I dagens Nordlys kan du lese at høyrepolitiker og styreleder i UNN, Jorhill Andreassen går ut og legger ansvaret for problemene i helsesektoren over på ungdom. Sammen med Hilde Annie Pettersen (som jeg ikke aner hvem er) har de skrevet et leserinnlegg der de gir uttrykk for at de synes det er OK+ å gruse videregåendetilbudet i Troms, samtidig som de gir ungdommen ansvar for utfordringene når det kommer til rekruttering i helsesektoren.
Saken kan du lese her: http://www.nordlys.no/nyheter/article6987182.ece og leserinnlegget de har skrevet kan du lese her: http://www.nordlys.no/debatt/kronikk/article6986897.ece
Siden jeg ikke kjenner sistnevnte, så skal jeg mest fokusere på hvor hårreisende det er av en folkevalgt i kommunens største politiske parti (som tilogmed har ordføreren i kommunen) å gi ungdommen ansvar for framtidas helsepersonellmangel.
Da jeg begynte på hjelpepleien i 2007 fortalte alle meg at “du blir aldri fri for jobb”, og det stemmer. Det læreren glemte å fortelle meg var at jeg i dag, 6 år senere, skulle jobbe ufrivillig deltid med midlertidig kontrakt og uten frihet. For når man jobber ufrivillig deltid, så går resten av prosentene på egen vilje. Og det skal ikke stå på viljen her i gården, bare denne uka har jeg jobba 3 dobbeltvakter, 3 nattevakter og vært dagmamma på fridagene mine. Likevel er jeg livredd hver gang det nærmer seg en ny mnd med usikkerhet og ikke minst kontraktslutt. Som nyutdanna helsefagarbeider stiller du sist i rekken når det kommer til alle stillingene. De som har vært utdanna omså bare 1mnd før deg har førsterett. Og når det kommer til antall stillinger som lyses ut, så er det veldig få, og unikt dersom det kommer en 100% stilling, det aller meste som lyses ut er 16,9% eller 22%. Deltid og helgejobb.Uten sjans til å klare deg selv. For hvem vil vel gi deg et lån når alt du har å vise til er en deltidsjobb i kommunen? Ingen. Jeg har kollegaer som har jobba ufrivillig deltid i kommunen min i 15 år og enda ikke fått høyere prosent. Dette er en reell problemstilling som det mangler stor politisk vilje for å gjøre noe med.
Sålenge situasjonen i helsesektoren er sånn som den er, så skjønner jeg at de færreste ønsker å ta en helsefaglig utdanning. Jeg angrer ofte på valget jeg gjorde da jeg var 15 og skulle “ta ansvar”. Hadde det ikke vært for at jeg har verdens beste jobb, så hadde jeg valgt annerledes. Og her kommer folkevalgte Jorhill Andreassen inn. Hun har all slags mulighet til å gjøre noe med problematikken. Hun har vært med å styre kommunen i to år, og det eneste hennes parti har gjort for helsesektoren er å (for to dager siden) sørga for at 13timers arbeidsdager skal bli satt mer på dagsorden. Det er de aller færreste som har mulighet til å jobbe sånn. Jeg er heldig som kan jobbe alternativ turnus, men personer med barn eller andre hindringer kan ikke det. Da mener Høyre at de skal se seg om etter en ny jobb. For det var i praksis det representanten Andreassen sa til meg på kommunestyremøte på torsdag. “Dersom du ikke ønsker å jobbe mer helg og ubekvem, da får du stille sist i køen”.
Holdningene Høyre har på dette feltet er tragisk. De evner ikke å se arbeiderne og menneskene, alt de tenker på er hvordan vi kan tjene mest mulig penger på helsesektoren. NEWSFLASH; Man skal ikke tjene penger på andres elendighet, man skal sørge for at de får ei verdig behandling.
Som politikere har både jeg og Andreassen et viktig ansvar. Vi har et mye større ansvar enn ungdommen har. Det er vi som må gjøre noe, ikke ungdommen. Vi kan ikke forvente at de skal “svi” pga manglende vilje og dårlige prioriteringer blant politikere. Som om ikke ungdommen har det ille nok i dag, nå som de ufrivillig vokser opp i et mørkeblå land.
Jeg er for valgfrihet (selv om jeg trodde det var det Høyre fronta i valgkampen, men det har de selvfølgelig glemt av) og mener at ungdom må ta de utdanningsvalgene som de ønsker og ta. Hva så at vi sitter igjen med overflod av frisører og kunstnere? De er også viktig.
Jeg mener selvfølgelig at helsesektoren er enormt viktig. Jeg brenner for at de eldre og de syke skal få den beste behandlinga. Jeg ønsker meg ingenting anna enn å få flere hjelpepleiere sammen med meg for å gjøre den jobben verdigst mulig. Men jeg forventer ingenting. For når ungdommen ikke får lærlingeplass, fast stilling eller én arbeidsplass og forholde seg til, så er det ikke rart at ungdommen velger bort helsefag. Her kommer oppfordringa til Andreassen; SLUTT Å WINE I AVISA, og gjør noe med problemet. Sørg for at ungdommen har en jobb og gå til etter endt utdanning. Vær med på å sikre flere lærlingeplasser, mer respekt og ikke minst ei lønn å leve av.
#Politikk #Høyrevriddland #Bakvendtland #Forventninger #Idioti #Wine #Ungdom #Framtida #Eldreomsorg #Helsesektor #Hjelpepleier #Ufrivilligdeltid #Mørkeblått
