Akkurat no sett eg på flyet fra Bodø-Bardufoss, fint med wifi ombord! Må jo bære elske ny teknologi. Hadde egentlig lovd meg sjøll at eg skulle la vær å skrive dennan uka førr å vise kor takknemmelig eg e førrat eg e ferdig og skrive på feministisk manifest, men eg klarte ikkje å holde meg. Eg trur det e når eg e ute å reise at eg tenke mest.
I sommar på kommunestyreopplæring introduserte min onkel i Høyre meg førr den første kvinnelige ordførarn i Målselv, en partifelle av han. Etter det har eg møtt ho fleire gång på reisefot, og det e nåkka med ho som får meg tel å tenke på meg sjøl. Ho sa næmlig at når ho va på min alder va ho med i SF (sosialistisk folkeparti)! Å eg veit ikkje kor mange gånga eg har hørt gæmlisa sei at “Sosialist e nåkka du e når du e ung, og når du blir voksen og får vett i haue da bynne du å stemme på Høyre”. Eg bære veit inni meg at det ikkje gjeld meg, og eg ska gjøre ka eg kan i dennan verden førr å vise korr utrulig feil den påstanden e. Men ho va tydligvis et sånt tilfelle. Førr ka e det som gjør at man kan gå imot alt man engång meinte, og ende opp som ordførar førr “fiendepartiet”? Eg skjønne jo at man endre meining så lenge man leve, og at man lære meir underveis. Men når man har en så sterk ideologi, en tru.. Eg førrstår det ikkje.
Førr korsn e det egentlig å være sosialist, tenke eg da? Eg e jo det, så eg burde jo vette. Eg har så mykkje trua på folkan og folkestyre at eg aldri kunne trudd på nåkka anna parti nånsinne. Å være sosialist e nåkka du kjenne på kroppen, det e holdninge du står fast med og eg trur det e en del av den du e. Værtfall e det det med meg.
Når eg meldte meg inn i SU lærte eg at vi va en revolusjonær sosialistisk og feministisk organisasjon. Å det e vi enda, og det trur eg vi alltid blir å være. De 2 ideologian vi har e med oss i alle valgan vi tar og e grunn tel politikken vi føre. Det å være sosialist handle jo om at vi trur på folkan sin evne og kraft tel å førrandre verden.
Verden e urettferdig, det e det vel inga uenigheit om. Kvær gång vi læs avisa eller ser på TV får vi dettam bevist. Fleire milliona menneska dør av sult i u-land, mens heime på rema1000 Finnsnes må vi kaste mat, pålegg og frukt førdi vi ikkje rekk å spise det opp før det går ut på dato. Vi har rett å slett førr mykkje av det gode. Folk e heimlaus, mens rikingan har opptell fleire fritidsbolige i førrskjellige land. Det bygges nye kjøpesenter og butikka, men skola har vi aldri råd tel å pusse opp. Co2-utsleppan øke tel tross førr at vi veit at det går utover den sårbare jorda vårres og de svakaste i samfunne, ja de som allereia har det jævlig nok fra før.
Å kæm e ikkje enig i at det ikkje går an å ha det sånn? Regne med dåkker e enig med meg når eg ikkje syns det e greit at folk møste arbeidsplassan sine i velferdsstaten Norge førrat bedrifta som allereia går med overskudd skal spare penga. Å dåkker e enig med meg i at det e urettferdig at eksen min fikk tilbud om 100% stilling den dagen han tok fagbrevet som industrimekaniker, mens når eg e ferdig med lærlingetida mi som helsefagarbeider må se meg førrnøyd med ei 22% annakværhelg stilling på sykehjemmet?
Alle dissan tingan heng i sammen, å vi må lære oss å se den sammenhengen. Det e en grunn tell at ting e sånn som dem e på grunn av det systemet vi leve i.
Det e forskjell på rik og fattig, det kjønnet vi e fødd med avgjør framtida vårres, arbeidsløshet e ikkje tilfeldig og det e værtfall ikkje tilfeldig at rike folk kan ødelegge miljøet vårres mens fattige folk kjempe mot miljøødeleggelsa kvær dag.
Å det skjer ganske enkelt på grunn av kapitalismen. Når ressursa e konsentrert i hendern på et mindretall føre dettan tel at demmes ønske om førrtjeneste styre korsn ressursan blir fordelt.
Å tenk at det finns folk som kjempe førr et meir kapitalistisk samfunn. De borgerlige f.eks. De som kjempe førrat de rike skal bli rikar og de fattige skal bli fattigar, førrat folk skal bidra MINDRE tel velferdssamfunnet og går på valg på å fjerne eiendomsskatten. Førr det første så handle det om å gi skattelette tel de som har mest, og derfør bør betale mest skatt. De gnipeisan som syns vi betale så jævlig mykkje skatt i Norge, enda betale vi lite skatt i forhold tel andre land med samme systemet.
Skattelette føre tel mindre penga tel det offentlige, dvs ei fullstendig nedprioritering av eldreomsorg, barnehaga, veia og ikkje minst skola. Førr kæm skal ta ansvar når vi såvidt idag har råd tel dissan tingan? Det plage meg at det fins folk som ikkje vil at alle skal ha det bedre, og kun tenke på sett eia beste..
Åsså et par ting om eiendomsskatt. Ingen lykkes i å fjerne den, den e kommet for å bli. Førr om man fjerne den så utnytte man ikkje inntektan man kan få i en kommune som igjen føre tel at den enkelte kommun møste statlige tilskudd som igjen betyr mindre penga tel innbyggeran, meir penga tel enkelte.
Det alle viktigste som kjennetegne et sosialistisk samfunn e at man demokratisere eierførrholdan i økonomien. Et samfunn der fleire e med å eie, og derførr bestemme – e et samfunn som ikkje baseres på å tjene max penga av andre, men heller tjene ilag. Å dele. Og benytte seg av godan ilag.
Å sålenge den private eiendomsretten består, så kommer makta over samfunnsutviklinga tel å være samla i hendern på de som eie, og konkurransen mellom dissan private eieran blir å føre tel at akkurat de lønnsomme bedriftan blir lagt ned, miljøet blir misbrukt og ressursan vi har på jorda blir tømt i ei rasanes fart.
Se på Oslo som et eksempel. Olav Thon eie halve byen. Tusenvis av bygninge som han bruke tel å leie ut tel feks studenta. Han kan regulere alt sjøll med så mye makt som han har. På tross av at han ikkje treng meir cash, så tyne han ungdom førr maksimalt med penga førdi han har så mye makt at han kan bestemme leieprisan i heile Oslo.
Et anna eksempel e olja. Som vi strengt tatt ikkje har stort behov førr idag, men pompe opp kun førr pengan sin del. Enda vi har gode alternativa tenke kapitalismen kun på å tjene meir, ikkje på resten av verden.
Sosialistisk folkestyre blir å føre tel at det offentlige eie meir. Å fordelen med offentlig eierskap e i hovedsak to ting; det e meir demokratisk og avgjørelsan som blir tadd e basert på et anna fokus, nemmlig behovan tel folket og ikkje på profitt. De bedriftan som ikkje e styrt av det offentlige vil i et sosialistisk samfunn bli styrt av arbeideran sjøll. Arbeiderstyrte bedrifta betyr at det blir slutt på at enkeltpersona blir styrtrik på arbeid andre gjør førr dem, det blir slutt på nedlegging av gode bedrifte, og avgjørelsan blir tadd av “folkan på golvet” som verkelig har peiling på ka dem hold på med.
Det e umulig å vette eksakt korsn et sosialistisk Norge ville sedd ut. Men nån ting veit vi jo bære. Sosialisme betyr demokratisering av økonomi og rettferdig fordeling. Å det e gjennomførbart, vi har bære ikkje fådd muligheita heilt enda..
Eg veit at dettan blei førr langt tel at de fleste gidd å lese det, å det forstår eg. Men eg blir å få en sykt bra dag imårra etter dennan innsatsen! Å eg kan ikkje førrstå at folk som har meint alt dettan, bære plutselig ikkje meine det lenger. Eg ska være sosialist tel eg dør.<3
RESPEKT