Det er vondt å være vitne til den unyanserte debatten i abortsaken etter SVs landsmøte. Diskusjonen om abort er ofte polarisert og bærer preg av en svart/hvitt-holdning, der meningsytrere som regel hevder at de eier hele den moralske sannheten i saken. Vårt vedtak om abort fra landsmøtet har fått hard medfart av mange, men intensjonene i vedtaket er ikke så kontroversielle som det kan synes ved første øyekast.

Derfor vil jeg med dette innlegget understreke hva vi faktisk har vedtatt. Sånn at folk får en mulighet til å se hva vi mener, og ikke baserer hele sitt inntrykk av klikkvennlige overskrifter og illsinte motstandere som får det til å fremstå som om SV nærmest ønsker fri abort så langt ut i svangerskapet som mulig.

Det er noen viktige premisser i denne debatten som må settes. 1. Ingen tar abort på gøy. 2. Senabort er en ekstrem tøff situasjon for de som havner i den, og ingen velger å vente så lenge som mulig fordi det er lov. 3. Ingen abortlov blir å gjøre det populært å ta abort.

Abortloven balanserer to hensyn, kvinners rett til å bestemme over egen kropp og fosterets rett til liv. For mange er det en vanskelig etisk debatt, men vi må aldri glemme at det er de som står i situasjonen selv som har det aller vanskeligst. Jeg kommer aldri til å gå inn i en diskusjon der premisset for debatten er at man ved å ta abort er med på sortering av mennesker. Det er ingen som ønsker å sortere bort barn i dette samfunnet. Og jeg har stor tiltro på at kvinner selv klarer å ta valget som er riktig for akkurat dem i den livssituasjonen de befinner seg i.

I dag tas det abort etter uke 12 og frem til det som er yttergrensa i dagens lov, som er uke 22. SV sitt vedtak på landsmøtet endrer ikke på dette. I dagens lov er det sånn at gravide kvinner som skal ta abort etter uke 12 må møte en abortnemnd som avgjør om abort kan innvilges. Vi ønsker å endre på hvem som skal bestemme om abort skal gjennomføres mellom uke 12-22; kvinnene selv eller abortnemnda.

Det er ingen som velger senabort uten veldig gode grunner, og å ta en slik avgjørelse mellom uke 12-22 i et svangerskap er særlig traumatiserende for de det gjelder. Vedtaket vårt og intensjonen bak politikken vår er å ta vare på kvinner som dessverre er i en situasjon der abort er en realitet.

Når kvinner tar abort mellom uke 12-22 handler det oftest om helt spesielle omstendigheter, eksempelvis alvorlig sykdom hos fosteret eller hos kvinnen selv. Erfaringer fra andre land med mer liberal abortlov enn Norge, viser at det ikke er flere senaborter der kvinner selv får ta valget. Det er altså ingen sammenheng mellom regelverket og antall aborter, noe som viser at valget tas på et helt annet grunnlag enn hva slags lovverk som finnes.

Å fjerne abortnemndene er en viktig sak. Mange som tar senaborter forteller at de opplevde møtet med nemnda som en tilleggsbelastning i en allerede vanskelig situasjon. Opplevelsen av skam er for mange stor nok i det man tar valget om å fjerne et foster fra magen, og den negative opplevelsen forsterkes ved å måtte møte ei nemnd som skal ta avgjørelsen på vegne av dem.
SV ønsker at dette skal erstattes med frivillig rett til rådgivning.

I den svært polariserende debatten om abort blir det gitt et inntrykk av at SV nærmest er for abortering av barn som om ikke det betyr noe. Vårt vedtak handler utelukkende om å avskaffe abortnemndene og sikre retten til selvbestemt abort. Vi endrer ikke yttergrensen, den står slik som i loven i dag. Kvinnen skal selv avgjøre om abort skal gjennomføres, og vi vil ha lovfestet rettigheten i helselovgivningen. Denne rådgivningen skal gis fra en tjeneste med medisinsk og psykologisk kompetanse, og tjenesten skal ha særlig fokus på kvinnene som gjennomgår senabort. Kvinner i hele landet skal sikres lik rett til tilgang på en sånn tjeneste og denne skal være frivillig.

Sorgen til de som gjennomgår senabort er ofte den samme som de som mister barn spontant i graviditeten. I tillegg må disse leve med at samfunnet prøver å påføre dem skam og stille spørsmål rundt om man hadde gode nok grunner til å ta valget. Med vårt vedtak viser vi tillit til de som har barnet i magen, og ønsker å gi hjelp i stedet for mer belastning.

Jeg er glad for vedtaket vi gjorde i helga. Jeg tror det kan hjelpe mange i en allerede tøff situasjon. Videre i ordskiftet håper jeg vi klarer å huske på at de aller fleste senaborter er svært ønskede graviditeter som avsluttes i stor sorg, og at vi ved å holde en saklig tone kan fremme kunnskap og klokskap foran fordømmelse.

«Historisk satsing på samferdsel i Nord-Norge» kunne vi lese at Knut Arild Hareide (KrF) og Odd Emil Ingebrigtsen (H) skrev i avisene nylig. Regjeringskameratene fornekter seg ikke.

I et desperat forsøk på å overbevise velgerne om at Nord-Norge endelig ble satset på (etter 8 år med borgerlig regjering) ramser de opp prosjektene de skal prioritere langs nordnorske veier. De unnlater å nevne det vi aller mest ønsker her nord, nemlig toget.

De to viktigste samferdsselssatsingene som betyr mest for hele Nord-Norge er opprusting av fylkesveier og Nord-Norgebanen. At regjeringen gir mer penger til fylkesveier nå enn tidligere endrer ikke på det faktum at de har nedprioritert fylkesveinettet i nord i åtte år for å få råd til store samferdselssatsinger på Øst- og Vestlandet.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Høyre og KrF glemmer av at Nord-Norge strekker seg lengre enn Nordland fylke og avslutter innlegget sitt med å skrive at de blant annet satser på jernbane. Men den virkelige satsingen er ikke prioritert i regjeringens forslag til NTP.

Man kan ikke ta regjeringens forslag til nasjonal transportplan på alvor så lenge Nord-Norgebanen ikke er et prioritert tiltak. At regjeringen nok en gang viser at de heller vil prioritere motorveier i sør framfor tog i nord er ingenting å slå seg på brystet for. At ministrene fra regjeringen kaller Nord-Norgesatsingen i NTP for historisk er pinlig. Den er i beste fall en historisk skuffelse.

SV vil at jernbanen skal binde Norge sammen og gjøre tog til det beste valget både for passasjerer og godstransport. Det er på tide at vi i Troms og Finnmark også får være en del av togeventyret.
I fjor la vi frem forslag om å gjøre et prinsippvedtak i Stortinget der man forplikter seg til å bygge jernbanen videre nordover. Flertallet ønsket ikke å støtte forslaget, men ville heller kjempe for at Nord-Norgebanen skulle komme inn i NTP. Nå er NTP lagt frem uten at det var plass til Nord-Norgebanen denne gangen heller. SV vil fortsette kampen for Nord-Norgebanen og vi kommer aldri til å gi oss før drømmen om Nord-Norge på skinner er realisert.

Viser til Sten Nilssen sitt innlegg om asylpolitikken og «folkets domstol» og synes det var på plass med en reaksjon.

Jeg har engasjert meg for rettferdig asylpolitikk siden jeg var lita og temaet er hele årsaken til mitt politiske engasjement. I løpet av mitt mangeårige engasjement har jeg møtt flere mennesker og familier som har opplevd det såkalte «rettferdige og strenge» asylsystemet i Norge. Felles for historiene er urettferdighet og en rigid praksis som ikke evner å se mennesker.

Sten Nilssen nevner ulike saker som engasjerer folk, både Farida-saken, Mustafa-saken og kirkeasylsaken. Jeg tror store deler av årsaken til at befolkningen engasjerer seg i disse sakene er at vi ser at de ikke behandles rettferdig. For i en rettsstat som Norge forventer man mer enn at et barn skal bli straffet for avgjørelser som foreldre har tatt. Vi forventer også at man skal kunne vise en viss forståelse for situasjonen asylsøkere kommer fra når de gjør sitt aller første intervju.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi må anerkjenne at mange asylsøkere som kommer hit har vært utsatt for mye på reisen, og at de fleste har lite tiltro til det offentlige systemet. Mange kommer fra land der korrupsjon blant offentlig ansatte er normen mer enn unntaket, og de har opplevelser fra hjemlandet som preger hvordan de forholder seg til offentlige tjenestemenn. Det er en situasjon som er utenkelig for de fleste av oss som har vokst opp i et trygt land med stor tillit til det offentlige systemet.

Det er dette som har skjedd i saken med familien i kirkeasyl. De kommer fra et utrygt land der de ikke kan ha tillit til offentlige tjenestemenn, og der de attpåtil ikke følte at de kunne ha tillit til tolken som oversatte informasjonen de gav i det første asylintervjuet i Norge. Det var med på å avgjøre at de ikke fortalte alt når de hadde sin aller første samtale med UDI. Når det senere både kan dokumenteres og bevises at familien snakker sant selv om ikke alt var nevnt, så er det alt annet enn rettferdig.

Familien i kirkeasyl på Finnsnes har fått nok et nei. Fra èn enkelt nemndleder i UNE som ikke engang har orket å kalle inn nemnda til møte. Kjenner du en eneste norsk statsborger som synes det er rettferdig og som hadde funnet seg i det samme?

For meg virker det som om det ene nei-et påvirker det neste. Når UNE nå sier nei igjen viser de til tidligere avgjørelser der svaret har vært det samme. I sitt siste avslag ser det ut for meg som om de ikke engang har lest all den nye dokumentasjonen som er samlet inn mellom alle kampene. Det er både arrogant, respektløst og ikke en rettsstat verdig.

«Streng og rettferdig» er blitt ord som vi gjemmer oss bak når vi tar forkastelige valg som går ut over menneskeliv. Det var «streng og rettferdig» som ble brukt da Farida ble sendt til Afghanistan. Det er «streng og rettferdig» som blir brukt når Mustafa skal sendes «hjem». Og det er «streng og rettferdig» som blir brukt når familien Collin får nok et avslag.

Streng og rettferdig i asylpolitikkordboka betyr alt for strengt og urettferdig. Det betyr at barnets beste ikke blir ivaretatt. At menneskerettigheter blir brutt. At vi ikke forholder oss til FNs informasjon om de landene vi sender asylsøkere tilbake til. At vi driver en praksis i dette landet som er i strid med menneskerettigheter og som setter såkalte «innvandringsregulerende hensyn» foran lover og konvensjoner. Rettferdig burde vært fjernet. For asylpolitikken her til lands er kun streng. Ikke rettferdig.

Jeg tror på familien Collins historie. Både fordi jeg kjenner de og vet hvem de er, men også fordi jeg ikke tror at det finnes noen som ville valgt å sitte i kirka i 7 år dersom de hadde andre alternativer. Jeg ser at de har det tungt og vanskelig. Likevel gjør de alt de kan for å glede andre. Jeg ser at de er slitne nå. At de trenger at vi holder motet og håpet oppe på vegne av dem. Vi kommer ikke til å gi oss i kampen for familien Collin. Vi skal kjempe for at nei blir ja, og at de snart skal få kjenne den friske lufta på utsida av kirka igjen.

Hvert fjerde år blir det gjort midlertidige vedtak på Stortinget der man utsetter konsekvensutredning av oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i nye fire år. SV er stolte over at kampen om oljefritt LoVeSe har vunnet fram i så mange år, men synes at det nå er på tide å skape forutsigbarhet.

LoVeSe har verdens største torskestamme, verdens største kaldtvannskorallrev og fastlands-Europas største sjøfuglkoloni. 70 % av fisken vi tar opp i Norskehavet og Barentshavet passerer Lofoten, Vesterålen og Senja som fiskeegg og fiskelarver. Den største skaden på både fiskeri og natur i disse områdene, ville oppstå om man fikk en ukontrollert utblåsning fra en oljeplattform. Mest sannsynlig vil det gjøre at oljesøl når land i løpet av få dager. Simuleringer viser at havstrømmene i området vil frakte oljesølet nordover hele veien opp til Nordkapp og Barentshavet.

Utvinning av olje og gass fører til økte klimagassutslipp og påvirker den globale oppvarmingen. Global oppvarming kan få store konsekvenser for livet i havet og for sårbare samfunn langs kysten og i Arktis. Forsuring av havet, havnivået, havstrømmer, kystlinjer, sjøvannets kjemi og havets temperatur blir negativt påvirket av utviklingen vi ser. Dette er også med på å ødelegge livet langs kysten og kan bidra til tap av inntekter og redusert mattilgang. Vi må sette oljebremsene på for å redusere klimagassutslippene raskt. Hvis vi ikke gjør det kan vi skape problemer som ikke kan rettes opp i.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Områdene rundt Lofoten, Vesterålen og Senja er sårbare og svært viktige, både for naturmangfoldet og for fiskerinæringa. Vi ønsker å sikre varig vern av LoVeSe for å gi plass til de fornybare næringene i området. Fiskerinæringa har i alle år vært en viktig næring for landet vårt og kommer til å bli en av de viktigste næringene i Norge etter olja. Mens Høyre snakker om oljeboring i LoVeSe som næringspolitikk som gir viktige oljeinntekter, mener SV at god næringspolitikk i vår tid er å tørre å satse grønt. For å nå verdens klimamål må vi innse at oljealderen er forbi, og at nye næringer må ta over. Da er det dumt å gå inn for å spenne bein på et så viktig næring som fiskerinæringa.

Etter mye om og men har Arbeiderpartiet har sagt at de er imot konsekvensutredning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Senterpartiet ønsker ikke oljeboring i disse områdene. SV er garantisten på rødgrønn side for varig vern av LoVeSe og satsing på nye grønne arbeidsplasser.

De som forvalter våre ressurser må slutte å tro at olja er framtida og at den norske velferden ikke klarer å stå på egne ben uten olja. Den største verdien vi har i landet vårt er ikke olja, men naturressursene og kompetansen til oss som bor her. Det bør vi utvikle videre for å skape nye grønne næringer i stedet for å bruke mer penger på olja.