Om 3 måneder i dag har jeg sovet min første natt på Grønland og startet på høstens eventyr. Jeg har lagt bak meg en sommer full av jobbing på min gamle arbeidsplass som jeg gleder meg masse til å komme tilbake til. Jeg har sagt hade til mine beste venner og familien min som jeg ikke skal se før til jul igjen. Jeg kjenner det kribler i magen bare av tanken. Jeg har sånn blandet følelse, der jeg veksler mellom ubehag og ekstase. Det blir helt nytt for meg å være så lenge borte fra de som jeg er så glad i, men jeg gleder meg veldig til å få ny og viktig livserfaring som jeg kan ta med meg resten av livet.
For noen uker siden bestilte jeg flybillettene til Uummannaq, det lille samfunnet jeg skal bo i. Det er en by med ca 1200 innbyggere. Jeg skal jobbe på et av Grønlands eldste barnehjem, en av verdens nordligste døgninstitusjoner 500 kilometer nord for polarsirkelen. Bare en liten helikoptertur fra Discobukta og Ilulissat.
Jeg er toppmotivert til å gjøre en god jobb og lære masse. Jeg tror jeg kommer til å få dyrbare erfaringer som jeg kan ta med meg hjem igjen og bruke både i yrket og videre i livet.
Jeg er så utrolig glad for å få muligheten til å oppleve dette. Gudrun, ei jente som også skal i praksis til Grønland, sa at hun hadde hørt at hvis man fikk muligheten til å reise til Grønland så måtte man gripe den. Jeg er klar til å ta imot alle nye utfordringer og bruke høsten godt.
(bildet er tatt av Steen Olsen og hentet fra Greenland Today)
Som mange kanskje har lest i Folkebladet og i Nordlys så har jeg søkt permisjon fra mine politiske verv i høst for å reise til Grønland å studere neste semester. Som en del av det arktiske samarbeidet på UIT fikk jeg muligheten til å søke om utenlandspraksis. Jeg er generelt sett ei veldig eventyrlysten jente, så jeg måtte jo selvfølgelig søke. Og heldig som jeg var fikk jeg søknaden innvilget. Nå grugleder jeg meg masse til å reise fra alt jeg kjenner til en helt ny plass, et helt annet land med helt nye utfordringer.
Jeg gleder meg til å lære masse mer om faget mitt og ikke minst til å lære av andre lands utfordringer og løsninger på sosiale problemer. Det har kanskje ikke helt gått opp for meg hva jeg egentlig skal begi meg ut på, men jeg har en sånn god kriblefølelse i magen. Det føles helt rett, men samtidig litt skummelt.
Jeg har sagt opp jobben min og skal forlate alt som er trygt. Jeg skal forlate den flotte mannen min som er så tålmodig og støttende, familien min som jeg er så glad i, stebarna mine som jeg kommer til å savne masse og vennene mine som jeg alltid har rundt meg.
Jeg har alltid vært ei jente med stort nettverk og mange baller i lufta. Til høsten skal jeg forlate alt jeg har og få nye bekjentskap og nye erfaringer jeg kan ta med meg videre i livet. Når jeg tenker på det får jeg skikkelig magesug. Dere vet den følelsen når du sitter i en berg-og dalbane og bare venter på at det skal ta løs? Den følelsen får jeg hver gang noen spør meg om Grønland.
Jeg ser veldig fram til å utfordre meg selv på en helt ny måte og gleder meg skikkelig!
