SV trenger Kari Elisabeth Kaski

SV skal velge ny leder, og jeg ønsker kun det aller beste for mitt parti gjennom 18 år. Derfor håper jeg at den neste lederen heter Kari Elisabeth Kaski.

Kaski er en politiker jeg har enormt stor respekt for. Jeg har stor forståelse for at hun enda ikke har gitt et klart svar til offentligheten om hun ønsker å bli leder av SV, men jeg håper inderlig at hun vil ta på seg den viktige jobben for partiet vårt.

Noe av det aller beste med Kaski er at hun alltid er tilgjengelig. En SMS, en e-post, en tweet eller en messengermelding- Kaski svarer alltid. Uansett hvem du er. Det er noe vi som er medlemmer i SV snakker ofte om.

Det er ikke lenge siden Kaski stilte som motkandidat mot Torgeir Knag Fylkesnes som nestleder i partiet. Den gangen gikk min stemme til Torgeir. I denne runden er valget utrolig lett for meg. I mine øyne er det er bare en åpenbar lederkandidat i partiet vårt nå, Kaski.

Vi trenger en leder som kan fortsette det gode arbeidet som Lysbakken har gjort med å breie ut partiet og nå ut til flere enn bare vi som er lojale mot partiet vårt uansett hva. Hun er utrolig dyktig på mediehåndtering, organisasjonsbygging og politikk. Hun er en moderne og karismatisk politiker som er veldig sterk i debatter. Hun imponerer mange også utenfor sin egen «velgerskare», noe jeg synes er en styrke når man skal lede et parti mot nye høyder.

Som finanspolitisk talsperson har Kaski imponert stort. Hun snakker på en måte som gjør at selv de i omgangskretsen min som ikke bryr seg om politikk faktisk lytter. Hennes milde, men skarpe vesen sammen med hennes enorme kompetanse har gjort at hun er respektert over hele den politiske aksen. Det er sånne politikere vi trenger hvis vi skal utvikle partiet vårt i riktig retning.

Jeg deler ikke min partikollega Bjarne Rohdes syn på Bergstø og jobben hun gjorde i fylkesvalgkampen i Troms og Finnmark for 3 år siden. Jeg er uenig i analysen til Rohde både om valgkampen og om resultatet etterpå, og jeg lot meg ikke imponere av jobben Bergstø gjorde som gruppeleder for fylkestingsgruppa, en oppgave jeg senere har overtatt etter henne da hun flyttet sørover i et hattefokk for å sikre seg en stortingsplass i et helt annet fylke enn sitt eget.

Jeg vil at SV skal bli et større parti som får sette enda mer preg på samfunnet enn vi gjør i dag. Etter min mening er Kaski den som kan ta oss dit.

På høy tid med lakseskatt

Vi lever i en tid der mange opplever å ha mye mindre å rutte med enn før. En voldsom vekst i prisnivå på varer og tjenester har gått hardest ut over de som allerede hadde minst fra før. Likevel ser vi at det sprer seg en ubetinget og naiv omsorg for den marginale gruppen «laksemilliardærer», de som har mest og som gjerne vil bidra mindre til fellesskapet.

Spesielt har flere lokalpolitikere på kommune- og fylkesnivå nærmest gått av hengslene for å sikre at de aller rikeste skal beholde mest mulig av den rikdommen de produserer på vår felles grunn – havet. Omsorgen for oppdrettsmilliardærene blir med god hjelp fra diverse PR-byrå kamuflert som en omsorg for de som jobber ute på anleggene og på slakteriene. De samme politikerne gjentar til det kjedsommelige at dette «handler om arbeidsplasser», noe som selvsagt er en sannhet med store modifikasjoner.

For hvor er omsorgen fra de samme politikerne når oppdrettsmilliardærene permitterer hundrevis av ansatte, bare fordi de ønsker å tvinge regjeringen på defensiven? Permitteringer på denne tiden av året er dessuten ikke uvanlig i bransjen, og skyldes som regel mangel på råstoff og fisk. Men i år handler det plutselig om en grunnrente som ennå ikke er innført. Det er rett og slett ikke troverdig.

Hva er egentlig grunnrente? Leie for felleskapets eiendom og arealer. Grunnrente er ikke en «skatt», men «leie for leid grunn». Det er direkte feil at en enkelt næring skal få fritak for leie av offentlig grunn, når andre næringer må betale dette. Det er ikke vanskelig å se at dette er en næring med enorm profitt, blant annet på grunn av denne gunstige ordningen de har befunnet seg i alt for lenge. Nå har endelig regjeringen satt foten ned for særbehandling av oppdrettsnæringen. På tide!

Politikerne som forsvarer de «stakkars» oppdrettseierne bør få en flau smak i munnen når de blir påminnet hvordan vanlige folk har det. Et eksempel er det som nylig utspilte seg på Debatten på NRK, da vi fikk ansikter å knytte til den fattigdommen mange enkeltpersoner og familier kjenner på og ingen representanter fra regjeringen møtte opp. Hva tenker de som forsvarer laksemilliardærene med nebb og klør på når de ser vanlige folk som sliter?

Det er godt gjort å så til de grader snu ryggen til egne velgere og egen regjering på en så dårlig sak som denne. Det er også godt gjort av de store laksekonsernene å få folk til å tro på den fantastiske forestillingen om at de er de egentlige ofrene, i en tid der rekordmange sliter med å ha råd til smør på brødskiva, fritidsaktiviteter for barna eller som gruer seg til jula fordi pengene ikke strekker til.

SV stusser over den enorme omsorgen flertallet i fylkestinget har for laksemilliardærene etter forslaget om grunnrente ble lagt frem av regjeringen. SV applauderer at regjeringen virkelig tar tak i rettferdig skattelegging av oppdrettsnæringen. Det er på høy tid at det kommer en grunnrenteskatt. At de som har skodd seg på fjordene våre og sikret seg milliarder i fortjeneste selvsagt skal ta et større ansvar i dyrtid og krisetid. Havet tilhører oss alle, fattig eller rik. Det må det aldri være tvil om.

Oppdrettsnæringa har drevet et sjansespill med naturen vår alt for lenge nesten helt gratis. Vår velferd er bygd på at de som har mest bidrar mest, og vi hadde ikke vært der vi er i dag hvis vi ikke hadde hatt oljefondet eller skattepenger fra arbeidskrafta. Selvfølgelig skal oppdrettsnæringa være med på dugnaden. Noe annet ville vært en nasjonal skandale.

Selv om enkelte lokal- og fylkespolitikere hardnakket forsvarer at pengene fra fellesskapet skal gå til Witsøe og co i stedet for til familiefolk og mennesker med dårlig råd – så har SV i forhandlingene med regjeringen, krevd rettferdig skattlegging, også for millardærene. Det er en trøst, og gir håp for alle oss som bor langs kysten i dette langstrakte landet. Også de som fileterer fisken og drifter merdene til de som har mest fra før.