Har jo lovet dere heftige updates fra livet som campingdronning, følger det opp med en full rapport fra årets siste campingtur.
Her er vi klar til den lange kjøreturen! Det er viktig med mye utstyr. Jeg investerte i dvd-anlegg til bilen i sommer, noe kidsa nyter godt av. Vi voksne også…B-)
Etter mye planlegging la vi ut på en høsttur til Skibotn sammen med søstrene mine med familie og Onkel Teigen.
For første gang fikk Kay ansvaret for å pakke og gjøre klar vogna. Dette er i campingverden helt åpenbart en del av kvinnejobben, ettersom det går ut på å være punktlig, strukturert og huslig. Selv om vi begge er feminister og lever størstedelen av livene våre utenfor det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret, har det bare blitt sånn at i campingverden gjør vi det sånn som det skal gjøres. Vi kan ikke rokke ved regler og normer på campingplassen, det føler vi at vi ikke har myndighet til å gjøre. Mest på grunn av at vi ellers er utradisjonelle ble det sånn at Kay måtte ta kvinnfolkjobben denne gangen, siden jeg var på jobb hele uka. Skal nevnes at den ene dagen jeg kom en tur innom hjemme i 2timer var det for å skifte dekk.
Vi humpet avgårde med kids, dyr og masse stesj i bagasjen. Dere ANER ikke hvor mye en campingtur krever. Enormt mye. Alt skal tenkes på. Og det er ikke det samme som å dra til syden med “hvis jeg har glemt noe, så kjøper jeg bare nytt”-innstillinga, neida. Har du glemt det så er det SYND FOR DEG. Ingenting viktig ble glemt, og Kay gjorde en knalljobb på feltet.
Vi har ikke lang erfaring fra campinglivet, vi har for det meste campet hjemme på gårdsplassen. Neida. Joda. Det er litt sant…. Vi har vært på tur på Senja og på ferie med barna, men tida har ikke strukket til til helgeturer bare vi to, så da har vi heller vært campingturister på egen eiendom etter endte kveldsvakter o.l, og det er utrolig koselig! Jeg kjenner at jeg føler at det er litt galt å si det, for det er jo litt flaut. Men det er sant. Jeg og Kay har hatt gode netter og hyggelige kvelder “på” vogna, og jeg håper det blir enda flere! Men nå er vogna pakket ned og klargjort for vinteren, og det skal man ikke kimse av.
Vi kjørte avgårde, selvfølgelig ca 1t etter skjema. Som vanlig var jeg stresset, siden jeg er den i familien som bryr meg om punktlighet. Fikk en skikkelig aha-opplevelse når jeg innså at resten av reisefølget også var for sen, og selv om Kay og barna var trege, så var vi altså først på tur til det kalde nordfylket.
Underveis skulle jeg forklare til sjefen selv (sjåføren, altså mannen) hvor vi skulle. Vi dro til noe som heter “grustaket” på folkemunne, en gammel anleggsplass like ved en rasteplass i Skibotndalen. Kay trodde naturligvis at vi skulle til Skibotn Camping, med strøm og stor lekeplass, men det hadde jeg selvfølgelig glemt å nevnt… Vi skulle altså på vår første ordentlige campingtur. Og med ordentlig mener jeg med bruk av gass. Gass som jeg er livredd for.
Jeg er kanskje en av de mest merkeligste camperne i nærområdet. Jeg hater å bruke campingdoen og har et mål om å aldri røre den. Noensinne. Jeg er vant til å campe fra barndommen, men vi var så mange at vi ble bedt om å spare litt på toalettbesøkene. Jeg har full forståelse for det i dag, campingdo er fullstendig disgusting!!! Tenk å måtte styre med en campingdo som skulle brukes av 5 barn og to voksne. Skjønner godt at vi tissa mye i naturen som barn for å si det mildt.
Som miljøpåvirka hygienefreak synes jeg også det er sinnsykt uhygienisk. Skulle aller helst ønske at vi ikke hadde en do i vogna. Det er så heslig å tenke på hele opplegget rundt det der, men det er tydeligvis bare jeg i familien som har noe i mot det. Når vi camper på campingplassene blir fellestoalettene brukt, og vi har en policy om at doen skal brukes minst mulig. Hele veien til destinasjonen ba jeg til høyere makter om at det var en utedo lett tilgjengelig. Det var det. WIN.
Vi skulle også bruke gass for å få varme i vogna for aller første gang. Jeg er rett og slett i mot gass. Jeg er livredd. Du hører historier på nyhetene om familier som aldri har våknet fra campingturen fordi de har dødt om natta pga gass. Vil helst unngå det.
Lærte mye om gass på turen! De andre brukte gass som om det var null problem. Jeg fikk Kay til å kjøpe gassalarm til vogna i tilfelle lekkasje. Vi var selvfølgelig de eneste som hadde det. Har lært at gass er trygt. Har også lært at du må ha med gass for å kunne bruke det. Vi hadde aldri rørt vår, og selvfølgelig var det noe feil med den. Eller.. det var vel ikke noe feil med selve gassen, men heller noe feil med sirkulasjonspumpa (den som gjør at varmen sirkulerer?), noe som førte til at vi sov hele første natta i kulda. Det var ikke så kaldt, vi hadde enda strøm på batteriet, og det var visstnok bare jeg som frøs. Dagen etter våknet jeg sist av alle på turen. Jeg elsker å sove… Lenge. Jeg våknet av at vi hadde besøk i vogna av de representative svigerbrødrene mine og onkel Teigen. De prøvde alle å finne ut hva som var feil med varmen, eller rettere sagt kulda i vogna vår. Jeg følte meg godt tatt vare på av alle ekspertene. Vi stod for det meste og så på for å lære. Innrømmer lett at vi ikke kan den første tingen om ledninger, pumper og annet utstyr i vogna.
Uten å bli noe klokere dro vi avgårde til Kilpis for årets høstharryhandel. Nok en gang dro vi fra nabolandet uten å bruke kvota vår. De har jo ikke snus der, og vi drikker og røyker minimalt. Ingen grunn til å hamstre med andre ord. Men harryhandel er endel av campinglivet. Du må nesten bare hive deg på bølgen. Barna fikk litt leker, jeg kjøpte litt vegetarmat (utvalget er alltid bedre over grensene fra dette dumme landet) og Kay kjøpte brus. Vi spiste lunsj der borte til under 250,- for alle 4. Billig og godt. Litt sånn joker-nærmatstemning over det hele, med buffet til middag med dessert og rød saft inkludert.
På ettermiddagen dro vi tilbake og noen kom med en smart idè om å bruke aggrigatet med bensin for å få varme i vår vogn. Det funka fint det, og vi hadde det varmt og godt den siste natta vår på tur.
Lørdagen var super, barna hadde det fint og lo masse. Vi voksne var seint oppe, vi grilla og kosa oss. Natta var varm.
Vi måtte dra tidlig hjemover på søndagen fordi jeg skulle holde en innledning for AUF på deres høstkonferanse. Diskusjonen om hvorvidt vi ble å komme oss avgårde i rett tid ble fyrt i gang, og jeg var helt sikker på at vi ble å komme oss hjem når vi skulle, men skeptikerne var mange. I campinglivet er det liksom en norm om at alt skal ta lang tid og at man helst ikke skal følge tidsskjema. Jeg er med på den chille livsstilen, men har du en avtale med andre (les: ikke campere), så har du en avtale. Og den klarte jeg å holde, fordi selv om vi er urutinert på camping enn så lenge, så er vi genial på å pakke ned vogna og komme oss avgårde 😉
Campingvenner. Jeg husker godt mine campingvenner fra jeg “vokste opp” i nord-Sverige. Gode minner!
Det viktigste med camping er samhold. Og å være ute! Her er det finale i sjakkturneringa.
Sånn stod vi. Så koselig med bål og samlingssted på midten. Oppstilling er veldig viktig!
Campingkjærlighet <3
Det beste med turen: Vi var ute hele tida. Barna ble rød og fin i kinnene. Latter. Sang. Stemning. Samhold.
Det verste med turen: at doen ble brukt (selvfølgelig ikke av meg, jeg holder meg heller) og at gassen ble brukt.
Nye oppdateringer kommer når sesong 2 starter en gang etter snøen er borte i nord til neste år!
#Campinglivet #HArryfaktor #Koseoss #Campingdronning #Stemning #Gøy
