Jeg har lenge tenkt på kommunesammenslåing og hadde tidligere konkludert med at det er noe som kommer, som man kanskje ikke burde kjempe i mot. Jeg har blitt sånn passelig lurt til å tro at vi er heldige dersom vi blir blant de første som blir slått sammen, og at det kan bringe positive ting i vår kommune. Jeg er kjempepositiv til å samarbeide med andre kommuner, men har tidligere uttrykt min bekymring for hvordan for eksempel min kommunes økonomiske situasjon skal bringes videre med i sammenslåing av andre kommuner.
Jan Tore Sanner, kommunalministeren fra Høyre har gjort at jeg har tenkt meg om to ganger før jeg har tatt det chill når det kommer til kommunesammenslåing.

De første 100 dagene med ny regjering skjedde det nesten skuffende lite. Misforstå meg ikke, jeg er glad hver eneste dag det IKKE gjennomføres et blått tiltak i dette landet. Jeg er fornøyd når de blåe bryter valgløftene sine, ikke fordi jeg er smålig eller godter meg når velgerne deres er misfornøyde, men fordi jeg synes dette landet er bedre uten blå politikk. Fordi jeg synes velferd er viktigere enn lavere skatt og fordi jeg ikke liker å sette en prislapp på hvert menneske i dette landet. Fordi jeg oppriktig mener at vi, som verdens rikeste land, har et stort og viktig ansvar for å hjelpe andre.
Likevel kom det en plutselig BOOM av saker som de blåe ønska å gjennomføre, litt sånn bardust på meg, som jeg har stort engasjement for. Den senere tida har det vært nordnorge-ranet, bondeoppgjøret og kommunesammenslåinga som har skapt engasjement i mitt hode, og jeg synes overhodet ikke det er greit at de blåe kjører over medmennesker på den måten som de gjør. Jeg er drittlei av å blogge om ting jeg er imot, og skulle heller ønske jeg kunne blogge om alle de fantastiske tingene jeg er for. Det gir meg så mye mer å være positiv, men engasjementet er ekstra stort når partiet mitt er i opposisjon for første gang på veldig lenge.

Den virker som om den blåe regjeringa er mest opptatt av antall mennesker i kroner og øre når de  diskuterer kommunesammenslåing. De truer med tvang uten å høre på hva de enkelte menneskene i kommunene mener. Jeg skjønner at kommunesammenslåing er et viktig økonomisk tiltak og at det kan være med på å samle mer kunnskap og fellesskap enkelte plasser. Jeg er fullstendig klar over at man ikke kan gjøre alle til lags i en slik gjennomføring. Jeg er bare sterkt uenig i måten de blåe ønsker å gjøre det på. Det virker som om de tenker “YES, så så mange personer i en kommune, supert!”, uten at de ser på hva slags geografisk spredning de enkelte kommunene har. Der tenker jeg spesielt på nordnorge. Ingenting tyder på at den blåe regjeringa er ei regjering for oss som bor i nord. Altså, hvem bryr seg om at vi får litt ekstra alkohol på taxfreen dersom vi ikke får spise norsk hvitost på brødskiva? Jeg personlig blir forbanna dersom søskenbarnet mitt må legge ned gården sin fordi de blåe mener at landbruk er uøkonomisk. Jeg setter pris på norsk mat, og synes ikke vi skal utnytte andre lands ressurser når vi kan benytte oss av våre egne. For ikke å snakke om hvor latterlig fiskeripolitikken til de blå er. Det er mildt sagt en skandale for arbeidsplassene og fiskerne i nord. Kapitalismen i praksis. 
GUD, for et rotete innlegg dette blir!! Jeg kjenner at jeg bare er så “in the moment” at jeg bare spyr ut alt jeg er sint for. Det kan ikke være bra for det milde hjertet mitt!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Uansett, back to the case! Jeg mener at det er viktigere å sørge for at kommunene har gode velferdstilbud til alle, og at det er praktisk mulig for kommunene å slåes sammen, enn at kommunene har et “riktig” antall mennesker boende hos seg. I nord kommer sammenslåinga til å være utfordrende. For å få det sånn som regjeringa vil, må ca alle kommunene i midt-Troms slåes sammen. Og hvordan skal det bli for de som bor ytterst på Senja å måtte forholde seg til et kommunesenter i Målselv, for eksempel? Og hva skal vi gjøre med økonomien? Og demokratiet?
Lenvik kommune har ei gjeld på over en milliard kroner. Skal kommuner som har ok økonomi, som feks Sørreisa, måtte lide under min kommunes dårlige økonomiske valg?
Som lokalpolitiker er jeg også kritisk til sammenslåing på så stor størrelse, fordi jeg tror at flere kvier seg for å engasjere seg. Det kan bli vanskelig for mange å “finne” engasjement  for områder man ikke har hatt noe med å gjøre, og jeg ser for meg at omstillinga kan bli stor. At fraksjonene blir store og at det stemmes inn politikere basert på hvor de kommer ifra, ikke basert på hvor flinke de er eller hva de står for. 
Jeg sier ikke det for å være negativ, jeg sier bare det jeg tenker kan bli utfordrende. Jeg tar imot ei utfordring på strak arm og er ikke redd for å bli slått sammen med andre! Jeg bare frykter at tvang er med på skape avstand, ikke fellesskap.

Økonomien til den enkelte kommunen er viktig for at oppgavene skal bli best mulig utført. Jeg frykter selvfølgelig at det skal bli mer privatisering og at man lettere outsourser de kommunale oppgavene fordi det kan bli for mye arbeid. Jeg er positiv til kommunalt samarbeid, men da må åpenhet og god demokratisk styring være i fokus. Også må kommunene ville det selv. Jeg er imot tvangsekteskap, og også imot tvangskommunesammenslåing.

#Kommunesammenslåing #Antitvang #Samfunn #Blåblådrittregjering #Politikk #Rødstrekiboka

Jeg er mange ting. Jeg er samboer, kjæreste, datter, stemor, tante, gudmor, tillitsvalgt, hjelpepleier, arbeider, sosialist. Det aller viktigste jeg er, og det stolteste jeg er, er å være feminist. Kampen for et likestilt samfunn er en selvfølge for meg. Jeg er stolt over å være en del av de som kjemper en av de viktigste kampene i vår tid. 

Å være feminist er å kjempe for et samfunn der kjønn er ubetydelig for hvor stor frihet og makt man skal ha. Jeg kommer aldri til å slutte å kjempe for det.
Da jeg vaks opp lærte jeg meg at jenter var søte og gutter var tøffe. På skolen skulle jentene plukke blomster i friminuttet, mens guttene skulle sparke ball. På ungdomsskolen skulle vi kle oss i trange, sexye klær, samtidig som vi skulle være flinke, og guttene skulle fortsatt være tøffe og aktive. Jenters rolle skulle være passiv. Fra vi var barn har vi lært oss hvem vi har basert på hva slags kjønn vi er. Vi skulle sitte stille på stolene våre og være dyktige. Jenter er flinkest på skolen. Gutter skal få oppmerksomhet, jenter skal være rolige. Vi skal ikke skille oss ut.

At gutter som gruppe har mer makt enn jenter er et stort demokratisk problem. Som feminist kjemper jeg hver dag for en endring av det skeive maktforholdet i samfunnet vårt. Vi lever i et patriarkat, et mannssamfunn, av menn og for menn. Et samfunn der gutter blir sett på som aktive og handlende subjekter, og kvinner blir fremstilt som objekter. Det er med på å skape et samfunn med større forskjeller blant kvinner og menn, noe som vises godt både økonomisk, politisk og sosialt. Menn har mer makt og større muligheter enn kvinner. Menn tjener mer, får mer oppmerksomhet, jobber mer og har mer respekt enn kvinner.
Vi lever etter et samfunn som er oppbygd av en heterofil norm. Samfunnet tar sikte på at alle skal følge tradisjonelle kjønnsrollemønster og leve i en heterofil kjernefamilie. Min familie er ikke så mye annerledes enn andres, anna enn at jeg nekter å få egne barn fordi det er det som forventes. Hos oss er vi dessverre tradisjonell. Jeg har valgt et typisk kvinneyrke med en typisk kvinnelønn, mens mannen min er mellomleder i kommunen med en typisk mannelønn. Jeg jobber ufrivillig deltid, mye overtid og ubekvemstid, mens han bestemmer stortsett selv når han skal på jobb. Han er familiens forsørger og jeg er på papiret økonomisk uselvstendig. Typisk. Helt typisk mannssamfunn. Mannsrollen innebærer tradisjonelt sett forsørging av familien fordi menn som gruppe har høyest lønn. Kvinnerollen innebærer omsorg for barn, og kvinner som gruppe jobber oftest deltid. Arbeidsfordelinga innenfor kjernefamilien er kjønnet og er med på å reprodusere kjønnsrollene.
Mennesker som bryter med oppfatningen av hvordan man skal leve, som feks enslige, homofile eller personer som tar aktive valg om ikke å få barn blir på ulike måter sanksjonert fordi velferdsordningene i dag tar utgangspunkt i den heterofile kjernefamilienormen. Jeg traff for eksempel nettopp et lesbisk par som hadde adoptert et barn der den ene kvinnen måtte skrive under som far på papiret fordi det ikke fantes en annen plass å fylle ut hennes navn. Noe så enkelt som en egen nøytral rubrikk på et skjema. HALLO. Foresatt 1 og foresatt 2 hadde funka for alle.
I mange tilfeller der barn vokser opp med 2 foreldre av samme kjønn blir det forventet av samfunnet rundt de at det er noe som mangler. Det stemmer ikke. Det skal ikke være kjønnet som bestemmer hva slags omsorg du kan gi som forelder.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Har likestillinga gått for langt, slik mange menn mener?
Nei. Det er fortsatt sånn at kvinner og jenter får dårligst betalt, at kvinner i størst grad blir utsatt for seksuelle overgrep og at jenter får minst oppmerksomhet i klasserommet. Det systemet vi har i dag er med på å undertrykke alle mennesker. Gutter blir også tvunget inn i kjønnsroller som kanskje ikke passer dem, og mange gutter blir sett ned på om de velger et typisk kvinneyrke fordi det fortsatt kreves at de skal være så tøffe. Gutter som ikke passer inn i “vårt system” blir tvunget til å oppføre seg annerledes enn de selv ønsker, og blir dermed også undertrykt av systemet. Det er viktig at menn også er med på kvinnekampen, fordi vi må være sammen for å vinne. At gutter også er feminister er kjempeviktig. Min mann er feminist fordi han er for likestilling. Fordi han aktivt ønsker at kvinner skal få muligheten til å delta i samfunnet på samme premisser som menn. Han sier ofte at han er blant verdens heldigste fordi han er en middelaldrende hvit mann i verdens rikeste land. Han har rett. Han har alle muligheter for å lykkes.
Likestilling handler kort sagt om at vi skal behandle alle som individer, med de svakheter og styrker som følger med hver enkelt av oss. Fortsatt legger de tradisjonelle verdiene som knyttes til hva slags kjønn vi er født inn i, begrensninger for vår utfoldelse. Det definerer hvem vi er og hva slags valg vi gjør. Sålenge det fortsatt gjør det, så har vi lang vei og gå. Sålenge jenter fortsatt blir kalt for hore, ludder eller bitch på skolen skal jeg fortsette å kjempe. Sålenge kvinner tjener dårligst, jobber mest og eier minst skal jeg fortsette å kjempe. Feminisme er ikke noe man bare slutter å være.

Feminismen er en del av kampen for en bedre og mer rettferdig verden. Målet må være å oppheve de trange kjønnsrollene som blir kasta på oss fra vi blir født og som er med på å hindre individuell frihet og reelt demoktrati.

#Feminisme #Ideologi #Samfunn #Debatt #Politikk #Feministjavisst

Nå er jeg snart ferdig på nattevakt og klar for ei ny uke! Jeg og Kay skal ut og reise denne uka, og jeg gleder meg maks. Vi trenger å komme oss litt bort. Ellers er det ei hektisk uke for oss begge med mye jobb og mye møter. Ser virkelig frem til tid med familie, venner og kjæresten. I helga har vi hatt det kjempefint! Dagene var fylt med godhet, latter og glede. Håper alle dere der ute får ei fin uke! 

En liten oppmerksomhet fra den romantiske kjæresten min.. Han gjør hver dag fin 🙂

En familieselfie før vi skulle ut på tur 🙂 Finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Heia Pioner 🙂 Stolt keeper!

Godjenta!

#Hverdagsglimt #Godhet #Glede #Lykke #Kjærleik

Jeg leste nylig en sak som gjorde meg veldig glad! Den handla om Victoria og David Beckhams sønn, Brooklyn, som har fått sin første jobb i en alder av 15 år. Selv om han kommer fra en styrtrik familie, mener foreldrene hans at han må lære seg verdien av hardt arbeid. Det er stor respekt av det foreldrene hans gjør, og jeg er helt enig. Det er viktig at barn lærer seg at ingenting kommer gratis, og at hardt arbeid lønner seg.

I dagens samfunn er arbeid viktig. Jeg har vokst opp med hardtarbeidende foreldre og steforeldre som har lært meg hvor viktig det er å jobbe. Da jeg var ungdom sa mamma at “du skal være bra syk for å ikke gå på jobb. Aller helst skal det være tegnet hvite streker på gulvet rundt kroppen din”. Det var kanskje litt drøyt og satt på spissen, men jeg skjønte hvor hun kom fra. Fravær lønner seg overhodet ikke, og på jobb skal man gå. Jeg er stolt over min egen arbeidsmoral og ser virkelig verdien i at voksenpersonene i livet mitt jobba. Det har vært en viktig ressurs for meg, ikke bare økonomisk, men også mentalt.
Jeg hadde min første jobb da jeg var 12. Jeg har vaska, servert, stådd i oppvasken og jobba hardt for å tjene mine egne penger tidlig. Følelsen av den første lønna var ekstremt god. Den stolte følelsen kan jeg enda kjenne på når jeg får lønn i dag. Det føles så utrolig fortjent å få penger inn på kontoen når du vet at du har gjort en god jobb og virkelig stått på. Jeg kan ikke forestille meg følelsen av å få dagpenger eller ulike former stønader fra NAV hver mnd, den kan umulig være like god.
Jeg synes det er utrolig viktig at man lærer den yngre generasjonen at man skal stå på og at hardt arbeid er viktig. At man ikke skal skulke skole eller jobb fordi det får konsekvenser. At man skal prøve hardt å få seg en jobb tidlig dersom man har mulighet til det.
Hjemme hos oss må alle bidra. Barna hjelper til i de daglige gjøremålene, og har ansvar for å holde rommene sine ryddige og rene. De hjelper også til med å lage middag og med å dekke på og av bordet. Dersom de er på tilbudssiden får de belønning. Det vil si at hvis de tilbyr seg å hjelpe litt ekstra en dag, så får de kjenne på følelsen av å tjene på det selv, både i form av ros og i form av ulike goder som feks at de får være lengre ute en kveld eller får et ekstra glass saft den dagen. Jeg synes også det er viktig som forelder eller sekundærvoksenperson å vise barna at man arbeider. De er godt vante til at jeg kommer hjem fra nattevakt en morgen, eller at jeg ikke kan møte opp på turntrening en kveld fordi jeg er på seinvakt. De har også vært med faren sin på arbeid flere ganger dersom barnehagen eller SFO har holdt stengt, fordi det ikke er sånn at alle har mulighet til å være hjemme fra jobb.  For hvordan skal man forvente at de under oss skal få seg jobb når de blir voksne dersom de ikke ser at det lønner seg?

Dersom man blir gående uten jobb lenge bør man ha en god grunn til det. Jeg sier ikke at “alle som går på NAV er der uten grunn”, jeg har full forståelse for at mange trenger ulik hjelp i ulike faser av livet sitt. Likevel er det ikke til å stikke under en stol at mange “naver” sånn tilsynelatende uten grunn, men av latskap. Det synes jeg ingenting om. Noe mer respektløst ovenfor samfunnet skal man lete lenge etter. Som sosialist har jeg lært meg å verdsette velferdssamfunnet vårt. Jeg har lært meg å se det beste i folk og respektere at andre velger annerledes. Likevel ser jeg at flere i min nære omkrets velger bort jobber de kan få fordi de “er for dårlige”.
Det kan hende jeg tråkker på noens ben av dette innlegget innså jeg nettopp, men jeg mener overhodet ikke noe vondt med det. Som politiker har jeg lært meg å passe meg for hva jeg sier, men jeg kan fullstendig stå innenfor det jeg i dette innlegget uttaler. Det kan virke krast, men det er ikke ment sånn.
Jeg er bare så utrolig stolt over at vi har et samfunn som legger til rette for alle og som sørger for at alle har muligheter til hjelp dersom de trenger det. Et samfunn basert på tillit og fellesskap. Et samfunn for alle. Jeg har derimot også lært meg at man ikke får et perfekt samfunn, og at det alltid finnes personer som er villige til å utnytte det fantastiske systemet vi har for egen vinning. Det kan man ikke komme unna, sies det. Jeg skulle ønske alle hadde like gode verdier når det kom til jobb, men jeg er kanskje i overkant naiv.
Uansett, så viser det seg at det ikke lønner seg. Jeg har lært meg at man ikke skal se ned på de som går på NAV uten grunn, man skal heller tenke at de har tatt et aktivt valg om å være inaktiv. Et valg som innebærer at de ikke får den gode følelsen av lønn hver mnd. Et valg om å ikke ha de samme ressursene og mulighetene for seg selv eller evnt barn i familien. Et valg om å prioritere andre ting enn arbeid. Når virkeligheten kicker inn og de må få seg en jobb etter lang tid kan det bli vanskelig. Jeg tenker at man alltid må gi mennesker en mulighet og at alle kan forandre seg. Men selvfølgelig ser det dårlig ut på CVen når du ikke har vært i arbeid på lang tid uten at du kan vise til en gyldig grunn til det. Eller hvis du fikk sparken fra jobb fordi du hadde for mye fravær. Det straffer seg direkte å ikke jobbe. Derfor er jeg opptatt av at alle som kan jobbe bør jobbe.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Andre viktige tanker og spørsmål jeg har rundt temaet er; Hvordan skal vi sørge for at flere ønsker å jobbe? Hvordan skal vi gjøre det vanskeligere for folk å “nave” og hvordan skal vi hjelpe flere folk i arbeid? Det er helt klart at vi har store utfordringer både innad i NAV-systemet, men også med folks holdninger til arbeid. Jeg tror at vi alle har et kollektivt ansvar for framtida. Det viktigste vi kan gjøre er å gå frem som gode eksempler for framtidas voksne. Det må ikke være noe tvil om at det finnes jobb til alle. Det er en grunn til at det kommer folk fra naboland og jobber i Norge, noe jeg tror både handler om at det er vanskelig å få seg jobb i hjemlandene deres, men også fordi vi nordmenn er kresne. Hva mener dere?

Anbefaler forøvrig alle å sjekke ut Oljebarna-Naver på VGTV! Den forteller oss mye om hvor vi er på vei og hva som skjer dersom det ikke blir stilt krav til ungdommen.. 
http://www.vgtv.no/#!/video/81058/oljebarna-naver  

 #Arbeidtilalle #Jobb #Hardtarbeid #Barnearbeid #Allemåbidratilfellesskapet #Samfunn #Arbeid #Personligetanker #NAV

Jeg har jo for vane å skrive min tolkning av hvert kommunestyremøte, og det er fint at folk har lagt merke til det! Vi hadde møte den 8/5 og siden da har det kommet flere spørsmål om hvor rapporten blir av. Jeg har ingen unnskyldninger annet enn at jeg ikke ante hvor jeg skulle begynne hen. Fint å få et lite spark i baken av og til B-)

Stemning: Middels.
Kjønnsstatistikk: Vi var mange flere kvinner i salen enn vi bruker og være fordi det var noen varaer innkalt. Likevel var det mindretallet av kvinnene som stod for praten, og som vanlig mange gjengangere av mennene. Har selve statistikken liggende på iPaden, og den kan jeg finne frem dersom noen ønsker den. (Akkurat nå blogger jeg fra jobbpcen.)

Fortsatt godt å være ensom ulv i kommunestyre uten å måtte stå opp tidlig om morgenen for å dra på gruppemøter. Jeg sov til kl1115, møtet starta 1200. Selvfølgelig synd at AP ikke vil leke med meg lengre og at de har avslutta samarbeidet vårt på en brutal og uforståelig måte, men det går fint med meg. Tar med meg erfaringene videre og henter de frem ved en eventuell annen anledning. Jeg og representanten fra Venstre har gruppemøter med oss selv, alene. Vi blir iallefall ikke uenige med oss selv.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Vi hadde orientering v/redningsselskapet, og det var faktisk en av de bedre orienteringene vi har hatt. Noen ganger kan orienteringene bli langvarige, og gjør kanskje at vi ikke starter med den ordinære sakslista til langt utover dagen. Denne var både kort og god, noe som gjorde starten på møtet veldig fint 🙂
I utgangspunktet var sakslista ganske kort. Det var ikke mange saker på sakslista, og lite “sprengstoff”. Jeg bruker alltid å gjette på hva slags tidspunkt det blir møteslutt, og som vanlig tok jeg feil med 2timers margin. Jeg tippa at vi var hjemme til 18, men møtet varte faktisk til ca 2020. Det overrasker meg ofte hva slags saker som engasjerer folk. Der jeg tror at vi kommer til og gå rett til votering, er det plutselig noen som ber om 20min gruppemøte. Jeg kjenner på at jeg har lang vei og gå når det kommer til å forstå hvordan mange andre partier tenker. Ellers, så er gruppemøtene med SV ganske fine. Jeg kan kope rundt og bli enig med meg selv uansett hvor. Jeg trenger ikke engang et eget grupperom. Tenk så fint det hadde vært dersom alle partiene bare var representert med 1 person i kommunestyret. Neida. Det hadde nok vært trist. Jeg prøver bare å snakke positivt om å være alene representant. Mange ganger når jeg snakker om det utafor min kommune får jeg ofte litt sympatiske blikk og spørsmål om hvordan det går. Det går veldig fint. Jeg er svært sjelden i konflikt med meg selv 😉 Å være alene representant er utfordrende, men det har gått veldig fint så langt. Jeg har fulgt magefølelsen der avgjørelsene har vært vanskelige, og den har vist seg å være god. Har truffet blink stortsett bestandig.

Det positive med kommunestyremøtet på torsdag var at vi vedtok at vi ønsker å være med på prøveprosjektet om 16årig-stemmerett. Jeg er sÅ fornøyd med det. Dette er en kamp jeg har kjempa for lenge, og det er fint at den endelig er gått igjennom i kommunestyret i Lenvik. 
16årig stemmerett er viktig av mange grunner. Først og fremst er det viktig for å engasjere flere mennesker inn i politiske diskusjoner. Jeg tror at det er viktig at ungdom føler at de har noe de skulle sagt, ellers blir det så “lett” å la vær å inkludere de inn i debatten. Det er mange politisk engasjerte ungdom i min kommune, og det er jeg veldig stolt over! Det er flere flinke folk som ønsker å gjøre en forskjell, og endelig kan de kanskje få følelsen av at de er med og avgjøre. Det er også viktig at flere unge får være med å stemme fordi det kanskje fører til at flere unge blir valgt inn i kommunestyre. No offence mot de jeg sitter i kommunestyret sammen med, men det hadde vært fint å ikke vært den eneste unge personen i kommunestyret 😉 Det hadde vært helt greit dersom det kom noen som sammen med meg kunne dra ned gjennomsnittsalderen. Den ligger i dag på 54 år. Jeg elsker gamle folk, men ofte kan resultatet av voteringene bære preg av at det er eldre personer som har stemt saker frem. Men ikke dette vedtaket. Dette vedtaket var et veldig bra vedtak for framtida. TAKK til flertallet av mine kollegaer i kommunestyret. Jeg er kjempeglad!
Ikke så overraskende stemte FRP i mot forslaget. De mener at ungdom ikke er en del av “folk flest”. Jeg hadde forventet det. Jeg vet jo hva de mener om ungdom. At de ikke er i stand til å stemme, at de ikke er engasjerte nok. Det største argumentet til FRP mot 16årig stemmerett var faktisk at “ungdom kan ikke drikke alkohol før de er 18, derfor bør de ikke få stemme”. Samme dagen var FPU-lederen i Lenvik ute å snakka om hvor latterlig hun syntes det var at ungdom ikke fikk ta sol, og at de derfor heller ikke burde få stemme. Fint at de gode argumentene kommer frem………………. Virkelig.

I Lenvik har vi lang vei og gå for å få flere engasjert. Jeg lurer ofte på hvordan vi skal klare å engasjere våre velgere til neste valg og hvordan vi skal rekruttere nytt blod inn i lokalpolitikken. Med flere negative enn positive saker om kommunen vår og politikken som føres virker det vanskelig. Ikke umulig, men vanskelig. Hvermansen har sine meninger om hvordan ting bør gjøres, men fåtallet ønsker å være med å gjøre noe med det. Der tror jeg at positive vedtak slik som 16årig stemmerett kan være med på å “snu trenden”. Det er flott med flere positive saker om politikken i Lenvik. Jeg er for!

Den store saken som hele kommunestyret ventet på var en sak som var unntatt offentligheten. Den har rullet og gått for offentligheten siden påska, så dere som følger med i Folkebladet skjønner at jeg tenker på rådmann-saken. Jeg vet ikke hva jeg skal si om det. Jeg tenkte at vi bare kunne gå rett til votering, siden de som har engasjert seg i den saken har hatt store innlegg i avisene eller lange artikler om hva de mener framfor alle folkene som leser lokalavisa, men debatten var likevel lang. De samme tingene ble sagt. Jeg valgte å ikke si noe som helst. Jeg hadde ikke behov for det.
Saken endte med at rådmannen fikk fortsette i stillinga si mot 6 stemmer. Det var hemmelig avstemning, så jeg aner ikke hvem de 6 kan være. Det snakkes mye om hvem som stemte hva, men jeg respekterer hemmelig avstemning. Saken er avslutta og vi går videre. Hvis man skal dvele med saker fra fortida kommer vi ingen vei.

Her er linker til saker som har vært omdiskutert i media etter kommunestyremøtet for de spesielt interesserte.
http://www.folkebladet.no/meninger/leder/article9651641.ece
http://www.folkebladet.no/nyheter/article9645735.ece
http://www.folkebladet.no/nyheter/article9644011.ece
http://www.folkebladet.no/nyheter/article9642971.ece

Ha ei god natt!

 #Lokalpolitikk #Engasjert #Kommunestyrebabe #Blomsterpike #Opposisjon #Stemmerett #Demokrati #Lenvik #Midttroms 

Finnsnes er bare helt nydelig på en godværsdag. Byen min!

I dag har vi hatt en fantastisk sommerdag i nord. Det er på denne tida jeg husker hvorfor jeg bosatte meg på Finnsnes. Jeg har aldri vært en sånn person som blir mørketidsdeprimert eller sliter med vinteren, men det kommer et nytt glimt inni meg når det går mot sommer. Særlig når jeg vet at denne sommeren blir fantastisk. Jeg og kjæresten skal for første gang dra på en skikkelig lang sommerferie, bare vi to. Det ser jeg virkelig frem til. En ferie med mye kjærlighet og ingen barn. No offence til dere med barn, men skal det være voksenferie, så skal det være voksenferie.. Selvfølgelig skal vi også på ferie med kids og familie, men jeg må ærlig innrømme at det er sydentur med kjæresten jeg ser mest frem til. Det er ferie for meg.
Ellers så skal sommeren gå til arbeid og fornøyelser. Jeg skal nyte hver dag, samtidig som jeg venter spent på resultatet av skolesøkinga mi, det blir spennende og se hva jeg skal bli når jeg blir voksen. Etter å ha jobbet mye og tjent egne penger gruer jeg meg litt til å starte på skolebenken. Jeg gleder meg mest til å fortsette på en ny vei i livets reise, men jeg tror det kan ta litt tid før vanene legges om. Det er et godt og viktig valg som alltid blir å være verdt mer en penger, så jeg gleder meg til veien videre. Og skal man starte, så er det vel på tide. Kan ikke gå rundt å bare se på at tida drar avgårde. YOLO, elns.
Anyways, så blir det bra. Uansett hva og hvor jeg skal gå. Jeg ser frem til framtida.

Stresser du med bikinikroppen? Her er tidenes oppskrift:
– Ha en kropp.
– Kjøp en bikini.
– Ta bikinien på kroppen.

You’re welcome. 

#Hverdag #Win #Sommer #Bikinikroppen2014
 

Vi har hatt ei helt nydelig 17.Mai-helg. Først hadde vi begge jobb på fredagen, så møttes vi hjemme sent på kvelden til datenight (et av de bedre forslagene fra familieministeren fra FrP). Jeg hadde jobb 17mai, men rakk likevel å treffe slekt og venner, mens Kay hadde fotballkamp og stemning hjemme hos oss. I går var vi i barnedåp og feira et nytt liv. Det var så godt å være i kirka og være vitne til at lille Emil døptes og fikk navnet sitt. Jeg liker både konfirmasjon og bryllup, men det er lite som slår barnedåp. Det er så flott å få dele en så viktig dag med foreldrene og familien til barnet og være en del av en gammel og god tradisjon som skal følge barnet inn i framtida.
Det var så fint å få finstasen på seg 2 ganger i helga og være med på å feire så viktige dager. Det er 200 år siden en gjeng med middelaldrede (og gamle) menn satte seg ned og skrev grunnloven vår. På 17mai feira jeg likestillinga, og er veldig glad for at jeg fikk vokse opp i ei tid der også kvinner har viktige stillinger i samfunnet. Det flotteste med dagen var uten tvil at barna endelig blir endel av grunnloven. Det var på høy tid!
Håper alle leserne mine hadde ei flott helg og at dere får ei god uke 🙂

Denne uka har Kay vært kjemperomantisk! Jeg har fått 2 buketter med roser. En helt tilfeldig fordi han ville være god og en på datenight på fredag da jeg hadde invitert han på romantisk middag og blikjentkveld hjemme hos meg B-). Det er så deilig når man blir overrasket med blomster på hverdagene. Han gjør hver dag fin..<3

På besøk hos Farmor. Min godeste Farmor.. Min trygghet.

Bunadbilde er obligatorisk. Kay tok med meg på yttersida av Senja til en av de fineste plassene han vet om. 

Ahhhh, menn i dress. Ferdig snakket.

Finstas-selfie. 

#17mai #Senja #Midttroms #Bunad #Dress #Hurra #Forelsket #Lykkelig #Feiring

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

For 200 år siden satt det en hel del gubber seg ned på Eidsvoll og skrev under grunnlovsdokumentet for Noreg. Jeg får med meg at veldig mange synes det er veldig stort. Personlig har jeg ikke hatt noe stort forhold til 200 års jubileet, men mener selvfølgelig at 17.mai er en viktig dag. Grunnloven er litt som is på 17.mai. Du må liksom ha det for at ting skal gå rundt. 
Jeg synes det er rart og trist og tenke på at det bare er 200 år siden og at det stortsett var menn som styrte alt på den tida. Jeg tenker på mine forfedre og mødre, og lurer på hvordan de hadde det på den tida. Så for meg har det blitt litt sånn… gubbis-dag og feire akkurat i år. Jeg er stolt over landet mitt, ikke misforstå, og jeg er glad for at loven endres og røres på- også av kvinner. Det er viktig for hele folket at både menn og kvinner styrer her til lands.
Politisk sett burde jeg være kjempeengasjert. Men det må være lov til å være ærlig. Grunnloven angår meg i aller største grad, men jeg føler at jeg er engasjert i så masse. Man kan ikke bry seg veldig mye om alt. Man må på en måte fordele engasjementet litt.
Det viktigste for meg er ikke hva som skjedde for 200 år siden, at jeg skal få 2is på 17.Mai eller at jeg faktisk (!) har fått fri fra jobb på lørdag. Det viktigste for meg er at barns rettigheter endelig skal bli grunnlovsfestet. Det var på høy tid. Mildt sagt. 

At barn skal få en egen grunnlovsbestemmelse er viktig for oss alle. Det engasjerer meg masse. Det viser meg at vi utvikler oss i ei positiv retning fra og se på barn som foreldrenes smykker til å se på barn som egne individer med egne rettigheter. Man kan ikke forvente at alt var perfekt i 1814. Men at barns selvstendige rettigheter ikke har blitt skrevet inn i grunnloven før nå er ganske skuffende. Det viser at vi tidligere ikke har tatt ansvar for landets fremtid. Barn er samfunnets viktigste ressurs. Framtida til alle oss begynner med kidsa. Og hvert eneste barns fremtid begynner i familien. For det beste for fremtida fortjener barn et trygt hjem og en stabil familie. Trygge familier gir barn gode muligheter til å utvikle seg på sine egne premisser. For å gi barna de beste kortene til det senere voksenlivet er vi avhengig av at barns rettigheter blir styrket. At de har en hel nasjon bak ryggen dersom de ikke blir tatt vare på. Alle barn er forskjellige, men alle barn trenger omsorg fra oss voksne.
Omsorgssvikt kan skape fattigdom og unød. Det er med på å svekke framtida for flere enn de barna det går ut over. Vold og fattigdom går i arv, og det er viktig at vi legger store ressurser inn i arbeid som er med på at alle barn har det godt.

Annonsørinnhold

De beste mascaraene i alle prisklasser

Grunnloven og 2 is på 17.mai er en god, norsk tradisjon. Vi er flinke til å skryte av landet vårt hver gang vi får muligheten. 
Jeg er stolt av å være en del av en tradisjon som er med på å sette barn først. I Norge hadde vi verdens første barneombud, den første barneministeren og var blant de første landene som skrev under FNs barnekonvensjon. Nå er det på tide at vi tar oss sammen og viser en gang for alle at barna er viktige for oss, for kampen for barns rettigheter er ikke over. Vi må ta styringa og sikre barna den plassen de fortjener, både i grunnloven og i rettsapparatet. Barndommen er for kort til å vente. Kids må også få bli en del av resten av oss.

#Barnsrettigheter #Framtida #Fellesskap #17mai #2is #Grattis #Kids  

Da jeg begynte å engasjere meg politisk i 2003 var det aktivismen i partiet mitt jeg først falt for. Det er noe ordentlig godt med å gå i tog, demonstrere for eller mot viktige saker og føle at man aktivt gjør noe for å forandre samfunnet. Det er fellesskap og trygghet i å samles ilag, på kryss og tvers av partier, organisasjoner eller andre båser vi blir satt i av samfunnet, når vi kan samles ilag for de viktige sakene.
Aktivisme er en aktiv handling for å skape sosial eller politisk forandring som er kjempeviktig, og har vist seg å fungere. Nylig så vi at Høyre/FRP-regjeringa sånn høvelig gav seg på abortsaken først og fremst fordi folk har sagt ifra. Det må vi aldri slutte med. Underskriftskampanjer på nett har også vist seg og fungert, som feks mot skolenedleggelser i lokalsamfunn. Når politikere ser at folk bryr seg og skriver under på at de er for eller imot en sak, så blir sakene mer “ekte”.

Forrige uke meldte jeg meg som SMS-aktivist, som er en enkel måte å engasjere seg. Jeg har ikke noe imot å engasjere meg på en mer avansert eller aktiv måte, men tenker at på denne måten kan jeg hjelpe flere! Pluss at det kanskje blir mer lavterskel for hvermansen å bli aktivist. Det føles utrolig godt! Man kan være med på å redde liv med bare et tastetrykk og en tier. Så enkelt er det faktisk. 

Amnesty International er verdens største menneskerettighetsorganisasjon, og de gjør en utrolig viktig jobb over hele verden. De kjemper for ytringsfrihet, mot diskriminering og overgrep. Jeg har veldig sansen for jobben de gjør og har alltid hatt lyst å engasjere meg i Amnesty. Jeg er jo en litt “typisk” SUer, som er og har vært medlem av forskjellige organisasjoner, men aldri i Amnesty. Det er helt tilfeldig, altså.. Da jeg var ungdom var jeg litt ustoppelig, men nå har jeg lært meg å sette noen grenser. Det føles litt som om alle gjør noe viktig som jeg bryr meg om, og da er det så lett å melde seg inn. “Det er jo bare en medlemskontigent” tenkte jeg hele tida, og endte opp med å være med i maaaasse forskjellig. På et tidspunkt var jeg medlem av ulike typer organisasjoner innafor samme område. Feks både Ungdom mot EU og Nei til EU. Dyrevernalliansen, PETA og dyrebeskyttelsen og NOAH. Røde kors, SOS rasisme og Redd barna.
Etterhvert som jeg har vokst til har jeg skjønt at jeg ikke kan være medlem overalt, men hjelpe de organisasjonene jeg bryr meg om tidvis. Derfor var det så flott at jeg kunne bli SMS-aktivist i Amnesty akkurat nå. Det er så enkelt og greit og det føles så godt å være med på å bidra til den viktige jobben som gjøres.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hver dag får Amnesty informasjon om grove brudd på menneskerettighetene der det kreves øyeblikkelig handling. Bortføringer, fengslinger, tortur eller personer som dømmes til døden. SMS-nettverket er Amnestys største og mest effektive aksjonsnettverk i Norge, fordi det brukes når det er rask responstid og der høye antall underskrifter teller. Det er så lett og effektivt. I en av tre saker oppnår Amnesty positive resultater. Jeg var solgt for lenge siden og håper at flere av mine lesere kan bruke 2 kalorier og 10 kroner i ny og ne for å kjempe for viktige saker. 

Dersom du ønsker å delta er det superlett!
– Man får en aksjon på SMS tre ganger i mnd.
– Man kan til enhver tid melde seg ut og blir ikke “plaget” i ettertid.
– Man svarer på SMSene med å skrive APPELL + navnet ditt til 2160.
– Underskriftene blir samlet og sendt til de ansvarlige myndighetene som står for de forferdelige handlingene.

Man kan melde seg inn så her lett: Send AMNESTY til 2160:
Det koster 10 kr per aksjon, og man må ikke delta på alle aksjoner dersom man av ulike grunner ikke ønsker det. For et enkelt mattehode vil det blir 30,- i mnd. Overskuddet går til arbeidet Amnesty gjør. For å melde seg av kan man sende STOPP AMNESTY til 2160.

#Solidaritet #Medmenneskelighet #Engasjement #Aktivisme #SUPERT