I boka til Per Sandberg kan du lese om hvordan han karakteriserer barnehagen som en institusjon som produserer firkanter. Du kan lese om hvordan han mener at barnehagen støper barna om til kopier av andre barn og om hvordan den offentlige barnehagen frarøver identiteten til barna og oppdrar alle barn likt uavhengig av det enkeltes barns individuelle behov. Hans analyse av hvorfor det er at vi bruker så mye penger som vi gjør på psykiatri og barnevern er direkte linka opp mot at foreldre sender barna sine i barnehager på heltid. Det er tragisk å lese hvor hardt han går ut mot en av samfunnets viktigste institusjoner.
Jeg vil starte med å si at jobben som gjøres i barnehager rundt omkring i det ganske land er uvurderlig. Det er en jobb som store deler av samfunnet tar for gitt og som vi ikke er flinke nok til å sette pris på. Jeg bøyer meg i støvet for de som jobber i barnehagene, og er dypt takknemlig for jobben dere gjør. Det overrasker meg at FrP og resten av den borgerlige gjengen slipper unna med å tegne et kaldt og kynisk bilde av arbeidsplassen deres på den måten som de gjør. Det er ikke noe nytt i at FrP ønsker oss kvinner tilbake til kjøkkenbenken, det er ca like gammelt som resten av politikken til “fremskritts”partiet. Likevel synes jeg det er rart at de tar seg lov til å lage et urealistisk bilde av samfunnet på den måten som de gjør. Sånn som det fremstilles, så er alle mødre som har mulighet til å være hjemme veldig kjærlige og omsorgsfulle. Barnehagen på den andre siden fremstilles som fremmed, stressende og negativ. Jeg er ikke med på den beskrivelsen, og jeg opplever barnehagen jeg har kontakt med i dag som veldig varm og omsorgsfull.
Jeg starta selv i barnehagen ganske tidlig. Såpass tidlig at «cupcake»-mødrene og gjengen i FrP i dag hadde kalt mammaen min for en dårlig mor som «lot» meg starte i barnehagen før jeg hadde lært meg og gå. Jeg er takknemlig for at jeg fikk muligheten til å være sammen med andre barn og flinke voksne store deler av oppveksten min.
Jeg må være så ærlig og si at jeg synes det gikk veldig bra med meg! Jeg har ikke tatt skade av årene i barnehagen, snarere tvert i mot. Jeg lærte meg masse! Jeg hadde det trygt og godt i barnehagen, og kan ikke huske noe annet enn hvor fint det var å leke med andre barn og hvor artig jeg hadde det.
Barnehagen er viktig. Den er viktig for barna våre og den er viktig for oss voksne. Først og fremst, i et feministisk perspektiv, er den utrolig viktig for kvinnens deltakelse i arbeidslivet. Jeg er fornøyd med hvor langt vi har kommet i forhold til dette, og det betyr masse for kvinner i min generasjon at vi har muligheter. At dersom vi velger å få barn, så betyr ikke det nødvendigvis at vi for fremtida må toppe minstepensjoniststatistikken. Barnehagen gir oss muligheter til å være likestilte. Og det er ikke bare viktig for oss, det er viktig for våre barn også. Og for fremtida. Jeg kan ikke være med på å se på at de borgerlige tar likestillinga tilbake og skaper holdninger som hører hjemme på 50-tallet. Kjære Per Sandberg, hva er det egentlig som er så skummelt med likestilling? Hvorfor velger du å spre frykt rundt barnehagen som institusjon i stedet for å fremheve den gode jobben som gjøres med fremtidas voksne?
Så, kjære Staten (i dette tilfellet alle «barnehagetanter og onkler» i Furumoen barnehage fra 1993-1997); Tusen takk for oppdragelsen! Takk for alt dere lærte meg. Takk for hver eneste bleie dere skifta, hver eneste tåre dere tørka og hver eneste latter dere gav meg. Takk for klemmene, varmen, omsorgen og kjærligheten. Tusen takk for at dere pusha meg til å svinge ekstra høyt den ene gangen på huskestativet slik at jeg fikk smaken av fart og spenning. Takk for at dere hadde troa på meg og for at dere hjalp meg til å bli selvstendig. Takk for alle turene vi var på og all spenninga dere gav meg. Jeg er kjempeglad for at akkurat dere valgte den jobben dere gjorde, slik at jeg og andre barn fikk nyte godt av omsorgen deres.
#Barnehage #Oppdragelse #Staten #Offentligetjenester #Velferdsstaten #Framtida #Barn #Kids #TAKK
stort sett, så er jeg ganske enig med innlegget ditt, det er mange flinke barnehage tanter og onkler der ute, men desverre så er ikke alle barn like. Å forståelse i fra staten får du ikke, hvis du ikke har et barn som klarer å tilpasse seg. Det må være rom for å velge, ikke tvang at alle barn i fra 1 års alder skal i barnehage. La foreldrene bestemme dette, ikke staten. Besøk gjerne bloggen min, så ser du hvordan sønnen min slet, for å finne seg til rette i barnehagen, mvh, monstermora