Så lenge jeg kan huske har jeg visst at jeg skal ta vare på barn som ikke har det så bra, men at jeg aldri skal få mine egne. Engasjementet for barn har jeg alltid hatt, men det har blitt veldig forsterket de siste årene. Jeg ser og hører ofte om barn som ikke får den omsorgen de fortjener. Barn som må bli voksen alt for fort. Barn som blir utsatt for vold av sine aller nærmeste. Barn som blir mobbet ut av samfunnet. Barn som vokser opp uten å bli sett. Barn som dør fordi de ikke får den hjelpen de trenger. Barn som må legge på flukt fra alt de kjenner på grunn av krig, konflikter eller fattigdom.

Jeg skjønte at jeg hadde valgt rett yrke da jeg var i praksis i Grønland i 2016. De månedene forandret meg og måten jeg så på barn. Jeg lærte meg å respektere de på en ny måte. Jeg lærte meg å se alt de kunne hvis de bare fikk mulighet til å lære. Jeg lærte meg å jobbe med hjertet. Jeg tok med meg det beste fra praksisen hjem hit, og jeg merker veldig godt at den erfaringa jeg gjorde meg der er viktig for meg i den jobben jeg gjør nå.

Politikken har vekket mitt engasjement for sårbare barn. Helt siden Høyre gav FrP styringsrett over hva slags politikk dette landet skal føre når det kommer til enslig mindreårige asylsøkere i 2013 har disse barna fått det verre. Barn som søker asyl her fordi de kommer fra forferdelige forhold i andre land kan risikere å bli sendt ut herfra så snart de fyller 18 år. Tilbake til krigsherjede land som bare Norge synes er trygt. Disse barna får ikke lov til å være barn. For dem kan hverdagene være preget av usikkerhet, traumer og avslag. De kommer allerede hit med mye i bagasjen, men Norge gjør det verre. Vi har skapt et slags samfunn som ikke har plass lengre. Som ikke tar i mot. Som stenger dørene i stedet for å åpne de. Nedbyggingen av asylmottakene i Norge har gjort at mange av disse barna har måttet flytte fra mottak til mottak. Midlertidighet og usikkerhet preger livene deres her. Vi fører en så streng asylpolitikk i dette landet at det går ut over uskyldige barn som burde fått beskyttelse i stedet for å bli kastet fra det ene mottaket til det andre, som om de var et kolli på en lavbudsjetts chartertur. Det er skammelig, og jeg skjemmes. Norge er ikke et av verdens beste land å bo i for alle.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg er så glad for at jeg er medlem av et parti som tar barn på alvor. Som jobber for at barnetrygden skal økes sånn at ingen barn skal måtte vokse opp i fattige familier i verdens rikeste land. Som jobber for at ressursene i barnevernet skal økes sånn at barnevernssaker blir behandlet tidlig nok og ikke blir feilaktig henlagt fordi det ikke er tid. Som vil at alle barn skal få like muligheter, uansett hvor de kommer fra og hvor de vokser opp. Som arbeider for at alle barn skal ha gode kulturtilbud der de bor. Som jobber for leksefri skole og obligatorisk barnehage for alle barn. Som ikke vil privatisere barnevernsbarn som om de var en vare som kan kjøpes og selges.
Gjennom studiet har jeg mer enn en gang vært stolt av å være i samme parti som Inga Marte Thorkildsen. Boka “du ser det ikke før du tror det” burde vært pensum for alle som jobber med barn, og jeg anbefaler den på det aller sterkeste. Barns rettigheter må bli tatt på større alvor. Vi har lengre vei å gå enn mange kanskje tror.

Etter lettelsen, tomheten, utmattelsen og “now what”-følelsen sitter jeg igjen med en stolthet over yrkesvalget mitt og jeg gleder meg til fortsettelsen. Jeg har plass til tusenvis av barn i hjertet mitt.

#Bvped18 #Nybarnevernpedagog #Samfunn #Politikk #Barn #Framtid #Asylbarn #Barnevern #Norge

Bacheloren ble levert for to uker siden, og er forklaringen på hvorfor jeg ikke har blogget. Jeg har rett og slett måttet prioritere å skrive det jeg MÅ før jeg skriver det jeg KAN.

Den siste måneden har vært lang. Vi jobbet med bacheloren stort sett hver dag frem til vi leverte. Det har vært tungt, men det har gått veldig bra. Og selv om ikke man skriver så mye hver eneste dag, så kverner det i hodet 24 timer i døgnet. Jeg er veldig glad for at det er over! Kay har måttet bære den tyngste børa i hjemmet, det meste har vært på halv 8, og jeg har arbeidet 120% samtidig som jeg har jobbet med bacheloroppgaven. Jeg og ei venninne har skrevet sammen, og hun jobber også turnus. Så det har vært litt av en praktisk utfordring å få dagene til å gå opp.
Når vi hadde levert var jeg helt tom. Jeg var så sliten at jeg ikke visste helt hva jeg skulle gjøre. Derfor har jeg heller ikke blogget. Ord er makt, men ord har jeg også vært rimelig lei av den siste tida. Nå begynner hverdagen å stabilisere seg igjen, og jeg går inn i ei hektisk uke med kommunestyremøte og fult arbeid. Heldigvis har jeg nå bare den ene jobben å ta hensyn til, og der trives jeg veldig godt! Dagene er kjempefine, og jeg føler at jeg på mange måter har kommet hjem.

Jeg er ei sånn jente som trives der jeg er. Og jeg har bestandig vært så stolt og glad for å være hjelpepleier. Jeg trodde ikke det gikk an å trives så godt som jeg har gjort i pleien, men jeg trives minst like godt der jeg er nå. Å jobbe som barnevernspedagog trives jeg godt med. Jeg er ikke i tvil om at jeg har valgt riktig yrke, og det føles veldig deilig akkurat nå.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I det siste har det også vært nydelig vær, og jeg føler på mange måter at jeg har mer tid i år enn jeg hadde i fjor. Sikkert fordi det ikke er valgår, men det betyr selvfølgelig ikke at politikken på noe som helst måte blir lagt på hylla. Jeg er fortsatt gruppeleder for SV i Lenvik kommunestyre, og det er alltid veldig spennende. Jeg er også valgt inn i prinsipprogramkomiteen for SV, og skal være med å forme prinsipprogrammet til partiet frem mot neste landsmøte. Det er en stor ære, og jeg gleder meg til å ta fatt på arbeidet! Det er også spennende å se om folkeavstemminga i Finnmark vil ha noe innvirkning på det videre arbeidet i sammenslåingen av de to nordligste fylkene. Folket har talt, og det bør lyttes til. Hvis det finnes noe fornuft igjen der nede, så bør fylkessammenslåingen i nord stoppes. Det er lite som gir mening i den sammenslåingen akkurat nå, så det må være lov å håpe enda litt til.

Nå har jeg to små uker igjen på Norges Arktiske Universitet, og jeg gleder meg veldig til det er over. 4 lange år går mot slutten, men jeg ville aldri vært de foruten. Vi er heldige som lever i et fritt land der vi for det meste kan bestemme selv hva vi vil bli. Det må vi ta vare på.

#Latest #Sistenytt #Livet #Hverdag #Evigstudent #Stemning #Snartferdig #Barnevernspedagog

Jeg synes påsken er så mye bedre enn jula. All den kosen uten alt det stresset!
 
Jeg kom hjem fra Tromsø på fredag, Kay tok meg med på middag og hadde kjøpt meg en oppmerksomhet siden jeg har vært så flink student de siste fire årene. Han har vært så god denne helga. Jeg har stortsett bare arbeidet og sovet, mens han har bakt brød, laget vaffler, ordnet middag og stelt her hjemme. Det har vært så godt. Jeg burde kanskje klart å pakke ut av kofferten min, men jeg har bare tatt livet helt med ro.
I helga har jeg jobbet på gamlejobben, jeg har enda ca en måned igjen av oppsigelsestida, så jeg skal jobbe “mine” helger til jeg er ferdig. Til uka skal jeg jobbe på nyjobben og i påskehelga har jeg fri. Det er lenge siden jeg har hatt fri en påske, så at jeg har hele to dager uten forpliktelser i påska ser jeg på som en påskeferie. Da håper jeg at det blir godt vær sånn at jeg kan gå på ski, spise appelsin og kvikk lunsj i sneen. Jeg skal også på jentekveld med søstrene mine i tillegg til at bestevenninna mi kommer hjem fra Afghanistan på permisjon nå i påska. Hun og mannen hennes skal være hos oss, og det gleder jeg meg så masse til. Det skal bli så godt å se henne igjen og få vært litt sammen med dem og de andre vennene våre.
Det er så godt å vite at jeg snart skal forholde meg til bare en 100% jobb, sånn at jeg faktisk har fri noen helger. Det siste året jobbet jeg over 40 helger, så jeg har følt at jeg alltid har vært på jobb når alle andre har hatt fri.

Vi holder også på å skal pusse opp her hjemme, så det går mye tid til å organisere det. Vi har startet oppussinga på kjellerleiligheten nede, og det har også vært håndverkere her og målt opp kjøkkenet både oppe og nede. Det er godt å være i gang, og jeg gleder meg veldig til resultatet er klart. Jeg sliter litt med å bestemme meg for hvordan det skal se ut og hva jeg vil ha, for det er så utrolig mye å velge mellom! Luksusproblem. Kay har den “happy wife-happy life”-holdninga, så jeg får bestemme litt for mye selv. Han stoler bare på at jeg velger det som ser fint ut, så får vi håpe at det blir praktisk og fint nok. Det kan iallefall ikke gjøre noenting noe verre, så jeg regner med det blir bra nok uansett. Heldigvis har jeg en venninne som er over gjennomsnittet opptatt av interiør, så jeg regner med at hun trår til når jeg trenger tips til hva som passer inn.
Jeg har kanskje vært litt for lite opptatt av sånne overfladiske ting. Jeg har alltid likt å ha det på stell, men interiør har langt ifra vært en stor prioritet i livet mitt. Sålenge det er rent og fint, så er jeg fornøyd. Og det er helt greit. Men nå måtte vi bare ta tak. Og det føles godt å investere i vårt felles hjem. Vi er heldige som har muligheten til det.

Påska er den flotteste høytida, og den viktigste kristne feiringen vi har. Uansett hva du tror på eller om du ikke tror på noe, så håper jeg at påska blir fin.<3

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

#Påskekylling #Påskeegg #Påskestemning #Kvikklunsj #Ski #Appelsin #Solo #Familie #Fri #Gulterkult

Jeg er nå på slutten av siste uke på Universitetet! Helt utrolig at det snart er 4 år siden vi startet på Bachelor i Barnevern. Tida har gått veldig fort, heldigvis!

Hovedlæreren vår fortalte oss på vår første dag at det kom til å skje mye i løpet av studietida. Vi kom til å oppleve at noen giftet seg, noen skilte seg, noen fikk barn, noen droppet ut og noen fant lykken på ny. Hun hadde helt rett.
Læreren vår var en klok dame som dessverre forlot oss da vi var midtveis i studiet, etter lang tids sykdom. Hennes måte å lære bort på var unik. Vi har mange ganger snakket om at målet vårt er å bli like gode barnevernspedagoger som det hun var. Hun var varm, raus og imøtekommende. Hun var en typisk sosialarbeider, veldig stereotypisk. Hun hadde oransje genser, grønt skjerf, rødt hår og verdens største hjerte. Hun brant for at barn skulle ha det bra. Vi har vært heldige som fikk bli kjent med henne og lære av henne. Hun var glad i et glass vin, og hennes respons da jeg fortalte at jeg skulle gifte meg var “Åh, så gøy! Det er så flott å være gift. Jeg har vært gift 3 ganger!”. My kind of woman.

Nå er vi i full gang med bachelorskriving og siste innspurt. Tida har fløyet avgårde, men det er jeg veldig glad for. Jeg føler at jeg har hatt det travelt med å utdanne meg mer, men at jeg samtidig har hatt det veldig gøy på veien! Minnene fra disse årene er mange, og det er mest fordi jeg har vært heldig med å være i ei flott gruppe og har blitt kjent med masse fine folk. Nå skal det bli godt å lande litt. Det er tungt og krevende å studere samtidig med full jobb, politikk og familie. Det er mange som har hatt det på samme måte som meg, med mange baller i lufta samtidig. Jeg føler på mange måter at jeg har dratt meg selv mellom det ene til det andre, og at jeg hele tiden har måttet prioritere beinhardt for å få hjulene til å gå rundt. Jeg gleder meg til å slippe å pakke kofferten å reise til Tromsø for full studieuke. Det har vært vanskelig å hele tiden komme rett fra arbeidshelg til skoleuke og rett på arbeidshelg. De siste ukene har jeg bare vært hjemme for å snu, og jeg har knapt møtt mannen min i døra hjemme. Bagen har stått i gangen, det har ikke vært vits å rydde den bort. Det skal bli fint med ei påske der vi har tid til hverandre, tid til vennene våre, til familien og til nyjobben.
Jeg har litt den samme følelsen nå som jeg hadde den siste uka i Grønland; hadde det vært ei samlingsuke til nå, så hadde det vært vanskelig å mobilisere motivasjon til det.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Denne uka var en milepæl, og jeg er så glad for at den snart er over! Nå er jeg klar til å skrive mye, bli lei av pensum, gråte litt, le mye, ha muntlig eksamen som jeg skal eie, og fullføre. Bli ferdig. Starte på noe helt nytt.

#Utdanning #UIT #Snartferdig #Bachelor #Barnevern #Samfunn 

Nok ei uke er på hell, og for ei uke det har vært. Jeg er inne i ei hektisk tid med bachelorskriving og en heftig politikkvinter, men det gir meg energi. Selv om det krever mye, så får jeg mye tilbake. Det er også mye å sette seg inn i med ny jobb, men det er bare spennende, og jeg er veldig glad for alle de nye mulighetene jeg får.
Jeg har denne uka fått vært gjest på årsmøtet til Salangen SV. Det er lite som gir så mye motivasjon som å besøke medlemmer i lokallagene i partiet. Det er der politikken skjer. og der det hele starter. Det er ikke på sentralstyremøtene, fylkesstyremøtene, på landsstyremøtene, på Stortinget- det er først og fremst ute i lagene. Årsmøter er politiske verksteder, og det er så flott at folk benytter seg av det til å skape politikk, lage uttalelser og vedta hva lagene skal mene. Jeg trives veldig med å være ute sammen med andre SVere. Det er godt å se at vi er flere, og at vi kan lære av hverandre. Det inspirerer meg til å gjøre mer.

Kvinnedagen tilbragte jeg, som tidligere nevnt, i kommunestyresalen. Vi holdt på lenge, så hele dagen gikk. Veldig trasig å ikke få feiret skikkelig, men noen ganger blir det sånn. Jeg håper og tror at min stemme i kommunestyret betyr noe. At det jeg sier er fornuftig og at det betyr noe at jeg er der. Det er betyr iallefall noe for meg, selv om det tidvis kan være tungt.

I helga har jeg vært i Tromsø på fylkesstyremøte i Troms SV. Det er godt å være sammen med gjengen, og litt vemodig med tanke på at dette sannsynligvis er siste året Troms SV består. Fra 2019 skal vi bli Troms og Finnmark SV/SG. Det betyr at noen går ut og noen kommer inn. Da er det ekstra viktig å ha fokus på god organisasjonskultur og politikkutvikling, og ikke minst å jobbe fremover. Vi har en viktig oppgave både med å skape et nytt parti og bidra med å skape et nytt fylke. Vi skal også rigge oss klar til valgkampen til neste år. Det blir en helt ny valgkamp, iallefall for oss. Der vi før har syntes at avstanden har vært stor fra Burfjord til Kvæfjord, så skal vi nå ruste oss opp for å dekke avstander fra Harstad til Vadsø. Heldigvis er det flotte folk både i Troms og i Finnmark, så jeg har tro på at det skal gå veldig bra. Vi må bare konsentrere oss enda litt hardere og bli enda mer kreative for å nå frem til enda flere.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Denne uka skal jeg møte i fylkestinget og være med på debatten om “Gardermoen-avtalen”. Det blir spennende, og jeg er veldig spent på hva utfallet blir. Det er tydelige signal om at Finnmark vil stemme den ned, og det har jeg full forståelse for. Jeg håper Troms gjør det samme. Å starte en sammenslåing med de premissene som foreligger er ille nok som de er, om ikke fylkeskommunene skulle være uenige om avtalen også.

Ha ei fin uke!

#Livet

Til 26årsdagen min i fjor fikk jeg to billetter til Kendrick Lamar i Telenor Arena fra Kay, så nå er vi på langhelg i Oslo. Det var akkurat det vi trengte etter ei tøff og lang uke. Vi har hektiske tider begge to, og da er det ekstra godt å slappe av og bare være kjærester. Det har vært en tung uke. Jeg har vært på felles kommunestyremøte med alle kommunestyrene i midt-Troms, vi har hatt styremøte i Senja SV, jeg har skrevet tusen ting, vært i valgnemnda, jobbet, og hatt unødvendige runder i media. I forbindelse med mitt siste innlegg har jeg fått mange reaksjoner, men heldigvis har de fleste vært positive. Det er bra å få tilbakemeldinger fra folk når jeg skriver, men når man blir møtt med gjentatte slag under beltestedet så blir det på et nivå jeg ikke vil være kjent med. Heldigvis har jeg et godt apparat rundt meg, et stødig parti som har masse kompetanse, en familie som heier på meg og venner som kommer med kloke råd og støttende ord. Da klarer man å stå med hodet hevet gjennom de heftigste rundene.

Det er ellers mye spennende som skjer i livet for tiden, så det er masse nytt å fortelle. Jeg ble gjenvalgt som nestleder i Troms SV på fylkesårsmøtet og er veldig takknemlig for det. Den tilliten partiet viser meg gjør meg ydmyk og stolt. Det er godt å få bekreftet at jeg gjør en god jobb, det har jeg tenkt å fortsette med. Jeg gleder meg også til å starte det viktige arbeidet frem mot sammenslåingen av fylkeslagene i Troms og Finnmark SV. Det er flere lærerrike prosesser som skjer i politikken for tiden, både lokalt og regionalt med tanke på kommunesammenslåing og fylkessammenslåing. Det er krevende og det gjør meg vondt at det skjer med tvang, men jeg er klar til å brette opp ermene å gjøre det jeg kan for at det skal bli bra i de forumene der jeg kan bidra.

Jeg har også fått ny jobb! 100%! Egentlig hadde jeg tenkt at jeg skulle være hjelpepleier og studere enda mer, men så dukket det opp en mulighet jeg ikke kunne si nei til. Jeg er veldig glad og fornøyd for at ting har landet sånn som det har. Nå er jeg klar for å begi meg ut i et helt nytt yrke og en helt annen måte å jobbe på. Herregud for en gave det har vært å jobbe på helsesenteret. Alle de flotte, kloke menneskene jeg har fått møte. Pasienter, pårørende og kollegene mine.. jeg kjenner jeg savner de allerede. Det er sårt å forlate en plass man har blitt så glad i og som man har lagt så mye igjen på. Jeg vil alltid først og fremst være en hjelpepleier, og det er jeg så stolt over. Det er verdens flotteste yrke, og det er godt å vite at jeg alltid har en plass å komme til. Nå har en dør lukket seg og en annen står på vidt gap, det er jeg veldig klar for akkurat nå. En ny arbeidsplass med mange nye mennesker å bli kjent med, nye systemer, nye lover og regler og et nytt fagmiljø. Jeg ser virkelig frem til alle nye utfordringer som kommer.

Jeg og Kay har denne uka vært sammen i 6 år. Det har vært 6 flotte år. Vi lader nå opp batteriene og samler på gode minner sånn at vi skal være klar for den berømte 7årskrisen som vi går i møte. Vi har det veldig godt sammen, og jeg kunne ikke bedt om en flottere ektemann. Det er så godt å være sammen med noen som har de samme verdiene og synet på mennesker som det jeg selv har. Jeg er heldig fordi jeg er sammen med noen som forstår hvorfor det er viktig for meg å bruke så mye tid og energi på politikk. Det er godt å ha det til felles.
Jeg har spurt mange gamle folk hvordan de har klart å være sammen med ektefellen sin i over 50 år. Jeg får det samme svaret fra de fleste; snakk om det som er vanskelig og gi hverandre rom til å være individer. Det er gode råd jeg hver dag prøver å følge.

I helga har vi selvfølgelig gjort det vi er best til; sove. I går kom vi oss ut av hotellrommet en gang på ettermiddagen. Jeg tørr ikke å fortelle dere hvor sent. Det som er viktig for oss når vi har fri er å ha FRI. Lytte til kroppen og gjøre det den trenger. Vi var på konsert på fredag og det var amazing. Kendrick Lamar er _kongen_. James Blake varmet opp, så det var en nydelig balanse på hele konserten. Stemningen var elektrisk, og det var en stor opplevelse.
I går shoppa vi litt, spiste god mat og var på Chat Noir for å trimme lattermusklene. Vi så “åpent forhold” med John Brungot og Henriette Steenstrup, en forestilling jeg absolutt anbefaler! Gråt og flirte hele tiden. Helga har gitt meg alt jeg trengte og mer enn det. Nå kan alt som kommer bare komme, jeg er klar!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Nå venter det snart en ny uke. Den blir nok også ganske lang, og jeg ser veldig frem til kommunestyremøtet er over. Synd at den tilfeldigvis måtte havne på samme dag som kvinnedagen, det begrenser iallefall mine muligheter til å feire. Håper alle som kan markerer kvinnedagen. Den har virkelig ikke utspilt sin rolle, noe vi har fått alt for mange eksempler på den siste tida.
Ha ei god uke!

#Langhelg #Damntour #Telenorarena #Chatnoir #Åpentforhold #Kultur #Kjærlighet #Årsdag #Love #Nyemuligheter #Homie #Humble

I fjor traff jeg ei lita jente i barnehagealder på butikken som gjorde et stort inntrykk på meg. Hun satt i vogna til bestemora si og var på handletur. Hun var utrolig glad og snakkesalig, og hun kunne nemlig fortelle meg at hun hadde hele to pappaer og to mammaer. Det strålte av øynene hennes når hun fortalte meg det, og jeg svarte henne det jeg tror hun allerede hadde skjønt; at hun var heldig.

Det er aldri ønskelig at foreldre går fra hverandre, og det kan på mange måter skape kompliserte situasjoner for barna. De færreste som får barn og deretter går fra hverandre hadde tenkt at det var sånn det skulle bli. Men jeg mener at det kan være en fornuftig avgjørelse som i de fleste tilfeller er bedre enn alternativet- der man holder sammen “for barna sin skyld”.

I mange tilfeller kan det være til det beste for barna. Selv om livet med storfamilie og mine, dine og våre ikke er problemfritt, så tror jeg at det er vanskeligere å være gode foreldre hvis man lever sammen med noen man ikke vil være ilag med. Det er til barnas beste at de voksne har det godt, og hvis barna er så heldige å få ekstra voksenpersoner rundt seg som også gir de kjærlighet og omsorg så er det en gave.
Jeg er selv et “skilsmissebarn”, og det var ikke alltid like enkelt. Likevel er verdien av det jeg fikk mye større enn det jeg kunne endt opp med å få. Jeg kunne fått ulykkelige foreldre som ikke hadde det bra sammen, men i stedet fikk jeg vokse opp med bonusforeldre som har betydd og enda betyr veldig mye for meg. Jeg har bonussøstre og en halvbror som jeg er veldig glad i og som jeg ikke ville vært foruten. Og jeg er veldig glad for at jeg får ha disse familiemedlemmene i livet mitt for alltid, uansett hva som skjer. For en ting har jeg lært meg, og det er at det ikke er biologi som avgjør hvor sterke bånd man har. Jeg tror at det ofte er en grunn for at ting blir som de blir og at man møter de menneskene man gjør. Jeg er iallefall enormt takknemlig for alle menneskene jeg har i livet mitt som kom som en bonus. Det er vanskelig å forklare det, men jeg tror jeg er glade i steforeldrene mine på en annen måte enn jeg er i foreldrene mine fordi de valgte å være glade i meg og behandle meg som om jeg var deres egne uten at de måtte det.

I går så jeg at mora til ungen jeg traff på butikken i fjor skrev til bonusmammaen til barna sine på sosiale medier og gratulerte henne med morsdagen. Det var så raust og fint gjort, og jeg ble ordentlig varm i hjertet mitt når jeg så det. Man må akseptere at situasjonen er blitt som den er blitt når man har valgt å sette barn til verden og det ikke ble helt sånn som man skulle ønske. Så må man gjøre det beste ut av det.

#Familie #Bonus #Livet2017 #Modernefamilie #Minedinevåre #Samfunn #Verdi #DNA #Biologi 

Mulig jeg er litt inhabil og farga av min nylige makt til å vie folk i Lenvik, men dette mener jeg uansett; å være gift er helt fantastisk, og jeg anbefaler det til alle forelskede par jeg kjenner.
Jeg elsker å være gift. Når folk sier at de ikke kjenner noen forskjell fra før og etter de giftet seg, så kan jeg ikke forstå det. Da jeg våknet opp dagen etter bryllupet mitt for over to år siden kjente jeg på meg at noe var forandret. Og det føles sånn enda. Magisk.

Jeg tror på kjærligheten. Om det er mellom kvinne og kvinne, mann og mann eller mann og kvinne, det betyr ingenting. Det som betyr noe er at vi er så heldig å leve i ei tid og i et land der man først og fremst gifter seg fordi man vil. Man kan gifte seg med den man elsker, og det er en nydelig rettighet.

Regjeringa flytter stadig nye oppgaver fra den ene etaten til den andre, og i fjor ble det vedtatt at de borgerlige vigslene skal tilbakeføres til kommunen. Det betyr at når man tidligere har giftet seg i tingretten, så kan man nå gifte seg på kommunehuset. Eller på en fjelltopp, i fjæra eller en annen plass som betyr noe for paret. I Lenvik er det Ordføreren, Rådmannen, varaordføreren og meg selv som kan vigsle. Jeg er egentlig et kjønnsalibi (litt for dumt hvis det bare skulle være menn som skal kunne vie folk i den største kommunen i midt-Troms), men denne gangen er det helt greit å være kjønnskvotert. For denne oppgaven tror jeg kommer til å bli veldig artig, og det er en stor ære å få være en del av noens aller viktigste dag.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Basert på bildet er det kanskje lett å tro at jeg og varaordføreren har klart å gjøre en ærlig mann av ordføreren vår, men dessverre for han er jeg allerede lykkelig gift. Selv om mannen min tidligere i dag foreslo at vi skulle skille oss for å kunne gifte oss på nytt med ordføreren som vigsler……..

Så hvis du skal gifte deg de neste par årene, så må du gjerne booke meg! Jeg har allerede fått forespørsel om min første vigsel, og jeg gleder meg masse. Du trenger ikke å være bosatt i Lenvik for å bli viet her, så her er det bare for alle å melde seg!
Jeg er med på det meste, bare gi meg litt tid opp den fjelltoppen B-)

God helg!

#Samfunn #Kjærlighet #Politikk #Vigsel #Ekteskap

Et nytt år er en gave. Vi stod han av i 2017, og året gav oss mange fine øyeblikk. Med meg inn i det nye året har jeg masse verdifull erfaring, flotte minner og god læring.

Jeg var med på et vinnerlag i valgkampen og fikk utrolig mye motivasjon av det. Valgkampen 2017 er det jeg minnes aller best med året som gikk. Jeg opplevde en valgkamp som var utrolig artig, på tross av at vi ikke fikk ny regjering. Jeg er blitt 1.vara for Troms SV på Stortinget og hatt min debut- midt i statsbudsjettet og eksamen her hjemme. Jeg har sjonglert jobb, politikk og studier på et høyere nivå enn før, og føler meg sterkere enn noen gang. Jeg tror oppriktig på at det er lite jeg ikke kan mestre. Kanskje trenger jeg å jekkes litt ned, men ståpåviljen har fått lårmuskler- og det er jeg glad for. Jeg har tatt viktige valg i 2017. Jeg har lært meg å prioritere beinhardt, og det er helt greit. Ingen mål er for store hvis man bare har god støtte rundt seg. Jeg er klar for det 2018 har å by på, og håper jeg er like sliten og fornøyd som jeg er nå om ett år.

2017 gav meg:
– En spennende valgkamp
– Et hardt arbeidsår
– Nye venner
– Nedbetalt bil
– Kjærlighet
– Latter
– Savn
– Forelskelse
– Fortvilelse
– Stortingsdebut

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

2018 skal gi meg:
– En bachelorgrad i barnvern
– Nye jobbmuligheter
– Videreutdanning
– Mer kjærlighet
– Ferie
– Bedre tid

Godt nyttår fra Kvitreveien crew 2018!

#Nyttår #Nyemuligheter #Gripdem 

Nå er vi godt inne i det siste døgnet vårt på ferie. Og herregud så deilig det har vært!! Selv om jeg har vært i telefonmøter, eksamensforberedelser, taleskriving, leserinnleggskriving, budsjettarbeid og mer enn ti ganger i timen lurt på om jeg har tatt meg vann over hodet i livet, så har det vært en sårt tiltrengt oppladingsprosess. Noen ganger er det lettere å arbeide hjemmefra. Man slipper den konstante følelsen av at man har alt for mye å gjøre også på hjemmebane. Det blir ingen “pauser” for å henge opp klær, ta ut av oppvaskmaskinen, vaske hus eller lage middag.
Hovedfokuset på ferien har selvsagt vært kjærligheten. Både kjærlighet til mannen min, men også kjærligheten til å kunne ligge å sove. Lenge. Vi har ikke en eneste gang stått opp i tide til hotellfrokosten. Og det er helt greit. Det var derfor vi reiste. For å ha tid til hverandre og for å slippe å ha alarmklokka på ringing om morgenen. Total timeout og opplading til siste innspurt av 2017!

Frankrike er et deilig land! Vi har spist uante mengder bakverk, kysset tusenvis av ganger, holdt hender, gått turer og opplevd masse. Det har vært som å være en hel uke på date. Den beste daten jeg har vært på! Blir vanskelig å toppe denne. Kay er DEN gentlemanen på ferie. Åpner dørene for meg, drar frem stolen min og ser til enhver tid hva jeg trenger. Vi har sovet middagshvil stort sett hver dag, i tillegg til den allerede lange nattesøvnen vi har fått. Og det har vært så utrolig godt. Nice er litt som et midtpunkt her nede på rivieraen. Det er bare en liten togtur til både Monaco og til Italia. Selv om vi alltid bruker å si til hverandre at vi ikke skal reise tilbake til de samme stedene fordi vi vil se mest mulig av verden, så har jeg en følelse av at det blir en tur tilbake hit. Det er veldig praktisk og lettvint å komme seg hvor man vil, og alt man trenger er bare en gåtur unna. Kan ikke klage et sekund på destinasjonen.

Som på andre plasser ser man mye fælt når man er på reise. Og vi er ikke akkurat de som kan lukke øynene for at verden er urettferdig. Vi blir konstant påminnet hvor heldige vi er, ikke bare fordi vi har vokst opp i Norge og har det veldig bra, men også fordi vi har hverandre. Nå som det nærmer seg jul er det ekstra sårt å se hvor mange som er ensomme. Det som gjør det så ekstra vanskelig å se fattigdom og elendighet er fordi jeg vet at det ikke hadde trengt å være sånn. Noen få i verden har alt for mye og veldig mange har ingenting. Jeg kommer aldri til å gi opp håpet om at verden kan bli mer rettferdig og at godene kan fordeles bedre.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

I morgen reiser vi hjem og jeg skal arbeide ei uke på Stortinget! Nok en ting å være takknemlig for. Hadde det ikke vært for alle som stemte på SV så hadde jeg ikke fått denne lærerrike og spennende opplevelsen. Så til dere; tusen hjertelig takk! Det setter jeg kjempemasse pris på og jeg håper jeg er jobben verdig.

Ha ei fin uke!

#Ferie #Vacay #Livet #Kjærleik #Samfunn #Nice #Frankrike #Monaco #Takk