Endelig er det et nytt år, og endelig er det valgår igjen! Siden jeg var 12 år har valgårene vært de beste, selv om resultatene noen ganger har vært til å gråte av.
Da jeg meldte meg inn i SU var det god stemning og SV gjorde det veldig bra. De siste årene har vært litt dårligere, men man kan jo aldri slutte å håpe på at vi når frem til flere og får bedre resultat i årene som kommer.
Jeg har ventet lenge på å bli motivert til kommunevalgkampen, for som de fleste av dere vet så har denne valgperioden i Lenvik vært mildt sagt dyster.
Det starta med en boom og de blå fikk flertall. Det er helt greit, men mange av de erfaringene jeg har gjort meg i kommunestyre kunne jeg på mange måter vært foruten. Konfliktene har vært mange, og det har vært en svært ustabil periode. Jeg har lært mye, men har samtidig aldri følt meg så veslevoksen og liten på samme tid. Jeg har tatt vanskelige valg der andre ikke har turt. Jeg har måttet sagt ifra om ukultur der andre tidde. Jeg har sett på voksne folk krangle verre enn barnehagebarn. Jeg har vokst, blitt tryggere og jobbet hardt med hvordan jeg skal fremstå. Men oppi alt har det ikke skjedd på langt nær så mye destruktivt politisk som jeg hadde trodd. Perioden går mot slutten og vi har litt over et halvt år igjen. Det har ikke blitt privatisert så mye som man skulle tro. Eiendomsskatten har ikke gått ned. Valgløftene fra de blå har ikke blitt holdt, og det gleder selvfølgelig et sosialisthjerte.
Da jeg fikk fast plass i kommunestyret ble jeg utrolig glad. Jeg så på det som en enormt stor mulighet til å utvikle meg politisk og til å lære masse. Jeg gikk inn med et åpent, positivt sinn og ble motivert av å være den yngste og tøffeste representanten i kommunestyret. Det har vært alt annet enn jeg forventet, noe som ofte skjer med meg. Jeg er kanskje litt vel naiv og ser alltid det positive i alt, og da er det fort gjort å brenne seg. 2014 har vært tøft, og valgene har vært vanskelige. Jeg er stolt og fornøyd med valgene SV har tatt i kommunestyret og kan stå for alt jeg både har sagt og gjort. Vi har ikke løyet på et eneste valgløfte og virkelig gjort det vi kan for å gjøre Lenvik til en bedre kommune, med de forutsetningene vi har hatt. Vi har i mange saker vært den avgjørende stemmen, og makta har vært flyttet fra parti til parti på annahvert møte. Det har vært spennende å ta del i det politiske spillet og få lov til å være med på å avgjøre viktige saker. Da jeg startet føltes det nesten unødvendig å møte opp. Den blå konstellasjonen kjørte regime på alle saker og fikk flertall på alt. Det var en stor lettelse når det samarbeidet sprakk og vi andre endelig fikk muligheten til å være med å bestemme i større grad. Kaoset de blåe har hatt i kommunestyret har både vært positivt og negativt. Jeg tenker at det er en mening med alt, og i dag er jeg fornøyd med innsatsen vi har lagt inn i denne perioden.
Motivasjonen har endelig innhenta meg, noe som passer ypperlig ettersom nominasjonen både på fylket og i kommunen skal avgjøres snart. Jeg skal gå inn med stålhanda mi, mitt gode humør og tøffe erfaring. Dette valget skal vi vinne!
Når jeg trenger den ekstra lille dytten for å hente energi og motivasjon til å føre valgkamp går jeg alltid inn på youtube og finner frem valgkampvideoen til SV i 2007. Kristin Halvorsen sin “Vi MÅ vinne det valget, vi” er min powerline.
Men hva er det å vinne valget? I vår posisjon er ikke valgseier nødvendigvis å få flertall og ende opp med ordføreren. Så naiv er jeg ikke, selv om det i en perfekt verden hadde vært mulig. Vårt mål for valget i år er naturligvis å få flere stemmer enn ved forrige valg, og få inn flere representanter i kommunestyret. Et absolutt realistisk og overkommelig mål.
Nå er det bare å stålsette seg og se frem til et hektisk og flott år! Jeg skal gjøre mitt aller beste for å innfri både på skolen, hjemme, på jobb og ikke minst i politikken. Vi MÅ vinne det valget, vi.
#Politikk #Valg2015 #Endeligvalg #Motivasjon #Hektisk #Stemning #Sosialistforalltid #Framtid #Lenkom