Like sikkert som at avisene tar helt av i forhold til offentliggjøring av skattelistene er det at rikingene klager sin nød om hvor forferdelig det er å være rik. Det forteller mye om deres manglende empati med de som har mindre og om hvor lite forståelse de har for at det faktisk finnes mennesker blant oss som også i år ikke har råd til å feire jul.
Det er ikke så lett å ha sympati for de som sier at å ha millioner i formue er noe herk når man vet at mange sliter med å få endene til å møtes. At landets rikeste nekter å se forbi sin egen nese, men heller klager på å betale formueskatt blir uforståelig for de aller fleste av oss.
Sånn som jeg leser skattelistene ser jeg lite til hvor skadelig formuesskatten er for norsk næringsliv, slik som høyresiden påstår. At de rikeste synes det er litt kjipt å betale den kan jeg forstå, men det er ikke et godt nok argument for å fjerne den all den tid den er samfunnsnyttig. Fakta er at en fjerning av formueskatten vil føre til mange flere nullskatteytere og regningen går til folk med vanlige inntekter.
For formueskatten er viktig. Den omfordeler mest, fra de aller rikeste til alle andre. Et samfunn med små forskjeller er et samfunn som er bedre å bo i for oss alle. En velferdsstat som løser oppgavene i fellesskap er et samfunn som det også lønner seg å drive næringsvirksomhet i, noe skattelistene også viser oss.
Det er nemlig skatter og avgifter som gjør at vi har råd til fellesgoder som skoler, sykehus, vei, forsvar og alle andre oppgaver som vi finansierer i fellesskap, noe de fleste av oss er takknemlige for. Det som betales i skatt går til fellesskapet og er noe mange av oss er glade for å kunne bidra til.
En annen ting vi så i medienes dekning av årets skattelisteoppgjør, utover klagingen fra de som har mest, var at det var nye navn på topplista over hvem som har mest. Toppen trones av flere arvinger, altså barn av rike som har arvet formue. Mer enn to tredjedeler av Norges rikeste er arvinger og har sånn sett ikke gjort noe annet enn å bli født inn i rikdom.
Når vanlige folk arbeider hardt for en inntekt de betaler mellom 30-40 prosent skatt på, kan de rikeste i samfunnet motta milliarder av kroner skattefritt etter at regjeringen har fjernet arveskatten.
En god måte å gjeninnføre arveavgiften på vil være å ha høye bunnfradrag på arveavgiften sånn at man skjerme vanlige folk, men har økende satser for de aller høyeste beløpene. En sånn skattefordeling vil bidra til at vi får et samfunn der vi belønner det viktigste vi har; folks arbeid.
SV ønsker en mer rettferdig skattepolitikk fordi vi ønsker å bidra til å utjevne forskjellene mellom folk. Skattepolitikken bør legges om for å sikre bedre fordeling. Vi vil senke skatten på arbeid, og øke skatten på formue, arv og eiendom. Det gir oss en mer rettferdig skatt og mindre forskjeller. Det hadde neppe blitt mindre syting fra de rikeste, men forhåpentligvis ville vi fått færre mennesker som lever under fattigdomsgrensa i verdens aller rikeste land.
