Krig, fred, politikk og sånn

SV er opptatt av å styrke fellesskolen og sikre at flere barn rustes for ei god fremtid. Vi vil ha en skole der alle barn blir sett, og der alle elever skal få de samme gode mulighetene til å kjenne på mestring og faglig nysgjerrighet- uavhengig av foreldrenes pengebok eller kulturell bakgrunn.

SV ønsker en sterk offentlig skole der fokuset er på elevene. Vi vil jobbe for flere lærere, miljøterapeuter, pedagoger og fagarbeidere i skoleverket. På den måten kan vi gi barna våre voksne med mer tid til hvert enkelt barn.

Gratis skolemat har vært en kampsak for oss i mange år. Det må bli slutt på at forskjellene på barna våre kommer frem gjennom matpakken. Ved å innføre skolemat sørger vi for at magen ikke rumler og at konsentrasjonen er på topp. Vi vil også ha minst en time fysisk aktivitet hver dag. Det er bra for både hodet og for kroppen. Leksene skal gjøres på skolen med hjelp fra lærere. Da får barna fri fra skolen på fritida, og utdanningsnivået på foreldrene blir ikke et hinder for at barn skal få den hjelpen de trenger.

SFO er et viktig fellesskap for elever før eller etter skoletid. Ei tid for sosial læring, lek og moro. Det er trist når flere barn blir holdt utenfor fellesskapet fordi SFO koster for mye. Som en del av kampen mot barnefattigdom og økte forskjeller skal vi gjøre SFO gratis i hele landet. På samme måte som vi prioriterte barnehagereformen da vi var i regjering sist, vil vi prioritere SFO nå.

En familie med et barn i SFO sparer i gjennomsnitt 13.036 kroner i året med gratis SFO. I noen kommuner i Troms er det snakk om en besparelse på over 25 000 kroner avhengig av kommune og størrelse på SFO-plassen. Det er sosial utjevning i praksis. Gratis SFO gir mulighet til mer fysisk aktivitet, mer tid til praktisk læring og gratis og sunn skolemat til alle barn.

Med borgerlig regjering i 8 år har vi fått mange mislykkede reformer tredd over hodene våre. Et sterkt SV i en rødgrønn regjering skal skape reformer folk faktisk vil ha- og som faktisk fungerer.

Erna Solberg svartmaler fremtiden for den norske skolen. I perspektivmeldingen sier hun rett ut at vi må kutte i velferd de neste 30 årene. Det er en beskrivelse av fremtiden som SV ikke blir med på. Velferd handler om prioriteringer. Vi ønsker å prioritere en bedre skole for våre barn – fremfor skattekutt til de rikeste.

Jeg og Sosialistisk Venstreparti går til valg for en mer rettferdig og inkluderende skole. Vi er villige til å sette hardt mot hardt for å sikre at alle barn får den skolen Erna feilaktig hevder at vi ikke har råd til. En stemme til SV er altså en stemme for flere lærere, skolemat og gratis SFO!

Vi er utrolig heldige som er en del av et demokratisk samfunn. Vi har masse å være takknemlig for, samtidig som vi har flere kamper å vinne. Å delta i valg er noe store deler av verden ikke er forunt, og er ikke noe som har kommet av seg selv. Noen har tatt kampen for oss, og kjempet for retten vår til å stemme ved valg. I flere steder av verden er ytringsfrihet, likestilling og tillit noe man enda kjemper for, mens vi her får det tilsynelatende gratis. Vi kan til og med velge om vi skal være med å stemme.

Ved å bruke stemmeretten er du med på å bestemme hva slags retning Norge skal ta og hvordan landet skal utvikle seg. Du er med på å bestemme hvem som skal være representantene for vårt fylke på Stortinget og hva slags politikk de skal styre på.

Stemmen din er verdt utrolig mye, og hver eneste stemme teller. Å ikke stemme er en stemme til det partiet du liker minst- og det kan ha store konsekvenser for hvilken politikk som skal føres de neste fire årene. Da kan for eksempel en sak du bryr deg veldig mye om bli nedprioritert, eller i verste fall ende opp med det motsatte utfallet enn du egentlig ville.

Vi har full forståelse for at de ulike partienes program ikke står øverst på prioriteringslista som lesestoff. Vi håper du spør deg selv hvilket samfunn du vil ha og hva slags saker som er viktigst for deg. En grei måte å gjøre det på er å google litt eller ta en partitest eller en valgomat, som de fleste medier legger ut i disse dagene. På den måten får du en pekepinn på hvor du ligger mellom rød eller blå, høyre eller venstre. På flere av testene får du også krysse av for hvilket politikkområde som er viktigst for deg.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Vi skal ikke si hva du skal stemme, og vi blir veldig fornøyd hvis valgdeltakelsen er stor. Synes du rettferdig fordeling og miljø er viktig, så kan vi avsløre at det gjør også vi- og det er det som ligger til grunn for at vår stemme går til SV.

Allerede nå kan du forhåndsstemme. I alle kommuner er det lagt opp til forhåndstemming fra 10. august til 10. september. Akkurat i år kan det være en fordel å benytte seg av nettopp dette for å ivareta mindre spredning av covid-19.

Valget avgjøres 13. september. Håper du bidrar ved å stemme på det partiet som er mest riktig for deg, og at du benytter deg av stemmeretten!

Foto: Martin Eilertsen

Det gjør sterkt inntrykk å lese innlegget fra Dilani Johnson Collin i Folkebladet mandag 9.august der hun spør om hun har valgt feil land da de kom til Norge som asylsøkere i 2009. Gjennom flere saker i blant annet Nordlys, Folkebladet og NRK beskriver hun hvordan familien Collin har det på syvende år i kirkeasyl. Vi kan ikke forstå hvordan det går an at vi, som et av verdens mest siviliserte samfunn, kan ha en slik situasjon gående i landet vårt over så lang tid, uten at det blir noen løsning. Vi etterlyser handlekraft fra ei lamma borgerlig regjering, og savner vilje til å ta tak i en situasjon vi ikke lengre kan finne oss i at familien lever under.

For oss i SV er det ingen tvil i denne saken. Utviklingen på Sri Lanka er alvorlig, og FNs høykommissær for menneskerettigheter har konkludert med at det er store utfordringer på Sri Lanka. Rivningen av minnesmerket for borgerkrigens ofre på Universitetet i Jaffna, gjennomført på ordre fra den srilankiske regjeringen, er den siste av flere eksempler på at forsoningsprosessen i landet går i gal retning.

Etter at borgerkrigen tok slutt i 2009 ble det vedtatt en resolusjon i FNs menneskerettighetsråd som handlet om at landet skulle etablere mekanismer for sannhetssøken og oppreisning for ofrene under krigen, i tillegg til en særdomstol for rettsforfølgelse av alvorlige krigsforbrytelser. Flere medansvarlige for menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser har i ettertid blitt plassert i sentrale ledende posisjoner i landet.

Den nye presidenten har annonsert at de vil trekke seg fra resolusjonene i menneskerettighetsrådet, og dermed fraskrive seg ansvaret for handlingene som ble gjort under borgerkrigen. Regjeringen i Sri Lanka anerkjenner ikke menneskerettighetsbruddene tamilene opplevde, eller at de er det landet med flest forsvinninger i hele verden.

Norge skal ikke skal sende noen tilbake til forfølgelse, dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Det har vi forpliktet oss til. Likevel forsøker vi å sende folk tilbake til land der de er i fare, som i denne saken.

Collin-familien har beviselig tilknytning til Tamiltigrene. Den ene sønnen sitter til og med i fengsel på Sri Lanka! En annen sønn har fått oppholdstillatelse i Canada. Norge er forpliktet til de samme menneskerettskonvensjonene som Canada.

Det er kritikkverdig at UNE har valgt å se bort fra sakens faktum, men heller gjentatte ganger fokuserer på hva som ble sagt eller ikke sagt i det første asylintervjuet med familien. Vi har flere eksempler på at mennesker som søker asyl i Norge ikke stoler nok på myndighetene til å brette ut livshistorien sin ved det første offisielle møtet med landet, og man trenger ikke mye kunnskap for å forstå at asylsøkere står i en til tider umenneskelig situasjon.

Vi har også i flere asylsaker i det siste sett en rigid saksbehandling der fokuset ikke er på menneskene sakene handler om – men på hvor «streng» vi som nasjon skal være mot mennesker på flukt. I denne saken går prestisjen for systemet kommer foran behovet til familien.

I løpet av denne stortingsperioden har SV levert flere forslag som handler om asylsaker. Jo større vi blir etter høstens valg, jo større sannsynlighet er det for at våre forslag fører frem. Vi kommer aldri til å gi oss i kampen for at familien i kirkeasyl skal få opphold, og vi kommer heller ikke til å godta at den strenge asylpolitikken som har vært gjeldende under denne regjeringen skal fortsette.

De borgerlige, med FrP i spissen, har de siste åtte årene ført en umenneskelig asylpolitikk, der hensynet til systemet går foran enkeltskjebner. Det er på tide med et skifte. Norge skal ha et humant asylsystem, der mennesker som søker asyl skal møtes med respekt og få en rettferdig behandling.

Vi trenger en full gjennomgang av UNE. Det burde vært ulovlig for en nemndleder å avgjøre en sak alene, og at alle saker alltid burde vært behandlet av stornemnd. Vi har forpliktet oss til å følge FNs menneskerettigheter, og det er disse som bør være i fokus når vi tar avgjørende valg på vegne av mennesker på flukt. Vi ønsker en uavhengig utredning av UNEs praksis. Praksisen på saksbehandlingen er på villspor, og da må reglene endres slik at UNE kan ta større hensyn til humanitære forhold.

Familien Collin Johnson må få opphold på humanitært grunnlag, basert på situasjonen som er på Sri Lanka, deres tilknytning til opposisjonen, og fordi de har levd i en umenneskelig situasjon lenge nok.

Jeg hadde forventet en mer korrekt analyse av forholdene i norske kommuner fra en minister enn det jeg leser fra Høyres Henrik Asheim i diverse lokalmedier denne uka. Å påstå at kommunene går med såkalt «dundrende overskudd» og at «kommunene har solid økonomi» forteller meg at det er lenge siden Asheim har tatt turen ut av Stor-Oslo.

For Asheims henvisninger til SSB om kommunenes egne rapporteringer gir et annet bilde av situasjonen enn det innbyggerne opplever.

Jeg er uenig i at kommuneøkonomi er noe de fleste av oss ikke tenker på daglig. Kommuneøkonomi kan ikke bare analyseres med de offentlige regnskapsrapportene, man må også se på situasjonen bak tallene. Da kan man se en virkelighet der kommunale tjenester lider på grunn av manglende midler.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Det er tjenestene innbyggerne skal få fra kommunene man må se på, og i de aller fleste kommunene har tjenestetilbudet blitt vesentlig dårligere de siste åtte årene. Det forteller meg at avstanden mellom Statsråd Asheim og sånne som meg, en barnevernspedagog i en lut fattig kommune, er forbausende stor. Det er nok lenge siden Asheim har vært i samtale med folka på gulvet. I så fall har han ikke lyttet til det som han har blitt fortalt.

For det er ikke bare som ansatt at man merker at kommuneøkonomien er dårlig. I Høyres utstillingsvindu for kommunesammenslåingen, Senja kommune, merker innbyggerne sulteforinga godt. Ungdommen har ikke ungdomsklubb, flere sykehjem er nedleggingstrua og vaktmesterne er underbemanna. Planlagte nybygg av barneskoler har måttet utsettes. Ja, i sommer er det så vidt kommunen har tatt seg råd til å klippe gresset utenfor de offentlige byggene.

Høyresidens påstander om styrka kommuneøkonomi under denne regjeringen har vi på gulvet sett lite til. Sannheten er at prioriteringene til de blå først og fremst er til de som har mest fra før.

Det er spesielt at vi, i et av verdens rikeste land, har så lite penger at offentlige bygg ikke blir vedlikeholdt. At skolebyggene til barna våre forfaller. At det ikke er nok helsepersonell på sykehjemmene. At lokalpolitikere til stadighet må stå i frontlinjen og forsvare kutt i velferden til vanlige folk -bare fordi regjeringen ikke har sørget for tilstrekkelige rammeoverføringer til kommunene.

Kommunene har ansvar for helt grunnleggende velferdstjenester i samfunnet, som for eksempel skole, barnehage og sykehjem. Vi fra SV har en litt annen opplevelse av dagens situasjon enn Høyre åpenbart har, og ser nødvendigheten av å styrke kommuneøkonomien for å kunne gi bedre velferdstjenester til innbyggerne.

SV vil styrke kommunesektoren med over 10 milliarder mer enn den borgerlige regjeringen. Det skal vi finansiere med å velge velferd foran skattekutt til de som allerede har mest fra før. Med SVs kommuneøkonomi vil kommunene få et enda større handlingsrom enn de har i dag, og det trengs.

Sist men ikke minst så vil vi lytte til lærerne, helsefagarbeiderne, renholderne, vaktmesterne og alle de som jobber på gulvet. Det er nemlig der vi som politikere kan finne ut hvordan virkeligheten faktisk er. Det holder rett og slett ikke å være en passiv «skrivebordspolitiker» om man skal være en seriøs statsråd, Asheim!

Det er vondt å være vitne til den unyanserte debatten i abortsaken etter SVs landsmøte. Diskusjonen om abort er ofte polarisert og bærer preg av en svart/hvitt-holdning, der meningsytrere som regel hevder at de eier hele den moralske sannheten i saken. Vårt vedtak om abort fra landsmøtet har fått hard medfart av mange, men intensjonene i vedtaket er ikke så kontroversielle som det kan synes ved første øyekast.

Derfor vil jeg med dette innlegget understreke hva vi faktisk har vedtatt. Sånn at folk får en mulighet til å se hva vi mener, og ikke baserer hele sitt inntrykk av klikkvennlige overskrifter og illsinte motstandere som får det til å fremstå som om SV nærmest ønsker fri abort så langt ut i svangerskapet som mulig.

Det er noen viktige premisser i denne debatten som må settes. 1. Ingen tar abort på gøy. 2. Senabort er en ekstrem tøff situasjon for de som havner i den, og ingen velger å vente så lenge som mulig fordi det er lov. 3. Ingen abortlov blir å gjøre det populært å ta abort.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Abortloven balanserer to hensyn, kvinners rett til å bestemme over egen kropp og fosterets rett til liv. For mange er det en vanskelig etisk debatt, men vi må aldri glemme at det er de som står i situasjonen selv som har det aller vanskeligst. Jeg kommer aldri til å gå inn i en diskusjon der premisset for debatten er at man ved å ta abort er med på sortering av mennesker. Det er ingen som ønsker å sortere bort barn i dette samfunnet. Og jeg har stor tiltro på at kvinner selv klarer å ta valget som er riktig for akkurat dem i den livssituasjonen de befinner seg i.

I dag tas det abort etter uke 12 og frem til det som er yttergrensa i dagens lov, som er uke 22. SV sitt vedtak på landsmøtet endrer ikke på dette. I dagens lov er det sånn at gravide kvinner som skal ta abort etter uke 12 må møte en abortnemnd som avgjør om abort kan innvilges. Vi ønsker å endre på hvem som skal bestemme om abort skal gjennomføres mellom uke 12-22; kvinnene selv eller abortnemnda.

Det er ingen som velger senabort uten veldig gode grunner, og å ta en slik avgjørelse mellom uke 12-22 i et svangerskap er særlig traumatiserende for de det gjelder. Vedtaket vårt og intensjonen bak politikken vår er å ta vare på kvinner som dessverre er i en situasjon der abort er en realitet.

Når kvinner tar abort mellom uke 12-22 handler det oftest om helt spesielle omstendigheter, eksempelvis alvorlig sykdom hos fosteret eller hos kvinnen selv. Erfaringer fra andre land med mer liberal abortlov enn Norge, viser at det ikke er flere senaborter der kvinner selv får ta valget. Det er altså ingen sammenheng mellom regelverket og antall aborter, noe som viser at valget tas på et helt annet grunnlag enn hva slags lovverk som finnes.

Å fjerne abortnemndene er en viktig sak. Mange som tar senaborter forteller at de opplevde møtet med nemnda som en tilleggsbelastning i en allerede vanskelig situasjon. Opplevelsen av skam er for mange stor nok i det man tar valget om å fjerne et foster fra magen, og den negative opplevelsen forsterkes ved å måtte møte ei nemnd som skal ta avgjørelsen på vegne av dem.
SV ønsker at dette skal erstattes med frivillig rett til rådgivning.

I den svært polariserende debatten om abort blir det gitt et inntrykk av at SV nærmest er for abortering av barn som om ikke det betyr noe. Vårt vedtak handler utelukkende om å avskaffe abortnemndene og sikre retten til selvbestemt abort. Vi endrer ikke yttergrensen, den står slik som i loven i dag. Kvinnen skal selv avgjøre om abort skal gjennomføres, og vi vil ha lovfestet rettigheten i helselovgivningen. Denne rådgivningen skal gis fra en tjeneste med medisinsk og psykologisk kompetanse, og tjenesten skal ha særlig fokus på kvinnene som gjennomgår senabort. Kvinner i hele landet skal sikres lik rett til tilgang på en sånn tjeneste og denne skal være frivillig.

Sorgen til de som gjennomgår senabort er ofte den samme som de som mister barn spontant i graviditeten. I tillegg må disse leve med at samfunnet prøver å påføre dem skam og stille spørsmål rundt om man hadde gode nok grunner til å ta valget. Med vårt vedtak viser vi tillit til de som har barnet i magen, og ønsker å gi hjelp i stedet for mer belastning.

Jeg er glad for vedtaket vi gjorde i helga. Jeg tror det kan hjelpe mange i en allerede tøff situasjon. Videre i ordskiftet håper jeg vi klarer å huske på at de aller fleste senaborter er svært ønskede graviditeter som avsluttes i stor sorg, og at vi ved å holde en saklig tone kan fremme kunnskap og klokskap foran fordømmelse.

«Historisk satsing på samferdsel i Nord-Norge» kunne vi lese at Knut Arild Hareide (KrF) og Odd Emil Ingebrigtsen (H) skrev i avisene nylig. Regjeringskameratene fornekter seg ikke.

I et desperat forsøk på å overbevise velgerne om at Nord-Norge endelig ble satset på (etter 8 år med borgerlig regjering) ramser de opp prosjektene de skal prioritere langs nordnorske veier. De unnlater å nevne det vi aller mest ønsker her nord, nemlig toget.

De to viktigste samferdsselssatsingene som betyr mest for hele Nord-Norge er opprusting av fylkesveier og Nord-Norgebanen. At regjeringen gir mer penger til fylkesveier nå enn tidligere endrer ikke på det faktum at de har nedprioritert fylkesveinettet i nord i åtte år for å få råd til store samferdselssatsinger på Øst- og Vestlandet.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Høyre og KrF glemmer av at Nord-Norge strekker seg lengre enn Nordland fylke og avslutter innlegget sitt med å skrive at de blant annet satser på jernbane. Men den virkelige satsingen er ikke prioritert i regjeringens forslag til NTP.

Man kan ikke ta regjeringens forslag til nasjonal transportplan på alvor så lenge Nord-Norgebanen ikke er et prioritert tiltak. At regjeringen nok en gang viser at de heller vil prioritere motorveier i sør framfor tog i nord er ingenting å slå seg på brystet for. At ministrene fra regjeringen kaller Nord-Norgesatsingen i NTP for historisk er pinlig. Den er i beste fall en historisk skuffelse.

SV vil at jernbanen skal binde Norge sammen og gjøre tog til det beste valget både for passasjerer og godstransport. Det er på tide at vi i Troms og Finnmark også får være en del av togeventyret.
I fjor la vi frem forslag om å gjøre et prinsippvedtak i Stortinget der man forplikter seg til å bygge jernbanen videre nordover. Flertallet ønsket ikke å støtte forslaget, men ville heller kjempe for at Nord-Norgebanen skulle komme inn i NTP. Nå er NTP lagt frem uten at det var plass til Nord-Norgebanen denne gangen heller. SV vil fortsette kampen for Nord-Norgebanen og vi kommer aldri til å gi oss før drømmen om Nord-Norge på skinner er realisert.

Viser til Sten Nilssen sitt innlegg om asylpolitikken og «folkets domstol» og synes det var på plass med en reaksjon.

Jeg har engasjert meg for rettferdig asylpolitikk siden jeg var lita og temaet er hele årsaken til mitt politiske engasjement. I løpet av mitt mangeårige engasjement har jeg møtt flere mennesker og familier som har opplevd det såkalte «rettferdige og strenge» asylsystemet i Norge. Felles for historiene er urettferdighet og en rigid praksis som ikke evner å se mennesker.

Sten Nilssen nevner ulike saker som engasjerer folk, både Farida-saken, Mustafa-saken og kirkeasylsaken. Jeg tror store deler av årsaken til at befolkningen engasjerer seg i disse sakene er at vi ser at de ikke behandles rettferdig. For i en rettsstat som Norge forventer man mer enn at et barn skal bli straffet for avgjørelser som foreldre har tatt. Vi forventer også at man skal kunne vise en viss forståelse for situasjonen asylsøkere kommer fra når de gjør sitt aller første intervju.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Vi må anerkjenne at mange asylsøkere som kommer hit har vært utsatt for mye på reisen, og at de fleste har lite tiltro til det offentlige systemet. Mange kommer fra land der korrupsjon blant offentlig ansatte er normen mer enn unntaket, og de har opplevelser fra hjemlandet som preger hvordan de forholder seg til offentlige tjenestemenn. Det er en situasjon som er utenkelig for de fleste av oss som har vokst opp i et trygt land med stor tillit til det offentlige systemet.

Det er dette som har skjedd i saken med familien i kirkeasyl. De kommer fra et utrygt land der de ikke kan ha tillit til offentlige tjenestemenn, og der de attpåtil ikke følte at de kunne ha tillit til tolken som oversatte informasjonen de gav i det første asylintervjuet i Norge. Det var med på å avgjøre at de ikke fortalte alt når de hadde sin aller første samtale med UDI. Når det senere både kan dokumenteres og bevises at familien snakker sant selv om ikke alt var nevnt, så er det alt annet enn rettferdig.

Familien i kirkeasyl på Finnsnes har fått nok et nei. Fra èn enkelt nemndleder i UNE som ikke engang har orket å kalle inn nemnda til møte. Kjenner du en eneste norsk statsborger som synes det er rettferdig og som hadde funnet seg i det samme?

For meg virker det som om det ene nei-et påvirker det neste. Når UNE nå sier nei igjen viser de til tidligere avgjørelser der svaret har vært det samme. I sitt siste avslag ser det ut for meg som om de ikke engang har lest all den nye dokumentasjonen som er samlet inn mellom alle kampene. Det er både arrogant, respektløst og ikke en rettsstat verdig.

«Streng og rettferdig» er blitt ord som vi gjemmer oss bak når vi tar forkastelige valg som går ut over menneskeliv. Det var «streng og rettferdig» som ble brukt da Farida ble sendt til Afghanistan. Det er «streng og rettferdig» som blir brukt når Mustafa skal sendes «hjem». Og det er «streng og rettferdig» som blir brukt når familien Collin får nok et avslag.

Streng og rettferdig i asylpolitikkordboka betyr alt for strengt og urettferdig. Det betyr at barnets beste ikke blir ivaretatt. At menneskerettigheter blir brutt. At vi ikke forholder oss til FNs informasjon om de landene vi sender asylsøkere tilbake til. At vi driver en praksis i dette landet som er i strid med menneskerettigheter og som setter såkalte «innvandringsregulerende hensyn» foran lover og konvensjoner. Rettferdig burde vært fjernet. For asylpolitikken her til lands er kun streng. Ikke rettferdig.

Jeg tror på familien Collins historie. Både fordi jeg kjenner de og vet hvem de er, men også fordi jeg ikke tror at det finnes noen som ville valgt å sitte i kirka i 7 år dersom de hadde andre alternativer. Jeg ser at de har det tungt og vanskelig. Likevel gjør de alt de kan for å glede andre. Jeg ser at de er slitne nå. At de trenger at vi holder motet og håpet oppe på vegne av dem. Vi kommer ikke til å gi oss i kampen for familien Collin. Vi skal kjempe for at nei blir ja, og at de snart skal få kjenne den friske lufta på utsida av kirka igjen.

Hvert fjerde år blir det gjort midlertidige vedtak på Stortinget der man utsetter konsekvensutredning av oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i nye fire år. SV er stolte over at kampen om oljefritt LoVeSe har vunnet fram i så mange år, men synes at det nå er på tide å skape forutsigbarhet.

LoVeSe har verdens største torskestamme, verdens største kaldtvannskorallrev og fastlands-Europas største sjøfuglkoloni. 70 % av fisken vi tar opp i Norskehavet og Barentshavet passerer Lofoten, Vesterålen og Senja som fiskeegg og fiskelarver. Den største skaden på både fiskeri og natur i disse områdene, ville oppstå om man fikk en ukontrollert utblåsning fra en oljeplattform. Mest sannsynlig vil det gjøre at oljesøl når land i løpet av få dager. Simuleringer viser at havstrømmene i området vil frakte oljesølet nordover hele veien opp til Nordkapp og Barentshavet.

Utvinning av olje og gass fører til økte klimagassutslipp og påvirker den globale oppvarmingen. Global oppvarming kan få store konsekvenser for livet i havet og for sårbare samfunn langs kysten og i Arktis. Forsuring av havet, havnivået, havstrømmer, kystlinjer, sjøvannets kjemi og havets temperatur blir negativt påvirket av utviklingen vi ser. Dette er også med på å ødelegge livet langs kysten og kan bidra til tap av inntekter og redusert mattilgang. Vi må sette oljebremsene på for å redusere klimagassutslippene raskt. Hvis vi ikke gjør det kan vi skape problemer som ikke kan rettes opp i.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Områdene rundt Lofoten, Vesterålen og Senja er sårbare og svært viktige, både for naturmangfoldet og for fiskerinæringa. Vi ønsker å sikre varig vern av LoVeSe for å gi plass til de fornybare næringene i området. Fiskerinæringa har i alle år vært en viktig næring for landet vårt og kommer til å bli en av de viktigste næringene i Norge etter olja. Mens Høyre snakker om oljeboring i LoVeSe som næringspolitikk som gir viktige oljeinntekter, mener SV at god næringspolitikk i vår tid er å tørre å satse grønt. For å nå verdens klimamål må vi innse at oljealderen er forbi, og at nye næringer må ta over. Da er det dumt å gå inn for å spenne bein på et så viktig næring som fiskerinæringa.

Etter mye om og men har Arbeiderpartiet har sagt at de er imot konsekvensutredning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Senterpartiet ønsker ikke oljeboring i disse områdene. SV er garantisten på rødgrønn side for varig vern av LoVeSe og satsing på nye grønne arbeidsplasser.

De som forvalter våre ressurser må slutte å tro at olja er framtida og at den norske velferden ikke klarer å stå på egne ben uten olja. Den største verdien vi har i landet vårt er ikke olja, men naturressursene og kompetansen til oss som bor her. Det bør vi utvikle videre for å skape nye grønne næringer i stedet for å bruke mer penger på olja.

Det siste året er det uendelig mange som fortjener applaus. De fleste av dem er kvinner med for lav lønn, latterlige stillingsbrøker og et arbeidspress som mange ikke kan forestille seg. Mange av de som står i førstelinjen i pandemien jobber i kvinnedominerte yrker i servicebransjen, renholdsbransjen eller i helse -og omsorgssektoren.

Norge har høyere andel kvinner i arbeidslivet enn noe annet land, likevel har vi et av Europas mest kjønnsdelte arbeidsliv. Kvinner er overrepresenterte på deltidsarbeid, midlertidige ansettelser og sykefravær. Kvinner har lavere inntekt, får lavere pensjonsopptjening, noe som igjen gir lavere grunnlag for andre ytelser som for eksempel ved sykdom. Lav inntekt og deltidsstilling gjør mange økonomisk avhengige av andre og gjør det vanskelig å få lån, komme inn på boligmarkedet og klare seg selv. Skjevheten i arbeidsmarkedet er med på å opprettholde lønnsforskjellene og begrenser kvinners frihet og levekår. Det er et merkelig fenomen at kvinner i Norge har mest utdanning, men fortsatt tjener dårligst.

I kvinneyrker har det blitt så normalt med deltidsstillinger at mange har sluttet å reagere når kommunen lyser ut en stilling på 18%. Og når kvinner ender opp med 1400,- ekstra i årslønn etter lønnsforhandlingene er det under unnskyldninga «alle må bidra i dugnaden». Kvinner har vært på dugnad i generasjoner, og nå er det nok.

Den blåe regjeringa fører en forskjellspolitikk som går hardest utover kvinner. Kvinner dominerer offentlig sektor og er hardt rammet av elendig kommuneøkonomi og privatisering. Kvinners helserettigheter raseres og Høyre gjør alt for å tilfredsstille konservative menn i KrF. Menn er vinnerne under denne regjeringen, har fått aller størst skattekutt og blitt enda rikere. Slik fortsetter forskjellene mellom kvinner og menn å øke.

Det er på høy tid å snu den negative trenden. Det kan vi gjøre med å velge ny regjering til høsten. SV vil sikre kvinner større økonomisk selvstendighet og mer reell frihet. Vi trenger en offensiv likestillingspolitikk der målet må være like muligheter og like rettigheter uansett kjønn. Damene våre skal ikke lengre bli behandlet som annenrangs borgere med dårligere levekår enn menn. Vi må ha en regjering som jobber for kvinner, ikke mot.

Likestilling betyr større frihet for alle. Hvis kvinner skal få like muligheter som menn må det tas strukturelle og politiske grep for å rette opp skjevhetene. Hele, faste stillinger og likelønn er viktige kamper for oss i SV, og det bør være en viktig kamp for alle. På den måten kan vi sikre rekruttering i viktige yrker, bedre psykisk helse i befolkningen, mer skattepenger til kommunene og ikke minst en større forutsigbarhet for mange familier. Skal vi fortsette å ha god kvalitet på helsetjenestene her i landet må vi sikre at helsesektoren består av fagfolk med faste og stabile arbeidsplasser. Og skal vi klare å holde samfunnet åpent trenger vi stabilt renholdspersonell som ikke bare får klapp på skulderen, men lønn som fortjent.

Like sikkert som at avisene tar helt av i forhold til offentliggjøring av skattelistene er det at rikingene klager sin nød om hvor forferdelig det er å være rik. Det forteller mye om deres manglende empati med de som har mindre og om hvor lite forståelse de har for at det faktisk finnes mennesker blant oss som også i år ikke har råd til å feire jul.

Det er ikke så lett å ha sympati for de som sier at å ha millioner i formue er noe herk når man vet at mange sliter med å få endene til å møtes. At landets rikeste nekter å se forbi sin egen nese, men heller klager på å betale formueskatt blir uforståelig for de aller fleste av oss.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Sånn som jeg leser skattelistene ser jeg lite til hvor skadelig formuesskatten er for norsk næringsliv, slik som høyresiden påstår. At de rikeste synes det er litt kjipt å betale den kan jeg forstå, men det er ikke et godt nok argument for å fjerne den all den tid den er samfunnsnyttig. Fakta er at en fjerning av formueskatten vil føre til mange flere nullskatteytere og regningen går til folk med vanlige inntekter.

For formueskatten er viktig. Den omfordeler mest, fra de aller rikeste til alle andre. Et samfunn med små forskjeller er et samfunn som er bedre å bo i for oss alle. En velferdsstat som løser oppgavene i fellesskap er et samfunn som det også lønner seg å drive næringsvirksomhet i, noe skattelistene også viser oss.

Det er nemlig skatter og avgifter som gjør at vi har råd til fellesgoder som skoler, sykehus, vei, forsvar og alle andre oppgaver som vi finansierer i fellesskap, noe de fleste av oss er takknemlige for. Det som betales i skatt går til fellesskapet og er noe mange av oss er glade for å kunne bidra til.

En annen ting vi så i medienes dekning av årets skattelisteoppgjør, utover klagingen fra de som har mest, var at det var nye navn på topplista over hvem som har mest. Toppen trones av flere arvinger, altså barn av rike som har arvet formue. Mer enn to tredjedeler av Norges rikeste er arvinger og har sånn sett ikke gjort noe annet enn å bli født inn i rikdom.

Når vanlige folk arbeider hardt for en inntekt de betaler mellom 30-40 prosent skatt på, kan de rikeste i samfunnet motta milliarder av kroner skattefritt etter at regjeringen har fjernet arveskatten.

En god måte å gjeninnføre arveavgiften på vil være å ha høye bunnfradrag på arveavgiften sånn at man skjerme vanlige folk, men har økende satser for de aller høyeste beløpene. En sånn skattefordeling vil bidra til at vi får et samfunn der vi belønner det viktigste vi har; folks arbeid.

SV ønsker en mer rettferdig skattepolitikk fordi vi ønsker å bidra til å utjevne forskjellene mellom folk. Skattepolitikken bør legges om for å sikre bedre fordeling. Vi vil senke skatten på arbeid, og øke skatten på formue, arv og eiendom. Det gir oss en mer rettferdig skatt og mindre forskjeller. Det hadde neppe blitt mindre syting fra de rikeste, men forhåpentligvis ville vi fått færre mennesker som lever under fattigdomsgrensa i verdens aller rikeste land.