god utstråling. Jeg liker å være glad, og humøret mitt smitter ofte over på andre. Jeg er kritisk til de som ikke har utstråling i det hele tatt, og hvis jeg handler en plass og blir møtt med et surt og utakknemlig ansikt, reagerer jeg. Ofte er dette samtaleemne hjemme hos oss. Alle husker den sure læreren og hun på den lokale matbutikken som framstod som ei bitch fordi hun aldri så oss i øynene når hun spurte om vi skulle ha pose, og bare mostra når køa ble lengre. Jeg har flere ganger brukt energi på å irritere meg over folk som er sure, men jeg føler meg ferdig med det nå. Helt klart mener jeg at den generelle nordmannen kan vise litt mer takknemlighet for det livet som leves, men dersom en “smile lipt” er eneste utvei til suksess, så har verden store problemer.

Vi bor i en verden der over 1milliard mennesker lever i ekstrem fattigdom, der klimakrisa truer en hel verden og i et samfunn der voldtekt ikke blir tatt på alvor. Allikevel finner vi oss for god til å gjøre noe med de virkelige problemene verden står ovenfor, og velger å bli mer selvsentrerte og egoistiske. Jeg skjemmes av hvor fokuset vårt ligger, og jeg er flau over at skjønnhetstyranniet tar oss så lett. Vi er alt for lette ofre.

Jeg ønsker ikke at alle skal smile hele tida. Hvordan skal man kunne ta folk særiøst dersom personen ikke evner å vise ordentlige følelser? Jeg tenker umiddelbart på triste situasjoner, for eksempel begravelser eller andre utfordringer av negativ art. Hvordan skal du få respekt fra partneren din dersom du smiler i en alvorlig situasjon og ikke klarer å vise at du er sint, for eksempel?

For meg utgår smile lipt. Man må få lov til å smile når man er glad og være sur når man er sur. Det er den viktigste delen av det å være menneske.
Det jeg ønsker mest av alt er at vi tar et oppgjør med det egentlige problemet, oss selv. Hvorfor har vi behov for alltid å være no annet enn det vi egentlig er? Og hvorfor bruker flere mennesker i den vestlige verden mer energi på seg selv enn på solidaritet? Og hvordan skal vi knuse skjønnhetstyranniet en gang for alle?

#skjønnhetstyranni #smilelipt #verdensproblemer

“JÆVLA neger”

Idag hadde jeg en interessant diskusjon med ei jeg kjenner om holdninger når det kommer til de som er brune i huden. Jeg fortalte om et møte jeg nylig hadde med en utenlandsk mann som hadde gjort stort inntrykk på meg og hun snakka om hvordan man skal få barn til å behandle innvandrere på samme måte som de behandler etnisk norske barn. Det er ei viktig problemstilling som jeg mener at vi burde sette stort fokus på. Jeg mener vi alle har en jobb å gjøre når det kommer til å hjelpe barn å forstå at alle er like mye verd uansett hvordan de ser ut. Vi har ansvar for en hel generasjons holdninger, det ansvaret burde ingen av oss svikte. Det er vi, og kun vi som kan gjøre en forskjell.

Da jeg gikk på barneskole ble det danna et asylmottak på Finnsnes. Sånn som jeg husker det, ung som jeg var, skjedde det ganske fort og plutselig hadde vi 2 elever med anna farge på skolen min. Jeg har vokst opp i ei lita bygd med få elever, og ingen fortalte oss hva som egentlig skjedde. Vi fikk bare beskjed om å oppføre oss bra mot de nye elevene. Det var det mange som valgte å ikke gjøre. De nye elevene snakka dårlig norsk, såg annerledes ut og var generelt sett et naturlig mobbeoffer. Det var i tida etter jeg bestemte meg for å engasjere meg i politikk, og meldte meg inn i blant anna SU og SOS rasisme. Jeg merkte ei urettferdigheit i samfunnet, og har sida da jobba mye mot rasisme.

Selv om kampen er og har vært lang, både historisk og praktisk sett, har holdningene i samfunnet ikke bedra seg når det kommer til ikke-etnisk norske personer her til lands. Tvert imot virker det på meg som om det er flere idag enn det var for 15 år sida som har sterke rasistiske meninger. Jeg kjenner mange som finner det helt greit å komme med sterke uttalelser om mennesker de ikke vet noe om, og det skremmer meg. Fremmedfrykt for meg handler ikke om å være “redd for det ukjente”, jeg er mer redd for rasistene. De som snakker ned om andre, de som kommer med utsagn som “Jævla negere, de snylter på skatten vår og stjeler syklene våre”. At noen kan ta så lett på å snakke ned om ei hel befolkning, en gruppe mennesker de som oftest ikke aner noenting om, er helt forkastelig. Slike utsagn vitner om EN eneste ting; for lite kunnskap.

Da jeg gikk andre året på hjelpepleien pendla jeg fra Trollvika til Bardufoss hver morgen. Vi var en sammensveisa gjeng som tok den ruta både til og fra skolen, og vi hadde et eget miljø 3t om dagen. Vi sov sammen, vi forsov oss sammen, vi gjorde lekser på bussen og vi hadde mange morsomme øyeblikk det året. Jeg følte at det ikke var noe som kunne gjøre turen til og fra skolen noe annet enn perfekt den tida der. Helt til det begynte en gutt som var fra et anna land på skolen vår. Noe jeg i utgangspunktet syntes var kjempebra! Elever med anna hudfarge var i sterkt mindretall, mildt sagt, på skolen vår det året. Det jeg ikke var forberedt på var holdningene til medelevene mine. Plutselig var det ikke like mye latter på bussen. Det var stappfult, men alltid en person som måtte sitte alene. Uttalelsene om “negerne” kom hyppig, og jeg syntes det var forferdelig urettferdig. Gutten var sterk og tøff og fullførte skolen. Utrolig nok. Styrken han hadde inni seg var helt klart uvurderlig. Og er det noen jeg ser opp til så er det han!

Av og til føler jeg meg så utrolig naiv og ikke minst utilstrekkelig når det kommer til rasisme. Jeg tror mye bra om de jeg er sammen med, allikevel er dårlige holdninger så utbredt at det er all grunn til å skjemmes. Jeg føler at jeg aldri kan gjøre nok i kampen mot rasismen. 

Egentlig er rasisme jævlig ironisk. Helt klart er det de svakeste i samfunnet som rakker ned på andre, helt klart er det de som ønsker de var like gode i fotball som gjør narr av han “svartingen” som spiller bedre. Det er kun smålige personer som har store issues med selvtilliten sin som oppfører seg så dårlig mot andre medmennesker uten og tenke et sekund hvordan de har det.
Jeg tror ikke det er så lett. For eksempel å flytte fra krig og helvette, kanskje hele familien din er død, for å komme til et kaldt og uinkluderende land som det Norge er blitt, uten venner, uten klær og uten penger til mat på bordet. Jeg føler en eneste avsky mot rasister, og jeg kjenner det koker i blodet når jeg tenker på det.  

Da jeg gikk på barneskolen var det et dikt som gjorde stort inntrykk på meg. Så takk til den som skreiv det, og takk til de som jobber imot rasismen og urettferdigheita hver eneste dag. Og ikke minst; Takk til alle de som kommer til landet vårt. Dere fortjener så mye bedre.

“Da jeg ble født, var jeg svart.
Når jeg fryser, er jeg svart.
Når jeg er varm, er jeg svart.
Når jeg er syk, er jeg svart.
Når jeg er redd, er jeg svart.
Når jeg dør, er jeg svart.

Da du ble født, var du rosa.
Når du er varm, er du rød.
Når du er syk, er du grønn.
Når du er redd er du hvit.
Når du dør, er du lilla.

Og du kaller meg farget?” 

Tenk på det før du oppfører deg som en rasistKUK.

 

#antirasisme #medmenneske #framtida #ikkemobbkameratenmin 

#SVbussen

Å hei hvor det går! I går hadde vi besøk av SVbussen på Finnsnes, og det var utrolig morsomt! Det var dårlig vær og labert oppmøte på stand på torget, men praten og stemninga var på topp. Selv om både Høyre og Venstre glimta med sitt fravær, så var det gode politiske diskusjoner på tvers av partiene.
Vi hadde aksjon for et Oljefritt Lofoten, Vesteålen og Senja med stor suksess! Selv om det ble litt gris med malinga, var det et morsomt og sprekt stunt! Etterpå dro bussen til kaia på Finnsnes og vi hoppa i havet for en ren fjord. Jeg trodde selv aldri at jeg skulle tørre å hoppe, men når det kom søringer oppover for å kjenne på tempen, så kunne jeg ikke være noe verre 🙂 HerreGUD så kaldt det var! Årets sprekeste bad, uten tvil. Og formen er på topp!
Tidligere i uka brukte jeg stemmeretten min og stemte på det beste partiet noensinne. Ikke akkurat hemmelig valg her i gården, men jeg er kjempestolt over valget jeg har tatt! Og selvfølgelig glad for at jeg får muligheten til å stemme i det hele tatt. Forhåndsstemming er awesome, og jeg anbefaler alle å gjøre det samme. Mindre kø, mindre stress også er det greit å ha det unnagjort!
Tross triste meningsmålinger i løpet av helga er jeg mer motivert nå enn noensinne. Jeg vet at uka bringer med seg mange hyggelige øyeblikk og gode politiske samtaler. Og ikke minst 5 pakker med valgkamputstyr 😉 Bedre enn julaften! HUSK Å STEM!



#StemSV #LoVeSe #Brukstemmeretten #SVbussen #Finnsnes 

1 år forlova!

Denne uka hadde jeg og Kay 1års forlovelsesdag! Ettersom framtida er litt uklart mtp livssituasjonen vår akkurat nå, skal vi gjøre noe superlurt ifht den store dagen som venter oss!
Vi feira dagen to dager på rad, begge sent på kvelden og etter arbeidstid, men det funka veldig bra. I dag er jeg utrolig trøtt, men det var sÅ verdt det! Første kvelden hadde vi en vanlig kjærestekveld med god mat, romantiske lys, god stemning og mye kyssing! Den andre dagen hadde Kay fiksa Kreta-stemning. Vi forlova oss på Kreta, og det var bare helt vakkert! Så han prøvde å gjenskape stemninga med gresk middag, sydengave og badstu. Det var gjennomført og nydelig. Skal si jeg har gjort det store! Skikkelig romantiker! Det må bli en god tradisjon å feire denne dagen, noe større dag kan jeg nesten ikke tenke meg. Bare nesten 😉



KJÆRE GUD

Ikkje la dem få rett. Ikkje la dem ta det på forskudd og vær så snill, ikkje la Erna Solberg bli Statsminister. Amen.

 

Voldtekt

Denne uka var jeg sammen med kjæresten på date på kinoen. Vi så den norske filmen “Pornopung”. Det var en utrolig bra film som handla om en fyr som skulle bli casanova. Filmen var laga veldig bra og jeg følte at jeg følte det samme som han det handla om flere ganger i løpet av filmen. Det endte opp med at han drakk seg full, dopa seg og gjennomførte en gruppevoldtekt mot ei jente. Syra som han var, merka han ikke at det var ufrivillig sex før ei stund inni økta, og jeg fikk klump i magen fra det øyeblikket han merka det. Han ble kvalm, kasta opp og banka “makkeren” sin, sovna av og våkna opp på glattcella. Det var en veldig realistisk scene, og hele saken ble selvfølgelig henlagt. 
Det er tragisk å tenke på hvor mange slike saker som ikke går for retten. Jeg leste nettopp i Aftenposten at kun 3 voldtektsmenn var tatt, etter 19 anmeldte overfallsvoldtekter og at ti av sakene ble henlagt fordi det var manglende opplysninger om gjerningsmannen. Hva er galt med samfunnet når voldtekt ikke blir tatt på alvor og sakene blir henlagt? De siste årene har fokuset blitt lagt på at politiet har lite kapasitet og ikke muligheten til å etterforske voldtektene. Debatten har gjerne gått i om jenter bør by seg mindre frem og kle på seg mere klær. Måten skylda blir kasta frem og tilbake på autoriteter og ikke minst offeret er skammelig. Den eneste som har skylda for en voldtekt er den som gjennomfører den. Den som ikke tar nei for et nei, den som utnytter seg av fulle folk og presser seg inn i noen som ikke har anledning til å kjempe imot. Vi har et stort samfunnsproblem når det kommer til mange menns holdninger til kvinner.
Ei anna problemstilling er at jenter ikke går så langt som å anmelde voldtekten. Grunne til det er ofte at de skjemmes. At de føler at det var deres feil fordi de gjorde sånn, sa sånn eller hadde på seg sånn. En anmeldelse er et selvstendig valg, men for framtida og din egen del er det viktig at du anmelder det du har blitt utsatt for.
Forebyggende arbeid er den største jobben vi kan gjøre for at generasjonen etter oss ikke blir den store voldtektsgenerasjonen. At ord som “voldtektsbølgen” ikke går igjen hver sommer. At det blir færre ofre. At flere får livet sitt tilbake. At gutter lærer seg i tidlig alder at man skal behandle jenter med respekt. 
Anbefaler alle å se filmen og ikke minst og engasjere seg i arbeidet for ei trygg fremtid! 

 

Valgkampmotivasjon!

Den siste uka har det bare vært en ting som har stått i hodet mitt; valgkamp!
Jeg har fått litt for mye ansvar og har litt for mye vanlig jobb ved siden av, men jeg satser på at det går! Jeg er klar for å vinne! Den neste mnd er den viktigste jobben min å sørge for at ikke feile folk kommer til makta i dette landet. Og det ligger mye ansvar i den jobben!
Idag har jeg holdt en appell på en forestilling på Gibostadmartnaen og på mandag skal jeg i debatt i næringshagen på Finnsnes. Kjenner på hele kroppen min at det kiler og at det er klart for å gjøre mitt aller beste! Ikke bare er det motiverende i seg selv å bo i norges fineste landsdel, men etter det flotte showet jeg har sett idag er jeg bare i skyene! Gibostad er virkelig en flott plass med masse godt engasjement. Temaet på forestillinga var fisk, og det var så velgjort at jeg ikke har ord. Skulle ønske jeg bodde der. Ellers så er det stand hver lørdag på torget på Finnsnes + endel ekstra. Vi skal være på ulike arrangementer den neste mnd + at jeg skal delta i skolevalgene. Det er lenge siden jeg sist debatterte på vgs, og det er alltid det skumleste. Ungdom er de mest kritiske av oss. Når jeg taler for voksne er jeg ikke like nervøs, men når jeg skal bli stilt til vegs av engasjerte tenåringer skjelver jeg. Okei, jeg skjelver ikke på ordentlig, men jeg bryr meg mye om hva jeg svarer. Det er viktig å snakke med dem om ting de bryr seg om, noe som i seg selv ikke burde være så vanskelig siden det ikke er lenge siden jeg VAR dem 😉
Ellers så har jeg dobbel-arbeidshelg denne helga, og ser frem til en fridag snaaaaart. Angrer som en tulling på at jeg sa ja til så mye jobb i sommer, men det har vært utrolig gode dager + at det lønner seg både på lønnslippen, pensjonen og på framtida. For ikke å snakke om følelsen det gir meg i <3 mitt. De siste dagene har vært fylt med gode opplevelser, her er noen glimt av de 🙂 Husk å stem ved valget 9.September! Viktigere nå enn noengang.