Jeg har lenge tenkt på kommunesammenslåing og hadde tidligere konkludert med at det er noe som kommer, som man kanskje ikke burde kjempe i mot. Jeg har blitt sånn passelig lurt til å tro at vi er heldige dersom vi blir blant de første som blir slått sammen, og at det kan bringe positive ting i vår kommune. Jeg er kjempepositiv til å samarbeide med andre kommuner, men har tidligere uttrykt min bekymring for hvordan for eksempel min kommunes økonomiske situasjon skal bringes videre med i sammenslåing av andre kommuner.
Jan Tore Sanner, kommunalministeren fra Høyre har gjort at jeg har tenkt meg om to ganger før jeg har tatt det chill når det kommer til kommunesammenslåing.
De første 100 dagene med ny regjering skjedde det nesten skuffende lite. Misforstå meg ikke, jeg er glad hver eneste dag det IKKE gjennomføres et blått tiltak i dette landet. Jeg er fornøyd når de blåe bryter valgløftene sine, ikke fordi jeg er smålig eller godter meg når velgerne deres er misfornøyde, men fordi jeg synes dette landet er bedre uten blå politikk. Fordi jeg synes velferd er viktigere enn lavere skatt og fordi jeg ikke liker å sette en prislapp på hvert menneske i dette landet. Fordi jeg oppriktig mener at vi, som verdens rikeste land, har et stort og viktig ansvar for å hjelpe andre.
Likevel kom det en plutselig BOOM av saker som de blåe ønska å gjennomføre, litt sånn bardust på meg, som jeg har stort engasjement for. Den senere tida har det vært nordnorge-ranet, bondeoppgjøret og kommunesammenslåinga som har skapt engasjement i mitt hode, og jeg synes overhodet ikke det er greit at de blåe kjører over medmennesker på den måten som de gjør. Jeg er drittlei av å blogge om ting jeg er imot, og skulle heller ønske jeg kunne blogge om alle de fantastiske tingene jeg er for. Det gir meg så mye mer å være positiv, men engasjementet er ekstra stort når partiet mitt er i opposisjon for første gang på veldig lenge.
Den virker som om den blåe regjeringa er mest opptatt av antall mennesker i kroner og øre når de diskuterer kommunesammenslåing. De truer med tvang uten å høre på hva de enkelte menneskene i kommunene mener. Jeg skjønner at kommunesammenslåing er et viktig økonomisk tiltak og at det kan være med på å samle mer kunnskap og fellesskap enkelte plasser. Jeg er fullstendig klar over at man ikke kan gjøre alle til lags i en slik gjennomføring. Jeg er bare sterkt uenig i måten de blåe ønsker å gjøre det på. Det virker som om de tenker “YES, så så mange personer i en kommune, supert!”, uten at de ser på hva slags geografisk spredning de enkelte kommunene har. Der tenker jeg spesielt på nordnorge. Ingenting tyder på at den blåe regjeringa er ei regjering for oss som bor i nord. Altså, hvem bryr seg om at vi får litt ekstra alkohol på taxfreen dersom vi ikke får spise norsk hvitost på brødskiva? Jeg personlig blir forbanna dersom søskenbarnet mitt må legge ned gården sin fordi de blåe mener at landbruk er uøkonomisk. Jeg setter pris på norsk mat, og synes ikke vi skal utnytte andre lands ressurser når vi kan benytte oss av våre egne. For ikke å snakke om hvor latterlig fiskeripolitikken til de blå er. Det er mildt sagt en skandale for arbeidsplassene og fiskerne i nord. Kapitalismen i praksis.
GUD, for et rotete innlegg dette blir!! Jeg kjenner at jeg bare er så “in the moment” at jeg bare spyr ut alt jeg er sint for. Det kan ikke være bra for det milde hjertet mitt!
Uansett, back to the case! Jeg mener at det er viktigere å sørge for at kommunene har gode velferdstilbud til alle, og at det er praktisk mulig for kommunene å slåes sammen, enn at kommunene har et “riktig” antall mennesker boende hos seg. I nord kommer sammenslåinga til å være utfordrende. For å få det sånn som regjeringa vil, må ca alle kommunene i midt-Troms slåes sammen. Og hvordan skal det bli for de som bor ytterst på Senja å måtte forholde seg til et kommunesenter i Målselv, for eksempel? Og hva skal vi gjøre med økonomien? Og demokratiet?
Lenvik kommune har ei gjeld på over en milliard kroner. Skal kommuner som har ok økonomi, som feks Sørreisa, måtte lide under min kommunes dårlige økonomiske valg?
Som lokalpolitiker er jeg også kritisk til sammenslåing på så stor størrelse, fordi jeg tror at flere kvier seg for å engasjere seg. Det kan bli vanskelig for mange å “finne” engasjement for områder man ikke har hatt noe med å gjøre, og jeg ser for meg at omstillinga kan bli stor. At fraksjonene blir store og at det stemmes inn politikere basert på hvor de kommer ifra, ikke basert på hvor flinke de er eller hva de står for.
Jeg sier ikke det for å være negativ, jeg sier bare det jeg tenker kan bli utfordrende. Jeg tar imot ei utfordring på strak arm og er ikke redd for å bli slått sammen med andre! Jeg bare frykter at tvang er med på skape avstand, ikke fellesskap.
Økonomien til den enkelte kommunen er viktig for at oppgavene skal bli best mulig utført. Jeg frykter selvfølgelig at det skal bli mer privatisering og at man lettere outsourser de kommunale oppgavene fordi det kan bli for mye arbeid. Jeg er positiv til kommunalt samarbeid, men da må åpenhet og god demokratisk styring være i fokus. Også må kommunene ville det selv. Jeg er imot tvangsekteskap, og også imot tvangskommunesammenslåing.
#Kommunesammenslåing #Antitvang #Samfunn #Blåblådrittregjering #Politikk #Rødstrekiboka