Det e trasi, det som foregår i Gaza akkorat no. Hundrevis av uskyldige menneska blir drept. Og førr kada?
Unge menneska, Ungdomma som e likegammel som vi. Med heile livet framførr seg. Med drømma og håp, akkorat som vi. Med førreldra, familia. Åsså blir dem ramma av nåkka sånn her?
Alt eg drømme om e fred. Å det e når ting som det her skjer, eg innser korr heldig eg faktisk e. Eg trur vi e utakknemmelig. Å det sei eg på tross av korr førrbaaaaina eg faktisk blir når enkelte eldre utale seg om at "Alle ungdomman no tell dags e så bortskjemt". Det e bære tøv. Førr vi har problema vi og. Men greit, vi e heldigar enn fleire milliona menneska.
Veit du førræstn at vess du våkna opp idag og va fresk, så e du heldiar 1 million menneska. Veit du at vest du aldri har opplevd krig, ensomheit i fangenskap, aldri opplevd redseln tell dem som bli torturert og sulte, så e du heldiar enn 500 milliona menneska? Vess du kan gå i Kirka utn å være redd førr å bli trua på livet, så e du heldiar en 3 milliarda menneska. Vess du har mat i kjøleskape, klea på kroppen, tak over hodet og ei seng å sove i, så e du faktisk rikar enn 75% av befolkninga. Å vess du har en konto i banken, pittelitt penga i pengeboka så tellhøre du 8% av alle di rikaste i verdn.
Ekkje det ganske fantastisk?
Det nøtte ikkje å bære sei at "Eg kræve at Israel på trekke seg ut av Gaza". Førr det nøtte ikkje ka eg kræve. Vi e nødd å Handle.
Eg vil ikkje boikotte israel, eg vil ha fred
