Her har dåkker en 1.mai-tale.

1.mai taleKjære alle sammen. Gratulere så mykkje med dagen! Dettan e en veldig spesiell dag førr meg. Ikkje bære førdi det e arbeidernes frigjøringsdag, men åsså Førr i dag skal eg holde min første 1.mai appell. Å eg e veldi gla førrat eg får holde den her heime på Finnsnes. Det e over hundre år sia at en av Norges første fagførreninge blei stifta på ett isflak i 1907. Bagrunn tell dennan fagførreninga va at nån gruve-eiera som eide gruven skulle innføre ett omfattanes kontrollsystem førr å sikre at arbeideran overholdt arbeidstia på 10 tima. Dettan skulle gjøres med at kvær arbeidar mottok et blystøypa nommerskilt kvær mårra, som dem skulle levere når dem va ferdig på jobb. Dissan ?slaveplatan? utløyste motstand fra arbeideran og det va då dem bynte å snakke om å organisere seg. Men det va ikkje bære dettan som lå tell grunn. Førr med historia følg åsså lav lønn, lang og hard arbeidsdag, elendie boforhold, samt hard og urettferdig behandling. Probleme va bære at det va en lokal kapitalist som eide all jorda og nekta arbeideran og samles tell møta på jorda hannes. Dettan løyste dem med å møtes på et isflak på en søndag, 13 Januar. Her møttes ca 1000 arbeidera og bestemte at dem skulle danne ei fagførrening med tellknytning tell Norsk arbeidsmannlag. Ætter denna danninga klarte arbeideran å bli akseptert som motpart i førrhandlinge og fikk gradvis gjønnomslag førr lønnsøkninge. Dettan svarte gruve-eieran på med å øke prisan på butikken som va tellknytta gruven, sånn at lønnsøkningen gikk rett tellbake tell eieran igjen. Men dennan utviklinga tålererte ikkje arbeideran og svarte med å starte sin egen butikk utførr området tell gruve-eieran. Arbeidsfolkan spleisa på innkjøp og drift, og starta ett av Norges første Coop-alternativ. I dag har vi heldivis et bedre utgangsponkt enn førr 100 år sia, men vi ser fortsatt at arbeiderfolkets rettigheite e under angrep. Vi ser at stadig fleire benytte seg av midlertidige ansettelser framførr å ansette folk i faste stillinge. Det e ikkje verdige arbeidsførrhold å aldri kunne vette om du har jobb neste måned eller neste uka, og det gir ikkje akkorat gode utganspunkte førr førrhandlig med arbeidsgiver eller muliheite tell å ta opp lån og kunne etablere seg. Vi har åsså en situasjon der altførr mange lærlinga som går yrkesretta utdanninge blir ståanes uten lærlingeplass. Mange får kun tilbud om 2 år ekstra teori, framførr å få fullført utdanninga si på en skikkeli arbeidsplass. Det e ikkje sånn at 2 år med teori om førr eksempel rørlegging står like høgt i kurs førr arbeidsgivera, som faktisk erfaring fra yrkeslivet. Førr å møte dissan utførdringen finnes det ikkje bedre midla enn en godt organisert arbeiderklasse. No skal eg prate litt om ungdom. Førr det e det eg e, og det e blant anna dem eg representere.De fleste ungdomman i dag e i arbeid. Enntn førrdi dem e lærlinga, førrdi dem treng å finansiere skole og studia eller førrdi dem har starta sin yrkeskarriere. På grunn av manglanes erfaring fra arbeidslivet og lite kunnskap om sine rettigheite, blir mange unge arbeidera utnytta på arbeidsplassen sin. At ungdom kan jobbe meir og betales mindre, uten protesta, gjør at bedriftseieran foretrekke å ansette dem førr å øke profittn sin. Mange ungdomma e ikkje organisert og får derførr liten eller ingen hjelp tell å løse f.eks konflikta med sjæfen.  Jobban man tar nor man e ung e ofte meint å være midlertidig, mens man vente på å få en ?ordentlig? jobb, og derførr legg mange lite krefta i å organisere seg eller kjæmpe førr ordentlige forhold på jobben. Når ungdom blir utnytta på arbeidsplassen sin, blir dem fratadd muligheiten tell å tjene ei skikkeli bra lønn og ha skikkelie arbeidsvilkår. Dettan e med på å ødelegge arbeidsmarkedet og skape dårliar vilkår førr alle. Utplassering e  ofte mange av ungdomman sett første møte med arbeidslivet. Sjøll om yrkesfaglige kurs på videregående skola innebær 2 år som lærling, e det mange som ikkje får lærlingeplass. Eg meine at ungdom skal ha krav på å få en skikkeli opplæring som lærling.Og Lenvik kommune bør være med på å skaffe fleire lærlingeplassa og ha bedre lærlingeordninge i kommun.     Gjønnom 100 år som organisert har vi blant anna fådd gjønnomslag førr – Allmenn stemmerett–          8-timers arbeidsdag–          retten tell å organisere ossOoog når folketrygdloven blei godkjent i 1967 va det jo faktisk ei høyreregjering som satt med makta. Dettan vise jo at det ikkje hold og bære ha ?vårres folk? i regjering, vi må åsså mobilisere folk tell kamp førr egen kværdag førr å få gjønnom de kravan som trengs førr å videreutvikle velferdsstaten og få meir felleskap isteden førr større klasseskilla.Ei sånn mobilisering treng vi jo og i dag. Førr å få regjeringa tell å gå med på vårres krav om retten tell å jobbe heiltid, likelønnspott og lovfesta rett tell lærlingeplass må vi heile tia presse på utenfra og minne dissan folkan på kæm dem representere. Finanskrisa. .Finanskrisa e ei eierskapskrise. Dettan e ei krisa som har ramma oss førr alt førr store værdia, alt førr masse eiendom og alt førr mykkje økonomisk makt e samla i hendern på førr få persona.På arbeidplassan vårres har vi fortsatt ikkje rett tell å være med å bestemme. Når lønnsomme bedrifte sparke folk eller fløtte ut av lande, e det ikkje avgjørelsa som e tadd av arbeidfolk.Når bedrifta bestemme seg førr å ikkje bry seg om arbeidsmiljøloven e det heller ikkje avgjørelsa som på nån slags måte e stemt fram av arbeidsfolk. Probleme e at dem som kontrollere tusenvis av jobba, med andre ord livan tell tusenvis av menneska kan gjøre akkorat som dem vil. Dem eie bankan vårres, dem eie bedriftan vårres OG dem e ansvarli førr arbeidsplassan vårres. Det e dissan folkan som gjør minst arbeid, men har mest makt og mest penga.Det e rett og slett urettferdig at de folkan som jobbe hardast og SKAPE mest i Norge i dag ikkje har større påvirkningskraft enn dem har i dag. Eg ønske at arbeidsfolk skal ha større påvirkningskraft på sin egen jobb, med andre ord meir makt over eia kværdag. Dettan ekkje riktig bære førdi de e meir rettferdig, og en skikkeli måte å behandle arbeidsfolk på, men åsså førrdi dettan i seg sjøll vil hindre nye krise som oppstår når førr mange ?der oppe? tar økonomiske beslutninge dem ikkje ane effektan av.Finanskrisa har hadd store konsekvænsa førr mange, men finanskrisa representere åsså nye muliheite førr venstresia. Krisa i kapitalismen e åsså ei krisa førr det kapitalismen som system. Å det e det vårres oppgave å førrtælle folk om!     

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne