Det e den tida på året. Igjen. Kor ska eg gå, ka ska eg gjøre? Per idag står det imella generell studiespesialisering, enntn i Finnfjordbotn eller i Nordreisa. Å det e så vanskelig å velge, det e ingen som ane. Natt tell 1.mars e siste frist, å då e eg mest sannsynlig i Nordreisa. Så då e det vel humøret mett som velg, akkorat som det e alle andre daga. Idag vil eg være heime her. Gå ilammi vænnan mine, bo det siste året mett heime. Leve livet og jobbe ræva av meg på verdns bæste jobb. Men i mårra vil eg garangtert nåkka anna. Det går liksom fram og tellbake. Heile tia. Det ekkje nåkka bra
Veronika i klassn snakke om å bli lærling, nåkka som hørest spennanes ut. Men gidd eg det? Eg vil jo gjøre meg ferdig på skoln no, menst eg kan. Det e det luraste. Førr meg,værtfall. Eg veit egentlig ikkje
Ka du ska gjøre tell høstn? Ka EG skal gjøre tell høstn?
Eg trur at nån e laga førr å vise omsorg. Førr det e ikkje alle som har den omsorgsevnen som nån har. Omsorg jer tryggheit og vise kjærliheit. Det vise at vi bryr oss om nån andre enn bære åss sjøll. Men og at vi bryr oss om oss sjøll. Når man vise omsorg, så slæpp man andre inn i sett liv. Man knytte bånd tell dæm man bryr seg om. Eg trur og at man kan gjøre seg avhengig av kværandre med å bry seg om kværandre. Men koførr vise vi omsorg? Førdi alle treng omsorg og alle treng kjærliheit. Alle træng å være avhengig av nån å prate med og nån å lytte tell.
Anna enn det, ska eg fortsette å vise omsorg tell dem som e rundt meg. Man får så mye tellbake førr det sjøll.
Som dåkker veit, så har eg drømma om framtida. Men eg drømme også om natta!
I forrige uka kunne eg ha den gledn av å våkne opp ilammi kjærestn min å førrtælle han at eg drømte at eg hadde vært på Cæsar-Audition ilammi Cæsar-stjærnan. Det va en fantastisk flott drøm! Nån ting man drømme om har jo somregel ei meining. Akkorat den der drømmen kom vel, logisk nok, av at eg elske cæsar, hadde gådd rundt å vært lei meg førdi dem hadde tadd juleferie og førdi eg selvfølgelig har løst å være med i Hotel Cæsar. Men nån gånga drømme man ting man ikkje skjønne. Enntn førdi det e så ulogisk som det går ann, eller førdi alt bære e rot og førrvirring. Inatt hadde eg det som kalles førr mareritt. Å dennan drømman går faktisk igjen hos meg. Det handle om at eg ikkje får sove, ligg i senga og tenke. Åsså plutselig røyse madrassn seg, åsså e det en skummel mann INNI madrassn min. Det e en veldig skummel drøm. Då e det skummelt å sove aleina. 🙁 Men inatt, så va eg ikkje aleina. Då va det ho Annelenin som lå der, å det blei eg ganske glad førr. Førr han som e i madrassn min like ikkje å røyse seg opp når eg ikkje e aleina. Det e ganske bra, syns no eg!
Det e trasi, det som foregår i Gaza akkorat no. Hundrevis av uskyldige menneska blir drept. Og førr kada? Unge menneska, Ungdomma som e likegammel som vi. Med heile livet framførr seg. Med drømma og håp, akkorat som vi. Med førreldra, familia. Åsså blir dem ramma av nåkka sånn her?
Alt eg drømme om e fred. Å det e når ting som det her skjer, eg innser korr heldig eg faktisk e. Eg trur vi e utakknemmelig. Å det sei eg på tross av korr førrbaaaaina eg faktisk blir når enkelte eldre utale seg om at "Alle ungdomman no tell dags e så bortskjemt". Det e bære tøv. Førr vi har problema vi og. Men greit, vi e heldigar enn fleire milliona menneska.
Veit du førræstn at vess du våkna opp idag og va fresk, så e du heldiar 1 million menneska. Veit du at vest du aldri har opplevd krig, ensomheit i fangenskap, aldri opplevd redseln tell dem som bli torturert og sulte, så e du heldiar enn 500 milliona menneska? Vess du kan gå i Kirka utn å være redd førr å bli trua på livet, så e du heldiar en 3 milliarda menneska. Vess du har mat i kjøleskape, klea på kroppen, tak over hodet og ei seng å sove i, så e du faktisk rikar enn 75% av befolkninga. Å vess du har en konto i banken, pittelitt penga i pengeboka så tellhøre du 8% av alle di rikaste i verdn. Ekkje det ganske fantastisk?
