Mer enn en glipp

Det er utrolig hvor mye informasjon KomRev Nord har klart å innhente i forvaltningsrevisjonsrapporten om offentlige anskaffelser i Lenvik, til tross for alle dokumentene som er forsvunnet. Det er også ganske utrolig, at i ei tid der man tror at man har et digitalisert og oppdatert arkivsystem, så er det så mye som ikke er der. Det i seg selv er under enhver kritikk.

Saken omhandler mange mennesker og den vitner om en organisasjon i krise. Vi leder en kommune som må jobbe beinhardt for å få på plass et bedre omdømme og ivaretakelse av våre ansatte, samtidig som vi skal ha en god prosess inn i en ny kommune.

Bak hver feil som er blitt gjort er det mennesker. Og opp i alt er det en bruker av tjenester som vår kommune har hatt ansvar for å gi, som ikke har vært godt håndtert eller faglig forsvarlig. Vi svikter både på brukermedvirkning og levering av tjeneste. Jeg skjemmes av denne saken.

Jeg er kommunestyrets representant i Kontrollutvalget, og jeg burde kanskje være den første til å snakke kommunen opp. Men i denne saken er det ingenting å klappe seg på skuldrene og være stolt over. I rapporten ser vi at man må lete lenge i saken for å finne ut hvor vi faktisk har gjort noe riktig. Det er feil, mangler og brudd på lovverk og regelverk i flere ledd. Fra øverst til nederst har vi som organisasjon sviktet. Vi har sviktet våre ansatte, vi har sviktet noen som har trengt vår hjelp, vi har ikke behandlet firmaer som legger inn anbud rettferdig, og vi har forvaltet offentlige midler på en dårlig måte. Penger pøses ut til noen som ikke skulle hatt dem, helt uten at vi har forsikret oss om at det vi betaler for er godt nok. Vi har ikke gjort lovpålagte tilsyn og vi har ikke forsikret oss om at det vi gjør er rett, dermed har feilene fått lov til å fortsette i alt for lang tid.

Viktige dokumenter i saken har forsvunnet. Man finner ikke signert kontrakt for det første oppdraget, det er ingen skriftlige vurderinger for hvordan kommunen har håndtert habilitetsspørsmålet rundt at daværende Rådmann sin sønn er sterkt involvert i selskapet som vant anbudet. Det er ingen som har gått inn og vurdert hvorvidt tjenesten som kommunen kjøpte ble levert i henhold til det som var blitt spurt om i tilbudsforespørselen, og det er alvorlig. Når jeg i ettertid ser at tidligere rådmann har vært styreleder for selskapet for bare noen uker siden synes jeg også det forteller noe om hvor sterk båndene mellom daværende rådmann og selskapet har vært.

Når jeg ser hvordan nåværende Rådmann har svart på rapporten og hvordan Ordføreren uttaler seg i avisa, så synes jeg ikke det vitner om noe som er i nærheten av en beklagelse. For i begge svarene sier de at alt går mye bedre nå, blant annet fordi vi har fått ansatt en ny innkjøpssjef og en kommuneadvokat. Jeg er sikker på at dette IKKE var den forrige innkjøpssjefen sin feil, og jeg tviler også på at det utelukkende handler om kommunens manglende juridiske kompetanse. Det er ikke de to faktorene som gjør denne saken alvorlig, og jeg blir ikke trygg på at de ansatte blir ivaretatt på en god måte når jeg ser hvordan ansvarsfraskrivelsen råder i svarene fra de overnevnte. Det er summen av den informasjonen som ligger i rapporten, behandlingen av saken (både mens den pågikk og nå i ettertid), og ikke minst summen av skattebetalerne sine penger som gjør denne saken så omfattende og vanskelig.

Denne saken trenger åpenhet. Det er mange som forundrer seg over hva det er vi holder på med i kommunen. Jeg skal bidra med å gjøre det jeg kan for at innbyggerne skal få den åpenheten som trengs.

Jeg synes kommunen har håndtert denne saken elendig. Det er blitt drevet en slags krig mot Kommunal Rapport, det har blitt snakket ned om Kontrollutvalget og Kom Rev Nord har blitt truet med å få oppsagt kontrakten sin med kommunen -samtidig som undersøkelsen av saken har pågått. Ordføreren var allerede i mai i fjor ute og forklarte til befolkningen gjennom et intervju i lokalavisa at denne saken var en «ikke-sak, en sak som var gammel, en sak som har vært kjent og behandlet som det var vanskelig å se at hadde skjedd på en gal måte- snarere tvert imot»- altså på en riktig måte. Hele veien har ordføreren forsøkt å bagatellisere og latterliggjøre at sitt eget Kontrollutvalg valgte å undersøke saken. Jeg har, gjennom mange år i politikken, erfart at ordføreren vår har god kompetanse på kommuneloven og på hvordan kommunens kontrollorgan skal fungere. Han har også såpass lang erfaring selv fra politikken og som ordfører at jeg lett kan konkludere med at hans utspill ikke skyldes manglende kompetanse. Jeg har til gode å se at han forstår alvoret og innrømmer at han både har gjort og sagt feil. I sine svar til avisa i etterkant av at denne saken ble kjent, ser jeg ingenting som minner om ydmykhet og et ønske om å gå videre, han velger heller å fortsette i samme stil som i fjor. Dette er mer enn en «glipp» og jeg forventer at ordføreren snart viser at han har forstått det.

Jeg er lei meg for innholdet i denne saken og hvordan den er håndtert. Jeg får vondt inni meg når jeg ser hvordan enkelt-ansatte har blitt behandlet. Jeg synes det er trist når jeg leser i rapporten at flere som har hatt direkte med dette å gjøre ikke lengre er ansatt i jobbene sine. Det må ha vært en enorm påkjenning for de som har vært involvert.

Jeg mener denne saken har tatt for lang tid, og jeg er ikke interessert i at den skal dra ut mer enn den må. Det er viktig at vi får god tid til å jobbe frem en bedre organisasjon frem mot Senja2020. Jeg synes også at vi har brukt alt for mye penger fra kommunekassen i denne saken, derfor ønsker jeg at kommunestyret 8.mars skal gå til direkte politianmeldelse av forholdene som er påpekt i rapporten, i stedet for å innhente en juridisk vurdering av saken. Det mener jeg bare er med på å utsette en prosess og sørge for at vi må leve under presset av uvisshet enda lengre. Jeg tror vi alle er tjent med å få klarhet i saken så fort som mulig, så får det bli opp til politiet å avgjøre om det er straffbare forhold i saken eller ikke.

#Lenvik #LenKom #Samfunn #Offentligforvaltning #Kontrollutvalg #Ansvar #Politikk #Helse #Omsorg #Arbeidsgiveransvar #Fortid #Framtid #Nåtid #Veienvidere

Heltidskultur i den nye kommunen!


Det ble ikke helt sånn som det skulle bli i forbindelse med kommunesammenslåingen, men jeg er av den mening at når tapet er reellt og det ikke er mulig å snu, så må man bare rette blikket og se fremover. Heldigvis er jeg med i et parti som har samme holdningen. I slutten av forrige måned slo vi sammen lokallagene i Senja SV og etablerte oss som et felles parti. Vi har fått på plass et styre med flotte folk som alle er klare for å bygge opp en organisasjon som skal jobbe til det beste for den nye kommunen. Vi skal være det tydeligste venstresidealternativet i den nye kommunen og jeg gleder meg til fortsettelsen. Jeg ønsker at vi skal bli en skikkelig god kommune med et godt omdømme. Vi har en helt unik mulighet til å starte på nytt. Derfor skrev jeg en uttalelse som forteller litt om hva slags arbeidsliv jeg ønsker for de som skal jobbe i helsesektoren i den nye kommunen. Her er uttalelsen jeg skrev som ble enstemmig vedtatt av stiftelsesmøtet:

Senja SV ser med bekymring på det økende problemet med utstrakt bruk av deltidsstillinger i helsesektoren. Vi vil jobbe for at alle de ansatte i helsesektoren i nye Senja kommune skal få tilbud om å øke sine deltidsstillinger.

Arbeidslivspolitikken fra de borgerlige rammer kvinner hardest. Troen på at midlertidige ansettelser og «retten til deltidsstillinger» er noe positivt er med på å gjøre arbeidslivet vanskeligere for mange. Det er først og fremst i kvinnedominerte yrker at deltid er normen, mens heltid er avviket. Dette rammer våre ansatte hardt og gjør hverdagen for mange vanskeligere.

Kampen for heltidsstillinger er ikke bare en viktig kvinnekamp, det er også en stor kamp for framtidas arbeidsliv. Vi kommer til å ha store utfordringer med å imøtekomme et økende behov for helsepersonell dersom vi ikke tar vare på de ansatte i sektoren.

Forskning har dokumentert at høyt omfang av små stillinger i pleie og omsorg fører til lavere tjenestekvalitet og en ineffektiv tjeneste. Små stillinger er også ofte forbundet med uverdige ansettelsesforhold. Heltidskultur i helsesektoren skaper gode arbeidsmiljø, reduserer sykefravær og gjør det lettere for de ansatte og stå på egne ben. Vi vil at Senja kommune skal være en pioner i regionen når det kommer til eldreomsorg. Dersom vi skal kunne ta best mulig vare på de eldre i Senja kommune er det en forutsetning at vi også tar godt vare på våre ansatte.

For å sørge for rekruttering til helsefagene ønsker Senja SV å sørge for at nye Senja kommune blir en kommune som har fokus på lærlinger. I dag er det sånn at alt for mange unge står utenfor arbeidslivet fordi de ikke får lærlingplass. Vi vil at den nye kommunen skal være en foregangskommune som tar inn så mange lærlinger som mulig for å sikre framtida i helsesektoren.

Senja SV vil gi de ansatte i helsesektoren bedre rettigheter og et godt arbeidsliv. Derfor skal vi jobbe for at faste og hele stillinger skal være en selvfølge i den nye kommunen!

#Politikk #Samfunn #Senja2020 #Lokalpolitikk #Likestilling #Helsesektor #Heltid #Deltid #SenjaSV #Kommunesammenslåing

Det er ikke noe feil med deg, det er noe feil med samfunnet vårt.

I går var jeg å snakket sammen med Sosialistisk Ungdom i Tromsø. De arrangerte et møte med temaet “hva er det med skjønnhetstyranniet som gjør unge psykisk syke?”. De inviterte meg til å innlede, og det er alltid veldig hyggelig. Ikke bare får jeg mange gode flashbacks fra da jeg selv var ungdom og medlem av den flotteste ungdomsorganisasjonen jeg vet om, men det gir meg også motivasjon til å fortsette å kjempe for et bedre samfunn. Ingenting motiverer mer enn å høre fra de det gjelder hvordan de har det. Jeg vet mye om hvordan det var å være ungdom for 10 år siden, men jeg vet lite om hvordan det er å være ungdom i dag.

Jeg meldte meg inn i SU for 14 år siden, og jeg er helt sikker på at jeg ikke hadde vært den jeg er i dag hvis ikke det hadde vært for det. Jeg har lært veldig masse om samfunnet, systemer og ikke minst om livet av å være politisk engasjert. Det er inspirerende å være sammen med SU fordi vi kan snakke om ting de synes er viktig, og jeg kan lære av de på samme måte som jeg håper at jeg kan lære noe tilbake. Når man lærer om for eksempel skjønnhetstyranniet så lærer man seg også strategier for hvordan man skal håndtere det enorme presset som unge utsettes for.

Da vi snakket om hvordan det er å være ung i dag så kom det fram masse. Det er mye som har forandret seg på veldig kort tid. Det var masse press da jeg var ung, men det virker som om det har blitt veldig mye mer av det nå. Sexpress, drikkepress, klespress, kroppspress og treningspress var noe av det vi diskuterte. Samfunnet har forandret seg, og det som før var tilgjengelig i blader og på TV er nå tilgjengelig på telefonen 24 timer i døgnet. Presset er blitt større og mye tydeligere. Og ungdom i dag er mye “flinkere” enn vi var da. Alle skal være så flinke. Generasjon prestasjon har jeg før skrevet om her på bloggen, men jeg kan ikke nevne mange ganger nok hvor forferdelig det er at vi har skapt et samfunn der alle skal være feilfrie.

Skjønnhetstyranniet er et system som skaper uoppnåelige idealer for hvordan vi skal se ut. Det er med på å gjøre de aller fleste misfornøyd med sitt eget utseende. Noen tjener på at vi har dårlig selvtillit.
Utseende og kropp er viktig for folk, og spesielt for ungdom. Reklamene er blitt mer ekstreme og klesstørrelsene som før var normale blir nå sett på som for stor. Emma Krohn-Dale på 16 år skrev i Sunnmørsposten tidligere i år om hvordan hun endte opp med å sitte på prøverommet å gråte med slengbuksa i størrelse XL halveis opp på lårene. I stedet for å knuse selvtilliten til unge, bør Bik Bok og andre klesprodusenter være med på å sørge for at ungdom blir akseptert uansett hvordan kropp de har. Det er vanskelig å bli fornøyd med seg selv når et system rundt deg tjener penger på at du skal hate kroppen din.

Jeg har lyst å si til ungdom at alt blir bedre når du blir voksen. Det er ikke helt sant, ettersom veldig mange voksne også sliter med dårlig selvtillit. Men det gjaldt for meg. Jeg har det veldig bra med meg selv og jeg er fornøyd med meg selv. Jeg har god selvtillit. For 9 år siden holdt jeg for første gang en tale foran over 400 mennesker. Jeg ser meg selv i speilet og er fornøyd. Jeg har en mann som elsker alt med meg og som hver dag forteller meg at jeg er vakker. Jeg er heldig fordi jeg vet at mange ikke har det på samme måten. Det jeg skal si er dette; Dere er gode nok. Det er en grunn til at vi ble skapt ulike og er forskjellige. Det dere ser i sosiale medier er ikke sant, det er retusjert og fikset på. Hvis vi hadde sett ut sånn som det vi blir presentert for og modellene hadde vært virkelig- så hadde vi ikke hatt plass til de indre organene i magen våre. Når tilogmed Hollywoodstjerner ikke er pene nok for skjønnhetstyranniet må det gå opp noen lys. Ingen blir gode nok for det systemet. Det er ikke noe feil med DEG, det er noe feil med samfunnet vårt.

Presset som unge vokser opp med krever masse av de. Ikke bare er det fullstendig umulig å bli “perfekt”, det koster masse tid, energi og penger på å prøve å komme dit. Jeg spurte ungdommen hva de føler som forventes av de. Svarene var mange, og det er helt vilt å se. Og det er ikke rart at unge sliter med den psykiske helsa si når de hele tiden må fokusere på alle forventningene fra samfunnet. De skal være god på skolen, trene mye, sminke seg, drikke- men ikke for mye, ha sex- men ikke med for mange, de skal ikke tenke på seg selv- de skal ha det fint hele tiden. Ingen kan ha det bra hele tida. Ingen kan være perfekte. Alle gjør feil, og det er det som gjør oss til de vi er. Det er det vi lærer av.

Kampen om det uoppnåelige gir oss dårlig selvtillit og komplekser. Mange unge sliter med ulike spiseforstyrrelser og flere tar sitt eget liv. Det er et stort problem at så mange har det vondt. Vi må arbeide hardere mot et system som systematisk trykker ned folk og gjør de syke. Det minste tiltaket vi kan gjøre er å merke retusjert reklame sånn at folk skjønner at det de ser ikke er ekte. Ungdom etterlyser også bedre helsesøstertjenester, ungdomsklubber og helsestasjon for ungdom med bedre åpningstider. Det koster så lite å gjøre ting bedre. Vi kan ikke lenger ha en hel generasjon som sliter fordi de føler seg dårlig med seg selv.

Vi e alle forskjellig. Og vi ble skapt forskjellig for en grunn. Alle sammen er gode nok, fine nok, bra nok. Jeg blir forbanna av å være en del av et samfunn som forteller ungdom det motsatte. Jeg blir sint fordi jeg ser at ungdom hører på det. Når barn helt nede i barnehagealder synes de er for stygge, så har det gått for langt. Barn og ungdom har rett til å vokse opp i samfunn der de blir akseptert- akkurat sånn som de er.

#Ungdom #Framtid #Samfunn #Skjønnhetstyranniet #Politikk #Prioriteringer #Generasjonprestasjon #Feminisme #Komplekser #Kropp #SU #SV

Katastrofesammenslåingen av Troms og Finnmark

Stortinget har vedtatt at Troms og Finnmark skal tvangssammenslås fra 01.01.2020, og prosessene er godt i gang. Godt i gang var kanskje å ta hardt i, når sannheten er at prosessen er i gang, men den er ikke god. Det eneste Troms og Finnmark har vært enige om- er å være uenige. Det gir ingen god utsikt for et videre godt samarbeid. Denne uka kom et nytt gjennomslag- det ble en slags enighet. Meldingene som har kommet etter at forhandlingene “lyktes” på torsdag har ikke vært gode og de er blitt adressert til feile folk. Skytset burde hele veien vært rettet mot de som har innført det her latterlige forslaget om å slå sammen de to nordligste fylkene- som et slags kompromiss i et ellers håpløst og halvhjerta forsøk på en regionreform. De borgerlige har gjort feilen, men likevel har de vunnet. De vant kampen om å tape. Og hvis ikke vi alle skal bli tapere, må vi oppføre oss ordentlig mot hverandre.

(Skjermdump fra TV2)

Utgangspunktet var dårlig nok fra den dagen sammenslåingen ble vedtatt mot innbyggernes ønsker. Og når fylkestingene i begge fylkene vil vidt forskjellige ting, så blir det bare verre. Jeg skjønner godt at folk er forbanna. Jeg skjønner godt at folk er sinte og at de har behov for å uttrykke akkurat hvor idiotisk hele dette opplegget er. Jeg har all mulig forståelse for at Troms vil ha administrasjonen i Tromsø og at Finnmark vil ha den plassert i Vadsø. Det er ikke noe god følelse at det er blitt som det er blitt. Det er så utrolig store avstander og det er langt mellom der innbyggerne bor. Vi blir det største fylket og det eneste fylket uten jernbane. Det blir selvfølgelig en sentralisering, og det er synd. For ikke å snakke om hvor vanskelig det blir å drive det nye fylket. Det kommer til å koste mye. Jeg klarer enda ikke å se hva slags vinning som ligger i dette, det er rett og slett et dårlig prosjekt i mine øyne.

Jeg har lært meg at vi skal ha respekt for hva flertallet i Stortinget har vedtatt. Jeg kan bare meddele at jeg ikke har noe respekt for dette vedtaket. Det gir ingen mening, det er fullstendig ulogisk, udemokratisk og det koster mer enn det smaker. Som regel når jeg er uenig med flertallet i Stortinget så kan jeg forstå det. Det handler ofte om ideologi eller økonomiske prioriteringer, og jeg kan høre argumentene fra den andre sida. Her er det ikke like enkelt.
Sammenslåing bør basere seg på frivillighet. Jeg har før sagt hva jeg tror er det beste. Enten alt eller ingenting. Vi har det fint sånn som vi har det og kanskje kunne vi virkelig hatt en slagkraftig region med Nordland, Troms og Finnmark. Men når Nordland ikke vil og Finnmark ikke vil- ja, da vil ikke jeg heller. For det er lite godt som kommer ut av tvang.

Vi må bare gjøre det beste ut av situasjonen. Vi bør kanskje begynne å se fremover å prøve og påvirke prosessen så mye som mulig. Men det er veldig krevende å se fremover når man har så utrolig lite tro på denne sammenslåingen som det mange av oss har. For meg føles det nesten umulig å se for seg hvordan det her skal gå, sånn som det ser ut nå. Finnmark har vært tydelig hele veien. De ønsker ikke å slå seg sammen med Troms. Og det har jeg all mulig forståelse og respekt for.

Denne helga møtes Troms og Finnmark SV i Tromsø for å ha felles fylkesårsmøter. Det har jeg gledet meg til. Vi har godt samarbeid og gode prosesser innad i partiet, og jeg synes det er veldig givende å holde på med. Det skal bli spennende å se hvordan det neste året blir når vi skal danne ei felles liste frem mot fylkestingsvalget i 2019. Fra 2020 er vi ett fylke, og det skal bli en interessant prosess. Vi retter heldigvis blikket fremover og forsøker å gjøre det vi kan for å være et sterkt og godt alternativ for innbyggerne å stemme på til neste valg. Det blir utfordrende, både praktisk og økonomisk, å drive politikk for et lite parti. Pessimisten inni meg er spent på hva slags parti som blir det første til å slå seg konkurs. Nå gjelder det å holde tunga rett i munnen og feste blikket fremover. Vi har det skremmende travelt!

#Fylkessammenslåing #Tvang #Samfunn #Politikk #Region #Nordnorge #SV #SG #Nytid #Stortinget #Fylkesvalg #Valg2019

Bonus

I fjor traff jeg ei lita jente i barnehagealder på butikken som gjorde et stort inntrykk på meg. Hun satt i vogna til bestemora si og var på handletur. Hun var utrolig glad og snakkesalig, og hun kunne nemlig fortelle meg at hun hadde hele to pappaer og to mammaer. Det strålte av øynene hennes når hun fortalte meg det, og jeg svarte henne det jeg tror hun allerede hadde skjønt; at hun var heldig.

Det er aldri ønskelig at foreldre går fra hverandre, og det kan på mange måter skape kompliserte situasjoner for barna. De færreste som får barn og deretter går fra hverandre hadde tenkt at det var sånn det skulle bli. Men jeg mener at det kan være en fornuftig avgjørelse som i de fleste tilfeller er bedre enn alternativet- der man holder sammen “for barna sin skyld”.

I mange tilfeller kan det være til det beste for barna. Selv om livet med storfamilie og mine, dine og våre ikke er problemfritt, så tror jeg at det er vanskeligere å være gode foreldre hvis man lever sammen med noen man ikke vil være ilag med. Det er til barnas beste at de voksne har det godt, og hvis barna er så heldige å få ekstra voksenpersoner rundt seg som også gir de kjærlighet og omsorg så er det en gave.
Jeg er selv et “skilsmissebarn”, og det var ikke alltid like enkelt. Likevel er verdien av det jeg fikk mye større enn det jeg kunne endt opp med å få. Jeg kunne fått ulykkelige foreldre som ikke hadde det bra sammen, men i stedet fikk jeg vokse opp med bonusforeldre som har betydd og enda betyr veldig mye for meg. Jeg har bonussøstre og en halvbror som jeg er veldig glad i og som jeg ikke ville vært foruten. Og jeg er veldig glad for at jeg får ha disse familiemedlemmene i livet mitt for alltid, uansett hva som skjer. For en ting har jeg lært meg, og det er at det ikke er biologi som avgjør hvor sterke bånd man har. Jeg tror at det ofte er en grunn for at ting blir som de blir og at man møter de menneskene man gjør. Jeg er iallefall enormt takknemlig for alle menneskene jeg har i livet mitt som kom som en bonus. Det er vanskelig å forklare det, men jeg tror jeg er glade i steforeldrene mine på en annen måte enn jeg er i foreldrene mine fordi de valgte å være glade i meg og behandle meg som om jeg var deres egne uten at de måtte det.

I går så jeg at mora til ungen jeg traff på butikken i fjor skrev til bonusmammaen til barna sine på sosiale medier og gratulerte henne med morsdagen. Det var så raust og fint gjort, og jeg ble ordentlig varm i hjertet mitt når jeg så det. Man må akseptere at situasjonen er blitt som den er blitt når man har valgt å sette barn til verden og det ikke ble helt sånn som man skulle ønske. Så må man gjøre det beste ut av det.

#Familie #Bonus #Livet2017 #Modernefamilie #Minedinevåre #Samfunn #Verdi #DNA #Biologi 

Åpenhet, innsyn og kontroll er med på å skape mer tillit i et samfunn

Å sitte i kontrollutvalget har lært meg enormt masse. Vi har stadig omfattende saker, og jeg får innblikk i hvordan kommunen drives på et helt annet nivå enn da jeg “bare” satt i kommunestyret.

Jeg ble valgt til å være kommunestyrets representant i Kontrollutvalget i Lenvik etter forrige kommunevalg. Det er ikke det mest attraktive utvalget å sitte i, og jeg begynner å skjønne hvorfor. Men det gjør ikke jobben noe mindre viktig. Arbeidet er spesielt viktig for å sikre at kommunene drives i tråd med lover, regler og politiske vedtak. Når man forvalter så mye av fellesskapets midler, så er det veldig viktig å ha et godt fungerende kontrollutvalg. Kontrollutvalget skal være de som sikrer tilliten til kommunal forvaltning. Hver gang vi undersøker noe og oppdager feil eller mangler i noen av leddene i kommunen, så skal det tas lærdom av det og sikre at kommunens rutiner blir bedre.

Tilliten fra folket er sentralt. Uten tilliten fra innbyggerne har vi som samfunn tapt. Åpenhet, innsyn og kontroll er med på å skape mer tillit i et samfunn. Og tilliten fra folket er vi helt avhengig av. Dersom innbyggerne i en kommune ikke har tiltro til at politikerne og administrasjonen forvalter ressursene på en god måte og forholder seg til lover og regler, så kan det være med på å skape et dårlig omdømme, økt politikerforakt og mindre deltakelse i demokratiet- for å nevne noe. Som samfunn taper vi på at tilliten svekkes, og det har vi ikke råd til.
  
Arbeidet i kontrollutvalget har vært krevende. Det skaper engasjement på en ny måte, og i perioder er det veldig vanskelig å holde motivasjonen oppe. Det kan fort bli altoppslukende og jeg kjenner at det ofte tar fokuset bort fra hele grunnen til at jeg ble politiker, nemlig politikken. Kontrollutvalget skal som kjent ikke være politisk, og så krevende saker som vi har hatt denne perioden gjør at mye av energien har “gått bort” på kontrollutvalgsarbeid. Man skal hele tiden passe seg for hva man sier, man kan ikke diskutere saker som ikke er ferdigbehandlet med befolkningen, og man må hele tiden huske hva slags hatter man til enhver tid har på hodet.


Kontrollutvalgskollegaer i Oslo

Denne uka har vi vært på den tradisjonelle årskonferansen til NKRF (Norges kommunerevisorforbund) for hele landets kontrollutvalg. Det er alltid nyttig med faglig påfyll, og jeg lærer masse nytt hvert år. Men det jeg lærer aller mest av er det arbeidet vi gjør hjemme i kontrollutvalget. Likevel er det veldig greit å møte flere folk som har samme rolle som oss i kommuner over hele landet. Vi deler erfaringer og programmet er like spennende hvert år. Korrupsjon, varsling, etikk, offentlige anskaffelser, kontroll og revisjon er eksempler på hva vi lærer om og blir bedre på. Ikke minst så får vi som utvalg muligheten til å bli bedre kjent med hverandre og skape et enda bedre samarbeid oss imellom. Det er viktig for å kunne gjøre en best mulig jobb på feltet. Nå er vi på tur nordover med mye nytt i ryggsekken, klare til å ta fatt på et nytt kontrollutvalgsår med mye spennende arbeid.

#Samfunn #Forvaltning #KU18nkrf #Kontrollutvalgsarbeid #Lenkom #Lenvik #Engasjement #Kontrollutvalg 

Same shit, new wrapping

Vi har nettopp fått en ny regjering. Det vil si, stort sett den samme regjeringa som vi hadde, bare med litt ekstra krem på toppen. Jeg trodde ikke at det gikk an å få en mer høyrevridd regjering enn det vi har hatt de siste 4 årene, men jeg tok feil. Med Venstre i regjering sammen med Høyre og FrP har vi fått tidenes mest høyrevridde og desperate regjering.

Ikke bare har de lagt frem en helt udugelig samarbeidsavtale, Venstre viser også at det eneste de bryr seg om er makt. Når vi hører om politikere som lover og lyver, så er Venstre et prakteksempel på nettopp det. For ikke mange måneder siden lovde Venstre at de var en garantist for mindre FrP-politikk. Garantien de gav sørget akkurat for at Venstre såvidt karra seg over sperregrensa og satte seg på kosebenken sammen med nettopp FrP. Venstre har solgt sjela si for et par ministerposter og fast lunsjplass med Kongen på fredagene.

Regjeringsplattformen er full av selvmotsigelser og vage ord. Ikke mer enn 102 plasser på 84 sider skal den “nye” regjeringen vurdere masse greier.
De skal “vurdere tiltak som kan redusere sykefraværet”, “vurdere tiltak som bidrar til at eldre arbeidstakere kan stå lengre i arbeid” og “vurdere tiltak som kan begrense og stanse eksport av velferdsytelser”. Newflash til de som sitter med makta; dere sitter ikke der for å vurdere. Dere sitter der for å styre.

Regjeringen sier at de ønsker å redusere fattigdom, for eksempel. Men ikke en eneste plass i plattformen finnes det noen tiltak for fattigdomsbekjempelse. Høyre, FrP og Venstre vil lindre fattigdommen. Gjøre det litt mindre vondt å være blakk. Men i stedet for å sette inn konkrete tiltak som faktisk kan fungere, vil de fortsette å vurdere. Og i møte med den store utfordringen vi har på lærermangel og at elever faller ut fra skolen, så vil regjeringen innføre mer testing, rapportering og kontroll på skolen. Det er ikke med på å bedre situasjonen til barna våre, det er med på å gjøre det verre. Skolen skal ikke være en konkurranse, og løsningen til de som sliter på skolen er ikke å gi de mer press. Og løsningen på lærermangelen er ikke å gi lærerne mindre læreroppgaver og flere rapporteringsskjemaer.

Æres den som æres bør, det eneste positive Venstre har fått til er å sørge for at Lofoten, Vesterålen og Senja forblir oljefritt også i denne perioden. Gratulerer. Men det skulle faktisk bare mangle. I bytte mot et oljefritt LoVeSe har Venstre vært med på å gi opp løftene om utslippskutt før 2020 og legger opp til at gruveavfall skal dumpes i Førdefjorden. 2-1 til FrP. Den nye regjeringa tar ikke miljøutfordringene på alvor når de gir med den ene hånda og tar med den andre.

Det som er bra med den nye regjeringa er at den ikke har flertall. Et lite lysglimt i en ellers mørkeblå hverdag.

#Politikk #Demokrati #Samfunn #Nygammelregjering #Framtid #Snakkesi2021 #Valgflesk #Venstre #FrP #Høyre #Høire

Politikk, alkohol og sex. I den rekkefølgen.

Jeg har lenge følt at jeg har vært nødt til å skrive om #Metoo. At det er forventet av meg. Likevel har jeg ikke helt klart å finne ordene.

Det har pågått en stor prosess i samfunnet vårt i høst, samtidig som det har foregått en prosess inni mange av oss. Jeg tror at det vi nå ser er større enn vi forstår, og at vi om mange år i framtida kommer til å se tilbake på dette og tenke at det var noe stort som skjedde og som vi var en del av. Det snakkes om at #Metoo er det største som har skjedd i likestillingsbevegelsen siden 70-tallet. Og jeg tror vi har mye mer i vente i tiden fremover. Jeg håper at resultatet blir at vi kommer i bukt med noen holdninger og praksiser som ikke har vært gode. Og at de menneskene som utnytter andre mennesker må ta konsekvensene av handlingene sine.

Oppryddingen som nå skjer i ulike sektorer, kanskje spesielt i politikken, er nødvendig. Metoo-kampanjen har ikke gått for langt når mennesker i lederposisjoner må gå fra jobben sin fordi de har oppført seg uakseptabelt. Det skulle faktisk bare mangle.
Noen sier at det har blitt for mye og at kvinner reagerer for hardt på uskyldig flørting. Men det handler ikke om det. Det handler om at forbilder og folk med makt misbruker sin posisjon på en sånn måte som gjør at det går ut over andre.

Jeg har vært politisk engasjert siden jeg var 12 år. Fra jeg var 14 begynte jeg å delta i forum der voksne politikere og unge politikerspirer var samlet. Jeg hadde stjerner i øynene i møte med politikere med høy status og jeg så oppriktig opp til de som hadde jobber som jeg selv så for meg at jeg en dag skulle ha. I min “politikk-verden” var en ordfører, en minister, en politisk rådgiver eller en fylkesråd det samme som Justin Bieber er for sine fans. Stjerner. Folk man ser opp til, folk man vi være. Jeg lyttet mer til hva de fortalte enn hva lærerne på skolen eller foreldrene mine sa. Når andre ungdommer så opp til skuespillere og fulgte med på hva artister holdt på med, så satt jeg å dypdykket i et lovforslag en av mine helter hadde lagt frem i Stortinget.

I politikken møtes unge og voksne på en helt annen måte enn ellers i samfunnet. Ofte er vi unge som er opptatt av politikk “modne” for alderen vår og vi bryr oss tidlig om noe som mange ikke blir opptatt av før de blir voksne. Hver gang jeg fikk bli med på noe spesielt eller morsomt i politisk sammenheng følte jeg meg som en utvalgt. Jeg følte meg heldig som var blitt valgt ut som en av få som fikk delta på ulike konferanser og reiser. I mange sammenhenger overnattet vi på hotell, spiste fine middager og baren var åpen.
Etter lange dager med politikk, debatt, foredrag og interessante temaer var det ofte forventet at baren var neste stopp. Jeg ble svært sjelden bedt om legitimasjon, og svært ofte invitert på ulike hotellrom.
Jeg og mange andre har vært “enkle ofre”. Men selv om man har stjerner i øynene og det på tidspunktet var frivillige handlinger, så er det ikke greit å utnytte det skeive maktforholdet som naturligvis oppstår når den ene parten er 16 år og ser opp til den andre parten som er over 40 og har en viktig posisjon i samfunnet. Det er ikke alltid like lett å se hvor galt noe er før i ettertid. Da jeg var yngre trodde jeg ei stund at sex og politikk hang sammen. De senere årene har jeg skjønt at sexpolitikk er viktig, men at sex og politikk ikke nødvendigvis er like viktig. Jeg har våknet denne høsten, og det ser jeg at flere også har gjort.

Mitt parti har en veldig streng policy og jeg har stort sett alltid følt meg trygg i partipolitiske sammenhenger. For det er ikke nødvendigvis i eget parti man har det verst. Det betyr ikke at mitt parti er perfekt eller at alle medlemmene i partiet mitt har plettfri vandel. Det er heller ikke sånn at fordi jeg har hatt gode opplevelser i eget parti, så betyr det at det samme gjelder for alle andre.
Selv om jeg forventer mer av mitt parti enn av partier der bevisstgjøring av kjønnsroller og maktforhold ikke er like stort tema, så tenker jeg at det trengs en opprydding i alle partier. Det sies at “hoder skal rulle” i alle partier nå fremover og at ingen kan føle seg trygge. Og det er helt greit. Hvis #Metoo fører til at de som med god grunn er redde for å miste jobben sin skjelver av redsel for å bli “avslørt” og de som tar for seg av andres kropper slutter med det, så har vi kommet langt.

Det har vært en ukultur i større politiske sammenhenger at man først sliter seg ut med lange teoritunge dager, deretter tar man en fest på kvelden og noen ender opp på hotellrom sammen. Hver og en må ta ansvar for egne handlinger, men jeg tror vi kan komme langt med å forsøke å endre på den praksisen. I mitt fylkesparti har vi nettopp blitt enig om at det ikke skal sponses alkohol fra partiet sin side lengre. Det har jeg registrert at andre partier også har vedtatt. Det er et lite steg i riktig retning. Små ting man kan gjøre for å sørge for at arenaen blir tryggere for alle. Mitt parti har også formøter før store samlinger, der vi deles inn kjønnsvis og går gjennom hersketeknikker og deler erfaringer som handler om det. Det skal være trygt å varsle ifra dersom man blir utsatt for ubehagelige opplevelser. De under 18 år skal følges med og passes på. Vi skal ta vare på hverandre.

Det har ikke gått for langt.
Når en voksen leder i en ungdomsorganisasjon må trekke seg fordi han blant annet har hatt samleie med en full jente på 16 år så er det helt greit at han trekker seg. Det er ikke en sånn leder en ungdomsorganisasjon trenger.
Når en nestleder i et stort parti må trekke seg fordi han gjentatte ganger har oppført seg upassende og umoralsk ovenfor unge jenter så skulle det faktisk bare mangle at han må forlate sin post. En sånn nestleder burde ikke ha en så viktig posisjon.
Når en stortingsrepresentant, parlamentarisk nestleder og justispolitisk talsmann for et parti inviterer til gruppesex med mindreårige og sender porno til 14-åringer, så forventer jeg at han fjernes fra sine stillinger. Det er så drøyt at jeg nesten ikke har ord.
Når en Fylkesordfører søker varig fritak fra sin stilling på grunn av varsler om “mye alkohol og upassende oppførsel” forteller det meg to ting. Det ene er at alkohol og upassende oppførsel både henger sammen og det andre er at alkohol samtidig blir brukt som en unnskyldning for dårlig atferd.

Selv om politikere skal være et representativt utvalg av befolkningen så forventer jeg mer av de. Jeg forventer at de opptrer med god moral og at de oppfører seg ordentlig. Spesielt i møte med ungdomspolitikere som ser opp til dem. Jeg forventer at politikere skjønner at de er forbilder og at de ikke utnytter det. Jeg forventer at de som har seksuelt trakassert andre trekker seg og tar ansvar for handlingene de har gjort. Og jeg forventer at det aldri skjer igjen.

Mange har valgt å slutte i politikken fordi de har blitt utnyttet. At kvinner er underrepresentert i politiske forum er trist og udemokratisk, og jeg håper at #Metoo kan være med på å endre på det.

#Metoo #Samfunn #Holdningsendring #Politikk #Feminisme #Likestilling 

Størst av alt er kjærligheten <3

Mulig jeg er litt inhabil og farga av min nylige makt til å vie folk i Lenvik, men dette mener jeg uansett; å være gift er helt fantastisk, og jeg anbefaler det til alle forelskede par jeg kjenner.
Jeg elsker å være gift. Når folk sier at de ikke kjenner noen forskjell fra før og etter de giftet seg, så kan jeg ikke forstå det. Da jeg våknet opp dagen etter bryllupet mitt for over to år siden kjente jeg på meg at noe var forandret. Og det føles sånn enda. Magisk.

Jeg tror på kjærligheten. Om det er mellom kvinne og kvinne, mann og mann eller mann og kvinne, det betyr ingenting. Det som betyr noe er at vi er så heldig å leve i ei tid og i et land der man først og fremst gifter seg fordi man vil. Man kan gifte seg med den man elsker, og det er en nydelig rettighet.

Regjeringa flytter stadig nye oppgaver fra den ene etaten til den andre, og i fjor ble det vedtatt at de borgerlige vigslene skal tilbakeføres til kommunen. Det betyr at når man tidligere har giftet seg i tingretten, så kan man nå gifte seg på kommunehuset. Eller på en fjelltopp, i fjæra eller en annen plass som betyr noe for paret. I Lenvik er det Ordføreren, Rådmannen, varaordføreren og meg selv som kan vigsle. Jeg er egentlig et kjønnsalibi (litt for dumt hvis det bare skulle være menn som skal kunne vie folk i den største kommunen i midt-Troms), men denne gangen er det helt greit å være kjønnskvotert. For denne oppgaven tror jeg kommer til å bli veldig artig, og det er en stor ære å få være en del av noens aller viktigste dag.


Basert på bildet er det kanskje lett å tro at jeg og varaordføreren har klart å gjøre en ærlig mann av ordføreren vår, men dessverre for han er jeg allerede lykkelig gift. Selv om mannen min tidligere i dag foreslo at vi skulle skille oss for å kunne gifte oss på nytt med ordføreren som vigsler……..

Så hvis du skal gifte deg de neste par årene, så må du gjerne booke meg! Jeg har allerede fått forespørsel om min første vigsel, og jeg gleder meg masse. Du trenger ikke å være bosatt i Lenvik for å bli viet her, så her er det bare for alle å melde seg!
Jeg er med på det meste, bare gi meg litt tid opp den fjelltoppen B-)

God helg!

#Samfunn #Kjærlighet #Politikk #Vigsel #Ekteskap

Velkommen 2018!

Et nytt år er en gave. Vi stod han av i 2017, og året gav oss mange fine øyeblikk. Med meg inn i det nye året har jeg masse verdifull erfaring, flotte minner og god læring.

Jeg var med på et vinnerlag i valgkampen og fikk utrolig mye motivasjon av det. Valgkampen 2017 er det jeg minnes aller best med året som gikk. Jeg opplevde en valgkamp som var utrolig artig, på tross av at vi ikke fikk ny regjering. Jeg er blitt 1.vara for Troms SV på Stortinget og hatt min debut- midt i statsbudsjettet og eksamen her hjemme. Jeg har sjonglert jobb, politikk og studier på et høyere nivå enn før, og føler meg sterkere enn noen gang. Jeg tror oppriktig på at det er lite jeg ikke kan mestre. Kanskje trenger jeg å jekkes litt ned, men ståpåviljen har fått lårmuskler- og det er jeg glad for. Jeg har tatt viktige valg i 2017. Jeg har lært meg å prioritere beinhardt, og det er helt greit. Ingen mål er for store hvis man bare har god støtte rundt seg. Jeg er klar for det 2018 har å by på, og håper jeg er like sliten og fornøyd som jeg er nå om ett år.

2017 gav meg:
– En spennende valgkamp
– Et hardt arbeidsår
– Nye venner
– Nedbetalt bil
– Kjærlighet
– Latter
– Savn
– Forelskelse
– Fortvilelse
– Stortingsdebut

2018 skal gi meg:
– En bachelorgrad i barnvern
– Nye jobbmuligheter
– Videreutdanning
– Mer kjærlighet
– Ferie
– Bedre tid


Godt nyttår fra Kvitreveien crew 2018!

#Nyttår #Nyemuligheter #Gripdem