Er det flere enn meg der ute som er lei av å alltid svare på det?

Jeg er en tøff og veldig selvstendig jente. Jeg er lykkelig forelsket og heldig som får være sammen med en av de herligste personene jeg kjenner. Og selv om vennene mine og familien min vet akkurat hvor herlig samboeren min er og akkurat hvor tøff jeg er, så er det blitt litt som om de tar det som en selvfølge at alt jeg gjør, gjør vi. Hvis dere skjønner?

Det begynte egentlig ganske tidlig. Etter at jeg flytta inn sammen med han begynte folk å spørre “hva synes kjæresten din om at du jobber så mye?”. Eller “Hvordan tar han det når du drar ut på byen uten han?”. Akkurat som om jeg alltid er vi, og som om jeg ikke kan ta mine egne valg lengre.
Nå som jeg har valgt å studere og samtidig jobbe døgnturnus har det kommet opp igjen. “Hva synes kjæresten din om at du skal være så mye borte?” Hva handler det egentlig om? Er det blitt sånn at man ikke kan ta sine egne valg lengre? Hvordan skal jeg kunne studere og få en inntekt dersom jeg aldri skal begynne å studere og dersom jeg ikke skulle jobbet? Hva er dette, 1950????

Jeg kjenner jeg girer meg skikkelig opp når jeg skriver. Jeg har et ganske enkelt livsmotto. Jeg mener at man først og fremst lever for seg selv, og at man alltid må ta ansvar for seg selv først. Fordi man ikke kan være god mot noen andre uten å være god mot seg selv. Og dersom jeg hadde tatt viktige livsvalg på grunn av noen andre, så hadde jeg aldri kunne levd med meg selv. Dersom jeg hadde begrensa meg selv fordi det hadde vært bekvemt for partneren min hadde jeg jo aldri kunne vært den personen jeg er.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Nå som studiene er i full gang og jeg skal gi alt i 4 år fremover, med full jobb, tøff økonomi fordi vi sparer til drømmebryllupet og ikke minst politikken, så trenger jeg mer støtte enn noengang. Jeg trenger at vennene mine sier “Stå på!!!”, og ikke at de nedverdiger min egenverdi og spør om hvordan kjæresten min har det, til meg?? HALLO, dersom dere lurer på hvordan han har det, så kan dere kanskje spørre han om det?

Er det automatisk sånn at man er to når man har vært sammen lenge? Jeg liker veldig godt å være meg selv, selv om jeg er i et godt forhold. Jeg mener jo fortsatt det jeg mener, og endrer ikke livet mitt fordi jeg er etablert. Hva handler det om? 

Jeg tørr å vedde hele min formue og alt jeg eier på at Kay (samboeren min) ikke får slike spørsmål når han tar sine valg. Det er neppe noen som spør han hvordan jeg har det når han jobber mye i perioder. Jeg tror dette er en del av den konservative tankegangen som enda lever inni mange av oss, og jeg finner meg ikke i det. Hvorfor kan ikke kvinner jobbe mye i 2014 i verdens mest likestilte land? Jeg tar mine valg, men det betyr ikke det er synd i han. Selv om han må lage middag til seg selv 5 dager i uka fordi jeg er på studiesamling eller har langvakter, så har han det jo bra. Han er heldig som er sammen med meg, omså det er 10-20 eller 30 dager i mnd.

Her er jeg etter 4døgn på jobb, på tur med den første båten til Universitetet i Tromsø for første studiesamling. Jeg tror Kay klarte seg fint ;)

#Selvstendig #Feminist #Egenverd #Samfunn #Forventninger #Konservativetullinger