-Amalie Skram
Nå er jeg så ubeskrivelig sliten og lei av fokuset på barn, graviditet og tradisjonelle kjønnsroller. I media fremstilles det som om det eneste vi jenter bryr oss om er saker som handler om barn. Newsflash; Vi kan bry oss om samfunnsviktige spørsmål også.
Jeg har ingenting i mot de som velger å få barn, bare for å understreke det. Det må jo reproduseres. Jeg er bare så lei av at samfunnets forventninger er at alle skal ha det sånn. At alle vi jenter har en drøm lengst inni levra om å føde barn og oppdra barn. At det eneste vi egner oss til er å være omsorgspersoner og ta vare på barn. At vi kun skal dra på kafe med trillevogna og ta ut maks svangerskapspermisjon uten å tenke på jobben vår engang. At det første vi tenker på når vi finner oss en kjæreste å leve sammen med er om han egner seg til å bli far til våre oppdiktede barn. At vi skal engasjere oss i spørsmål som kun handler om barna våre.
Da jeg traff mannen i mitt liv hadde jeg ikke tenkt et sekund på hvordan han er som far. Det er en kvalitet jeg etterhvert har lært meg å sette pris på, og han er en helt utrolig flott pappa for sine to barn. De kvalitetene jeg likte i han hadde ingenting med han som far å gjøre. Jeg tenkte heller ikke et sekund på hvor mye han tjente, hva slags formue han hadde eller hva slags evne han hadde til å “ta vare” på meg. Jeg tar vare på meg selv på lik linje som jeg forventer at han skal ta vare på seg selv.
Jeg har alltid lurt på hvordan det er å ville ha egne barn. Jeg vet ingenting om det, så det sier seg selv at jeg ikke har erfaring med det.
Jeg synes ikke det er rett å pålegge et helt kjønn en måte å være på. Jeg har ingen ambisjoner om å få barn, faktisk så er det det siste jeg ønsker å gjøre. Jeg vil ikke bli mor, og jeg ser på den avgjørelsen som like naturlig som avgjørelsen til de som ønsker å bli mor. Det burde være mer aksept for at folk tar utradisjonelle valg i 2013. Dessuten lever vi i en verden der det produseres alt for mange barn. Det er drøssevis av barn der ute som trenger din hjelp, og den hjelpa er gull verd. Det hadde vært en drømmesituasjon dersom flere hadde tatt på seg den viktige oppgaven det er, enten det er i form av adopsjon eller fosterhjem. Det behøves virkelig, og jeg skulle ønske flere tok i på det. Ellers anna enn det så mener jeg at retten til å velge sitt eget liv selv står høyest. Vil du absolutt føde egne barn, gjør det. Vil du ikke det, så mener jeg at det valget må respekteres like fult ut. Det er like irriterende for meg å få spørsmål om når jeg har tenkt til å danne egen familie, som det er for en homofil mann å få spørsmål om når han skal få seg dame. Tenk litt på det, alle dere som forventer at alle må bli en del av den o’store a4-kjerna.
Det er selvfølgelig en ting jeg lurer på som leserne mine gjerne må svare på. Hvorfor fikk dere barn? Hvis dere vil ha barn, hvorfor ønsker dere det? Og er behovet for å få “egne barn” større enn behovet for å hjelpe andre? Tar gjerne i mot innspill for egen nysgjerrighets skyld.
#Gravid #Barn #Kjønnsrollemønster #Fødsel #Reproduksjon
Rart at ingen har “tatt i” på å kommentere dette innlegget. Vel, da får jeg gjøre et forsøk 🙂
Jeg har jo (som du vet) to barn og må jo selvfølgelig ha tatt et valg en gang i tiden om å få barn.. Jeg tror imidlertid ikke det er så enkelt å si at man ENTEN velger å være egoistisk (få egne barn) eller uegoistisk (adoptere/fosterbarn). Jeg har tro på at det ligger noen instinkt i mange av oss (ikke alle!) om å få egne barn. Jeg for min del ble nok dratt i den retning av noe mange vil si er egoistiske valg. Jeg har en liten familie, og jeg vet at den grunn hvor stort savn en familie kan være. Jeg gleder meg til å bli “voksen” og feire jul, bursdager og ferier sammen med mine barn. Det å ha noen rundt seg igjennom livet, ha noen å dele opplevelser med etc. Jeg VET at det hadde vært det samme om jeg hadde adoptert. Men av en eller annen grunn ønsket jeg å føre mine gener videre, uansett hvor teit det måtte høres ut.
Jeg ønsker ikke flere biologiske barn, men jeg ser det ikke som usannsynlig at jeg vil ha fosterbarn eller hjelpe andre barn som trenger det en gang i framtiden.
Så, ja. Kanskje er det egoistiske grunner til at jeg fikk barn, ispedd litt instinkt samt et ønske om å være en viktig person for noen.
Bra innlegg forresten! Suss!
For min del kunne jeg like gjerne tatt hånd om et barn som ikke var biologisk mitt som å få et eget.
Men det som er sikkert er at jeg har et behov for å ha et lite nurk/noen å vise omsorg for. I motsetning til deg har jeg alltid ønsket meg barn, og har jobbet med mennesker som har et omsorgsbehov hele mitt liv. Jeg har nettopp blitt mamma selv, og har også tidligere vært fosterforelder for noen som trengte meg. Dette er det som gjør livet fullverdig for min del.
Jeg har både ønske om og planer om å ta til meg et eller flere fosterbarn når mitt eget barn blir eldre.
:: Tusen takk for svar, begge to. 🙂
Hei Katrine.
Støtter det du skriver fult ut, kunne faktisk ikke vært mer enig.
Det å bli mor, eller far, er noe som fra naturens side ligger latent i menneskeheten. Og har igrunn gjort det en stund. At noen velger å fortrenge dette, kvier seg, eller tror de mangler egenskapene til å bli en god mor eller far, mener jeg er et sykdomstegn med samfunnet vi lever i her i den vestlige “opplyste” verden. Synes det er et tankekors at mange “moderne kvinner” her i Norge kan fø og holde 3 hunder i bånd, mens de opptaterer Facebookprofilen på vei til lydighetskurs med dyra.. Vi må tørre å spørre oss selv hva det er som har ført til dette.. Er dette en av skyggesidene til kvinnekamp og likestilling? Det er jo lov å spørre..
Hei Katrine!
Jeg er så enig med deg i det du her skriver, det er mange forventninger tl “deg” som person i dagens samfunn, bra jobb, eget hus bil, båt, hytte, barn etc. etc..Det ser man jo lett på disse sosiale medier som for eksempel Facebook, de fungere jo ofte som skjønnmalte sjokkselgere for hvor fantastiske liv den enkelte har, uten nødvendigvis med noe rot i virkligheten må vite, For ikke og spore helt av temaet, det og få barn er slik jeg ser det utelukkende en egoistisk sak, som handeler om selvrealisering. Jeg har til gode og høre noen si de har fått barn av noen annen grunn, det handler om selvrealisering (det er ditt eget barn) og “du fikk det fordi du ønsket det”.
Så ser jeg jo godt det du sier om disse forventningene fra andre, akkurat som! Hvorfor er du singel du er jo snart 30!! hvorfor eller når (ikke om) du skal ha barn!! o.s.v
Nå har jeg ikke selv opplevd og bli konfrontert med disse spørsmålene av naturlige grunner, men jeg hører dette nå og da bli sagt om andre. Jeg er glad jeg ikke sorterer etter den katogorien, men er mer live and let liv, og at jeg ser at det er mange gode grunner til at “man” velger og leve sitt liv på forskjellige måter.
Bra skrevet, og så enig, mindre rom for at man velger forskjellig i dette samfunnet selv om jeg har “gått i samme felle” og har valgt og svømme med strømmen! Men jeg har i hvertfall nå skjønt det og respekterer virkelig de som velger annerledes, og ser at det kan være mange gode grunner til at man gjerne velger det.
Ha en super dag hilsen Geir
Det første æ tenke på når æ læs innlegge dett, e at “ho ikkje veit kor fantastisk det e å være gravid, føde og amme sine egne barn.” Æ e ikkje egoistisk førdi æ har valgt å føde mine egne unga, i en værden der det e mange unga som treng et hjem. Det å adoptere e før mange ikkje et alternativ, ettersom at inntekta demmes ikje e god nok. Skal de da ikkje få muligheit å få barn, sia dem tjene før dårlig, utn å havne under kategorien egoistisk? Det e opp til kvær enkel person å avgjøre ka man vil gjøre med live sitt.. å æ meine og trur at dem med egne unga e mye bedre rusta tel å være fosterforeldra førdi dem har erfaring. Æ hadde ikje et behov før å føre arven vidre, men da æ satt med en positiv test i handa, kunne æ ikje anna enn å glede meg t første spark, eller tel å se min baby før første gang. Sjøl om at æ trur at dm som adoptere kan ha lignanese følelsa, e dt æ kan beskrive som rein lykke. Æ synes du ser litt svart kvitt på det.. å klart, ingen kan tvinge deg t å få unga, og du e ikkje et mindre menneske før det.. Men æ tvile på at dm som spør andre om dm ska ha unga, meine dt på en negativ måte, og responsn på svare dett kjem nok av det å reprodusere seg e en såpass forventa og naturlig del av samfunne. Det e sånn kroppan vårres e laga. Trur di fleste har førståelse at unga ikkje e før alle, samfunne har jo endra seg såpass at det e få unga før mange ikje e måle med live, men å realisere seg sjøl. Å fint e det, før dem.. Men når du sei at behovet før å få egne barn e større enn å hjelpe andre, da trur æ du provosere en del.. æ hjelpe andre, selv om æ har valgt å føde mine egne barn.. og når æ blit eldre og mer erfarn, ja da vil æ være fostermor. Det e ikje bare entn eller.. Man kan faktisk gjøre begge dela og hjelpe på andre måta.
Så glad førr alle svaran eg har fådd her inne 🙂 Artig at dåkker engasjere dåkker og fint å se at eg ikkje e den einaste som føle det sånn! Håpe dåkker får ei god helg!
K