Norge skal taes nye veier. Erna og co har lovet oss at de skal forandre Norge. De aller fleste jeg har snakka med som ikke interesserer seg for politikk stemte på de borgerlige fordi de ønska forandring. De ville “gi de en sjanse”. Jeg mener at vi har det veldig godt i dette landet og at det som burde forandres ikke kan forandres av maktkåte kapitalister, men det er bare min mening, da..
Den forrige regjeringa gjorde veldig mye bra. Spesielt er jeg glad for at de tok likestillinga til nye høyder. De rødgrønne har sørga for at familiestrukturen er mer likestilt, og det er jeg utrolig fornøyd med. Det jeg ikke er fornøyd med er derimot deltidsproblematikken og det kjønnsdelte arbeidslivet. Jeg er selv hjelpepleier som jobber ufrivillig deltid. Jeg har “jakta” på ekstravakter siden jeg starta i helsesektoren i 2007. I fjor ble jeg ferdigutdanna helsefagarbeider og er enormt stolt over fagbrevet mitt! Fagbrevet er gull verdt, har jeg hørt, men har enda ikke sett noe av gullet.
44% av alle yrkesaktive kvinner jobber deltid. Det vil si at nesten halvparten av oss ikke har en fast 100% stilling i arbeidslivet idag. Tallet ligger på 13% for menn. 3/4 deltidsansatte er kvinner. De aller fleste av de jobber ufrivillig deltid. Det vil si at de ikke ønsker redusert %, men ikke får høyere stilling. Jeg er en av de. Jeg har ei 50% stilling i helsesektoren, de resterende 50 “jakter” jeg på. Jeg jobber mye ubekvemstid og må regne med å stille opp de aller fleste helgene. For meg er det viktig å jobbe. Jeg blir utrolig skuffa over meg selv dersom jeg har gått 1mnd uten å hatt 100% jobb. Det gjør at ferietidene er sårbare. Jeg må jo ta 5 uker ferie, men de 5 ukene taper jeg 50% inntekt eller mer fordi jeg ikke kan ta noe ekstra i kommunen min i den perioden.
Jeg kan aldri bli fri sålenge jeg jobber ufrivillig deltid. Jeg gjør meg avhengig av mannen min, og stiller meg i rekkene bak resten av kvinnene i den heterofile normen. Når man jobber ufrivillig deltid stiller man med dårlige kort når det kommer til økonomi. I fellesøkonomien i huset vårt er det ingen problem for meg og bidra, og hos oss har vi det veldig greit. Jeg mener at den som tjener mest alltid skal bidra mest, men da skal den som tjener minst jobbe fulltid. Jeg er avhengig av kjæresten min eller foreldrene mine for å få lån, og dermed sagt er jeg ikke så selvstendig som jeg ønsker å være. For ikke å snakke om hvordan fremtida mi ser ut. Jeg aner ikke hva som skjer dersom jeg blir syk, anna enn at jeg vet at jeg taper på det. I tillegg jobber jeg så hardt jeg kan for å ikke bli minstepensjonist!
Mange i helsesektoren har urimelige stillingsbrøker. Kommunen er ekspert på å lyse ut 13,26% stillinger og lignende. At hjelpepleiere jobber 22% en plass og 16,85% en plass for at kommunen skal spare penger er ikke uvanlig.
Samtidig som det er “mangel” på heltidsstillinger i offentlig sektor, så jobbes det så mye overtid i helsesektoren at det tilsvarer minst 68 000 heltidsjobber!
Selv om jeg vet at høyresida ønsker å svekke arbeidsmiljøloven og i all hovedsak kjemper for arbeidsgiverne, ikke arbeidstakerne, så skal jeg også “gi de en sjanse”. Jeg tar ikke ansvar for at vi har blåblå regjering idag, det var ikke min skyld. Men det må jo være lov til å håpe at det blir forandring på dette feltet? Kanskje det skjer underverker for oss hjelpepleiere de neste 4 årene. Fei for egen dør og fiks heltidsjobb til de deltidsansatte som ønsker det. Så lover jeg lavere sykefravær i helsesektoren! Jeg tror de tingene henger sammen. La sånne som meg få ta vare på de eldre uten å måttte bekymre oss for neste lønning. Jobben blir garantert bedre gjennomført dersom den børa løftes av våre skuldre.
Lovfest retten til fast heltid ASAP.
#Heltid #Deltid #Ufrivillig #Helsesektoren #Hjelpepleier #Utnytting #Blåblå #Håp
