Vi er enda i sjokk over budskapet vi fikk fra UDI forrige uke om at Gibostad Asylmottak skal legges ned. En god arbeidsplass for oss, og et hjem for mange barn og unge. Våre tanker går instinktivt til barna vi har omsorg for, som nå må flytte igjen.

Mange av våre barn har flyttet fra mottak til mottak de siste årene i forbindelse med Norges nedbygging av asylmottak. En praksis som skaper mer uro, usikkerhet og store utfordringer for mange av barna. Vi kan bare prøve å forestille oss hvordan det føles å bli sendt rundt fra plass til plass når man allerede har mange tunge erfaringer i bagasjen. I praksis påfører Norge asylbarna unødvendige bekymringer når vi river de løs fra det de kjenner og sender de videre. Ny skole, ny plass, nye regler og nye mennesker. Ingen voksne hadde godtatt at dette var praksisen for norske barn.

Ingen av våre barn er lykkejegere. De kom hit fordi de ikke hadde noen andre valg. Mange skulle ønske de aldri kom til Norge, og de forteller at de føler seg behandlet som en byrde av systemet her. Vi har opplevd at mange av våre barn har forlatt Norge fordi de har vært redde for å bli hentet om natten og sendt ut av landet. Vi fører en så streng asylpolitikk i Norge at vi ødelegger livene og framtiden til mange barn. Det skremmer oss, og vi skulle så gjerne sett at barn på flukt ble behandlet med mer verdighet.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

De siste årene har vi vært vitne til at asylpolitikken i Norge har forandret seg. De som får avslag på en asylsøknad i dag er barn med samme utgangspunkt som de barna som fikk opphold for få år siden. Asylpolitikken har blitt strengere og har skremt barn på flukt fra å komme hit. Det er ikke noe å være stolt av. I ei tid der det er flere mennesker på flukt enn under 2. verdenskrig, mener vi at Norge ikke gjør nok.

Tvert imot så mener vi at Norge bryter viktige prinsipper i barnekonvensjonen med den asylpolitikken som føres i dag. Det er ikke til barns beste å flytte asylmottak 10 ganger. Det er ikke til barns beste å miste viktige voksenpersoner og bare måtte forholde seg til korte relasjoner. Og det er ikke til barns beste å bytte skole for åttende gang på to år. Barn som allerede er utsatt for store traumer traumatiseres igjen av systemet i Norge. Det må ta slutt.

Det er mange som har engasjert seg den siste uka når vi har sett den forferdelige behandlingen av barn på grensen mellom Mexico og USA. Vi skulle gjerne sett det samme engasjementet for de mest sårbare barna vi har i Norge i dag, som i praksis opplever nesten akkurat det samme som disse barna.

Det har aldri vært så mange mennesker på flukt i verden som det er nå, men de kommer ikke til Norge. Vi er fortvilet over at et av verdens rikeste land ikke tar ansvar for å hjelpe mennesker på flukt på en god måte. Vi skal fortsette å gjøre det beste vi kan for våre barn, men det blir tungt å ta farvel med de på slutten av sommeren. Å jobbe på asylmottak er helt unikt, og det er med tungt hjerte vi skal lukke dørene 1. Oktober. Dessverre har de fleste av barna opplevd at døra har vært slengt i ansiktene deres gjentatte ganger siden de kom til Norge. Vi hadde håpet at de skulle slippe å oppleve det igjen.

Av ansatte på Gibostad mottak

#Asylpolitikk #Samfunn #Barn #Politikk #Omsorg #Omsorgssvikt #UDI #Norge #Ikkeminregjering

Så lenge jeg kan huske har jeg visst at jeg skal ta vare på barn som ikke har det så bra, men at jeg aldri skal få mine egne. Engasjementet for barn har jeg alltid hatt, men det har blitt veldig forsterket de siste årene. Jeg ser og hører ofte om barn som ikke får den omsorgen de fortjener. Barn som må bli voksen alt for fort. Barn som blir utsatt for vold av sine aller nærmeste. Barn som blir mobbet ut av samfunnet. Barn som vokser opp uten å bli sett. Barn som dør fordi de ikke får den hjelpen de trenger. Barn som må legge på flukt fra alt de kjenner på grunn av krig, konflikter eller fattigdom.

Jeg skjønte at jeg hadde valgt rett yrke da jeg var i praksis i Grønland i 2016. De månedene forandret meg og måten jeg så på barn. Jeg lærte meg å respektere de på en ny måte. Jeg lærte meg å se alt de kunne hvis de bare fikk mulighet til å lære. Jeg lærte meg å jobbe med hjertet. Jeg tok med meg det beste fra praksisen hjem hit, og jeg merker veldig godt at den erfaringa jeg gjorde meg der er viktig for meg i den jobben jeg gjør nå.

Politikken har vekket mitt engasjement for sårbare barn. Helt siden Høyre gav FrP styringsrett over hva slags politikk dette landet skal føre når det kommer til enslig mindreårige asylsøkere i 2013 har disse barna fått det verre. Barn som søker asyl her fordi de kommer fra forferdelige forhold i andre land kan risikere å bli sendt ut herfra så snart de fyller 18 år. Tilbake til krigsherjede land som bare Norge synes er trygt. Disse barna får ikke lov til å være barn. For dem kan hverdagene være preget av usikkerhet, traumer og avslag. De kommer allerede hit med mye i bagasjen, men Norge gjør det verre. Vi har skapt et slags samfunn som ikke har plass lengre. Som ikke tar i mot. Som stenger dørene i stedet for å åpne de. Nedbyggingen av asylmottakene i Norge har gjort at mange av disse barna har måttet flytte fra mottak til mottak. Midlertidighet og usikkerhet preger livene deres her. Vi fører en så streng asylpolitikk i dette landet at det går ut over uskyldige barn som burde fått beskyttelse i stedet for å bli kastet fra det ene mottaket til det andre, som om de var et kolli på en lavbudsjetts chartertur. Det er skammelig, og jeg skjemmes. Norge er ikke et av verdens beste land å bo i for alle.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg er så glad for at jeg er medlem av et parti som tar barn på alvor. Som jobber for at barnetrygden skal økes sånn at ingen barn skal måtte vokse opp i fattige familier i verdens rikeste land. Som jobber for at ressursene i barnevernet skal økes sånn at barnevernssaker blir behandlet tidlig nok og ikke blir feilaktig henlagt fordi det ikke er tid. Som vil at alle barn skal få like muligheter, uansett hvor de kommer fra og hvor de vokser opp. Som arbeider for at alle barn skal ha gode kulturtilbud der de bor. Som jobber for leksefri skole og obligatorisk barnehage for alle barn. Som ikke vil privatisere barnevernsbarn som om de var en vare som kan kjøpes og selges.
Gjennom studiet har jeg mer enn en gang vært stolt av å være i samme parti som Inga Marte Thorkildsen. Boka “du ser det ikke før du tror det” burde vært pensum for alle som jobber med barn, og jeg anbefaler den på det aller sterkeste. Barns rettigheter må bli tatt på større alvor. Vi har lengre vei å gå enn mange kanskje tror.

Etter lettelsen, tomheten, utmattelsen og “now what”-følelsen sitter jeg igjen med en stolthet over yrkesvalget mitt og jeg gleder meg til fortsettelsen. Jeg har plass til tusenvis av barn i hjertet mitt.

#Bvped18 #Nybarnevernpedagog #Samfunn #Politikk #Barn #Framtid #Asylbarn #Barnevern #Norge

Hval med søppelsekker i magen. Plastavfall inni fugler. Fisk med brusflasker i magen. Søppel i fjæra. Nedgang i sjøfuglbestanden. Aldri før har det vært så mye plastforurensning som det er nå, og dersom det får fortsette vil det snart være mer plast enn fisk i havet vårt. Det er alvorlig.

Det er ingen tvil om at plast er praktisk og derfor ofte blir benyttet. Problemet er at plast ikke brytes ned av seg selv i naturen, samtidig som mange ikke sorterer plastavfall. Når man kaster brusflasker ut vinduet i bilen eller plastposer i fjæra er det kanskje ikke så rart at det skaper store utfordringer i naturen vår.

Det gleder meg å se at så mange engasjerer seg i kampen mot plast. Barnehager og skoler som lærer barn å plukke søppel. Lag og foreninger som deltar på dugnader. Kommuner som legger til rette for opprydding i kommunene sine. Det sikreste sommertegnet på Finnsnes når Bakkely-gjengen rydder byen vår. Nylig fulgte jeg Oda fra Trollvika i NRK Troms sitt forsøk på å leve plastfritt. Det var nesten umulig. Likevel er det mye vi alle sammen kan gjøre. Sortere søppel, plukke opp, delta på dugnad, lære barna våre, og ikke minst bli mer bevisste på vårt eget plastforbruk.

SV ønsker å ta kampen mot plastforurensningen. Hver dag dras det mengder med mikroplast fra fotballbanene og videre ut i naturen. Vi vil ha bort mikroplast på kunstgressbaner. Det finnes andre alternativer. Vi vil styrke innsamlingen av farlig avfall som skader mennesker og naturen. Vi ønsker å øke kommunenes mulighet til å sikre opprydning på offentlig og privat grunn gjennom kommunale avgifter og bøter. Da vil kommunene få flere ressurser som kan sørge for at kommunene holdes ren pluss at det straffer seg for den enkelte å forsøple. Det trengs et nasjonalt løft for miljøet, og det skulle vi helst hatt i går.

Det er mange år siden pantesystemet på flasker og bokser ble innført. Vi mener det er på tide å øke panten som har stått stille i så mange år. På den måten vil kanskje flere se verdien av å pante alt-alltid.

Vi vil helst at det skal være trygt å spise norsk sjømat. Fisk uten plast smaker best. Derfor vil vi sikre innsatsen for å rydde opp forurenset sjøbunn i norske fjorder. Vi vil lage en nasjonal plan for opprydding av søppel på norske strender og i norske fjorder. Vi vil også belønne fiskere som tar med søppel fra havet. De som allerede utfører den jobben er fantastiske, og det bør belønnes. Arbeidet mot marin forsøpling må styrkes.

Vi har bare ei jord, og den må vi ta vare på. Vi har alle et ansvar for at de som kommer etter oss skal få bo på en god klode.

#Miljø #Klima #Plast #Fisk #Hav #Samfunn #Politikk #Fremtid