Akkurat no burdeburde eg læse i GodHelse boka mi sånn at eg e faglig klar tell ikveld. Eg burdeburde rydde rommet mett og vaske litt nede, førr det gjor eg ikkje sist uka.. Eg burdeburde betalt nån regninge, legge inn nån skjema på fronter i sykehjemsmappa, og eg burdeburde iallefall starte på delmålsplan førr PUtjenesten sånn sia eg bynne der imårra. En ting eg ikkje burde gjøre e å blogge. Men nångånga klare eg ikkje å dy meg, det e så vanskelig medkvært å finne motivasjon tell å gjøre det man bør gjøre.
Dennan uka blir spennanes, både ikveld og imårra og restn av uka. E spent på korsn det blir å jobbe på nyplassn, på turnus, på brukera, på utfordringe, på kollega og alt i alt korsn ting gjøres der og korsn en vanlig dag der ser ut. Eg glede meg masse, men eg syns det e litt trist å være ferdig på sykehjem. Førr e det en ting eg e glad i, så e det å jobbe med gamle folk. Dem har så mykkje å lære meg, og eg trives så godt i demmes sælskap at dåkker ane det ikkje! Ikkje at eg ikkje blir å trives på nyplassen, eg bære blir å savne det gamle mykkje. Eldre folk har så mykkje livserfaring, vess dåkker skjønne. Dem e så gode menneskekjennera! Førr eksempel, så va eg litt neførr en dag (Å det e jo fullstendig lov sålenge det ikkje går utover nån), men dåkker veit no meg, eg smile og leve livet uansett. Så va det en gammel mann som bære plutselig stoppa meg og sporte ka som va skjedd. Eg bære “ingenting, ka du tenkte på”. Å han bære “Eg ser jo på heile deg at du e lei deg førrnåkka, å enda tørr eg å sei at du blir å oppleve så mykkje verre i framtida”. Å det va ganske tøft at han torte å sei det, men eg e jo enig. De utfordringen eg har møtt på de siste 19 åran e jo ingenting i forhold tell dem eg blir å møte de neste 19.
Å når eg trøste folk, så bruke eg å sei at “Når det e så mørt og jævlig at det ikkje kan bli værre, ja då veit du at det bære går oppover igjen”. Men etter det han sa, så lure eg på om det gjør det. Førr det handle jo mykkje om korsn man takle førskjellige situasjona, og vest man bære ikkje takle nåkka, så kanskje det ikkje blir å gå oppover igjen? Ikkje veit eg, eg e tross alt bære 19! Men eg må innrømme at eg blir fasinert over de eldre, det e akkurat som om dem veit alt. Dem har opplevd så mykkje, og veit så mykkje. Om seg sjøll og om samfunnet, og eg blir så inspirert! Ah, eg bære veit at eg blir å jobbe med eldre når eg e ferdigutdanna 🙂
Dagens sang: Chris Daughtry – over you
