Feiringa e over, no e det bære siste arbeidsdag som gjenstår. Imårra e eg offisiellt ferdig med det første halvåret av lærlingetida mi, og kanskje tellogmed det verste. No e eg omstilt, vant tell å jobbe 100% og meir, og ikkje minst så øke eg i lønn. Det føle som om det e en heil epoke som e over, å det e kjæmpedeilig. Det e litt som en ny start, å eg e heilt med på det – særlig med tanke på ka som egentlig skjer rundt meg førr tida.
I helga har eg fådd unnagjort mykkje, både siste innspurten på kvartalsoppgaven eg skal gjennomføre imårra, og de siste oppgavan fra sykehjemspraksisen som skal være levert innen 1.mars. Å det e godt, så godt. Ellers, så har eg vært på Bardufoss hos mi Annelena, i nerdalen hos familien, vært lammi søstra mi som e høygravid og ikkje minst feira. Eg har kosa meg mykkje, hørt bra musikk og kloke ord, og tellogmed gjennomført kurs i funksjonshemning på internetten! Hærlighærlig, no kan bære PUtjenesten komme, førr eg e klar førr det den har å gi meg 🙂
I tillegg har eg fådd ei kjæmpenyheit som eg ikkje heilt enda ska dele med dåkker, men det kommer etterkvært når ting e meir sekkert og godt organisert. Så eg sei det bære, komme det som komme må, eg ser på utfordringen i livet som nåkka eg kan mestre.

Dagens sang: Sum 41 -Pieces. Førr det va bære en sånn dag idag

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler