Denne uka blir fin. Jeg bare nevner det! Vi starter opp med ny turnus på jobb fra i morgen av, og jeg ser virkelig frem til det nå. Livet er fult av oppturer i tida som kommer, og det gleder meg stort. Helga skal nytes med familie og venner, og uka skal gå fort med mye jobb og trening. Jeg er litt syk, men jeg legger meg ikke ned og synes synd på meg selv av den grunn (selv om jeg sov veldig lenge idag..), jeg mener at du skal være bra syk dersom du er borte fra jobb. Terskelen for å være borte på jobb for min del er ganske stor. Jeg kjenner kroppen min best, og så lenge det ikke er snakk om smittefare så møter jeg opp. De eneste gangene jeg er borte fra jobb pga sykdom er hvis jeg har migreneanfall. Da klarer jeg ingenting. Da er jeg så enormt ubrukelig som menneske, at selv lyden av hurtigbåten 5km unna irriterer meg. Heldigvis skjer ikke det så ofte at jeg blir hemma i livet av den grunn. Arbeidsmoral er et utrolig viktig tema å diskutere. Jeg mener at mange (og ikke bare min generasjon) har store utfordringer når det kommer til hvordan forhold de har til jobben sin og hvor enkelt og greit det er å ikke møte opp på jobb. Jeg har selv vært en av de som måtte stå igjen alene på jobb pga mye sykdom, og det er kjempetungt. Folk skal selvfølgelig få lov til å være syk, det er ikke det jeg mener, jeg bare vet at sykefravær er en større utfordring nå enn det har vært tidligere. Spesielt føler jeg på at det ansvaret har blitt lagt over på min generasjon. Vi blir fortalt at vi ikke orker å jobbe, at vi er for late, at vi er mye syk og at vi ikke tar i et tak når det trengs. Jeg er kjempelei av å høre det, og mener at man må se på hva grunnen er til at det er så lett å være borte fra jobb. Og hvorfor så mange går på NAV. Jeg tenker å blogge mer om dette senere i uka som kommer. Starta dagen med frokost ute på verandaen. Det var deilig! Hjemmelagde rundstykker fra i går og nydelig vær. Det har blitt endel kaldere de siste ukene, men jeg nyter hvert solglimt jeg kan få på kroppen. I dag er det jobb og kjærestekos med snørr som blir førstepri. Jeg digger mandager. Starten på ei ny uke er gull for meg. Tida kan ikke gå fort nok nå om dagene, og hver dag som går er en seier. Håper alle dere får ei kjempefin uke, jeg lover mange spennende oppdateringer på bloggen!
I dag har jeg selvfølgelig vært på verdens flotteste jobb, for hva er egentlig søndag uten jobb? Det skal jeg prøve å finne mer ut av neste søndag. Går for ei frihelg B-) Jeg har stor respekt for hviledagen, men er sikker på at Gud vil ha det slik at noen alltid må stå på- selv om det er søndag, spesielt i helsesektoren. Jeg har alltid vært glad i søndager. Både på jobb og hjemme. Søndag er en dag med mye ro over seg, og det liker jeg ekstra godt. Roen er med meg hele dagen, jeg stresser aldri på søndager. Selv om det er en hviledag er dette dagen jeg alltid er mest effektiv. Jeg er effektiv på en rolig, avslappa måte, i motsetning til de andre 6 dagene i uka. Jeg er generelt sett ei veldig effektiv og driftig jente som tar i et tak, men søndager er jeg kose-effektiv. I dag skjedde det noe som virkelig overraska meg. I Gisundet holder de på å sprenge ut bergmasse i havet, til stor glede for mange, og helt sikkert til litt sorg for noen. Jeg er på arbeidernes side og ville selvfølgelig aldri klaga på bråket det medfører, de gjør bare jobben sin. En utrolig viktig jobb. Uansett, så var klokka såvidt ringt inn til Gudstjeneste i kirka og på tross av det måtte jobben gjøres. Siden vi nå ikke lengre har en statsreligion regner jeg med at det er helt OK å bråke i kirketid. Jeg for min del vil alltid ha det rolig i kirketida, men jeg hadde helt glemt av at vi ikke lengre var et kristent land! Flere som bare glemte av at det skjedde? Mener å huske at det var i fjor, og jeg må ærlig innrømme at jeg glemte det av og at jeg ikke har merka de store endringene det medførte. Som kristen er jeg utrolig glad for det vedtaket, jeg mener vi må respektere all religion og at det blir helt feil i et flerkulturelt samfunn å favorisere en religion.
Nå som samboeren min er ute av huset er det bare en ting å gjøre; Blogg for harde livet. For det er klart at konkurransen om flest lesere er viktigere enn alt det andre vi burde gjort. Selv om vi ikke prater om det, så er spenninga til å ta og føle på her hjemme. I dag så jeg på listen over flest leste bloggere i Lenvik, og av en eller anna rar grunn lå han over meg! WTF skjer med det? Jeg bare spør. Jeg har hatt blogg så og si siden jeg ble født, og så kommer den n00ben å rapper fra meg plassen på den viktigste lista jeg fører i livet mitt. Jeg har et sterkt konkurranseinstinkt, men må jo innrømme at dette er en av de hardeste konkurransene jeg har vært med på. Kay er en veldig kreativ sjel med mye god humor, jeg for min del gir dere bare et innlegg om livet mitt eller noe jeg mener. Stortsett. Noen ganger funker det for dere, andre ganger ikke. I går blogga Kay om sine lister. Lister han fører over ting han har i livet eller ting han liker. Jeg prøvde å oppfordre han til å spare “kjedelig”-innleggene til tørke-dagene som jeg vet er rett rundt hjørnet. Det er ofte jeg ikke finner noen ting å blogge om. Jeg skriver ofte ned tema jeg kan blogge om, men har du en dag med lite kreativitet og skrivelyst, så hjelper selv ikke det. Han hørte ikke på meg, og blogga om listene sine. Ikke vet jeg om det ble en suksess, men han er jo over meg på bloggtopplista i Lenvik, så jeg kan vel ikke være den beste rådgiveren.. Det funka tydeligvis.
Jeg lovde Kay hjemmelagde rundstykker til kvelds i dag, og det løftet har jeg tenkt å holde. Det skulle vel ellers bare mangle siden jeg kom hjem til deilig søndagsmiddag + at han har bakt brød i dag.. For en mann! Verdens beste oppskrift på fine rundstykker står nedskrevet på et gammelt kjøkkenskap i redskapskjelleren vår, og den er knallgod. Ha i et par egg, så er du der. Mine baketips for dagen.
Nå er jeg så ubeskrivelig sliten og lei av fokuset på barn, graviditet og tradisjonelle kjønnsroller. I media fremstilles det som om det eneste vi jenter bryr oss om er saker som handler om barn. Newsflash; Vi kan bry oss om samfunnsviktige spørsmål også. Jeg har ingenting i mot de som velger å få barn, bare for å understreke det. Det må jo reproduseres. Jeg er bare så lei av at samfunnets forventninger er at alle skal ha det sånn. At alle vi jenter har en drøm lengst inni levra om å føde barn og oppdra barn. At det eneste vi egner oss til er å være omsorgspersoner og ta vare på barn. At vi kun skal dra på kafe med trillevogna og ta ut maks svangerskapspermisjon uten å tenke på jobben vår engang. At det første vi tenker på når vi finner oss en kjæreste å leve sammen med er om han egner seg til å bli far til våre oppdiktede barn. At vi skal engasjere oss i spørsmål som kun handler om barna våre. Da jeg traff mannen i mitt liv hadde jeg ikke tenkt et sekund på hvordan han er som far. Det er en kvalitet jeg etterhvert har lært meg å sette pris på, og han er en helt utrolig flott pappa for sine to barn. De kvalitetene jeg likte i han hadde ingenting med han som far å gjøre. Jeg tenkte heller ikke et sekund på hvor mye han tjente, hva slags formue han hadde eller hva slags evne han hadde til å “ta vare” på meg. Jeg tar vare på meg selv på lik linje som jeg forventer at han skal ta vare på seg selv. Jeg har alltid lurt på hvordan det er å ville ha egne barn. Jeg vet ingenting om det, så det sier seg selv at jeg ikke har erfaring med det. Jeg synes ikke det er rett å pålegge et helt kjønn en måte å være på. Jeg har ingen ambisjoner om å få barn, faktisk så er det det siste jeg ønsker å gjøre. Jeg vil ikke bli mor, og jeg ser på den avgjørelsen som like naturlig som avgjørelsen til de som ønsker å bli mor. Det burde være mer aksept for at folk tar utradisjonelle valg i 2013. Dessuten lever vi i en verden der det produseres alt for mange barn. Det er drøssevis av barn der ute som trenger din hjelp, og den hjelpa er gull verd. Det hadde vært en drømmesituasjon dersom flere hadde tatt på seg den viktige oppgaven det er, enten det er i form av adopsjon eller fosterhjem. Det behøves virkelig, og jeg skulle ønske flere tok i på det. Ellers anna enn det så mener jeg at retten til å velge sitt eget liv selv står høyest. Vil du absolutt føde egne barn, gjør det. Vil du ikke det, så mener jeg at det valget må respekteres like fult ut. Det er like irriterende for meg å få spørsmål om når jeg har tenkt til å danne egen familie, som det er for en homofil mann å få spørsmål om når han skal få seg dame. Tenk litt på det, alle dere som forventer at alle må bli en del av den o’store a4-kjerna.
Det er selvfølgelig en ting jeg lurer på som leserne mine gjerne må svare på. Hvorfor fikk dere barn? Hvis dere vil ha barn, hvorfor ønsker dere det? Og er behovet for å få “egne barn” større enn behovet for å hjelpe andre? Tar gjerne i mot innspill for egen nysgjerrighets skyld.
Hei! Siden sist jeg blogga har vi hatt kommunestyremøte i Lenvik kommune. Det gikk egentlig veldig fint. Lyden av 17 mot 14 stemmer klinger i opposisjons-ørene mine, og jeg føler at det virkelig er blitt spennende å holde på med lokalpolitikk igjen. For det er vel ingen hemmelighet at motivasjonen har vært laber når posisjonen i Lenvik (bestående av H/SP/KrF/FrP) har vært knallharde og samstemt i selv den minste lille detaljsak. De må ha kjørt på med et mektig regime i koalisjonen sin og det har flere ganger føltes helt unyttig å diskutere saker. Nå ser fremtida annerledes ut i Lenvikpolitikken, og det gleder meg stort. Det starta med at SP gikk ut av samarbeidet med de borgerlige. Etter mye om og men, skal nevnes, men det gjorde det. Noen mener de trakk seg for sent, andre mener at de velger å ikke stå til ansvar for politikken de selv har vært med å vedtatt. Her strides de lærde, og jeg lar det være opp til hver og en av dere der ute bestemme hva som stemmer mest i deres ører. Så skjedde det utrolige, en representant fra FrP trakk seg fra partiet og ble uavhengig representant i kommunestyre. Det mener jeg er et sterkt signal og en utrolig modig avgjørelse å ta. Kun de modigste velger å gjøre noe så drastisk som det, og jeg har stor respekt for den avgjørelsen. Selv vet jeg ikke om jeg hadde vært tøff nok til å ta et så stort valg og samtidig gå med hodet hevet på neste møte. Så nå ser det annerledes ut. Posisjonen har mindretall i kommunestyre og stemninga i leiren er deretter. Nå kan man se fremover og samarbeide mer demokratisk og fra sak til sak enn det har blitt gjort tidligere. Jeg merker allerede at enkeltrepresentanter og partier stemmer mer fritt enn det de har gjort tidligere, og det er deilig å se. Ingenting er avgjort før hendene har vært i været og det gjør hele opplegget mer spennende. Og en større grunn til å være ekstra våken på øyet 😉 Ellers så var det et veldig positivt møte vi hadde på torsdag. For første gang i min tid avslutta vi møtet til ei levelig tid. Latteren satt høyt, diskusjonene var ikke så altfor lange og det var generelt sett ei god stemning i salen. Vi var enige og uenige (sånn som vi skal være), men jeg følte at de viktigste vedtakene som ble fatta var til innbyggernes beste. Og det er jo det vi alle er der for; for innbyggernes beste. Vi bare er uenige om hva det innebærer og hvordan det skal gjøres. Den viktigste saken for mange var uten tvil veiprivatiseringssaken. Den har det vært mye diskusjon rundt og rettferdigheita seira. Personlig mener jeg at vi fortsatt må se på hvordan man skal løse de utfordringene vi har i forhold til vedlikehold av veier, men det er helt klart at privatisering ikke er en god ide. Jeg stemte selvfølgelig for at vi skal ta ansvar og beholde de veiene som de borgerlige ville frata seg ansvaret for. Håper alle sammen husker denne saken når vi går mot kommunevalget om 2 år, og merker seg hvem som mener hva angående dette. Det er en sak som har engasjert mange, og flere har fått smaken av hva privatisering gjør og hva det betyr. For meg er det selvfølgelig stor forskjell på veier og på mennesker, men de som har engasjert seg i veisaken må også huske på at prinsippet er det samme når det kommer til barnehager/skoler/sykehjem osv. Privatisering er urettferdig og skaper stort klasseskille. Det tuftes på at de som har mest og kan betale for seg får mer og bedre tilbud, mens de som har en normal inntekt sitter i saksa. Sånn vil jeg ikke ha det, og sånn kan vi ikke få det her til lands. Jeg synes det er trist at folk ikke ser det (viser til nylig stortingsvalgresultat), men håper at dette kan være ei god læring for mange. For rettferdighet og likestilling- mot privatisering.
Horekundene jubler for regjeringsskifte i Norge. HURRA.
TENK at det finnes politikere i Norge som synes prostitusjon er ok+. Jeg mener at det i seg selv er en tragedie. Kjøp av sex er det samme som misbruk. Det må ikke være noe tvil om det. Det er et kulturelt og strukturelt samfunnsfenomen der fattigdom, dopmisbruk, overgrep, menneskehandel og mangel på vanlige valgmuligheter i livet bare er en del av det hele. Etterspørselen på kjøp av sex øker, og jo flere der ute som fronter det, jo mer “greit” fremstilles det. Når vi ser at politikere faktisk kan kjøpe sex i andre land og fortsatt være politikere, så gjør det meg mektig forbanna. Jeg er så frustrert på et system som tillater det, og blir bare mer og mer engasjert for å jobbe imot det.
Jeg har aldri hatt noen venner som ønsker å bli prostituert. Husker dere da vi var små? Jeg ville bli politi, venninna mi ville bli prinsesse, kompisen min skulle bli brannmann og ei som gikk i klassen vår skulle bli personlig trener. Jeg hørte aldri noen nevne at de ønska å bli prostituerte. Å bli prostituert er ikke et reelt valg. Det er en forlengelse av tidligere overgrep eller fattigdom. 70% av de gateprostituerte i Oslo er fra utlandet, og de fleste av dem er mest sannsynlig et levende bevis på menneskehandel. Takket være SV og den rødgrønne regjeringa har sexkjøpsloven blitt innført. Det er ikke lenger lov å kjøpe en kvinnes kropp. Jobben for å hjelpe de prostituerte er utrolig stor og krevende, men kampen er enda ikke over. SV har også kjempa fram en sluttpakke til de prostituerte. Den skal være med på å sikre at de prostituerte får tilbud om ny jobb, studier, bolig osv slik at de skal kunne velge et annet liv. Et liv i trygghet. Et liv med fremtid.
“Fremskritts”partiet var imot å kriminalisere horekunden. Dette er et parti som også er imot generell likestilling, så det overraska meg ikke. Lite fremskritt i det, spør du meg. Senest i denne valgkampen diskuterte de prostitusjon og snakka positivt om bransjen. Kanskje ikke så rart, i og med at de har medlemmer som er horekunder, men ganske rart allikevel i 2013. Man kan si mye om FrP, og det blir jeg aldri å slutte med, men det latterligste var da de stemte imot sluttpakken til de prostituerte. Hvem kan med god samvittighet være imot å hjelpe andre mennesker til et bedre liv? Helt utrolig. Som så mye anna de mener.
Høyre gikk i 2009 på valg med et ønske om å se på sexkjøpsloven på nytt dersom de kom i regjering. De kom ikke i regjering da, men nå får de en ny mulighet. Hva blir Høyre å gjøre for de prostituerte de neste 4 årene? Jeg kan ikke tro at man skal gå tilbake på en så viktig sak som det faktisk er å ha muligheten til å straffe de som systematisk undertrykker andre mennesker. De snakker om at alt skal være frivillig. Flere valgmuligheter. Frihet til enkeltindividet. Men de snakker aldri om de som IKKE har valg. De som ikke har en frihet. De som blir tvunget til å selge sin egen kropp hver eneste dag uten en reell sjanse i samfunnet. De mange millioner unge jenter og kvinner som blir utsatt for trafficking og utnytting i sexindustrien hvert eneste år. Neida, Høyre snakker saken på vegne av horekunden. De som ikke får seg. Og disse folkene har fått makta i Norge? SNAKKES om 4 år. Jeg bretter opp ermene allerede nå, jeg, sånn at dere skal skjønne at kroppen vår skal respekteres. Vi gir oss ikke uten kamp.
Jeg er SÅ klar for morgendagen. I går hadde vi styremøte i SV, og i dag har jeg forberedt meg personlig. Jeg bruker å skrive noen av innleggene før jeg skal på møte, og noen underveis. Debatten blir jo ofte litt ute av styr, så man blir jo engasjert underveis. Mange ganger blir jeg så engasjert at jeg kan fremstå som veldig sint. Jeg er ikke ei sint jente, jeg blir bare fort fortvilt over hvordan debatten dreier seg og hvor lang tid vi bruker på “uviktige” ting. Et godt eksempel på det er jo den evige debatten som FrP alltid kjører på med når vi skal bestemme hvor mange flyktninger vi skal bosette i kommunen. De vil absolutt ikke gå med på det som er anbefalt og bruker dermed flere timer på å diskutere om vi skal ta inn 10 mindre eller 10 mer. Utrolig, men sant. Ellers så har vi selvfølgelig brukt evig tid på skolesaken. De siste møtene har heldigvis vært foruten den saken, men jeg har enda ikke lært meg å tolke hvor lenge møtene kommer til å vare utifra hvordan sakslista ser ut. Denne gangen (som jeg alltid sier) ser sakslista helt ok ut. Det er ingenting som tilsier at vi skal sitte i kommunestyresalen til langt på kveldingen. Men jeg tar selvfølgelig feil. Det er alltid sånn at det er en spesiell sak som overrasker meg at vi bruker tid på. Denne gangen tipper jeg at det blir en litt lengre debatt om hvordan navn vi ønsker på lensmannskontoret etter omstruktureringa. Navn engasjerer tydeligvis meget mange. Jeg for min del har ikke bestemt meg for hva jeg mener om hva slags navn vi skal ha. Senja lensmannskontor? Finnsnes lensmannskontor? Jeg kunne ikke brydd meg mindre. For min del kunne vi ha kalt det for District 4 eller noe sånt. Så mye bryr jeg meg om det. Tipper jeg kommer til å gå for Senja dersom ingen andre gode forslag kommer på bordet. Det er et mer inkluderende og fremtidsretta navn. Men dette er ingen kampsak for meg, men en typisk sak som skaper stort folkelig engasjement. Noe jeg absolutt har stor respekt for, jeg bare er ikke helt der selv. Jeg ønsker heller å bruke tid på snikprivatiseringa av kommunen min. Vi skal snakke endel om privatisering av veiene. Der tror jeg at mange tar ordet. Det kan bli spennende å se hva som kommer frem og hvem som sier hva. Jeg har god hukommelse når det kommer til dette. Så det blir spennende å se. Jeg synes det er utrolig trist å være alene SVrepresentant i kommunestyre. Men folket ville ha det sånn, og sånn ble det. Jeg skulle ønske at alle som satt i kommunestyre hadde et oppriktig engasjement og at vi kunne ha gode politiske debatter i det forumet som var tufta på ekte engasjement og sjel i det vi holder på med. Desverre er det sånn at det ofte er tilfeldig hvem som havner hvor, noe som gjør at det kanskje sitter flere der som egentlig bare hadde tenkt å være listefyll på ei stor-liste. Jeg vet om mange oppriktig engasjerte som ikke sitter i kommunestyre som kunne gjort en mye bedre jobbe enn det jeg og mange andre gjør. Jeg føler selv at jeg har et sterkt engasjement og at jeg virkelig jobber hardt for å endre det samfunnet vi lever i. Allikevel vet jeg at det finnes engasjerte mennesker som er enda mer engasjert enn det jeg er. Folk som virkelig står på og bare venter på en åpning til å komme opp og frem! Folk med mer livserfaring og ikke minst peiling på mer tekniske ting enn det jeg har. Men jeg skal iallefall ikke ha det på meg at jeg ikke leser kommunestyrepapirene. Selv om de som oftest er på mange hundre sider, så prøver jeg hardt å sette meg inn i saker jeg ikke forstår, for å kunne gjøre en best mulig jobb. Jeg streker under, jeg markerer, jeg leser side opp og side ned og gjerne flere ganger, jeg googler vanskelige ord og jeg gjør mitt aller beste. Og bare det kan være bra nok. Men det er utrolig vanskelig. Å vanskeligere blir det, etterhvert som budsjettene sprenges og flere latterlige vedtak fattes. Veien blir til mens vi går! Håper dere ikke stemmer borgerlig om 2 år, på forhånd takk <3
Så ble det sånn da. At vi skal bruke mer penger enn det vi har på et bygg som er så lite fremtidsretta at vi har gjort oss avhengig av at Nordborg Ungdomskole består. Den nye Finnsnes ungdomskole som er godt i gang i byggeprosessen er egentlig en flau skandale. Byggeplanene er innskrenka til benet og jeg tror ingen er fornøyd med resultatet. Og jeg skylder ikke på noen av de som har hatt med byggeprosessen å gjøre, det må jeg bare understreke. Arkitektene og de som står for bygginga har gjort sitt aller beste- med de midlene de har fått. Og jeg har stor respekt for jobben som er gjort- og enda gjøres, det må ha vært et helt forferdelig arbeidspress, mye takket være oss politikere. Resultatet er enda ikke avgjort, og alle diskusjonene som har vært oppe politisk underveis har vært forferedelige. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det har vært for de som står bak prosessene. Jeg bare vet hvordan det har vært i kommunestyre. Et kaos uten like. Når det er sagt, så er jeg glad for at vi får en ny ungdomskole etter mye om og men. Selvfølgelig er jeg utrolig misfornøyd med resultatet, både fordi jeg er uenig i beliggenheta og at det har vært utrolig mye snusk underveis, men mest fordi det ikke er et godt nok skolebygg for fremtida vår. Men hva skal skje med den gamle skolen? Noen som vet? Jeg har noen gode forslag. Dette er selvfølgelig ting jeg tenker masse på, men selvfølgelig er det ikke bare opp til meg å avgjøre framtida til et bygg vi knapt har råd til å drifte. Men jeg ønsker at vi beholder det. Jeg vil at dette skal bli et bygg som blir godt brukt av de som trenger det. Ordføreren har nettopp vært i avisa og gitt uttrykk for at vi har stor mangel på kommunale lokaler, og hva er bedre enn å beholde et praktbygg midt i sentrum da? Jeg vet at dette er et bygg som kan brukes til mye bra. Jeg har selv gått på denne skolen, og det er masse positivt med selve bygget (selv om det aldri kommer frem i media eller politiske diskusjoner). Vi har en stor, fin gymsal som kan brukes til mye. Alle klasserommene har i løpet av de 9 siste årene blitt pussa opp. Skolekjøkkenet er moderne og fremtidsretta. Vi har ei stor kantine som kan brukes. Kontorene ble renovert etter jeg slutta på ungdomskolen, og den gamle tannlegefløya ble tatt i bruk. Jeg har ikke vært der, men jeg regner med at det ser fint og flott ut. Brakkeriggene som ble satt opp og har blitt brukt til klasserom er nye og kan sikkert brukes til mye fint. For ikke å snakke om uteområdene. Der er det både sandvolleyballbane og muligheter for skating og ulike fritidsaktiviteter. Derfor ser jeg mye positivt i at kommunen fortsetter å drifte bygget. Vi kan leie det ut til de som trenger lokaler. Jeg vet for eksempel at Ungdommens Hus, eller FUS som vi kalte det for, har stort behov for ei mer sentrumsnær beliggenhet. De har store problemer med at ungdom synes det blir for langt å “stikke innom” her oppe i Sandvika. Det blir for langt unna og for unaturlig å dra. Det er mange ungdommer som hadde hatt godt av et større og mer nært forhold til ungdomstilbudet som blir gitt. Jeg vil at fremtidas gamle Finnsnes ungdomskole skal bli et senter for framtid, kultur, religion og eldre. Jeg tenker blant anna at de politiske partiene kan leie møterom og/eller kontor til deres virksomhet. Kultur, i form av for eksempel UKM hadde nok også vært en god ide å innlosjere her. De eldre har gitt uttrykk for at de kunne trengt å leie en plass å være, og ikke minst ungdommen. For ikke å snakke om den mye omtalte Moskè-saken. Her hadde vi hatt lokaler som er vel egna til religion, til ungdom, til eldre, til politikere og til alle som kunne trengt en plass å være. Jeg tror vi kan få mye godt ut av å etablere nye samarbeid og ulik tankegang i samme bygg- slik at det kommer oss innbyggere til gode. Det finnes sikkert mange andre gode forslag, og jeg er åpen for å starte en positiv debatt om hva vi skal gjøre med gamle Finnsnes Ungdomskole. Hva mener du?
I dag har jeg hatt en skikkelig hjemmedag. Har hatt fri fra jobb pga helgeturnus, og jeg har kosa meg masse. Skulle egentlig stå opp tidlig å dra på morgenspinning i dag, men siden jeg og Kay var så sent oppe måtte jeg bare kaste inn håndkledet og skjønne at jeg ikke hadde sjangs å stå opp kl 0600. Så jeg gjorde det store. Sov til kl1200. Selvfølgelig stod jeg opp med dårlig samvittighet (som vi jeg er for god til å pålegge meg selv), så jeg dro likesågodt på trening da! Det gjorde godt for en støl kropp. Da jeg kom hjem måtte jeg rydde og puske litt i hjemmet siden jeg skulle ha storfolk på besøk ikveld. Middagen var nesten klar når kjæresten kom hjem fra jobb etterfulgt av tidenes middagshvil. Jeg er så ufattelig glad i å sove et par timer midt på dagen. Jeg tror det er det jeg og Kay er flinkest til. Sove sammen. Når muligheten er der må vi bare gripe den. Jeg kan også informere om at Kay har fått seg blogg! Det er jo kjempemorsomt. Kan garantere at det blir en morsom blogg med mye politisk innhold og mye humør. Det er han god på. Linker til bloggen hans på høyresiden her borte dersom du er interessert —-> Ha en fin kveld og ei god uke!
Fiskekaker med hjemmelaget potetmos og raspa gulrøtter. NAM!
Den nye klokka vår stod godt til tapeten! Sweetness
“Par skal ha sex i en lydtett kasse – foran publikum i et TV-studio. Når det hele er over, skal opplevelsen deles og diskuteres.” I England er det i oktober premiere på et nytt TV-konsept som skal få temaet sex til å være en mer intelligent og voksen diskusjon enn det det er i dag. Jeg skjønner jo at sex er kommet for å bli. Det er jeg egentlig veldig glad for fordi jeg er glad i å ha sex og fordi jeg er glad i å ha en viss åpenhet om sex. Det jeg derimot ikke er så glad i er seksualiseringa av samfunnet idag. Misforstå meg ikke, jeg er veldig for at man skal kunne snakke om sex i det offentlige rom og ikke minst at flere skal kunne ha et normalt forhold til sex. Jeg ønsker at det skal bli mer naturlig for voksne å lære barn hva sex er før de lærer det selv. Det jeg ikke liker er hvordan sex fremstilles i media og hvordan det forstyrrer både selvbilde og forståelsen til unge idag.
Samfunnet presser til å være på en spesiell måte. Vi skal se sånn ut, vi skal gjøre sånn og vi skal ha sex sånn. Vi blir pressa til å tilhøre veldig stereotype kjønnsroller som forteller oss hvordan vi skal gå kledd, hva slags jobb vi skal ha og hvordan vi skal tilfredstille hverandre- eller ikke- i senga. Media har en spesiell oppgave i hvordan de fremstiller kjønnsrollene, og jeg mener at de ikke tar oppgaven sin på alvor. Slik blir det fremstilt: Jentas oppgave er primært å være jævlig hot. Vi skal være attraktive, flotte og snasne. Vi skal ikke mene så mye om “samfunnsviktige” spm. Vi skal helst jobbe i et tradisjonelt kvinneyrke, og helst ikke på heltid. Gutta skal være macho. De skal trene mye, se bra ut og tjene mest penger. Og ikke minst skal de objektifisere kvinner. Det blir sett på som helt greit at menn skal kommentere hvordan kvinner ser ut og ha rett til å forvente hvordan vi skal fremstå. Dette er fullstendig urimelig, og utrolig nedverdigende for begge kjønn.
Jeg har troen på mennesket. Jeg tror at kvinner selv kan ta kontroll over sine egne liv og være det de selv vil være. Jeg tror at menn duger til typisk kvinneyrker og jeg mener at de kan være vel så gode omsorgspersoner som det vi kvinner er. Jeg tror ikke at jeg selv er født med et omsorgs-gen som gir meg bedre forutsetninger til å ta vare på barn enn det kjæresten min er født med. Det tror jeg er individuelt og blir like mye påvirka av hvem du er som hvem du utvikles til å bli underveis.
Kvinner er blitt gjort om til en salgsvare. Vi skal kunne kjøpes til alt. Jeg hater å lese nettaviser. Jeg leser de flere gang om dagen, men imellom hver artikkel blir jeg påminna om hvordan samfunnet ønsker at jeg skal være. I reklamer på TV, i musikkvideoer, på plakater, i bøker, i Se&hør, i VG, på filmer vi ser, overalt hvor vi går, hva vi ser og hva vi leser står det påskrevet hvordan vi skal VÆRE. For ikke å snakke om porno. For en disgusting industri det faktisk er på så utrolig mange nivå. Jeg har selv sett på “rettferdig” porno (hvis jeg kan bruke det begrepet) der kvinner og sex blir fremstilt sånn som det er i den virkelige verden. Kroppene er forskjellige, en liten penis her, en bollemus der, litt mage, lår, hår osv. Disse filmene er blitt gjort frivillig. Men det er jo ikke akkurat den typen porno som surrer rundt på pcene i det ganske land. Den typiske pornofilmen er laga for menn. Av menn og for menn. Gjerne med en eller flere unge kvinner, babes med store bryst og små rumper, urealistiske kjønnsorgan og en dårlig dose skuespill. Mannen er ofte mindre pen, men er utstyrt med en enormt svær penis. Hele innholdet i filmen handler ofte om at kvinner trenger hjelp til noe, skal gjøre noen en tjeneste, eller bare ligger å soler seg naken og klar for kuk. Like realistisk som det er at vi alltid bruker sex i utbytte for praktiske tjenester (som vi tydeligvis ikke mestrer selv) er det at vi gjerne går flere sammen ilag for å tilfredstille en ukjent mann. Det er ganske viktig å få med at det ikke er sånn at VI skal tilfredstille. I det normale livet skal man tilfredstille hverandre, man har sex SAMMEN. Og vil man filme seg selv under akten, så er det helt greit. Men å tvinge folk til å gå inn i en industri som er full av dop, hallikvirksomhet og misbruk, det er IKKE greit. Det er stor forskjell på de to tingene.
For meg er dette et ganske viktig tema. Jeg mener at vi har store problemer når det er sånn at forventningene og kunnskapen unge har når det kommer til sex er basert på ting du har lært på youporn og redtube. Vi må styrke sexundervisninga i skoleverket her til lands. Vi må bli flinkere å snakke med barna om sex. Vi må lære framtidas voksne at man skal behandle hverandre med respekt og at alle kropper er unike. Og vi må prate om seksuelle overgrep. Både for å forhindre fremtidige overgrep og for å lære jenter å bli tøffere. Desverre, kan du kanskje si, men sånn er det blitt. Vi har ingen garanti for at det ikke er akkurat “våre” barn som seksuelt forgriper seg på andre eller blir utsatt for overgrep, men vi kan være med på å forhindre at det skjer.
Det mener jeg at vi kan gjøre med å innføre en mer positiv seksualisering av samfunnet. Vi kan gi det begrepet en ny definisjon, vi kan være med på å definere hva det skal være. Vi kan jobbe for at det skal være mer “naturlig” porno der ute. Vi kan starte med å forby retusjering av reklamer. Så kan vi fortsette å ha flere program på TV som sexbox og trekant. Programmer der de viktige tinga blir diskutert og forska på, og der man har en åpenhet rundt sex som er naturlig. Hva synes du?
