Slutshaming er IKKE greit

Jeg er enda på ferie, men følger selvfølgelig med i lokalavisa likevel, og den siste uka er det to ting som har fått meg til å reagere. Det ene var saken om bloggeren Emilie som spredde beina med glede, men ikke gjorde det likevel (?) og den andre saken handla om Britt Elin som ble seksuelt trakkassert på jobben sin som fisker på en båt. Sakene var ulike, men samtidig hadde de store fellestrekk. Emilie skrev et innlegg der hun moralsk fordømmer jenter som velger å ha et aktivt sexliv, og Britt Elin får reaksjoner i kommentarfeltene om at hun må forvente å bli litt klådd på som eneste jente på en mannsdominert arbeidsplass.

Jeg vet ikke hva som er verst, egentlig. At en av våre egne jenter bruker energi på å snakke ned andre jenter i stedet for å bygge de opp, eller at gamle gubber i kommentarfeltene har et kvinnesyn som ikke hører hjemme i 2014.

I verdens mest likestilte land.

I begge sakene er det noen som forteller oss jenter hva vi burde og ikke burde gjøre. I begge sakene er det noen som begrenser vår frihet til å være oss selv. Noen som slutshamer og legger skyld på oss for de valgene vi tar.

Den ene saken, en 18år gammel jente som nedverdiger jenter som er seksuelt frigjorte og velger å ha tilfeldig sex- og attpåtil får creds i lokalavisa for det, i den andre saken ulike eldre menn som hersker i kommentarfeltene mot ei jente som blir sett ned på og fortalt at hun ikke er tøff nok til å være fisker fordi hun ikke finner seg i å bli klapsa på ræva og tilbudt sex på sin egen arbeidsplass.

Britt Elin ba aldri om å bli klådd på, hun gikk på jobb. Mange jenter velger å ha sex med flere, men de fortjener ikke å bli sett ned på av den grunn. Sålenge sexen er trygg og frivillig fra begge parter, fortjener de faktisk å bli hyllet. Det samme gjør Britt Elin som er tøff nok til å stå frem med en så vanskelig sak som seksuell trakassering er.

Vi blir dømt fordi vi er kvinner. Jenter blir konstant utsatt for dobbelmoral. Temaet i innlegget til Emilie er et typisk eksempel på det. Gutter som har masse sex blir sett på som konger, mens jenter som gjør det samme blir sett på som horer og blir anbefalt til å begrense seg. Ikke greit!

At bitch, hore og ludder er det mest vanlige å kalle jenter for på ungdomsskolen og videregående er ikke akseptabelt. At lærere enda forteller jenter at guttene bare et litt forelska når de åpenbart tråkker over grenser og seksuelt trakkasserer jentene i klassen er grusomt. At jenter som blogger og har mange lesere- og kanskje til og med andre, yngre jenter som ser opp til det som blir skrevet, velger å benytte den unike muligheten de har til å nå ut til mange, heller velger å snakke jenter ned i stedet for opp er uforståelig for meg. Vi jenter må bygge hverandre opp, ikke rive hverandre ned, for kampen blir aldri vunnet uten at vi står sammen. Og dersom vi skal baksnakke og se ned på andre jenter fordi de i 2014 velger å benytte seg av muligheten til å være frie, selvstendige individer (takket være de store kampene andre jenter har kjempet før oss) så er vi på vei i motsatt retning.

Samboeren min bruker å si det ganske godt. “Jeg er en av verdens heldigste. Født som en hvit mann i Norge er som å trekke vinnerloddet”. Og han har rett. Det er ikke den gruppen mennesker som blir konstant nedtrykt og må kjempe et helt liv for å komme fremover. Det er ikke menn som får deltidsstillinger og dårlig lønn. Det er ikke flest menn som blir minstepensjonister. Det er ikke menn som er majoriteten på voldtektsofferstatistikken. Og det er ikke gutter som blir sett minst i landets mange klasserom. Gutter har automatisk en fordel i dette livet, men vi må ikke gi opp av den grunn. Vi må fortsette å kjempe de viktige sakene som likelønn, lik behandling og ikke minst for retten til å bestemme over vår egen kropp. Nok er nok, dette er jeg som sier ifra!!!!!

#Slutshaming #Ikkegreit #Konservativtsamfunn #Likestilling #Frihet #Feminisme

Livet er for kort til å hate seg selv.

Skjønnhetstyranniet har lært oss at vi skal hate kroppene våre. At vi ikke er gode nok. At det alltid er ting å forandre på. Kroppen vår forandrer seg gjennom hele livet, og det er naturlig å ikke like alle forandringene. Jeg har bestemt meg for å omfavne de som har kommet for å bli. Livet er for kort til å hate seg selv.

En dag da jeg stod på badet påpekte stesønnen min at jeg hadde et lite hull på låret mitt. Jeg ble litt skremt og samtidig viste jeg hva han sikta til. Da han hadde forlatt badet stod jeg igjen og speilte mine formfulle, men veldig fine lår. Der var de; Små hull i låret mitt. Cellulitter. Jentegjengens største bekymring. Alt vi IKKE må spise for å unngå å få cellulitter. At vi ikke måtte sitte så mye, men heller stå under anledninger der det var bekvemt og sitte. At vi ikke måtte ligge på ryggen, men på magen for å unngå at de skulle danne seg.
Det fantes ei tid der jeg faktisk trodde på at dersom jeg ikke spiste mais, slapp jeg og få de. At dersom jeg slanka meg ca 10kg ble de ikke å komme. At hvis jeg bare drakk 5 liter vann i døgnet, så silte de seg på en måte ut av kroppen min, og aldri fikk muligheten til å feste seg på lårene mine. Eller på rompa mi. Jeg som alltid har hatt en fin og fyldig bak skulle jo ikke ende opp med å få cellulitter på den. Eller?

Det tok litt tid, men jeg ble voksen jeg også. Jeg slutta ikke å bry meg om hvordan jeg så ut, jeg bare skjønte at man ikke kunne gå gjennom livet å bekymre seg om noe så latterlig som cellulitter. Det fins liksom litt viktigere ting å bruke energi på.
Jeg kom på jobb samme dag og søkte opp cellulitter på google. Et enkelt søk viste 71 100 linker som handla om det. Klikk.no har en egen side som bare handler om cellulitter. “ALT om cellulitter”. Akkurat som om det var et studie. “Hei, huska du hun der dama som studerte master i cellulitter?”. NEI.
Men det er tydelig at det fenger folk. Ikke èn sak handla om hvordan du skulle lære deg å leve med de, alle handla om hvordan du skal forebygge eller fjerne de. Jeg ble helt paff. Jeg hadde akkurat innsett at disse var kommet for å bli, og leita egentlig etter andre som var i samme situasjon som meg; klar til å omfavne det nye fenomenet på kroppen min.
Det er ingenting galt å ha cellulitter. Jeg våkner fortsatt opp og liker meg selv. Selv med hullene i lårene mine. De er en del av den jeg er nå, men de får ikke lov til å oppta et sekunds bekymring.

Her er det berømte hullet i låret. Måtte zoome inn for at det skulle vises. Innså i prosessen av dette innlegget at det ikke var så stort som jeg først trodde. For det blotte øyet ser det kanskje bare ut som en skygge. Det er hjertelig velkommen, uansett!

En undersøkelse viser at kvinner bruker mer tid på å tenke på hva de spiser, hva de kler på seg og hvordan de fremstår, enn de bryr seg om forholdet sitt, jobben sin og familien sin. Det er ganske heavy shit. At vi har latt oss bli så overfladiske at vi tenker mer på våre egne kropper enn vi tenker på de vi er glade i forteller meg at vi er på feilspor.
Lav selvtillit øker, flere og flere dør som følge av spiseforstyrrelser, samtidig som flere og flere tar plastisk kirurgi og bruker masse penger på å endre seg selv. Det er tragisk at unge jenter vokser opp i dag og lærer seg at de ikke er gode nok. At verdien av de måles i hvordan de ser ut i stedet for av hvem de er. Det er noen som kan endre på det, og det er oss. Vi må slutte å dra hverandre ned der vi kan spille hverandre gode. Vi må slutte å kommentere hvordan folk kler seg og vi må slutte å nedverdige våre egne kropper med negative kommentarer. Det er kroppen vår som holder oss oppe, og det er den som sørger for at vi lever. Forandringen ligger i våre hender, og for å fikse utfordringa må vi gå inn i oss selv først. Dersom du ikke har noe positivt og si om andre, så kanskje du kan holde munnen din igjen.

#Kroppsfokus #Skjønnhetstyranni #Kapitalisme #Lavselvtillit #Feilfokus #Framtida #Elskdegsjøl 

Arbeid til alle

Jeg leste nylig en sak som gjorde meg veldig glad! Den handla om Victoria og David Beckhams sønn, Brooklyn, som har fått sin første jobb i en alder av 15 år. Selv om han kommer fra en styrtrik familie, mener foreldrene hans at han må lære seg verdien av hardt arbeid. Det er stor respekt av det foreldrene hans gjør, og jeg er helt enig. Det er viktig at barn lærer seg at ingenting kommer gratis, og at hardt arbeid lønner seg.

I dagens samfunn er arbeid viktig. Jeg har vokst opp med hardtarbeidende foreldre og steforeldre som har lært meg hvor viktig det er å jobbe. Da jeg var ungdom sa mamma at “du skal være bra syk for å ikke gå på jobb. Aller helst skal det være tegnet hvite streker på gulvet rundt kroppen din”. Det var kanskje litt drøyt og satt på spissen, men jeg skjønte hvor hun kom fra. Fravær lønner seg overhodet ikke, og på jobb skal man gå. Jeg er stolt over min egen arbeidsmoral og ser virkelig verdien i at voksenpersonene i livet mitt jobba. Det har vært en viktig ressurs for meg, ikke bare økonomisk, men også mentalt.
Jeg hadde min første jobb da jeg var 12. Jeg har vaska, servert, stådd i oppvasken og jobba hardt for å tjene mine egne penger tidlig. Følelsen av den første lønna var ekstremt god. Den stolte følelsen kan jeg enda kjenne på når jeg får lønn i dag. Det føles så utrolig fortjent å få penger inn på kontoen når du vet at du har gjort en god jobb og virkelig stått på. Jeg kan ikke forestille meg følelsen av å få dagpenger eller ulike former stønader fra NAV hver mnd, den kan umulig være like god.
Jeg synes det er utrolig viktig at man lærer den yngre generasjonen at man skal stå på og at hardt arbeid er viktig. At man ikke skal skulke skole eller jobb fordi det får konsekvenser. At man skal prøve hardt å få seg en jobb tidlig dersom man har mulighet til det.
Hjemme hos oss må alle bidra. Barna hjelper til i de daglige gjøremålene, og har ansvar for å holde rommene sine ryddige og rene. De hjelper også til med å lage middag og med å dekke på og av bordet. Dersom de er på tilbudssiden får de belønning. Det vil si at hvis de tilbyr seg å hjelpe litt ekstra en dag, så får de kjenne på følelsen av å tjene på det selv, både i form av ros og i form av ulike goder som feks at de får være lengre ute en kveld eller får et ekstra glass saft den dagen. Jeg synes også det er viktig som forelder eller sekundærvoksenperson å vise barna at man arbeider. De er godt vante til at jeg kommer hjem fra nattevakt en morgen, eller at jeg ikke kan møte opp på turntrening en kveld fordi jeg er på seinvakt. De har også vært med faren sin på arbeid flere ganger dersom barnehagen eller SFO har holdt stengt, fordi det ikke er sånn at alle har mulighet til å være hjemme fra jobb.  For hvordan skal man forvente at de under oss skal få seg jobb når de blir voksne dersom de ikke ser at det lønner seg?

Dersom man blir gående uten jobb lenge bør man ha en god grunn til det. Jeg sier ikke at “alle som går på NAV er der uten grunn”, jeg har full forståelse for at mange trenger ulik hjelp i ulike faser av livet sitt. Likevel er det ikke til å stikke under en stol at mange “naver” sånn tilsynelatende uten grunn, men av latskap. Det synes jeg ingenting om. Noe mer respektløst ovenfor samfunnet skal man lete lenge etter. Som sosialist har jeg lært meg å verdsette velferdssamfunnet vårt. Jeg har lært meg å se det beste i folk og respektere at andre velger annerledes. Likevel ser jeg at flere i min nære omkrets velger bort jobber de kan få fordi de “er for dårlige”.
Det kan hende jeg tråkker på noens ben av dette innlegget innså jeg nettopp, men jeg mener overhodet ikke noe vondt med det. Som politiker har jeg lært meg å passe meg for hva jeg sier, men jeg kan fullstendig stå innenfor det jeg i dette innlegget uttaler. Det kan virke krast, men det er ikke ment sånn.
Jeg er bare så utrolig stolt over at vi har et samfunn som legger til rette for alle og som sørger for at alle har muligheter til hjelp dersom de trenger det. Et samfunn basert på tillit og fellesskap. Et samfunn for alle. Jeg har derimot også lært meg at man ikke får et perfekt samfunn, og at det alltid finnes personer som er villige til å utnytte det fantastiske systemet vi har for egen vinning. Det kan man ikke komme unna, sies det. Jeg skulle ønske alle hadde like gode verdier når det kom til jobb, men jeg er kanskje i overkant naiv.
Uansett, så viser det seg at det ikke lønner seg. Jeg har lært meg at man ikke skal se ned på de som går på NAV uten grunn, man skal heller tenke at de har tatt et aktivt valg om å være inaktiv. Et valg som innebærer at de ikke får den gode følelsen av lønn hver mnd. Et valg om å ikke ha de samme ressursene og mulighetene for seg selv eller evnt barn i familien. Et valg om å prioritere andre ting enn arbeid. Når virkeligheten kicker inn og de må få seg en jobb etter lang tid kan det bli vanskelig. Jeg tenker at man alltid må gi mennesker en mulighet og at alle kan forandre seg. Men selvfølgelig ser det dårlig ut på CVen når du ikke har vært i arbeid på lang tid uten at du kan vise til en gyldig grunn til det. Eller hvis du fikk sparken fra jobb fordi du hadde for mye fravær. Det straffer seg direkte å ikke jobbe. Derfor er jeg opptatt av at alle som kan jobbe bør jobbe.

Andre viktige tanker og spørsmål jeg har rundt temaet er; Hvordan skal vi sørge for at flere ønsker å jobbe? Hvordan skal vi gjøre det vanskeligere for folk å “nave” og hvordan skal vi hjelpe flere folk i arbeid? Det er helt klart at vi har store utfordringer både innad i NAV-systemet, men også med folks holdninger til arbeid. Jeg tror at vi alle har et kollektivt ansvar for framtida. Det viktigste vi kan gjøre er å gå frem som gode eksempler for framtidas voksne. Det må ikke være noe tvil om at det finnes jobb til alle. Det er en grunn til at det kommer folk fra naboland og jobber i Norge, noe jeg tror både handler om at det er vanskelig å få seg jobb i hjemlandene deres, men også fordi vi nordmenn er kresne. Hva mener dere?

Anbefaler forøvrig alle å sjekke ut Oljebarna-Naver på VGTV! Den forteller oss mye om hvor vi er på vei og hva som skjer dersom det ikke blir stilt krav til ungdommen.. 
http://www.vgtv.no/#!/video/81058/oljebarna-naver  

 #Arbeidtilalle #Jobb #Hardtarbeid #Barnearbeid #Allemåbidratilfellesskapet #Samfunn #Arbeid #Personligetanker #NAV

TGIF

 

#Fredag #Arbeidshelg #Helg #FRIDAY #TGIF 

Gratulerer med dagen!

I dag har jeg hatt en nydelig dag! 1mai er den viktigste dagen i året for meg, og jeg er stolt av å få være en del av ei viktig historie og en god tradisjon. 1mai er den beste dagen. Jeg våkner alltid opp med en god følelse på denne dagen. Følelsen av sterkt engasjement, lykke og sinne samtidig, stolthet, spenning og godhet. Det er bedre enn bursdag og julaften samtidig!
Dagen feira jeg i Molde sammen med mange flotte personer! For en nydelig by det er!
Jeg har aldri før gått i et så stort 1mai-tog som jeg gjorde i år, og stemninga var på topp.
Jeg og Eskil Pedersen fra AUF holdte tale i Molde i år, og det var en flott opplevelse. Jeg snakka først og fremst om læreropprøret, retten til heltid og lærlingeplasser til ungdommen.

Først spiste jeg frokost sammen med Molde SV, som er et veldig flott lokallag. Deretter gikk turen til folkets hus hvor LO hadde en tale. Så gikk vi i ett langt og flott tog med mange paroler. Jeg gikk bak parolen “Dalai Lama inn hoveddøra”! Så feira vi med kake, underholdning og god stemning på rådhuset i Molde. Nå sitter jeg på flyet på tur hjem med nok en fin erfaring i kofferten 🙂 Utsikten fra vindusplassen er nydelig, Norge viser deg fra det fineste.. Med Moddi på ørene og utsikt over fjelltopper og hav. Wifi onboard er en luksusgode. Jeg kunne ikke hatt en bedre dag.

Vi har masse å være stolt over, men mange kamper gjenstår. Samtidig opplever vi at vi må kjempe om igjen for slag vi tidligere har vunnet.
Det er viktigere å feire 1mai nå enn det har vært på lenge. Blåblå regjering er vår største grunn til å samles i år. Som en samla arbeiderbevegelse er vi sterke og vi kan vinne de gode kampene ilag.

Gratulerer med dagen alle sammen! Håper dagen har vært super for dere alle!


#sosialist4evr #1mai #kampdag #fellesskap #frihet #stemning #bunad #arbeider

Vår tids omvendte kjønnskamp?

6 av 10 skilte foreldre har store konflikter om barna. Tidligere kjærester, samboere og ektefeller blir til bitre fiender i en krig der barna brukes som våpen. Antallet barnefordelingssaker som kommer opp i tingretten har eksplodert.

Endringa i barneloven 2004 ga foreldrene enklere tilgang til rettssystemet med hjelp av forenklet stevning og lavere terskel for fri rettshjelp. Dette pekes på som noen av de store grunnene til at så mange som en femtedel av alle tvistesakene i norske tingretter handler om barnefordeling. Så mye som 3000 foreldrepar slåss hvert år i retten for å sikre seg barna. Hva er det som gjør at to personer som en gang elsket hverandre ikke blir enige?
Barnefordelingssaker som kommer for retten har mer enn dobla seg i løpet av min levetid. Det har mest sannsynlig noe med samfunnsutviklinga og gjøre. Da jeg var barn var det svært unormalt med delt omsorg, i dag er dette en selvfølge for de fleste. Det synes jeg er veldig bra. Så lenge barna har gode forutsetninger til å bo hos begge foreldrene like mye og så lenge konflinktnivået mellom foreldrene ikke er høyt, så tenker jeg at delt omsorg er det aller beste for barna. Det er likestilling. Dette fordrer jo selvfølgelig at foreldrene er oppegående og ressurssterke, noe man skulle kunne tenke var en selvfølge. Men med for dårlige familievernkontor og for lav kvalitet i barnevernet, så blir veien til delt omsorg vanskelig. Fedrene føler at de ikke blir hørt og at ingen vil hjelpe de fordi de er menn. Det er ikke likestilling.

Forskning viser at konflikter mellom foreldre er direkte skadelig for barn og at det er en vanlig årsak til psykiske og sosiale problemer for barna. Etterhvert som ungene blir større og forstår mer blir de automatisk dratt inn i konfliktene til foreldrene. Statistikkene om barnefordelingssaker er dyster og vitner om urimelighet. Hva er det som gjør at så mange krangler om barna?
Jeg tror at alle saker er individuelle. De fleste snakker om barnefordelingssaker som om det er hevnaksjon og basert på sjalusi. Ofte pekes det på at den ene parten ikke tåler at den andre parten har gått videre, fått ny samboer og eventuelt stifta ny familie. Jeg ønsker å tro det beste om alle mennesker og tror ikke at noen orker å gå igjennom den påkjenninga det faktisk er å gå inn i en barnefordelingssak for å være jævlig. Jeg tror at grunnen til at det er så mange tilfeller av store barnefordelingssaker handler om urett. For en tid tilbake hørte jeg på en radiodokumentar om “Fedrene- kampen om barna” som var veldig interressant. Den kan dere høre her  http://www.nrk.no/fordypning/fedrene—kampen-om-barna-1.11061867
Mennene i dokumentaren opplever at de har tatt del i det huslige og det praktiske i hjemmet når de har vært sammen med moren til barna og at med en gang det skal avgjøres hvor barna skal bo, så føler de seg ikke inkludert. Dette har endel med den nevnte likestillinga og gjøre. I dagens nokså konservative system virker det som om pappa fortsatt er og anse som en forsørger, samtidig som mor blir sett på som en omsorgsperson. Dette mener jeg helt klart er feil. Hvor stor omsorg du viser barnet ditt har ingenting med kjønn og gjøre. Det har forsåvidt heller ingenting med biologi og gjøre. Og si at “ingenting kan erstatte ei mor” blir litt som og si at det ikke finnes gode fosterforeldre i Norge i dag. Grunnen til at det fins fosterforeldre er jo nettopp fordi de biologiske foreldrene ikke er i stand til å ta vare på barna sine. Omsorgssvikt har ingenting med kjønn og gjøre. Hvor mye omsorg du gir barnet har noe med deg og gjøre.
Vi snakker mye om likestilling og hvor langt vi har kommet med likestilling i familielivet. Dette er kun gyldig dersom du har en normal familietilstand med en mor og en far som bor sammen med barna sine. Likestilling blir ikke lengre et tema når man snakker om barnefordeling.

Undersøkelser viser også at det før var urimelige parter i barnefordelingssaker, men at det nå ofte er oppegåede folk som krangler om barna. Det forteller meg at vi krangler mer enn før og at det er vanskeligere å bli enige i dag. En anna ting som det må gjøres noe med er veien mot en rettsak. Hvorfor klarer ikke familierådgivere å hjelpe foreldrene og bli enige? Mange saker bør kunne bli avgjort på lavere nivå enn i tingretten. Foreldre som sliter burde få sterkere rådgivning på familievernkontoret, og mye tyder på at dagens mekling ikke er god nok.

Det skremmer meg og se at andelen gjentatte søksmål for retten øker. Jeg blir direkte bekymra når 1 av 3 svarer at de er på runde 2 eller 3 i retten ett år etter første rettssak. Det skremmer meg enda mer når resultatet nesten blir tilfeldig. Barnas fremtid avgjøres av personer som ikke kjenner barna. Foreldrenes kvaliteter er ikke målbare. Det er rett og slett ikke juss. Etter flere runder med vitner, sakkyndige og avhør av foreldrene slås det svart på hvitt og må etterfølges eller ankes. I mange av dommene står det gjerne at “dette er ingen åpenbar konklusjon”.
For meg høres det helt galt ut. At framtida til mange tusen barn i Norge avgjøres i en rettssak av en dommer som aldri har møtt de. At ingenting er åpenbart og at situasjonen til mange kan forverres fordi vi har et for dårlig system. En av mine viktigste kampsaker i politikken er barnas rettigheter. De er for svake, selv i verdens rikeste land Norge.
Alle konfliktene er individuelle og forteller oss en historie. En historie om sårbare barn som blir plassert i midten. Og en historie om manglende likeverd og likestilling mellom kvinner og menn. En kamp der det ikke finnes noen vinnere og de største taperne blir barna. 


(Bildet er fra forskning.no)

#Barnefordeling #Kjønnskamp #Kids #Rettferd #System #Samfunn #Sårbarhet #Barneloven #Barnevern #Politikk #Mennesker

Timeout

 1mnd har snart gått, så det er vel på høy tid å oppdatere dere på hva som skjer og har skjedd i livet mitt.

Jula var veldig fin. Jeg jobba mye og fikk vært endel sammen med familie og venner. Jeg hadde ei fin høytid og håper at jeg var med på å skape fine øyeblikk for mange andre også. Jeg fikk mange fine gaver til jul og er veldig takknemlig for det. Jeg er ikke så veldig materialistisk, men kan si at det fineste jeg fikk til jul i år var et par tøfler. Som jeg tidligere har skrevet, så får jula meg alltid til å tenke mer på utfordringene vi har i verden. Det siste innlegget jeg skrev her sier egentlig det meste om det, så jeg dropper det for denne gangen. 

Til jul i år fikk Kay en tur til Amsterdam hos meg! Vi hadde en veldig fin tur med mye romantikk og klisj. Jeg tror vi trengte å bare være oss litt. Det gjorde godt å starte året med å oppleve en ny plass sammen med den jeg elsker mest. Det var spennende å oppleve en kultur så ulik vår, og jeg blir passelig kultursjokkert bare av å tenke tilbake på det. Vi bodde på et flott hotell som lå veldig sentralt, og vi kosa oss masse. Jeg fikk nytt kamera til jul, og skal poste litt bilder av turen senere. På søndagen fikk vi en utrolig trist beskjed om at kompisen min ikke var med oss lengre. Det er enda helt uvirkelig, men jeg er så glad for at vi er hjemme nå. Det var sårt og vanskelig å være så langt unna den dagen. Dagene etter det har gått både fort og sakte samtidig. Daniel var en fantastisk gutt som jeg var veldig glad i, og jeg savner han veldig mye. Jeg mistet en venn og fikk mange flere tilbake. For den siste uka har jeg blitt bedre og bedre kjent med flere av de som stod han nært, noe som har vært veldig godt. Det er utrolig å se hvor gode vi mennesker er med hverandre i såre tider. I morgen skal han begraves, og jeg skal aldri mer få se han igjen. Jeg skal være flink å huske tilbake til alle de gode øyeblikkene vi hadde sammen og alle opplevelsene vi delte. Med meg i hjertet mitt har jeg en flott, kjekk og snill gutt som jeg aldri skal glemme.

Fremover skal jeg blogge mer og leve mer. Godt nyttår til alle dere!!


Tøflene jeg fikk fra svigers til jul er med på å holde meg varm og god på nattevakt!


På nyttårsaften inviterte vi til stor-innrykk i Tiurveien 6! Jeg og Bella stod for matlaginga. Suksess!


Skitur i kald-været må til!


Mitt flotte reisefølge til syndenes by. Jeg elsker å reise sammen med deg!


Amsterdam var en vakker by vi bare må oppleve igjen.


Jeg tror faktisk Kay begynner å bli litt religiøs…. Jeg lar bildet tale for seg. Et steg i riktig retning? 😉


Superwoman etter morgenspin og 13t på jobb!


Kjære Daniel… Livet blir ikke det samme uten deg. Takk <3


En liten oppfordring til sist!

#Timeout #Nystart #Livet 

God jul!

Stemninga kom etter en nydelig dag sammen med familie og venner i går. Vi kosa oss masse! Ønsker alle sammen ei fin jul! Vær gode med hverandre..


Verdens minste juletre? 😉 Perfekt for oss som ikke elsker jula over alt på jord og ikke minst for meg som har en frykt for ekte trær full av dyr!


Fikk et fint kort fra stesønnen min som holder på å lære seg engelsk! Jeg trodde først han hadde tegna med med en spade, men etter litt oppklaring kom det fram at han hadde tegna meg med en hammer slik at jeg kan fikse huset eller henge opp hjerter på veggen… <3


En fin kake den flotte kollegaen min laga til oss på søndag! 


I jula går tankene mine ekstra til Palestinerne. Ber for de hver dag, og håper på at løsninga på problemet der nede kommer i 2014..

#Julaften #Jobb #Godjul #Stemning #Kake #Palestina #Julekort #Juletre

“Tid har æ nok av og den skal du få”

I dag var det Kråkesølv som gav meg julestemning. Ønsker å dele denne flotte sangen med de trofaste leserne mine 🙂

Nå er jeg klar for 13t innsats i den flotte kommunen min 🙂 Ikveld tar jeg juleferie! Ser virkelig frem til å tilbringe tid sammen med de flotte stebarna mine, spise julegrøt, dra på julebesøk, lete etter julestrømpen og bare nyte og være sammen. Jeg har juleferie i ca 1,5 døgn, men gleder meg maks til å feire jul på jobben min. Det fineste og gi er tid. Kråkesølv beskriver det så fint.. Ønsker alle sammen ei flott jul uansett hvor dere er og hvordan dere feirer. 

God jul!

#Juletid #Julefeiring #Familie #Tid

1-2-3

1. I går kom PISA-resultatene. Latterlig nok bruker politikerne mer tid på å skylde på hvem sin feil det er at ungdommen er dårlig i matte enn å faktisk gjøre noe for at det skal bedres.
2. I går endra Stian Blipp sivilstatusen sin på Facebook. For de som bryr seg om det.
3. Jeg har vært på jobb siden i går kl 1500. I dag skal jeg være dagmamma, også skal jeg  på folkemøte i Fjordgård i ettermiddag.
4. Snart (om 2 min) er det politisk kvarter!! Med Audun Lysbakken. Om reservasjonsretten.
5. Siste nytt om fotballfrue-saken; Angrer på at hun la ut bildet.
6. Stormen i går var en flopp for mange nordlenninger.
7. Toppnyheten på Nordlys: 6 elever måtte overnatte på ei kro på Hansnes fra i går til i dag fordi ferga til Reinøya var ute av drift. Hadde jeg vært 15 år og stranda på ei øy sammen med deler av klassen min hadde jeg jubla. Høyt.
8. Hashtagen #norskrasisme er enda i drift. I det siste at FpU-erne brukt den flittig for å bevise at omvendt rasisme faktisk skjer. Og for å skape litt offerrolle-kaos, selvfølgelig. #LOL
9. Black Friday er lureri.
10. Les denne kronikken om pornokultur. http://www.adressa.no/meninger/article7116033.ece#.UovWAkojrNU.twitter 

Ha en fin dag!

#Morgenstund #Har #Gull #I #Munn #Nyttig #Unyttig