Idag fikk bestekompisen min telbake lappen etter å ha “lånt” den bort tel politiet i ca 4mnd. Det fikk meg så sinnsykt tel å tenke over korsn vi som menneska har en evne tel å gjøre gale ting, når vi veit at det umulig kan ende bra?
Det skjedde i november, lillefamilien va på tur tel Tromsø førr å kjøpe godteri. Med lillefamilien meine eg meg sjøll, Daniel og Bells. Å med godteri meine eg det beste godteriet som finns nord førr polarsirkelen, næmmelig den typen man finn på Tromsø Kino. Klokka va førr mykkje, det va lite trafikk, det regna og sjåføren blei litt førr ivrig på gassen. Å det unnskylde eg ikkje, men som passasjer hadde eg heilt klart et ansvar om å sei ifra. Men det gjor eg ikkje, eg tenkte meg rett og slett ikkje om. Å etter ei heller dristig førbikjøring kom politiet (bra at dem gjør jobben sin, btw) og det gikk som det måtte gå.
Idag e i værtfall alle glad, Daniel fikk lappen tilbake, boten e betalt og alt e fint. Å det e så bra at man har politiet sånn at folk blir straffa. Eg veit at det har vært 4tøffe mnd og at han aldri blir å gjøre det igjen! Men e det ikkje sykt at vi utsette både liv og lappen førr å komme 5min tirliar fram?
Det e liksom så unødvendig. Især når lappen kan være nåkka av det viktigste man har. Okei, eg innså akkurat kor lowlife det der hørtes ut, men når man førstav har tadd den og vænt seg tel å kunne kjøre kor som helst katti som helst så må det være grusomt å ikkje kunne gjøre det længre. Man møste jo friheita tel å gjøre ka man vil førdi man blir begrensa. Å e det en ting eg ikkje like, så e det å bli begrensa. Akkurat sånn som eg føle at eg blir no. Som offentlig politiker kan eg ikkje blogge om sexlivet mett, om alt galt eg gjør, legge ut bilda av helga og alle de tingan der. Ikkje at det e ting eg gjør kvær dag, men det e så tullat å ikkje skal kunne ha muligheita tel å gjøre det! Mamma, vest du læs det her, så slutt å læs. Eller ring meg, eg må førrtælle deg nåkka!
Å det e ikkje det at eg ikkje KAN gjøre de tingan længer, det e bære det at samfunnet førrvente at eg ikkje skal gjøre det. Å vest eg bryt med de tingan samfunnet førrvente, så får det jo konsekvensa. Å konsekvensa e så dom. Det hate eg mest med å bli voksen. Ikkje at eg ikkje står førr alt eg gjør fra før av, men når man e 20 førrventes det ikkje at man førr eksempel skal egge ned huset tel ekskjæresten sin når det blir slutt, så dæførr gjør vi ikkje det. Førdi det e umodent, og nån ting skal man bære ikkje gjøre når man blir voksen.
Men eg må nesten gå no, Daniel kjæm å hente meg (etterlengta) å vi ska feire 🙂
Godnatt alle!
Fin blogg 🙂 Lappen = livet!