Jeg har over mange år fulgt med på Feministisk Initiativ i Sverige og heiet på de. Hvorfor føler jeg ikke det samme om initiativet her hjemme i Norge?
Den siste uka har det kommet frem at FI (feministisk initiativ) stiller med lister til årets valg i to av Norges største byer, Bergen og Oslo. Jeg kjenner til mange av navnene på begge listene, og synes det er mange flinke folk som er med på laget. Når feminister skaper debatt blir jeg alltid glad. De mener og vil mye det samme som jeg selv gjør. Er det litt dumt og naivt å spørre hvorfor de ikke bare melder seg inn i SV?
Det blir litt det samme som MDG (Miljøpartiet De Grønne) som startet et eget parti for noen år siden med hovedfokus på miljø. Det syntes jeg også var veldig bra, men samtidig hadde jeg en uggen følelse da også. Jeg er enig med MDG at SV ikke gjorde en god nok jobb på miljøfronten da vi var i regjering. Det er helt greit å synes det. Men uten SV i regjering hadde det blitt gjort enda mindre på miljøfronten. Og hva slags jobb skal vi kunne gjøre dersom vi skal krangle om samme velgere med mange småparti og alle sammen ende opp under sperregrensa?
Er det tydelige signal til vårt parti at ikke vår likestillingspolitikk og miljøpolitikk er god nok?
Jeg synes det er veldig rart, og overhode ikke på sin plass, at det nye partiet bruker mye av sin plass i media til å angripe SVs politikk, når de kan velge å fokusere på den ordentlige fienden; den kvinnefiendtlige høyresida som jobber for mer makt til mennene og mindre til kvinnene. Vår regjering, den blåeste noensinne, som ønsker at leger skal få reservere seg mot å henvise til abort, som ønsker å jobbe for at kvinner skal få dårligere rettigheter på jobb og som vil at menn skal få kjøpe sex som om det var lørdagsgodt. Det er greit å være uenig, men kanskje ikke så lurt å krangle når man sammen kan bli enig og kanskje skape viktige endringer i samfunnet.
Det siste vi trenger i Norge er flere utydelige sentrumsparti. Sånne vinglepettere som “liksom” kan samarbeide med alle. I følge FI selv er det et sånt parti de vil være her i Norge. Et parti som ikke skal plasseres på rødt eller blått, høyre eller venstre. Det synes jeg er veldig merkelig. Like merkelig som at Siv Jensen kaller seg selv for feminist, og like merkelig som at Solveig Horne er likestillingsminister i dag, er det at FI skal kunne komme inn som et sentrumsparti. Jeg skjønner at det kan virke fristende å “fri til alle”, men noen veier er vanskeligere å gå enn andre.
Feminisme skjer ikke av seg selv, og drømmen må alltid være at det blir flere feminister i viktige posisjoner i samfunnet i dag. Jeg håper at initiativet er med på å skape en god debatt og på å sette fokus på viktige kvinnesaker! Det trengs i alle kommuner i landet.
Jeg har stor forståelse for at ikke alle vil bli med i SV (selv om partiet er fantastisk), men jeg skulle ønsket og hadde håpet på at flere feminister meldte seg inn og skapte en enda bedre kvinnepolitikk- også i det mest feministiske partiet på Stortinget.
Jeg tror at vi kan få til mye bra sammen. Jo flere vi er sammen- jo gladere vi blir! Lykke til FI, MDG og SV. Håper alle gjør det godt og at dere kan komme litt nærmere venstresida så snart som mulig.
#Feminisme #Likestilling #Politikk #Samfunn #Framtida #Valg2015
Litt sind for norske menn da at det kommer enda et parti som skal hjelpe kvinner opp og frem. Kvinner i Norge har det jo relativt bra og jeg tror det er belegg for å si at de har det bedre. For eksempel les denne saken på Bergens tidene: http://www.bt.no/meninger/debatt/Problemet-med-ikke-a-tenke-pa-gutter-3343589.html
Det er belegg for å si at kvinner i Norge har det best, så skal det bli enda mer kvinnekamp. Stakkars.