Er det noe som er viden kjent, så er det at det finnes et politisk parti i Norge som er utrolig god å sette seg selv i en offerrolle. Om man skulle gitt premie for hvem som er flinkest, så hadde akkurat dette partiet både tatt gull, sølv OG bronsje. Ja, jeg snakker om det berømte og noe omdiskuterte partiet FrP. Helt klart et parti mange legger energi i å kritisere. Og det med god grunn, spør du meg. Dette er et parti som offentlig og i nyere tid både snakker om å forby funksjonshemmede å være en del av et klassemiljø på skolen OG kaste ut foreldre til barn som bruker hijab, et parti som benekter at det i det hele tatt finnes klimaproblemer, et parti som har både en og to og tre og FIRE politikere som har uttalt seg meget rasistisk. Et parti som har lang historie i sex-skandaler og utukt, et parti som helt klart er høyrepopulistisk, selv om de har vondt for å innrømme det selv. 
Og jeg har ikke vondt for å innrømme at dette faktisk er et parti som store deler av befolkninga sympatiserer med, og jeg skjønner det også. Når du fronter billigere sprit, breiere veier, ut med innvandrere, inn med scooterkjøring og bort med NRK-lisensen, så er det klart at du får mange med deg. Det er greit, jeg respekterer det. Eller.. Jeg aksepterer det. Det må jeg jo nesten bare gjøre. De er kommet for å bli, og det er helt greit. Det gir oss andre viktige utfordringer og ikke minst flere og bedre argumenter.
FrP blir ofte kritisert for flere av sine holdninger og uttalelser. I valgkampen er Facebook full av linker til tidligere utsagn og skandaler om dette partiet. Det er ikke tvil om at FrP er det partiet som folk flest liker å snakke om, og det er helt greit. Jeg føler på mange måter at de fortjener det. Når du er medlem av et parti som er så langt borte fra mange andre parti på mange måter, så må du regne med det. Det har skjedd så masse at det ikke kan gå usagt, hvis dere skjønner hva jeg mener. Når du som politiker kjøper prostituerte, misbruker velferdsstaten og eller kjører i fylla, så er det klart at det kommer på dagsorden. Og jeg tviler på at vi har sett noe enda. Etter 40 år i opposisjon ligger det nå an til at FrP blir endel av ei blå regjering, og da er det litt vanskeligere å “slippe” unna skandalene.

Jeg vet hva som kommer på kommentarfeltet under dette innlegget. Ei lang avhandling om ikke vi andre kan begynne å snakke om VÅR politikk framfor FrP sin politikk. Og det kan jeg bare svare på med en gang. Jeg snakker om vår politikk ofte. Hver eneste dag, faktisk. Jeg fremmer og fronter politikken til mitt parti i mange sammenhenger, men det betyr ikke at det IKKE er lov å kritisere andres. En viktig del av demokratiet og ikke minst ytringsfriheita er faktisk nettopp det; å kunne snakke om det du ikke liker. Jeg har ingen problem å prate om politikken jeg fronter og kan godt ta med ei hel avhandling om nettopp det for syns skyld. Ingen problem. Jeg bare hadde et behov for å blogge om nettopp dette med å sette seg selv som et offer framfor å forsvare det du egentlig mener. I tillegg så mener jeg at når du er endel av et parti, så må du velge selv om du vil forsvare eller kritisere meningen til det aktuelle partiet. Jeg er mest enig med et parti, men har flere ganger vært uenig i politikk som mitt parti har vedtatt. Jeg har vært i store diskusjoner på landsmøter og jeg har sittet i ulike utvalg der jeg har diskutert politikken vi er uenige om. Jeg har fronta det jeg mener er det beste, og mange ganger tapt. Jeg har vært med i debatter der jeg har vært nødt til å forsvare politikk jeg er uenig i og mange ganger fått refs for ting tidligere politikere i partiet mitt har gjort “feil”. Det er endel av gamet. Men det betyr ikke at jeg har blitt utsatt for mobbing. Jeg har aldri satt meg selv i en offerrolle basert på kritikk fra andre politikere. Jeg har alltid stått med ryggen rak, selv om jeg har vært uenig i mange saker som er vedtatt politikk. Det har jeg valgt selv, og det er en del av utfordringene politikere har. Jeg vet for eksempel at Senterpartiet i Troms gjerne ønsker konsekvensutredning i Lo/Ve/Se. De har gått igjennom en valgkamp nå der de har måttet fronta vedtatt politikk, og snakka om at partiet ikke ønsker konsekvensutredning, selv om de mest sannsynlig har hatt lyst til å si det motsatte. Sånn er det, og det må alle forholde seg til. Noen ganger taper du, noen ganger vinner du. Selv er det ingen hemmelighet at jeg er imot kjønnsnøytral verneplikt, men det har landsmøtet vedtatt at vi skal være for, et slag jeg har tapt og som jeg bare må finne meg i.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Nylig fikk jeg erfare på kroppen hvordan det er å bli utsatt for FrPs offerrolle-kaos. Jeg hadde vært med i skoledebatter og ting ble selvfølgelig like hett som det blir hver valgkamp. Kanskje ekstra hett i år, ettersom en av debatantene fikk kjørt seg endel på de rasistiske holdningene sine. Uansett, så er dette en vanskelig sak å skrive noe om, fordi jeg tenker at personen det gjelder kanskje synes det er mobbing dersom jeg ytrer meg om det, men til det tenker jeg at man bare må stå i det. Jeg ble på førstesiden av lokalavisa omtalt som en mobber, og det er klart at dette er noe som gjør noe med meg. Og når debatten allerede er blitt offentlig (helt frivillig av FpUern som fronta saken med navn og bilde i avisa) ser jeg heller ingen grunn til å la den gå ukommentert på bloggen min. Bloggen min er endel av livet mitt, akkurat som politikken er det. Derfor føler jeg at jeg har all rett å uttale meg om saken på et offentlig sosialt forum slik som også vedkommede har gjort. Jeg kan starte med å si at jeg ikke er en mobber. Det finnes ulike definisjoner på hva mobbing er, men jeg fant den som er mest vanlig også i internasjonal sammenheng. “En person er mobbet eller plaget når han eller hun gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Det er en negativ handling når noen med hensikt påfører, eller prøver å påføre, en annen person skade eller ubehag- vesentlig det samme som man legger i begrepet ‘aggressiv handling’. Negative handlinger kan utføres ved fysisk kontakt, ved ord eller på mer indirekte måter som sosial isolering eller ryktespredning. Selv om enkeltepisoder av alvorlig plaging kan betraktes som mobbing, vektlegger definisjonen handlinger som utføres ‘gjentatte ganger og over en viss tid’. For å bruke betegnelsen mobbing skal det også være en viss ubalanse i makt- eller styrkeforholdet: den som blir utsatt har vanskelig for å forsvare seg. I kortform: ‘Mobbing er gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere elever rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg'”.

I avisa fikk jeg ikke kritikk for atferd, men for en aktuell twitter-status. Den ser sånn her ut (og jeg står selvfølgelig 100% inne for den): “Hva skal man kalle en med rasistisk livssyn og rasistiske holdninger hvis man ikke skal kalle dem for det dem faktisk er? #FpU #Skoledebatt”. Sånn gikk den og sånn er den. Ingen navn er nevt, og det er et helt aktuelt spørsmål som jeg tror mange lurer på. Det er et helt generelt og ikke minst relevant spm jeg enda ikke har fått klare svar på. Personen som ble offeret i denne saken følte seg truffet på tross av at hun ikke satt i den aktuelle skoledebatten som det har blitt vist til i avisa. Det ble stor sak, full kela og mange kommentarer på den aktuelle saken, og jeg synes det var tungt. Ikke fordi jeg har problemer med å stå for det jeg skrev, men fordi jeg følte meg uthengt som en mobber når jeg på langt nær er det. Men det er en del av spillet, og jeg føler ikke at det er noe å gjøre med det. Jeg må stå inne for det jeg skrev, og dersom noen tolka det som en mobbing, så må de gjerne gjøre det. Jeg mener det er feil bruk av både begrep og ikke minst feil fremstilling av det saken faktisk var, men sånn er det. Det er endel av det vi er med på. Politikk. Det som var bra med saken var at jeg følte den ble godt belyst. Mine ord kom på trykk på den måten jeg ønska det, og alle som leste saken skjønte at det var en “ikke-sak”. De som allerede sympatiserte med FrP er selvfølgelig på den sida, og de som sympatiserer med meg og mine holdninger har vært flink å støtte meg. De som ikke hadde gjort seg opp noe mening leste saken og forstod sikkert hva det handla om. Flere politikere i andre partier har stilt seg uforstående til at det faktisk ble en sak, og jeg har fått masse støtte. Innad i mitt parti fikk jeg bare gode ord, og det er godt å vite at jeg ikke fikk sanksjoner. For en sånn sak kan fort misforståes. Mobbing er ikke greit, og alle som kjenner meg vet hvor mye jeg har jobba mot mobbing.
Dagen etter saken var i avisa hadde TF fått kontakt med den politikeren som hadde fått hets for en rasistisk handling, og han gav klar beskjed om at han ikke brydde seg eller tok seg nær av saken. Det syntes jeg var flott. Samtidig fikk jeg støtte av en annen politiker fra et anna parti som mente at det ble for dumt av FpU å lage sak av noe sånt når de helt klart var skoledebattens verste deltaker når det kom til atferd (les: Pennekasting, lappeholding o.l). Jeg fikk flere followers på twitter, flere direkte stemmer basert på den enkle saken, så for meg ordna det seg veldig greit. Jeg er svært fornøyd idag. Jeg er ganske kritisk til måten FrP takler utfordringene sine på og jeg ser at dette er en trend som også de unge benytter seg av. Jeg skjønner godt at det er tungt å alltid måtte stå til ansvar for andre politikers handlinger, men det er du faktisk aldri nødt til å gjøre. Det er lov å være uenig med egne politikere. Det er lov å markere seg imot rasisme dersom man er det og det er lov å ta avstand fra kritikken man får dersom man har meninger på de aktuelle feltene. Men å ringe medie fordi en kollega KANSKJE ble kritisert av en annen person på twitter, det blir feil. TENK hvis alle politikere skulle ringt lokalavisa fordi noen andre politikere kanskje ble kritisert av noen på sosiale media. Det hadde blitt kaos, og TF hadde helt klart måttet ansette nye folk kun til det formålet.
Tenk alt Siv Jensen har måttet finne seg i både før og ikke minst i senere tid. Jeg tilhører en av de som IKKE synes det er greit å kritisere henne for valg av klesplagg. Jeg mener man fint kan “ta” henne på politikken hun fronter, og ikke på utseende. Det for meg blir bare helt feil. Men hun er tøff. Ikke bare fordi hun velger spennende og moderne klær, men også fordi hun har ikke ropt “MOBBER” en eneste gang etter valget, og det er godt. Selv om både kjendiser, politikere og mann i gata har kommet med stygge kommentarer om kjolen hennes, så har hun ikke blitt et offer. Det er noe hun vet at hun bare må finne seg i, og det er mye nærmere mobbing og det står mye mer respekt i hennes form for takling av det, enn det gjør på flere personers takling av politisk kritikk. Jeg mener at dersom man er imot en ukultur som er rundt seg, så må man jobbe imot det. 

Jeg tror alle er imot mobbing. Og jeg velger å tro at ALLE politikere jobber for at det skal bli mindre mobbing i dagens samfunn. Det er viktig at man snakker om temaet, og det handler ikke om hvem som er mest eller minst imot, det burde handle om felles løsninger. Jeg mener at “”Mobbesaken””, om jeg kan kalle den for det, er et skritt i feil retning. I løpet av de siste årene har mobbinga gått ned, men det er desverre enda mange som blir mobba. De siste åra har mye endra seg, spesielt i forhold til teknologi. Når jeg gikk på skolen hadde ingen twitter, facebook eller instagram. Å være mobber er mye enklere nå enn det var da. Vi har gjort masse for å stoppe mobbing, blant anna er 320 kommuner med på mobbemanifestet, halvparten av skolene som slet med mobbing gjør ikke det lengre, og straffen for å ikke ta mobbing på alvor er blitt strengere. 

Dette er ikke mobbing, dette er politisk kritikk. Jeg hadde ei venninne som ble mobba. Hun ble spytta på, kasta søppel etter, snakka stygt til om kropp, klær, hudfarge, det ble systematisk satt ut rykter om både henne og familien hennes og hun ble alltid valgt sist i gruppearbeid og gym. Hun ble mobba. Dette er på langt nær det samme.

Så for syns skyld (vil jo helst unngå å gå i “snakk mer om din egen politikk-fella”); Jeg er imot oljeboring, imot mobbing, imot rasisme, lekser, eksamen og imot kapitalisme. Jeg er for sosialisme, inkludering, bedre integrering, en mer human asylpolitikk, flere faste stillinger i offentlig sektor, mer heltid, mer grønn teknologi og for gratis prevensjon til alle!

#Politikk #Mobbing #Ikkesak #Offerrollen