Regjeringsskifte har bevist nok en gang hvor enormt egoistiske vi nordmenn er. Vi bor i verdens rikeste land, og selv det er ikke godt nok.
Alt blir tilrettelagt for oss. Fra vi blir født gir staten foreldrene våre penger. Er det noen som tenker på hvor utrolig det egentlig er? I Norge får man faktisk betalt for å få barn. Det er vel de aller færreste landene i verden som gir foreldrene en gitt sum i mnd i 18 år for bare å være forelder. Det synes jeg folk burde være mer takknemlige for.
Vi får billig barnehagetilbud, og kontantstøtte dersom vi velger å være lengre hjemme med barna. Vi får støtte til å ha barna i barnehagen og barna får 13 års gratis skolegang. Vi får stipend fra lånekassa når vi går på videregående og vi får veldig gunstig studielån når vi skal studere. Hvis vi blir syk og ikke kan jobbe, får vi økonomisk hjelp fra staten. Dersom vi trenger medisinsk hjelp, så får vi det. I andre land der det koster 20 000 kroner for abort, får vi dette gratis. Dersom vi får slag er det ingen som stopper deg i døra før du får hjelp og spør om du har helseforsikring. Ingen dømmer deg basert på hva slags sykdomshistorie du har, og uansett hvem du er, så får du like mye hjelp som alle andre.
Hvis du ikke får det jobb, så jobber det folk i det offentlige som også hjelper deg med det. Egentlig er det sånn at det ikke finnes noe du ikke kan få hjelp for, og det er ganske unikt.
Likevel er det mange som er misfornøyde. Folk vil ha forandring. “Vi har det jo godt i Norge, men vi kan alltid få det bedre”. Jeg tror ikke alle skjønner hvor heldige vi er. Det virker på meg som om landet må bli rævkjørt for at enkelte skal forstå at vi har et unikt velferdssystem.
Finanskrisa gikk utrolig bra i Norge, under rødgrønt styre. Vi satsa der andre kutta og skapte flere arbeidsplasser der andre land reduserte. Vi jobba oss ut av finanskrisa på en utrolig bra måte, noe som gjorde at de aller færreste av oss kjente det på kroppen. I resten av Europa og verden var det millioner av mennesker som opplevde store personlige tragedier som følge av finanskrisa.
Det største landet nordmenn reiser til er “landet” Syden. Chartertur med stort fokus på fråtsing og egenrådighet er vi gode på. Vi er flinke til å være gnien i Norge. Når vi reiser skal vi klage over prisene og prute det meste ned. Jeg skjemmes ofte over å være norsk i utlandet.
Til tross for at vi skatter lite i landet vårt, så synes vi at vi gir for mye. Vi er misfornøyde med stortsett alt, vi. Veiene er for dårlig. Og hver gang det er veiarbeid og noe blir gjort på det feltet, så blir vi heller ikke fornøyd. Da går det som regel for sakte. Da hater vi å stå i kø. Da jobber veiarbeiderne for sakte.
Når vi skal på butikken er utvalget for dårlig og prisene for høye. Vi må stå i kø. Vi må pakke varene selv.
Vi er på tur til å bli et egoistisk folkeslag som aldri får det bra nok. Derfor skal vi ha forandring. Vi driter i hvordan forandring det er, vi vil bare ha noe “nytt”. Vi vil gi de blåe en “sjanse”. Tenk at vi har det så godt at vi stemmer på partier kun fordi de må få en sjanse. Tenk at vi er villig til å ødelegge velferdsstaten vår fordi vi ville ha noe nytt. Det er helt utrolig. Jeg blir helt satt ut.
Stopper du noen gang opp og tenker over hvor heldig du er?
#Velferd #Valg2013 #Staten #Norge #Politikk #Tanker #Egoisme #Heldig
