Enn så lenge. Førr eg e jo snart 18 :]
Då blir det særiøse saker. Her snakke vi om å ta det store skritte fra å bære være ung og veslevoksen tell å faktisk bli myndig og ta ansvar førr egne handlinge. Ikkje at eg ikkje tar ansvar no, men her snakke vi særiøst. Her snakke vi om å bli voksen. Om å ta lappen. Om å gjøre seg ferdig på videregående. Om å ta politikken på et heilt anna nivå. Om å betale regninge sjøll. Om å fare på ferie utn førreldra. Om å handle sjøll. Om å styre økonomi sjøll. Om å etablere seg, få onga, gifte seg.
Kanskje ikkje akkorat med en gång. Men særiøst korr fort livet går. Eg syns det e skummelt, og eg e livredd! Vess det fortsette i det her tempoet, så blir jo alt å være over før man veit ordet av det!
Okei, kanskje ikkje akkorat. Men eg syns det går fort. Å når folk sei at "Du e så ung og fin, du har jo heile livet på deg", så e eg både enig og uenig. Ja, eg har mange år igjen, førrhåpentligvis. Men vess neste 18 åran går så fort som de her har, så e det jo ikkje så lenge. Et heilt liv altså. Det vare ikkje så lenge.

Eg tenke på dem som e gammel no. Dem hadde det jo så travelt. Med å få onga, og gifte seg og være husmor eller bondepike. Det va jo bære et svosj, så va dem godt gift før dem va 20.
Eg har det og travelt. Men eg har det travelt med heilt andre ting. Som å forte meg å bli ferdig på videregående, ta lærlingetida, studere, studere, jobbe,jobbe. Gjøre nåkka utav livet. Reise. Besøke.
Å då har eg jokkje tid tell å ta det som det kjæm, eg må jo bære få den rastløuse ræva mi opp av stoln og ut av kontoret tell ho Mamma og dem å gjøre nåkka nyttig!

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Et bilde av meg og mine eldre venninder Frøydis og Lone. Godt å tenke på at eg bære e i 30åran når dem e i 40årskrisa. Love u