Førr det e det det e idag. Samenes dag og enda en lørdag. E så deilig med helg. Eg trives no her hos svigers, det må eg sei 🙂 Førrdetom eg gler meg tell å få leiliheita vårres tellbake, det blir kjæmpedeilig. Å bære komme å gå som eg vil og være litt aleina.
Anyways, så har eg det fint. Dagen har gått ut på å spille,spille, nerde, spise, gått tur, sedd på tv og hatt det koselig.
Idag va det MGP-finale på tv, og eg kunne ikkje la vær å legge merke tell at de 4 siste finalistan (dem som kom tell gullfinalen) va alle menn. 10 menn av en eller anna sort. Va både 2 gutteband og 2 guttegutta. En operafyr og en søt fyr. Eg likte det eg såg (sia eg e ei heterojenta som lett blir fascinert av det motsatte kjønn), men vess man skulle sedd det på et feministisk perspektiv, så likte eg det ikkje. Bære tanken på at det kun va menn som stod tell sist og va "de beste" gjor meg egentlig ganske trist. Å eg veit ikkje korsn eg skal se på det.
Ennten, så sei det jo litt om kæm som stemme. Å som vi veit, så e det jo førr det meste fjortisjente og mamma/bestemor typa i midtlivskrisa /Pensjonistalderen som stemme. SÅ det kan jo ha nåkka med saken å sei.
Eller så e det vel at jenten dennan gången rett og slett ikkje holdt mål.
I år va det masse crap i MGP, syns eg. Nesten bære crap. Va alt førr lite futt i det som va, og det blei mykkje av det samme. Eg heia faktisk på a1 ikveld. Kall meg fjortis eller whatever, men hadde vi stemt på dem, så hadde vi kommen langt 🙂 Kanskje hadde vi tellogmed vunne eurovision en gång tell. Å det hadde vært knaillbra.
Det hadde vi trengt. Det hadde iværtfall ikkje gjort nåkka.
Uansett, så e det jo snart leggetid. Imårra får Nordreisa SU (a.k.a lokallaget vårres) besøk ifra Palestina. Ei jenta eg møtte fra Stop The Wall skal komme å holde innledning på møte vårres på mandag. + at vi har fådd ho litt inn i skolen åsså. E førrnøyd med det og gler meg supermasse tell ho kommer 🙂 Savne Palestina og alt med det. (Å når eg sei alt med det, så e det ikkje inkludert alle jødan som okkupere, all fattigdommen eller all undertrøkkelsen som e kværdagen demmes). E meir sånn at det e folket og steminga eg like. Ka som plutselig gjor at eg førrelska meg i det landet? Det har eg ikkje nåkka direkte svar på. Eg førrelska meg i folkan, i plassen og i engasjementet demmes. Det motet dem har der e rett og slett ubeskrivelig.
