*Nei, dette er ikke et forslag om å slå sammen Viken og Troms&Finnmark, selv om det hadde vært akkurat like logisk som resten av regionreformen til de borgerlige.

I forrige uke var jeg i Vadsø på For Finnmark sitt åpne møte om reversering av fylkene Troms og Finnmark. Med på møtet var blant annet representanter fra nye Viken fylke. Det var et utrolig inspirerende møte med masse folk og mange gode innlegg fra talerstolen. Temaet for møtet var hvordan vi skal rigge oss for reversering. Jeg vil takke organisasjonen For Finnmark for at de holder liv i den viktige debatten og at de ser fremover i den viktige tida vi går inn i. Uten dere hadde ikke optimismen i de tvangssammenslåtte fylkene vært like stor som den er nå.

Det er god grunn til å tro at det nye storfylket i nord har kort levetid. AP, SP og SV har blitt enige om at det skal søkes om oppheving. Flere partier i det nye fylkestinget er enige. Samme er situasjonen i både nye Viken og nye Innlandet fylket. Det vil være smart å samarbeide med disse om prosessene frem mot opphevinga, både tvers av fylkesgrensene og tverrpolitisk.

Det er langt dette landet, og det meste er nord. Både Troms og Finnmark er store nok fylker fra før, og blir enorme når de slås sammen. Jeg tror ikke Høyre, FrP, venstre og Krf har tatt innover seg hvor lange avstandene her oppe er.

Jeg mener at det ikke er hensiktsmessig å dele opp landet bare etter folketall. Man blir pent nødt til å ta hensyn til geografien. Da jeg reiste fra Finnsnes i midt-Troms til Vadsø i øst-Finnmark tok det 22 timer fra jeg dro hjemmefra til jeg var hjemme igjen. Det er ironisk at de som kom fra Oslo har en enklere reisevei til finnmarkshovedstaden enn det jeg har, og det gir en god pekepinne på hvor langt det nye fylket vårt blir. Regjeringen viser ingen forståelse for avstandene i nord. Det tar både tid og koster mye penger å reise rundt, noe som gjør at det blir en krevende fylkeskommune å drive.

Hovedargumentet for regionreformen var at man ønsket å rigge fylkeskommunene til flere oppgaver, og da måtte vi bli større. Resultatet vi ser i dag, der fylker som for eksempel Nordland og Møre&Romsdal får stå alene, samtidig som nye Viken får 1,2 millioner innbyggere gir ingen mening. Fakta er at fylkene nå blir så ujevne størrelsesmessig at regjeringen umulig kan gi alle fylkene flere og større oppgaver. Selve hovedideen for fylkessammenslåingen er dermed lagt i grus, lenge før vi allerede har startet.

Jeg har håp. Vi fra SV gikk til valg på å oppheve sammenslåingen av fylkene, og det skal vi levere på. Vi tror ikke på tvang, vi tror på fornuft. Vi tror på Finnmarkingenes egen vurderingsevne. Dere har sagt at dere har kompetansen som trengs, at dere vil bestå som eget fylke og at det er dere som kjenner Finnmark best. Det skal lyttes til, og vi hører dere klart og tydelig. Finnmark fikk folkeavstemming, og stemte imot. Vi fra Troms fikk aldri samme muligheten, men alle meningsmålinger og valgresultatet viser at folk i Troms heller ikke ønsker dette. Nå har det blitt rødgrønt flertall i det nye fylket, og det er jeg veldig glad for. Den største og viktigste jobben vi sammen skal gjøre er å sørge for at det nye storfylket blir et midlertidig prosjekt. Vi skal også sikre gode tjenester til begge fylkene i hele fylkestingsperioden. Da må vi ha en god organisasjon som kan gjøre det. Vi har i dag to gode fylkeskommuner med dyktige ansatte, så jeg tror det kommer til å gå veldig bra. For det går fint an å ha to tanker i hodet samtidig, der man både fortsetter å levere det vi skal samtidig som vi forbereder oss til tilbakerigging. Vi må ha “oppheving” i panna i vedtakene vi gjør i det nye fylkestinget, sånn at prosessen med å ta fylkene tilbake ikke blir for krevende. Også må vi få rødgrønt flertall ved stortingsvalget i 2021. Det skal vi klare!

Jeg er utrolig takknemlig for tilliten jeg har fått fra velgerne, og jeg gleder meg til å ta fatt på den viktige jobben som skal gjøres! Jeg er glad i Finnmark og glad i Troms, men vi passer best som gode naboer og samarbeidspartnere- ikke som en tvungen region.

Regjeringen har lagt frem sitt forslag til statsbudsjett for 2020. Pengefesten til de som allerede har mest må betales av de som har aller minst.
Den smålige politikken fra Høyre, FrP, KrF og Venstre vil ingen ende ta, og fra de borgerlige gikk inn i regjering for 6 år siden har festen til de rike gitt oss 10 milliarder kroner mindre i offentlig velferd. 2020 blir det syvende året med brede kutt i velferden til folk flest, samtidig som oljepengebruken gir de som kommer etter oss mindre å leve av.

Det eneste vi kan stole på med regjeringen er at de fortsetter å levere store usosiale kutt til folk som har det vanskelig. Kuttet i arbeidsavklaringspengene (AAP) til unge som er for syke til å jobbe provoserer meg mest denne gangen. Ikke nok med at de borgerlige allerede har kuttet i bostøtte, barnetillegg for uføre, fysioterapi for kreftsyke og i arbeidsavklaringspenger og overgangsstønad for enslige foreldre, nå skal de “få folk i arbeid” med å gjøre det vanskeligere for folk å være syke. AAP skal sikre folk inntekt i perioder man på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra NAV for å komme i arbeid. Høyres Heidi Nordby Lunde uttaler at 70% av unge AAP-mottakere “ikke har alvorlig sykdom som begrunnelse, de har psykiske lidelser”. Det er ikke mye å skryte av i statsbudsjettforslaget til de blå, men at regjeringen har klart å avskaffe psykisk sykdom samme uka som verdensdagen for psykisk helse markeres, det må jeg nesten bare gratulere. Vi ser at mange rammes av psykiske lidelser og vi har alle et ansvar for at psykisk helse tas på alvor og gjøres noe med. Denne regjeringen tar oss tilbake i tid og gir uttrykk for at ungdoms psykiske helse ikke er alvorlig.

Psykiske lidelser er alvorlige, og det er mange som rammes av det. Forslaget til de blå går ut på å gi 60 000 kroner mindre i AAP til unge ved at stønadsordningen reduseres fra 198 000 til 130 000 kroner i året. De vil også avvikle ung ufør-tillegget i AAP. Dette kan bidra til at de som allerede har det vanskelig får det enda verre. Det virker som om regjeringen tror at folk blir friske av å bli fattige. Jeg tror det bare blir å gjøre vondt verre og sørger for at flere trenger sosialhjelp.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Statsbudsjettforslagene fra de borgerlige de siste årene har gitt oss kutt som ikke er en velferdsstat verdig. Det er så smålig å kutte i briller til unger med alvorlige synsproblemer, i tannregulering til de med skeiv tannstilling og i unge som er ute av arbeidslivet. Politikken som føres tar landet i helt feil retning og vi skyver oss bort fra det som gjør oss til det landet vi er. Et land som er bygd på å ta vare på de som er syke og å hjelpe alle til å ha et verdig liv uansett hva slags størrelse de har på pengeboka.

En liten seier til KrF er at det blir en økning i barnetrygden for aller første gang siden 1996. Men for de som er avhengig av sosialhjelp er det mange steder lite å glede seg over siden regjeringen fortsetter å la kommuner kutte i sosialhjelpa tilsvarende barnetrygda. De familiene som trenger den mest får dermed ikke beholde den.

Forskjellene øker og fellesskapet svekkes. De pengene som burde blitt brukt på å få flere ut i arbeid, sikre faste stillinger i helsesektoren og utjevne forskjeller blir brukt på saftige skattelettelser til de aller rikeste på toppen. De smulene vanlige folk med vanlige lønninger har fått i skattelette spises opp av høyere barnehagepriser, skjulte avgifter og økte pendlerutgifter. Regninga for skattefesten er sendt til flertallet av oss. Vi med lønninger under 600 000, vi med barn som trenger tannregulering eller har glutenallergi, unge utenfor arbeidslivet, uføre pensjonister og flyktninger. Prioriteringene til Høyre, FrP, Venstre og KrF viser politikken på sitt verste. Det er nådd et helt nytt lavmål som kun bidrar til større forskjeller mellom folk.