25 år gamle Maria Amelie (eller Madina Salamova som ho egentlig heite) har fådd masse oppmerksomheit de siste uken. 12 Januar blei ho pågrepet av politiet etter at ho hadde holdt et foredrag på Nansenskolen i Lillehammer (Ikkje førdi ho holdte foredraget, men førdi ho har oppholdt seg ulovlig i Norge, jobba svart, brutt utlendingsloven førdi ho har oppjedd falsk identitet. Ho har i tillegg gitt ut ei bok om korsn det e å være ulovlig norsk og korsn akkurat ho har klart sin kværdag, gådd på skole og fådd seg utdannelse og jobb på tross av at ho ikkje e Norsk statsborger), og idag skal ho sendes heim tell Russland. Historia om ei russisk jenta som har vært på flykt fra mange folk sia i 1998 e ei historia som røre mange. Det e ei historia som mange engasjere seg i og som mange blir provosert av. Koførr e det akkurat ho som får så masse oppmerksomheit, når asylsøkera fra heile verden daglig blir behandla som dritt av staten Norge, og både blir fengsla og sendt ut av landet? Eg har lenge lurt på koførr akkurat ho.. Å eg trur det e førdi ho e ei så sterk jenta i utgangspunktet, og ho har et stort nettverk av folk rundt seg som e villig tell å kjæmpe tell den dagen ho står med føttern på norsk jord og med en papirlapp i handa som sei at ho e norsk statsborger.
Maria Amelie saken e en sak som både røre meg og gjør meg sint. Eg blir rørt førdi eg ser ka den gjør meg folk rundt meg. Folk blir engasjert, sett seg inn i ka saken går ut på og dem tar et standpunkt. Det e så viktig at vi engasjere oss i det som e rundt oss, og dennan saken har vist mange nye sie av mange folk. Eg blir åsså rørt av det sterke pågangsmotet som ho har vist. Bære det at ho har tort å gidd ut ei bok som handle om å være ulovlig norsk, sei så mykkje om ho som person. Eg velge å tru at det va et rop om hjelp, og eg håpe at det e akkurat det ho får. Åsså blir eg selvfølgelig rørt av det forholdet ho og kjæresten har. Eg ser en sterk, ung og førrelska gutt som e villig tell å gjøre mykkje førr den han elske mest av alle på heile jorda. Han har stilt opp, vært i avisa, vært på demonstrasjona, besøkt ho i fengsel og no reise han lammi ho tell Russland. Innerst inne, så e dettan ei romantisk kjærliheitsførrtelling åsså, å eg håpe så førr demmes del at dem får en lykkelig slutt!
Men så blir eg så sint.. på regjeringa, på den norske loven og ikkje minst på Jens Stoltenberg. Å det e dæførr dennan saken e så viktig åsså, førdi det e en direkte beskjed tell regjeringa at dem må få fiksa opp i lovan sine og ordne et meir strukturert opplegg førr korsn dem skal takle saka som det her. Korsn skal vi behandle papirlause flyktninga i Norge egentlig? Ettersom eg førrstår det, så gjør dem det etter boka no. Dem straffe ho førrat ho har “lurt” systemet. Å dem jer åsså en veldig viktig beskjed tell oss andre. Ikkje bære dem som engasjere seg i saka som det her, men åsså tell de andre som opphold seg ulovlig i Norge (som garantert e mange). Næmlig at det ikkje ska hjelpe å presse dem førdi dem jer seg ikkje. Greit nok at dem har sakt ho kan søke arbeidstillatelse i Norge, men dem sende ho jo ut førrdetom. Å det gjør dem av prinsippielle grunna. Det skal ikkje være likelett førr alle? Eg veit ikkje, dennan saken e så tøff. Førdi det skjer, og det skjer her; i verdens beste land å bo i. Eg e faktisk litt flau av å være Norske medkvært, spesielt i sånne her sammenhenga. Å mange andre sammenhenga som faktisk gjeld asylsøkera og måten vi behandle dem i Norge. Bære tanken på kor mange der ute som e stura bort på et norsk asylmottak og blir behandla som dritt gjør meg kvalm. Det ekkje verdig at dem skal sette i Norge å vente og vente og få svar etter førr mange år at dem ikkje får være her. Det e kanskje den viktigste lærdommen politkeran bør ta tell seg: Vi e nødd å bedre asylpolitikken i Norge!
Lykke til 🙂
