Et likestilt og trygt arbeidsliv


Under et borgerlig vanstyre i 8 år har regjeringen svekket arbeidsmiljøloven ved at det er blitt lettere for arbeidsgivere å ansette arbeidsfolk i midlertidige stillinger. Å jobbe i midlertidig stilling er noe som passer for de færreste, og det er med på å gjøre det vanskeligere for folk å være økonomisk selvstendige. Du får ikke et boliglån med en midlertidig stilling. Det er nesten umulig å planlegge for noe utover kontraktsperioden. Fagmiljøene svekkes og arbeidsmiljøet lider. Når man er ansatt i en midlertidig stilling krever det enormt mye dersom man skal si ifra om urettferdighet på arbeidsplassen. Det er vanskelig å se noen fordeler med midlertidige ansettelser.

Høyresiden argumenterer med at flere kommer seg i arbeid ved midlertidighet, og at dette er et viktig tiltak for å skape flere arbeidsplasser. Det stemmer ikke. Midlertidige stillinger gir bare midlertidige stillinger- ikke flere stillinger. I SV ønsker vi at arbeidslivet skal bygges på hele og faste stillinger, og hvis vi får oppslutning nok til å komme i regjering må vi starte med å reversere svekkelsene de borgerlige har gjort i arbeidsmiljøloven sånn at vi kan styrke retten til fast arbeid igjen.

Til tross for at Erna Solberg i 2013 gikk til valg på at flere skulle i arbeid og færre skulle bli ufør, har vi de siste 8 årene fått rekordmange unge uføre og personer som står utenfor arbeidslivet. At statsministeren på dette svarer at «vi er på god vei» gjør det hele ironisk. Vi er ikke på god vei, vi er på kollisjonskurs. For i tida fremover trenger vi mange flere arbeidsfolk, og vi står foran en stor bemanningskrise i kommunesektoren. Det virker det ikke som om dagens regjering har tatt innover seg. For å sikre rekruttering og sysselsetting i arbeidslivet vil SV blant annet styrke retten til arbeid eller utdanning til unge under 30 år med ungdomsgaranti.

Vi har et av verdens mest likestilte arbeidsliv med svært høy sysselsetting blant kvinner. Likevel er kvinner overrepresentert i deltidsarbeid. Vi opplever at arbeidslivet enda er sterkt kjønnsdelt, noe som er med på å opprettholde lønnsforskjellene mellom mann og kvinne. Vi ser at de lavest lønna i arbeidslivet står stille, og de som allerede tjener mest får mer. Det gjør at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn fortsetter, og at gapet blir vanskeligere å jevne ut. Noe av det fineste med landet vårt er sterke fellesskap og lave forskjeller. SV mener at kvinnedominerte yrker henger alt for langt etter, og at det trengs likelønn og et sterkt lønnsløft i kvinnedominerte yrker. Det vil være med på å sikre et trygt og likestilt arbeidsliv.

De fleste av oss tilbringer det meste av den våkne tida vår på jobben. Da er det viktig at man har en arbeidslivspolitikk som sikrer folk ei skikkelig behandling. SV mener at et organisert arbeidsliv med sterke fagforeninger, faglige rettigheter og tariffavtaler er avgjørende for å utjevne maktforholdene i arbeidslivet og forhindre at arbeidsfolk blir utnytta. Vi vil stoppe sosial dumping og sikre at arbeidsinnvandrere får samme lønns- og arbeidsvilkår som norske arbeidstakere. Det skal ikke være et A- og B-lag i arbeidslivet. På arbeidsplassen er alle like mye verdt. En stemme til SV er en stemme for et anstendig arbeidsliv.

Frihet til å elske den du vil


Vi lever i et av verdens mest likestilte land, men likevel er det sånn at mange som skiller seg ut fra den trange normen blir utsatt for forskjellsbehandling. «Homo» er fortsatt et utbredt skjellsord i norske skolegårder, transpersoner får ikke god nok behandling i møte med helsevesenet og det er enda politikere som synes homoterapi med mål om å «omvende» legning er helt greit. Blodbankene skriker etter mer blod, men homofile får likevel ikke være blodgivere. Sånn kan vi ikke fortsette å ha det.

Å være skeiv på bygda er fortsatt utfordrende fordi miljøene er mindre. Det er ofte vanskeligere å komme ut og leve som den du er. Det gjør noe med tilhørigheten til hjemplassen din når du ikke føler at du kan være deg selv der. Personlig opplever jeg at mange av mine skeive venner flytter sørover og ikke vender hjem igjen. Det er sterkt uheldig, både fordi bygdene i nord trenger alle innbyggerne vi kan få, men også fordi de skeive miljøene fortsetter å være små, noe som igjen kan føre til at færre opplever at det er greit å være skeiv på bygda.

Jeg er veldig stolt over å være medlem av et parti som i mange år har vært en forkjemper for skeives rettigheter, både nasjonalt og internasjonalt. Et parti som kjemper for økt forståelse, for at det skal være trygt å være skeiv og for et samfunn som er mangfoldig og inkluderende.

De siste årene har flere kommuner gjort vedtak om at det skal flagges med regnbueflagget på offentlige flaggstenger. Det høres kanskje ut som en liten kamp for noen, men det er en viktig markering for mange. Det gir et signal om at det er greit å være deg her. Likevel trenger vi mer enn symbolikk, vi trenger en offensiv homopolitikk!

SV vil at alle skal ha frihet og trygghet til å være den de er og elske den de vil uten å risikere å bli diskriminert eller trakassert. Vi vil bekjempe all diskriminering av seksuelle orienteringer, kjønnsuttrykk og kjønnsidentiteter. I et likestilt samfunn skal alle kunne leve åpent med sin identitet, kjærlighet og seksualitet, uten at det skal få negative konsekvenser. Jeg mener at vi trenger handlingsdyktige politikere på Stortinget som er villige til å gjøre noe med lovverket og sikre at skeive mennesker får gode tiltak og tilbud i hele landet.

Å ha en annen legning eller kjønnsidentitet enn flertallet er ikke en sykdom, en diagnose eller noe man skal bli kurert for. SV er tydelige på at vi må få et forbud mot homoterapi. SV ønsker også at Rikshospitalets behandlingsmonopol på transpersoner må avvikles og at det må lages nye retningslinjer som legger føringer for behandlingen.

Konkret vil SV øke støtten til organisasjoner som jobber med å styrke skeive minoriteters rettigheter og livssituasjon. Vi mener at det skal være tre juridiske kjønnskategorier. Videre vil vi jobbe for å styrke kompetansen til ansatte i helsesektoren, skoleverket og utlendingsforvaltningen, sånn at alle som jobber med folk skal ha kunnskap om de ulike seksuelle orienteringene og kjønnsuttrykkene. Vi vil bidra til åpenhet og kunnskap om kjønnsroller gjennom aktivt holdningsendrende arbeid i skoler og barnehager, sånn at alle barn kan vokse opp med trygghet og frihet til å kjenne at det er greit å være den man er og elske den man vil.

Siste sjans til å forhåndsstemme er i dag!


Siste sjans til å forhåndsstemme er i dag! Hver stemme er viktig, og i år e det ekstra spennende. Jeg har stemt på SV, partiet som har vært en så stor del av livet mitt i snart 18 år.

Mine gode venn og partikollega Torgeir Knag Fylkesnes har vært på Stortinget i 8 år på utjevningsmandat. I år kjemper han om direktemandat og vi ser at kampen om utjevningsmandatene er beinhard dette valget.
Jeg er mer enn fornøyd med jobben Torgeir har gjort for oss i Troms de siste 8 årene, og jeg gleder meg over å tenke på hva han kan få til hvis SV blir en del av et nytt flertall.
Torgeir er kystens mann, folkets mann, en kampmann, togfrelst og en ekte sosialist. Jeg e stolt over å få være andrekandidaten hans dette valget også.
Det er 3 dager igjen til de neste 4 årene avgjøres, og vi tar kampen hele veien! Vi trenger stemmen din for at miljø og rettferdighet skal stå sterkt i en ny rødgrønn regjering, og for at vi endelig skal få fart på Nord-Norgebanen!

Bedre psykisk helsehjelp!

Riksrevisjonen har undersøkt det psykiske helsetilbudet i Norge og funnet ut at det er stort behov for forbedring. Høyre lovde i 2014 at under en høyrestyrt regjering skulle psykisk helse og rusbehandling prioriteres over somatiske helsetjenester, og de har ikke innfridd løftet sitt. 1 av 4 som blir henvist fra fastlege til psykisk helsehjelp får ikke hjelp, og ungdommer som sliter med psykiske lidelser og rus får ikke god nok behandling. Mange som sliter psykisk opplever at de ikke får hjelp når de trenger det, og tilgangen på psykiske helsetjenester er alt for ulike fra kommune til kommune. Man har ikke sikret god nok brukermedvirkning, og alt for mange ledere innenfor psykiatrisektoren gjør at det ikke jobbes systematisk nok med kvalitetsforbedring. Høyre sin «satsing på psykisk helse» står med andre ord til stryk.

Psykisk helse er noe vi alle har, og psykiske helseplager rammer de fleste av oss i løpet av livet. Vi ser en utvikling der barn og unge trenger mer psykisk støtte og helsehjelp enn tidligere. Da må vi ha behandlinger som hjelper.

Jeg møter utrolig mange mennesker, både privat og gjennom yrket mitt, som forteller om et system med lange ventelister og alt for standardiserte pakkeforløp. Min erfaring er at i psykiatrien finnes det ikke noe «one size fits all» og det er helt nødvendig med individualisert og tilpasset opplegg for den enkelte. Psykiske lidelser er komplekse, kommer til uttrykk på ulike måter og har helt forskjellige og sammensatte årsaker. Det må hjelpetilbudet gjenspeile, og vi må ha varierte og brukerorienterte tilbud av høy kvalitet både i førstelinjetjenesten og i spesialisthelsetjenesten.

Et samfunn som gir økonomisk trygghet, deltakelse og trygge oppvekstvilkår har både en forebyggende effekt og kan være med på å gjøre det lettere å håndtere psykiske helseplager. Et samfunn med sterke fellesskap og mindre forskjeller kan være en stor beskyttelsesfaktor for barn og unges psykiske helse.

Vi har lang vei og gå for å bedre hjelpetilbudet og sikre gode forebyggende tjenester innenfor alt fra arbeidsliv, oppvekst og rusforebygging. Vi bør også kunne gi raskere hjelp, være tilgjengelige og sikre at psykisk helse blir sett på som like viktig som det øvrige folkehelsetilbudet.

SV vil øke antall psykiatriske døgnplasser for å kunne hjelpe flere. Vi vil sørge for gode rehabiliteringsforløp for å gi flere og større muligheter til å komme tilbake til hverdagen etter en sykdomsperiode. I stedet for standardiserte pakkeforløp ønsker vi i SV å ha en forløpsgaranti der barn og unge i psykisk helsevern får en god behovsutredning. På den måten sikrer vi at pasientenes behov er avgjørende for hva slags hjelp man skal få, ikke at det bare er to streker under behandlingssvaret basert på hva slags diagnose man har.

Vi vil styrke de lokale tilbudene og ha større vekt på forebyggende tjenester, lavterskeltilbud, psykiatrisk legevakt og skolehelsetjeneste. Det bør være lettere å få hjelp uten henvisninger, og vi ønsker å bygge ut flere brukerstyrte tilbud både i spesialisthelsetjenestene og i kommunene. Til slutt må de distriktspsykiatriske sentrene styrkes økonomisk, og man må legge til rette for kompetanseheving for de som jobber direkte med barn og unge.

Derfor stemmer jeg SV!


13.september er siste frist for å velge hva slags retning Norge skal gå i de neste 4 årene. Det er SV som står på stemmeseddelen min i år igjen, og jeg vil fortelle deg hvorfor.

Norge har de siste 8 årene blitt et land der de som har mest får mer, og de som har minst får mindre. Forskjellene mellom folk har økt fordi regjeringen har prioritert å bruke penger på store skattekutt for de rikeste, samtidig som de har kuttet i velferdsgodene for fellesskapet. SV vil at fellesskapets penger skal gå til skoler, sykehus, barnehager og andre felles goder for alle- ikke bare til de som har mest fra før.

SV har den beste skolepolitikken. Vi vil ha flere lærere, miljøterapeuter og miljøarbeidere i skolen som har mer tid til å hjelpe hvert enkelt barn og passe på at færre blir mobbet. For at flere skal kunne bli lærere må firerkravet i matematikk fjernes. Vi vil også ha en skole som er mer praktisk der barn får mer tid til å være kreative. Det bør minst være en time fysisk aktivitet hver dag. Det er bra for hodet og for kroppen. SV vil innføre gratis skolemat. Og leksene, de skal gjøres på skolen.

Alle skal ha et godt helsetilbud uansett om du bor i Torsken eller i Tromsø. Da må vi bruke mer penger på helse. Alle skoler bør ha egen skolepsykolog, og psykisk helse bør bli mer prioritert. I dag er det alt for mye brannslukking og alt for lite forebygging. Et sterkt SV i en ny rødgrønn regjering er viktig hvis psykisk helsearbeid er viktig for deg som stemmer. I tillegg vil SV ha en tannhelsereform som skal gjøre det like billig å dra til tannlegen som andre leger. SV jobber for bemanningsnorm og økte lønninger i helsevesenet. Det er spesielt viktig for meg som helsearbeider.

I min hjemkommune Senja er det ingen ungdomsklubb. SV bil at alle kommuner skal ha et tilbud om fritidsklubb, og ha penger nok til å kjøpe inn utstyr og ansette ungdomsarbeidere. Flere må få tilbud om kulturskole og kulturskolen må bli billigere sånn at flere har råd til å delta. Vi må styrke kommuneøkonomien sånn at tjenestene i kommunene blir bedre.

Vi har fått en tydelig beskjed fra FNs klimapanel; vi må slippe ut mindre klimagasser. Det er den eneste måten å unngå at klimaendringene ødelegger naturen vår. SV er det partiet som jobber hardest for Nord-Norgebanen og mener at det er en viktig forutsetning for at landsdelen vår skal få være med på jobben med å kutte klimagasser. SV vil ha mer kollektivtransport, flere ladestasjoner og at vi skal slutte å lete etter olje og heller skape nye grønne arbeidsplasser som ikke slipper ut klimagasser. SV jobber for at færre dyre og plantearter skal dø ut, og er opptatt av å verne mer skog og naturområder, forby engangsplastikk og ta vare på truede dyrearter som ulv og fjellrev.

Arbeidslivet skal være trygt og godt, og de ansatte må ha en arbeidshverdag de kan trives i- med nok tid til å gjøre en skikkelig jobb. Det trengs flere ansatte i flere yrker, for eksempel i skolen, i helsesektoren og i bygg- og anleggsbransjen. SVs rettferdig grønne skifte sikrer også flere trygge arbeidsplasser i nye næringer. Retten til lærlingeplasser må lovfestes sånn at flere får muligheten til å fullføre utdanningen sin, og hele faste stillinger skal være regelen i arbeidslivet.

Torgeir Knag Fylkesnes fortjener fortsatt tillit som Stortingsrepresentant for fylket vårt. Han er en hardtarbeidende og grundig politiker som jobber for oss her nord. Uten han ville fiskeridebatt vært noe de fleste hadde fnøset av og det hadde ikke vært et flertallsvedtak i Stortinget om realisering av Nord-Norgebanen. Etter 8 år der Høyre, FrP, Venstre og KrF systematisk har nedprioritert landsdelen vår trenger vi et sterkt SV der Torgeir får vist hva han kan få til hvis SV blir en del av et politisk flertall. Jeg stemmer på SV fordi det betyr noe hvem som representerer oss i Stor-Oslo. Og jeg stiller til valg for SV fordi jeg tror jeg kan bidra med noe selv. Stortinget trenger arbeidsfolk, og Tromsbenken bør fylles av politikere vi her nord har tro på, med en politikk som er viktig for oss. Godt valg!

Løs bemanningskrisa!


Så lenge jeg kan huske har jeg hørt om bemanningskrisa. Om hvordan vi stadig blir en eldre befolkning, trenger flere sykehjemsplasser og samtidig utdanner færre i helsesektoren. Om hvordan vi som land går mot en varslet katastrofe som det virker som om ingen gjør noe som helst med.

Da jeg gikk helse-og sosialfag på videregående fikk vi beskjed om at vi trengtes. At vi aldri skulle bli fri for arbeid når vi valgte helsesektoren. Likevel har flere av de jeg gikk på skole med endt opp med å gjøre noe helt annet. Om få år kommer vi til å mange flere tusen helsearbeidere, spesielt hvis utviklingen får lov til å fortsette.

I distriktene er dette et særlig stort problem, og mangelen på fagfolk i helsesektoren går nærmest på helsa løs. I mange små kommuner har man i årevis valgt å løse utfordringen med å hente inn innleid arbeidskraft fra utlandet, i stedet for å utdanne flere, samtidig som mange i landet vårt går arbeidsledige. Det koster mye penger og er ikke en bærekraftig måte å håndtere utfordringene vi står i på.

I SV mener vi at det ikke går an å vente lenger. Vi er på overtid. Vi ser flere og flere sykepleiere som velger seg bort fra yrket. Det er alvorlig. Og vi trenger ikke engang å spørre hvorfor. Vi vet at helsearbeiderne er lei av applaus og klapp på skuldra, samtidig som de må jobbe ubekvem arbeidstid i lave stillingsprosenter. Vi ser at dårlig bemanning gjør at mange blir slitne. Og vi hører dere når dere sier at lønna er for dårlig. Det er ikke så lenge siden vi ble påminnet hvor viktig de ansatte i helsesektoren er. Hvorfor er det da så vanskelig å behandle dem deretter?

Vi må jobbe strukturert for at det skal bli mer attraktivt å utdanne seg i helsesektoren.
Vi må legge til rette for at flere får muligheten til å utdanne seg ved å gjøre utdanningen mer tilgjengelig i distriktene. Vi vil også styrke utdanningen av helsepersonell. Det skal være enklere å ta videreutdanning, og være mulig for flere å kombinere arbeid og utdanning i helsesektoren.

SV går til valg på å øke grunnbemanningen, sånn at arbeidspresset blir lavere og at flere får hele og faste stillinger. Alle sykehus og kommuner må systematisk kartlegge behovet for helsepersonell i de kommende årene, for å kunne legge en mer strategisk plan for å kunne beholde og rekruttere de ansatte man trenger i framtida. Vi vil gå gjennom og forbedre turnusordningene for alle ansatte i offentlig helsevesen, og jobbe for at de skal få like gode rettigheter som andre skiftarbeidere. Til slutt skal vi gjennomføre en tillitsreform i sykehussektoren som gir ansatte økt handlingsrom for å yte omsorg og behandling. Et sterkt SV i en ny rødgrønn regjering betyr reell endring for ansatte i helsesektoren, og vi kommer ikke til å slutte å kjempe kampen sammen med de som tar de tyngste løftene i velferdsstaten.

Vi trenger et rettferdig grønt skifte!


Klimaendringene går raskere, blir mer intense og noen av trendene er nå irreversible. Dette er hovedkonklusjonen i den siste rapporten fra FNs klimapanel (IPCC). Rapportens innhold burde ikke overraske. Vi vet at klimaendringene over hele kloden har ført til kraftigere og hyppigere nedbør, økt tørke, issmelting, surere hav og havnivåstigning.

Jeg tror FNs generalsekretær António Guterres uttalelser i forbindelse med fremleggingen av rapporten satte en støkk i mange av oss; «Alarmklokkene er øredøvende, og bevisene er uomtvistelige. Klimautslippene fra forbrenning av fossilt brensler og avskoging kveler planeten vår og utgjør en umiddelbar trussel for millioner av mennesker.»

SV har over mange år jobbet med en helhetlig plan om et rettferdig grønt skifte. Dette er noe som må på plass om vi skal begrense skadene vi allerede har gjort på jorda vår. Vi har heller ikke tid til å vente på at stormaktene skal vise vei. Vi må gå foran som et godt eksempel, ikke bare for å imponere resten av verden, men fordi det på sikt vil være lønnsomt for oss.

Vi må ha en plan for hva vi skal bruke kompetansen i oljenæringen til den dagen den næringen ikke finnes lenger. Vi må skape grønne næringer slik at vi ikke risikerer massearbeidsløshet, men i stedet sikrer folk jobb samtidig som vi sikrer landet langsiktige inntekter fra de nye næringene.

Mange vi har snakket med sier at det grønne skiftet er krevende å sette seg inn i. Flere har sagt at politikere brer om seg av floskler og innarbeidede begrep som ikke er konkrete nok til å kunne forstå hva dette faktisk betyr. Vi er enige med de som sier dette. Vi må bli flinkere å forklare hva det grønne skiftet faktisk er og hva det kan bety for oss her vi bor.

Vi skal møte klimaproblemene og samtidig bygge ny industri, kutte klimagassutslipp og få et samfunn med mindre ulikhet. Vi skal kutte, bygge og dele. Når det kommer til infrastruktur må vi sørge for klimavennlig transport av både gods og passasjerer. Vi trenger jernbane i nord, vi må elektrifisere persontransporten og sørge ladenettverk som legger til rette for dette. For SV er det også viktig at en betydelig andel av midlene i byvekstavtalen i Tromsø går til buss, sykkel og gående.

Biprodukter fra fiskeindustrien har stort potensiale som framtidig industri. Stoffer i rekeskall kan for eksempel brukes i behandling av vaginale soppinfeksjoner og kan ha en blodtrykkssenkende effekt. I tillegg kan enzymer fra arktiske reker kan isolere DNA fra sædceller, noe som i en voldtektssak kan gi en ren DNA-profil av overgriper og dermed styrke beviset.

Biprodukter fra andre fisker inneholder proteinet pepton som kan brukes for å lage medisiner som penicillin og insulin. En bedre utnyttelse av biprodukter vil kunne gi økt næringsaktivitet lokalsamfunnene langs kysten, økt verdiskapning og bidra til en økologisk bærekraftig utvikling. SV ønsker en tydelig satsing på bioindustri. Både i Sør-Troms, Senja-regionen og i Tromsø-regionen er potensialet enormt for denne nye næringen. Petroleumsøkonomiens nødvendige fall vil flytte oppmerksomheten bort fra ikke-fornybare kilder til bærekraftige og fornybare kilder til verdiskaping. Biologiske ressurser, i havet, jorda og skogen, kan skape mat, medisiner, byggematerialer og energi og slik bygge nye og sterke næringer.

Ved å stille strengere miljøkrav og kraftig redusere prisen på tillatelser for vekst når det kommer til havbruk, vil næringen kunne frigjøre midler til å gjøre større investeringer i miljøteknologi og nye løsninger. Oppdrettsanleggene må kunne vise solid dokumentasjon på at teknologien oppfyller miljøkravene, for å kunne få tillatelse. Samtidig må det bli lavere terskel for at staten kan stanse produksjon som skader miljøet eller baserer seg på en uakseptabel dyrevelferd. Oppdrettsanleggene i Troms slipper i dag ut store mengder slam og annet avfall. Dette er grunnlag for nye ressurser, dersom avfallet hentes opp og brukes på ny, for eksempel til biogass eller gjødsel. Dette vil bidra til å redusere klimagassutslipp og skape nye arbeidsplasser.

Mange kommuner i Troms har gjort seg avhengig av inntektene fra oppdrettsnæringen. I dag vil en kommune i Troms få økte inntekter ved å åpne nye områder for havbruk. Dette er ikke en bærekraftig løsning. Inntekter fra oppdrettsnæringen bør heller komme fra vanlig produksjon, ikke fra åpning av nye områder. Det vil gi mindre press for å åpne stadig større områder til en næring som stadig har vesentlige utfordringer, samtidig som det vil gi kommunene mer forutsigbare inntekter.

Det må åpnes og avklares flere områder for flytende havvind i norsk økonomisk sone. Selv om arealkonfliktene er mindre enn ved landbasert havvind, er det ikke nødvendigvis uproblematisk i et miljøperspektiv å sette opp havvindpark. Det må derfor raskt avklares hva som er egnede områder, og hvilke områder som ikke skal kunne benyttes til fornybar energi av hensyn til fiskerier, miljøhensyn slik som sjøfugl, og annen kommersiell aktivitet som skipsfart.

Et rettferdig grønt skifte er naturligvis mye mer enn dette, men det er noen eksempler på den omstillingen vi må gjøre for å både sikre arbeidsplasser i framtida, inntekter vi kan leve av og samtidig sikre klimaet på en best mulig måte. SV har en realistisk og god plan for et rettferdig grønt skifte, og vi er krystallklare på at dette er en av våre hovedprioriteringer i årene framover!

Et hjerte som banker for kultur!


Det siste året har gitt oss alle nye perspektiver. En av de tingene som jeg har kjent mye på er et stort savn for de gode kulturopplevelsene. Tidligere tok jeg nok kulturlivets gleder litt for gitt, noe jeg mistenker jeg ikke er alene om. Derfor er det så utrolig deilig når vi nå kan være mer ute, treffe folk og få nye kunst- og kulturopplevelser.

Pandemien har lært oss at vi mennesker ikke er skapt for å sitte hjemme i stua og begrense sosial kontakt til Teams, Skype eller Zoom. Vi trenger arenaer der vi får nye impulser, og der vi sammen kan dele opplevelser, kjenne på følelser og lære.

SV er partiet for oss som skjønner at kultur er en viktig del av livet. Vi vil at minst 1 % av statsbudsjettet skal gå til kulturformål. Nå er det spesielt viktig at vi må hjelpe kulturlivet på føttene igjen etter pandemien. Kultur kan ikke lengere være en salderingspost i offentlige budsjetter. Vi må tørre å satse på kultur!

SV jobber for et rikt og bredt kulturliv der alle som vil får muligheten til å skape og uttrykke seg i det frivillige kulturlivet, og der alle har tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet, uansett hvor de bor i landet og hvilken bakgrunn de har.

Måten vi skal lykkes med dette på er at vi skal jobbe fram en sterk offentlig satsing på kultur. Det betyr blant annet et nasjonalt biblioteksløft, med en nasjonal strategi for folkebibliotekene. Videre skal vi øke rammene til kulturskolen slik at flere får et tilbud. Kulturskolene utgjør en hjørnestein i det lokale kulturlivet og bidrar til økt livskvalitet for den enkelte. Derfor vil vi gjeninnføre makspris på kulturskoleplass. Vi vil også ha noen gruppetilbud som er åpne for alle, og flere lavterskeltilbud.

Kultur gir opplevelser og livskvalitet gjennom hele livet. Vi må ha god tilgang til kulturelle opplevelser i alle livsfaser. For de yngste skal vi forsterke den kulturelle skolesekken, og for de eldste skal vi forsterke den kulturelle spaserstokken. Samtidig må vi sikre finansiering av kulturtilbud som tilrettelegger for deltakelse av mennesker med funksjonsnedsettelser.

SVs kulturpolitikk er mye mer enn det jeg har beskrevet her, men det er en pekepinn på hva vi ser for oss at trengs de neste årene. For hva er vi egentlig uten kulturscener, kulturtilbud, museer, lyd og lys, litteratur, film og andre kulturuttrykk? Jeg vil påstå at vi er fattigere uten dette. Og mer ensomme.

Jeg gleder meg til en framtid der vi igjen kan treffes i sosiale lag. Diskutere hva vi har opplevd og la oss bevege eller le til krampa tar oss. Noen ganger er det største i livet å se barna fremføre en vakker instrumental på en kulturskolekonsert – etter måneder med skeive toner fra øvingsrommet.

Andre ganger er det fineste i livet at noen kommer og spiller piano bestefar på sykehjemmet. Vi trenger alle kultur i ulike faser av livet, og det gjelder alle i vårt langstrakte land. Det er med andre ord livskvalitet jeg her snakker om, og da er kultur definitivt verdt å satse på!

Tilbake til strikkepinner hvis KRF får bestemme


Flere ganger gjennom valgkampen nekter KrFs leder, barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad å svare på om han er for eller mot selvbestemt abort. Det er på tide at KrF er ærlige på hva de egentlig mener om abort og hvorfor.

Abort er en rettighet som er utrolig viktig for veldig mange. Å ta abort er ikke noe man gjør med lett hjerte, og er en viktig rettighet som først og fremst sikrer kvinners helse og selvbestemmelse. Det er ulike individuelle årsaker som gjør at abort gjennomføres, og jeg har respekt for hver eneste situasjon. I 2021 skal aldri noen måtte bære frem et barn de enten ikke ønsker å bære frem, eller som er så syk at det både setter mor og barnets liv i fare.

Jeg skrev tidligere i vår et innlegg om den store diskusjonen rundt senaborter, og fikk veldig mye respons. De som først og fremst tok kontakt med meg var kvinner som selv hadde tatt senaborter eller som hadde mistet barn i svangerskap. Kvinner som forklarte hvor viktig det var med støtte og omsorg i vanskelige situasjoner, i stedet for en tøff og unødvendig prosess i abortnemnda. De samme kvinnene uttrykte at hele debatten var tatt ut av kontekst og at de sterke ordene som blant annet ble brukt av familieministeren fra KRF var med på å gjøre en allerede vanskelig situasjon vanskeligere.

I abortdebatten kommer det frem mye halvveis argumentasjon, og de som er hyppigst i diskusjonene er godt voksne menn som for eksempel Ropstad. Det er både respektløst overfor oss som har gjennomgått abort og for de som er bekymret for å måtte gjøre det. Det er utrolig trist at vi har en barneminister som helst skulle sett at jenter vokser opp uten å ha mulighet til å ta dette valget selv og uten informasjon til å velge. For å ha det sagt, Kjell Ingolf Ropstad er den siste jeg ville gitt ansvar for familieplanleggingen min til.

KrF kommer med utrolig mye rare påstander i abortdebatten. I forrige uke sa samme Ropstad på politisk kvarter at «det vil bli flere aborter hvis grensen utvides». Det er, med all respekt å melde, bare forbanna tull. De kvinnene som har henvendt seg til meg og fortalt om senaborter forteller hjerteskjærende historier om høyt ønskede barn som ikke ville vært levedyktig hvis svangerskapet ble fullført. Om situasjoner der barnet var så skadet at svangerskapet satte mors liv i fare. Og om hvor vondt det gjorde, men hvor viktig det var for dem at vi lever i et land der vi kan. Ingen som tar seinaborter gjør det for å «drøye så lenge som mulig» eller fordi det «passer litt dårlig å ta abort med en gang», og jeg har stor tillit til at kvinner selv vet best når de gjennomfører noe så vanskelig som abort.

Det er uansett ikke dette abortdebatten handler om for KrF. Hadde de fått bestemme helt alene så ville ingen kvinner fått lov til å ta abort. Uansett årsak. Og det er ganske ekstremt. Sist gang det var ulovlig å ta abort fantes det ulovlige abortklinikker med kritikkverdige og helseskadelige prosedyrer, for ikke å snakke om hjemmeabort med strikkepinner eller andre grusomme metoder for å fjerne foster.

Et sånt samfunn kan vi ikke gå tilbake til. Og det vet Ropstad også, ettersom han nekter å svare ærlig på hva han egentlig står for i abortspørsmålet. Han surrer seg bort med svar som at «vi ønsker et nytt lovverk som styrker barnets rettsvern og menneskeverd», og at man må vente på en utredning som skal fortelle oss om kvinner skal få bestemme selv eller om det er fosterets såkalte «rettsvern» som skal avgjøre om det blir båret frem eller ikke.

Det minste KRF kan gjøre er å være ærlig. De har en nullvisjon. De ønsker ikke at noen kvinner skal få ta valget selv. Eller at de som har havnet i grusomme situasjoner skal slippe å måtte bære frem et barn som ikke er ønsket.

Dagens abortgrense er politisk satt. Grensa markerer et skille for når flertallet av landets politikere synes det er greit å avbryte et svangerskap. Fra SV er vi opptatt av de medisinskfaglige begrunnelsene, og at det er råd fra fagfolk man skal lytte til når man setter grensa for når abort skal kunne gjennomføres. Hvis vi kommer i en situasjon der vi må forsvare abortloven, så gjør vi det. For det skal aldri være noen tvil om at SV er på kvinnens side i saken. Det er helt grunnleggende at kvinner selv skal få bestemme over egen kropp.

Vi har en plan!


I en kommentar i Nordlys etterlyser Tone Angell Jensen en plan fra de som går til valg på en mer offensiv miljøpolitikk, og jeg vil starte med å si at du kan ta det helt med ro; i SV har vi en plan.

Vi har allerede funnet mer fossile ressurser enn vi tåler å hente ut, og konsekvensene er store. FNs klimapanel har slått kode rød, og det er ingenting å kimse av. Jeg går ikke rundt på en daglig basis og er livredd, sånn som du beskriver, men kjenner på at vi har et stort ansvar å bære for fremtidens generasjoner.

Vi ser rask omstilling til fornybare energiformer andre steder i verden, mens vi henger i bakevja. Tempoet på leting og investering i olje- og gassindustrien gjør det vanskeligere å få nok folk, kompetanse og kapital til annen industri.

Vi mener at overgangen til en utslippsfri og miljøvennlig økonomi som skal sikre trygge arbeidsplasser må skje på en planmessig måte. Det er også viktig å huske på at vi i over 50 år har eksportert olje og gass, og på den måten bidratt til enorme globale klimagassutslipp. Derfor mener vi at nasjonen vår har et spesielt stort ansvar for både å kutte egne utslipp i Norge samtidig som vi skal bidra til internasjonale utslippskutt.

Vår plan spiller seg ut fra den internasjonale green new deal-bevegelsen og er en gjennomarbeidet plan som er omsatt til norske forhold og premisser. Planen vår heter rettferdig grønt skifte og skal kutte utslipp, bygge opp nye grønne næringer, dele godene og redusere forskjellene i samfunnet.

Det er vår førstekandidat Torgeir Knag Fylkesnes som har stått i bresjen for planen som har vært under arbeid i SV i flere år. Vi må tørre å tenke stort når vi skal omstille oss fra olja til grønne næringer, og vår plan er ambisiøs.

Vi er enige i en ting, du og jeg. At omstilling tar tid. Det har vår plan tatt høyde for. Og vi har ikke sagt at alt skal stenges i morgen eller i går. Jeg bruker å forklare vår plan på denne måten: se for deg en clutch på en bil med manuelt gir. Vi vil trappe ned olja og satse på grønn industri på samme måte som gasspedalen må møte clutchpedalen. Vi øker de grønne tiltakene i samme hastighet som vi trapper ned olja. På den måten kan vi unngå arbeidsledighet og sikre at kompetansen som allerede er i oljenæringen kan brukes i grønn industri.

Planen vår inneholder konkrete tiltak som gjør at vi vrir virkemidler i en grønn retning, stiller grønne krav i utdanning, støtteordninger og anbud samtidig som vi vil bygge ny industri innenfor flytende havvind, batteri, hydrogen, grønn skipsfart, karbonfangst-og lagring og bioindustri. Skattesystemet er sentralt i rettferdig grønt skifte, og skal selvfølgelig fordeles fra de som har mest til de som har minst.

Jeg tilhører en generasjon som har nytt godt av oljepengene, og er takknemlig for det. Men jeg har også tenkt mye på hvordan landet vårt hadde sett ut i dag dersom vi hadde behandlet «det sorte gullet» på samme måte som vi i dag lemfeldig behandler oppdrettsnæringa. Da hadde det ikke vært mye igjen til generasjonene etter. Det er her vår politikk skiller seg fra alternativene. Vi må stille strengere miljøkrav til blant annet oppdrettsnæringen og sikre at godene som høstes av våre naturressurser kommer befolkningen til gode. På den måten får vi mer penger til grønn omstilling- til tross for at noen smålige økonomisk bemidlede mennesker flytter pengene sine til skatteparadis.

Det grønne skiftet er ikke gjort på 1-2-3, og krever en langsiktig plan. Vi i SV har tatt dette på alvor, og har startet arbeidet med dette lenge før FNs klimarapport ble offentliggjort. For de som er spesielt interesserte kan jeg henvise til SVs plan for et rettferdig grønt skifte som ligger i sin helhet på våre nettsider.

Det er tre hovedfaktorer som vil hjelpe oss ut av den fossile tidsalderen til den grønne framtida; vi må først sørge for å kutte utslipp. Dernest må vi bygge ny grønn industri. Samtidig må vi sørge for å dele fordelene dette vil gi. Kutte, bygge og dele. Det er mantraet vårt.

Så kan vi berolige både Nordlys og alle andre som tror at vi skal skru igjen oljekrana med én gang vi opplever regjeringsmakt. Det skal vi selvsagt ikke. De som i dag jobber i oljebransjen skal i fremtiden bruke sin kompetanse i de grønne næringene. Da må man prioritere tiltak i praktisk politikk og i statsbudsjett slik at dette skiftet kan skje så raskt som mulig. Med SV i regjering vil det grønne skiftet få fremdrift, og vi vil samtidig sikre at fordelingen av godene med de grønne næringene vil skje på en rettferdig måte!