Tre år gammel med livet foran seg. En av verdens minste lille kropper, født inn i et land i krig. Rød t-skjorte, blå shorts, små føtter med svarte sko på seg. Med hodet ned i sanda, skylt i land på ei strand i Tyrkia.

Det føles så håpløst, så uvirkelig og så uendelig urettferdig. For samtidig som millioner av uskyldige mennesker er på flukt sitter vi her hjemme og ser på. Vi lever i et av verdens rikeste land, et land som har mulighet til å hjelpe. Så har vi politikere som krangler på om man skal ta imot 8000, 10000 eller “hjelpe folk der de er”. All den tid og energi som er brukt på å krangle om antall kunne vært brukt til å hjelpe. Vår hjelp kunne reddet den lille gutten og så mange flere.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg er så flau og kvalm.
For jeg har ikke hørt om noen som stod å snakka om “mulighet til å hjelpe” eller om økonomi da mange fra Norge trengte hjelp under andre verdenskrig. Men nå, når det er snakk om andre enn oss, da skal det regnes på. Da skal mennesker gjøres om til tall, og uskyldige barn skal bli plassert i samme bolk som de martyrene de flykter fra. Religionen de tror på, eller ikke tror på, skal være en av mange argumentasjoner mot å hjelpe de. Hudfarge, språk og kultur er plutselig farlig. Vi har politiske partier som bevisst bruker fremmedfrykt som våpen i en valgkamp. Vi har nesevise mennesker som sitter bak tastaturer i det ganske land og skriver om at de som opplever krig fortjener det, at de som rømmer fra krigsherja land er lykkejegere og at vi heller må bruke mer penger på oss selv enn på alle andre. Egoismen her til lands er stor og det er den som virkelig er farlig.

Bildet av den syriske gutten har vakt oppsikt. Det var det som skulle til. Noen måtte se det med egne øyne for å forstå.
Folk har heldigvis sett at vi må gjøre mer. Og vi må gjøre det nå. Det haster.
Det norske folk gjør opprør, er sinte og lei seg. Mange tenker at gutten kunne være vårt barn. Og ingen barn skal måtte ende livene sine slik som denne gutten og så mange andre har gjort. Jeg ser at folk oppfordrer andre til å støtte hjelpearbeidet, mange leverer klær og utstyr til asylmottak og rekordmange skriver under på underskriftskampanjer. Det er veldig bra!
Det er et sånt land jeg vil bo i. Et raust og varmt land som gjør det de kan. Som gir av overfloden sin, som gjør det lille ekstra. Jeg er så stolt over alle de som hjelper! For kun på den måten kan vi bruke den unike muligheten vi har til å gjøre en forskjell for andre. Til å endre verden litt. Til å redde liv.

For vi kan ikke “hjelpe de der de er” når landet de er i er i krig. Vi kan ikke sende masse penger til et land uten styring, eller hjelpearbeid i et land der de som hjelper også blir drept. Vi må ta flyktningene på alvor. De reiser ikke fra hjemlandet sitt fordi de er lykkejegere. De reiser ikke fra alt de kjenner fordi de har så lyst å komme til et rikt land der de kan gå på NAV. De flykter fra alt de eier og har, setter livene sine i stor fare fordi de ikke har noe valg. Samtidig sitter vi her hjemme å ser på. Det er på tide å vekke opp politikerne og få de til å forstå at det haster. Vi må ta samfunnsansvar og vi må gjøre det nå.

I likhet med så mange andre oppfordrer jeg til å gi litt av det du har, du også. Og det er mange måter å gjøre det på!
Du kan velge å støtte opp om de mange demonstrasjonene og markeringene som er på landet. Disse finner du på Facebook! Du kan engasjere deg i ulike organisasjoner. Du kan signere på underskriftskampanjer. Du kan snakke med politikere i lokalmiljøet ditt og overtale de til å bosette flere flyktninger i din kommune. Du kan hjelpe de ulike hjelpeaksjonene som er ved å for eksempel donere klær, hygieneartikler, mat, penger eller utstyr.
Under finner du noen linker som kan hjelpe deg å finne frem til en måte å hjelpe på. Det som er lite for oss kan bety alt for noen andre.

Unicefkampanje- Hjelp syriske barn
Redd barna
Kirkens Nødhjelp
Røde Kors
Amnesty
CARE- Underskriftskampanje
Velkommen Syria- Underskriftskampanje

#HjelpNÅ #VelkommenSyria #Asylpolitikk #Takampen #Varmtsamfunn #Solidaritet #Samfunn #Rasisme #Hjerterom #Syria 

Kommunesammenslåing kan være en bra ting fordi det er positivt å samle større fagmiljø for å kunne tilby bedre tjenester. Men selv om man legger opp tjenestene annerledes må folk fortsatt ha tjenester der de er. Argumentene for en stor kommune i midt-Troms, spesielt fra vår Ordfører Geir-Inge Sivertsen, er at vi blir bedre dersom vi blir større fordi de som er rundt oss kommer til å bli enda større. Men uansett hvor mye større vi blir kommer vi aldri til å bli like stor som Tromsø eller Harstad-regionene. Og det trenger ikke å være et mål. Kommunereformen må ikke bli en konkurranse om størrelse, fordi det er ikke størrelsen det kommer an på. Målet bør være å kunne gi et best mulig velferdstilbud for innbyggerne våre, uansett hvor de bor.

I SV er vi for frivillig kommunesammenslåing, og mot tvang. Dessverre er de blåe partiene uenige med oss. SV mener at kommunesammenslåing er greit dersom initiativet kommer fra kommunene selv, og er basert på lokale behov og forhandlinger. Vi er for at lokale folkeavstemninger skal avgjøre om vi skal slå oss sammen med noen eller ikke, fordi reformen er så stor at det er viktig at befolkninga er med å bestemme.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Kommunereformen skjer på en håpløs måte fordi alt er ovenfra og ned, og det bestemmes av andre enn de som faktisk kjenner de lokale forholdene.
Prosessen slik den foreligger i dag er en statlig overstyrt prosess. Kommunene vet ikke hvilke nye oppgaver de skal få eller hvordan de økonomiske rammebetingelsene blir framover. Kommunene har med andre ord fått utlevert kart, men ikke kompass. Det er svært uheldig.
Slik prosessen fremstår i dag vil den medføre en massiv sentralisering og gå hardt utover små lokalsamfunn som vil miste nærtjenester og makt til sentrale strøk.

Undersøkelser viser at folk i små kommuner er mer fornøyde med tjenestetilbudet enn folk som bor i store. Vi vil heller at folk skal trives i kommunene de bor i enn at de skal føle seg presset til å tilhøre en kommune de ikke har tilknytning til.

Når Høyre og FrP snakker om robuste kommuner så mener de kommuner som er store nok til å være interessante for nasjonale og internasjonale aktører som ønsker seg inn i offentlig tjenesteyting. Dette vil bety en kommersialisering av offentlig sektor som vi i SV er imot.
SV ønsker små private og idealistiske aktører som supplement for tjenester som ikke vil bli gitt av det offentlige. Dessverre ser vi at disse blir konkurrert ut av store velferdsprofitører som har sugerør ned i felleskassa til det offentlige.

Det er valg om knappe 2 uker, og hvis regjeringa får det som de vil så skal kommunereformarbeidet avgjøres i neste kommunevalgperiode. Da er det viktig å stemme på noen som mener det samme som deg i akkurat denne saken.

Vi har noen spørsmål vi vil rette til Høyre og FrP i Lenvik om kommunereformen. Vil innbyggerne få bestemme mer over politikken? Vil lokaldemokratiet styrkes? Vil en storkommune gi flere lokale arbeidsplasser? Vil innbyggerne i distriktene få godt nok tjenestetilbud i en ny stor kommune? Blir kvaliteten på velferdstilbudene bedre? Vil folk som bor i Lenvik ha en ny struktur? Hvis svaret er NEI på ett av disse spørsmålene er vi imot kommunesammenslåing i Lenvik på dette tidspunktet. Det viktigste for oss i denne prosessen er at folket får bli med. Flertallet i Lenvik kommunestyre er imot en folkeavstemning, mest sannsynlig fordi de er redde for at resultatet skal bli det motsatte av det de vil. Vi er ikke redde for folkets mening og mener at denne reformen også må bestemmes av innbyggerne.

#Valg15 #Samfunn #Demokrati #Folkeavstemning #Kommunestruktur #Kommunesammenslåing #Politikk #StemSV #Takampen #Varmtsamfunn