Jeg har fulgt barnehagedebatten som foregår hjemme i Lenvik, og konklusjonen så langt i saken har ikke overrasket meg. Det har klødd i fingrene etter å skrive akkurat hva jeg synes om å nedprioritere de yngre i barnebykommunen, men jeg har klart å dy meg. Jeg er for tiden i Grønland i forbindelse med studiene, og har politisk permisjon til 01.01.17. Men etter kommunestyremøtet i går klarer jeg ikke å la vær å skrive noe om utsettelseskulturen i kommunestyret.

Jeg har vært medlem av kommunestyret siden 2012, og har mange ganger ytret meg heller krast om hva jeg synes om å komme med utsettelsesforslag til saker fordi de er litt ubehagelige å ta stilling til. Som folkevalgt er du valgt til å ta de valgene ditt parti står for og den overbevisningen du har, og det er ikke alltid like lett. Gang etter gang blir valgprogram brutt, og noen ganger kan partiene tape mye på å gå imot sine egne velgere. Det har flere ganger vært vanskelige valg jeg (sammen med mange andre) har måtte tatt stilling til, og det er ikke alltid like enkelt. Mitt vanskeligste valg så langt har vært å være med på å stemme for å legge ned Fjordgård skole. Også i den saken var det forslag om å utsette, og saken ble utsatt gang etter gang. Jeg hadde aldri noe sans for det og stemmer av prinsipp imot utsettelsesforslag – med mindre det er såpass mangelfull informasjon eller gode nok grunner til å få saken tilbake ved en senere anledning, men mest fordi jeg mener at de som saken angår har rett til å få svar på det de bekymrer seg aller mest for. Jeg var i den saken alltid tydelig på hva jeg mente, og jeg står fortsatt inne for det valget jeg tok. Den gangen var det valget rett, og jeg hadde ikke tatt et annerledes valg om det ble vedtatt i oktober, november eller desember. Likevel kom det stadig utsettelsesforslag, og jeg ser at den ukulturen dessverre fortsetter nå med barnehagesaken. Det virker rett og slett som om de som mener at vi skal ha en barnehage mindre i sentrum ikke helt tørr å vedta det enda.

På lik linje som med barnehagesaken, så skapte også Fjordgård-saken stort engasjement. Politikerne ble utsatt for press i sosiale medier, på privaten og i avisa. I tillegg møtte foreldre og barn opp i kommunestyresalen, noe som selvsagt har en stor effekt. Personlig gjorde det vondt for meg å måtte rekke opp hånda framfor de fremmøtte, men det var noe jeg følte jeg måtte gjøre. Jeg mente- og mener fortsatt- at de foreldrene og barna som kjemper for sin sak har krav på å få vite hva politikerne mener, og da må politikerne være tøffe nok til å ta valgene sine, uansett hvor vanskelig det kan være.

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

Det er lenge siden jeg har sett så stort engasjement i lokalpolitikken som det denne barnehagesaken har skapt. Jeg føler på det store engasjementet helt her borte i Grønland, og det gleder meg å se at så mange bryr seg om framtida til barna i kommunen, for ikke å snakke om arbeidsplassene. Det var så mange tilskuere i kommunestyresalen i går at det ikke var nok sitteplasser til alle, og selvfølgelig har det en stor effekt på de som skal ta avgjørelsene. Men det stoppet ikke flertallet (posisjonen bestående av Høyre, FrP, KrF og SP) i å komme med et utsettelsesforslag til saken. Det kan virke som om det er enklere å utsette valgene i stedet for å bare ta de, litt sånn som jeg tenkte da jeg var tenåring. Hvis jeg kunne utsette å rydde soverommet mitt så gjorde jeg det, men det ryddet seg jo ikke opp av seg selv.
Det kommer til et punkt der man til slutt bare må man stå ansikt til ansikt med de vanskelige valgene. Muligens håper flertallet at engasjementet skal dabbe av i barnehagesaken til den tid og at ting blir lettere å forholde seg til, men det er heldigvis ingenting som tyder på det.

Jeg synes det er trist at de fremmøtte måtte dra hjem med uvitenhet om framtida til sine barnehager. Av og til må man bare rive plasteret av i en kjapp bevegelse i stedet for å dra det sakte av. Sånn som i Fjordgård, der foreldre, lærere og elever hadde kjempet for skoletilbudet i mange år. Selv om saken endte med at skolen ble nedlagt, så kan jeg bare tenke meg at de har det mye bedre nå som de slipper å bruke all energi på å kjempe for å bevare skoletilbudet sitt.

Jeg ønsker ikke at noen offentlige barnehager skal legges ned fordi jeg synes hver og en av de er viktige og utgjør store forskjeller i mange sine liv. Hvis de borgerlige mener noe annet må de være tøffe nok til å stå for det. Det er ikke pent gjort å utsette foreldre og ansatte for en eviglang kamp.
Det er heller ingen skam å snu i en sak og stemme mot sin egen gruppe eller konstellasjon hvis man egentlig mener noe annet enn de gjør. Det er en del av den tilliten vi som folkevalgte personlig har fått fra våre velgere- og det må vi ta.

Ellers så ønsker jeg de engasjerte masse lykke til med den viktige kampen!

#Lokalpolitikk #Barn #Unge #Framtid #Utsettelseskultur #Samfunn #LenKom #Lenvik #Midttroms #Politikk #Barnehager

Debatten om burkini på Finnsnes barneskole i Lenvik har vakt stor oppmerksomhet i dag, uten at jeg helt skjønner hvorfor. Likevel skal jeg hive meg på bølgen og ytre min mening.

Finnsnes barneskole har, som noen av dere kanskje vet, fattet et positivt vedtak om at de som ønsker det skal kunne benytte seg av burkini som badeklær i svømmeundervisningen. Dette for at flere elever skal kunne delta på svømming på skolen. Det synes jeg er kjempeflott. Og det er egentlig det hele saken dreier seg om. Det handler ikke om en ekstrem religion og seksualisering av barn, det handler om å respektere flere typer badedrakter. Og for meg virker det mer som en presisering av noe som i utgangspunktet ikke burde være noe problem uansett.

Burkini er ikke et ulovlig plagg i Norge i dag. Vi lever i et land der hver skal kunne kle på seg akkurat hva de vil, og det er det som er så fint med samfunnet vårt. At noen derfor ønsker å forby burkini på skolesvømminga er helt merkelig. FrP går i kjent stil hardt ut og prøver å få hele debatten til å handle om islam, men i mine øyne handler det ikke om det. FrP viser nok en gang at friheten de snakker om ikke gjelder for alle.
I Norge i dag har vi ikke skoleuniformtvang, og det ville derfor vært merkelig om alle skulle vært tvunget til å ha på seg samme type badedrakt i svømmeundervisningen også. Frihet er ikke å sette seg ned å bestemme hva elevene skal ha på seg når de bader, frihet er å la de få velge dette selv. I denne saken stoler jeg fult og helt på at skolen legger til rette slik at alle får best mulig utbytte av svømmeundervisningen.

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

Jeg er veldig stolt over Finnsnes barneskole i min hjemkommune Lenvik og jeg føler at de gjør det eneste rette. Hele saken er som en storm i et vannglass der de som roper høyest griper muligheten til å dreie hele saken til å omhandle religion.
Jeg synes det er veldig positivt at skolen legger til rette slik at alle får muligheten til å lære seg å svømme, og det er det vi burde fokusere på. Det skaper mye glede og kan også redde liv. Dersom dette vedtaket mot formodning skulle få noen negative konsekvenser (annet enn å bli debattert ihjel) så regner jeg med at vi får vite det. I mellomtiden sitter jeg tilbakelent og stoler på at skolen gjør det de kan for at elevene skal ha det best mulig. Å være problemfokusert orker ikke jeg å bruke energi på. Fortsatt god sommer til alle der ute med all slags badetøy og alle slags kropper!

#Burkini #Religionsfrihet #Ytringsfrihet #Frihet #Klær #Skole #Politikk #Samfunn #Lenvik #Midttroms #Fiba 

På forrige kommunestyremøte i Lenvik fikk vi opp saken om mobilfrie skoler. I fjor vedtok et flertall i kommunestyret at skolene i Lenvik skal være helt mobilfrie. Det i seg selv er ingen dårlig idè, men når forslaget kom opp på initiativ fra ungdommen selv om å prøve å ha 1 mobilfri dag i uka på skolen, blir det i mine (og SV sine) øyne helt feil å overkjøre forslaget fra ungdommen.

Mobilfri skole har vært forsøkt dette skoleåret og har fungert godt noen plasser, og dårlig andre plasser. Det nevnes at relasjonen mellom lærer og elev kan ha blitt svekket av dette, og at det er vanskelig for lærere å håndheve mobilforbudet. De som ivret etter å ta fra ungdommen mobilen i fjor sa at dette skulle være et prøveprosjekt som skulle evalueres etter et år. Det har nå blitt gjort, helt uten å høre på hva ungdommen selv synes. Barn-og unges kommunestyre (BUK) fikk i år ikke en mulighet til å stemme over dette forslaget. Hvorfor ikke?

Jeg synes det er utrolig flott og viktig at ungdom engasjerer seg i saker som omhandler dem. Jeg ønsker å se enda mer engasjement fra ungdommen, og er virkelig glad for at de helt på eget initiativ kan ta opp en slik sak til behandling i kommunestyret. Det jeg er redd for at nå har skjedd er at ungdommen vegrer seg for å komme med slike initiativ i fremtiden og at de er redde for å bli overkjørt igjen.
Som den yngste politikeren i kommunestyret i Lenvik er det kanskje ikke så rart at jeg er på ungdommen sin side i denne saken. Alderen lagt til side mener jeg likevel at man skal ta ungdommen på alvor og lytte til det de har å si. Det kommer jeg til å fortsette med selv om jeg blir eldre.
For meg er dette en prinsippsak. Når ungdommen ønsker å prøve en mobilfri dag i uka støtter jeg det. I motsetning til resten av gubbeveldet synes jeg ikke det er greit å kjøre over ungdommen og lage egne forslag. Spesielt når saken er sånn at det mest sannsynlig ikke hadde blitt noe sak uten at ungdommen hadde løfta den. Ungdommen i Lenvik er en viktig del av barnebyen Finnsnes og framtida. Hvis vi ønsker at de skal ville bo her og bidra til et positivt miljø i vår kommune er det viktig at vi lytter til det de har å si.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Håper dere som er unge i Lenvik (og resten av landet) fortsetter å utfordre oss politikere for å få til ei endring i samfunnet. Jeg skal ikke slutte å heie på dere!

Mvh
Kvisten

#Politikk #Samfunn #Skole #Ungdom #LenKom #Midttroms #Lenvik #Mobilfriskole

Endelig er den her igjen. Den aller beste dagen i året spør du meg.
1.mai er selve festdagen for oss sosialister. På denne dagen har vi gjennom feiring og protesttog i over hundre år stoppet opp og sendt våre tanker og hjelp til kamerater i andre land samtidig som vi har kjempet våre egne kamper.

Da jeg satte meg ned for å skrive årets 1.mai-innlegg klarte jeg nesten ikke å bestemme meg for hva jeg skulle skrive om. I ei tid der Høyre jubler for kommunereformen og forsøker å tvinge kommuner sammen med bruk av et elendig forslag til nytt inntektssystem for kommunene og vi i tillegg har FrP med hånda på rattet i både asylpolitikken og pengesekken i landet, så kunne jeg (dessverre) velge og vrake mellom store saker å ta opp i dag.

Jeg valgte å skrive om det litt mindre sexye temaet regjeringens «nye» arbeidsmiljølov.
Regjeringas endringer i arbeidsmiljøloven baserer seg ikke på «nye og bedre løsninger» slik som de gikk på valg på i 2013, den består aller mest av gamle og utdaterte holdninger til et arbeidsliv i nyere tid. Endringene bærer preg av mer bruk av midlertidige stillinger og deltidsansettelser- det er ikke særlig fremtidsretta.

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

Å jobbe deltid kan være praktisk for de som ønsker det, men vi ser ei utvikling der flere og flere blir sittende fast i uønskede deltidsstillinger uten å få økt stillingsprosenten sin. 
På forrige kommunestyremøte i Lenvik fikk vi orientering om en viktig rapport fra kontrollutvalget på nettopp dette temaet. Vi i SV synes det er veldig bra at det blir tatt tak i en utfordring som er så stor og kan oppfattes som veldig vanskelig å stå i.
Bruken av deltid er med på å skape en situasjon der arbeidstakerne går en usikker hverdag i møte. Man tjener ikke så mye som man trenger, man jobber ikke så mye som man har kapasitet til og man har ikke de rettighetene man ellers ville hatt dersom man hadde vært heltidsansatt.
Det er heller ikke til å legge skjul på at dette er noe som først og fremst rammer kvinner i helsesektoren. Målet fremover for vår kommune bør være å bruke mindre deltid, mindre midlertidige ansettelser og samtidig se på løsninger for å utlyse flere fulle stillinger i helsesektoren. Det kan være med på å gjøre at enda flere har lyst til å bosette seg i den fine kommunen vår.

For ikke så mange år siden ble det lagt frem en nasjonal undersøkelse om bedriftsdemokrati som viser at deltidsansatte gjennomsnittlig har mindre innflytelse på egen arbeidstid enn heltidsansatte. Denne uønskede utestengelsen fra et fullverdig arbeidsforhold er totalt uakseptabel, og det viser en klar skjevhet i maktforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Svekkelsen av arbeidsmiljøloven fører til mer usikkerhet på jobb og mindre bestemmelsesgrad i egen arbeidshverdag.
Den «nye» arbeidsmiljøloven viser oss tydelig hvem de blåe arbeider for, arbeidsgiverne- ikke arbeidstakerne.

SV mener at et arbeidsliv der mange jobber ufrivillig deltid er skadelig både for arbeidstakerne og for samfunnet som helhet. Å ikke gjøre noe med deltidsproblematikken svekker folks muligheter til å ta makt over egen hverdag og vil fortsette å ramme kvinners frihet aller mest.
I morgen går jeg i tog for at heltid skal være en rettighet og deltid en mulighet og jeg oppfordrer flere til å gjøre det samme. Gratulerer med dagen!

#1mai #Arbeidernesdag #Samfunn #Politikk #Arbeidsmiljøloven #Blåblåregjering #Rettilheltid #LenKom

FrP sin fremmedfrykt eier tydeligvis ingen grenser her i Lenvik. Først ønsker Lenvik FpU å legge ned asylmottaket, så foreslår FrP for n’te gang å bosette 0 flyktninger i kommunen. Nå gir Ida Gårseth Hov fra Lenvik FrP flyktningene skylda for plassmangelen på Finnsnes Barneskole.

For å ha en ting helt klart: det er IKKE flyktningene sin skyld at det er lite plass på Finnsnes Barneskole. Barneskolen har hatt sprengt kapasitet over år, og vi har allerede benyttet oss av arealer fra ungdomskolen fordi det har vært lite plass på FIBA. Dette har vært et kjent problem over tid, et problem som FrP helt åpenbart ikke har tatt på alvor. Skal man i det hele tatt sitte å fordele skyld for en utfordring vi har sett komme, så får politikerne selv ta ansvar for det.

Det blir helt feil å påføre mennesker i allerede vanskelige situasjoner skyld for at vi har dårlig plass i et kommunalt bygg. Hadde det ikke vært for at disse menneskene bosatte seg i Lenvik så hadde vi opplevd nedgang i Lenvikskolene, noe som hadde slått ekstremt dårlig ut på skolebudsjettet.
Vi vet at Lenvik Kommune er helt avhengig av innvandring for å opprettholde barnetallene og folketallsutviklinga i kommunen. Innvandrere er en enormt stor ressurs for kommunen vår, både sosialt og økonomisk.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg er utrolig stolt over å komme fra en kommune som i lang tid har tatt vare på flyktninger. At vi nå har to asylmottak i kommunen vår og at vi i tillegg har vedtatt å bosette flere flykntinger enn tidligere mener jeg er med på å skape et bedre samfunn. Et samfunn der mennesker med ulik bakgrunn kan være sammen og lære av hverandre.
Jeg har sett over lang tid at enkelte politikere snakker ned om disse menneskene, det må ta slutt med en eneste gang. Det er på tide å inkludere i stedet for å ekskludere. Det er på tide å snakke opp i stedet for å snakke ned. Det er også på høy tid å tenke fremover i stedet for å stå fast.

Ida Gårseth Hov uttaler i folkebladet onsdag 16/3 at vi politikere ikke må la følelsene styre når vi tar viktige valg for framtida.
Som politikere tar vi avgjørelser på vegne av en hel befolkning. Hvis vi ikke skulle hatt hjertene våre med oss i de valgene vi tar så er jeg helt overbevist over at det hadde slått negativt ut på resultatet.

Nok er nok, FrP. Det er på tide å tenke løsninger i stedet for å se problemer. 

#FrP #Asylpolitikk #Integrering #Ekskludering #Samfunn #Politikk #Framtid #Optimisme #Tenkmedhjertet

KrF har ikke gitt seg og forsøker nok en gang å gi ekstra skam og skyldfølelse til de jentene som velger å ta abort. De tapte kampen om legers reservasjonsrett, men har enda ikke gitt opp. Nå foreslår de i sitt programforslag at kvinner må gjennom en “obligatorisk refleksjonstid” i opptil to døgn før de får gjennomføre abort.

Jeg kan med hånda på hjertet si at ingen jenter tar abort uten å ha tenkt seg om. Å ta abort er et gjennomtenkt valg. Det er ikke noe man bare gjør for moro skyld. Det er på tide at KrF setter seg litt inn i andres situasjon før de plumper ut med alskens merkelige forslag for å unngå at folk tar abort.

Da jeg valgte å ta abort for noen år siden ble jeg tvunget til å ta en ekstra lang tenkepause fordi det var stor pågang og venteliste på UNN. Jeg fant ut at jeg var gravid på en fredag, og måtte vente helt til mandag før jeg fikk legetime hos fastlegen min. Der hadde jeg en lang samtale med legen min der vi snakka mye om hva det ville si å gjennomføre en abort. Da hadde jeg allerede tenkt nøye gjennom valget i 3 dager. Så skulle jeg henvises til sykehuset, og måtte vente ytterligere i 2 uker. Mener KrF at det ikke er lenge nok?

Å bli ufrivillig gravid er allerede vondt nok. Kvinner som velger å avbryte svangerskap har allerede tenkt. Det siste de trenger er å bli tvunget til å “tenke” enda mer. Er det sånn at KrF ikke blir fornøyd før vi er tilbake til ei tid der strikkepinner blir foretrukket framfor trygge aborter på sykehus?

Dagens abortdiskusjon handler ikke lengre om kvinners rettigheter, det handler om å sette kvinner tilbake. Tilbake til ei tid der vi ikke selv skal få lov til å bestemme over vår egen kropp. Vi lever i 2016 og har kommet tilsynelatende langt i forhold til andre land. Det betyr likevel ikke at vi er kommet langt nok. For så lenge forslag som disse kommer opp fra et parti som faktisk har endel oppslutning i samfunnet, så har vi enda lang vei og gå.

Her virker det som om KrF ikke har satt seg inn i situasjonen til de jentene de ønsker å “bestemme” over. Det kommer tydelig frem at det er KrF sin moralistiske holdning som skal få bestemme hvordan mennesker ønsker å leve livene sine.

Et embryo er ikke et menneske. Abort er ikke drap. Familieplanlegging er et valg.

#Jatilselvbestemtabort #Politikk #Samfunn #Likestilling #Minkropp #Mittvalg #Skam #Skyld #Hersketeknikk #KrF #Kvinnekamp #Framtid

Stolt over å være på topp på den beste kvinnelista i fylket!

For ca 1 mnd siden var jeg på Norges aller største kommunalkonferanse, NKRFs kontrollutvalgskonferanse. Det var et utrolig bra program, og jeg dro hjem med masse ny informasjon og god lærdom i sekken.
Vi fikk utdelt mye materiell som var svært nyttig for det videre arbeidet, deriblant en liste over alle deltakerne av konferansen. Jeg merket allerede første kveld at det var et fåtall kvinner tilstede, og på det sosiale mingla jeg aller mest med menn (skal nevnes at jeg tok minglingen til et helt nytt nivå ettersom det var over 800 deltakere på konferansen). Jeg ble imponert over logistikken og kommunikasjonen, det var en stor opplevelse i seg selv. På lista fikk jeg se at det var langt mellom hvert kvinnenavn. Det fyrte opp engasjementet inni meg.

Innlederne var i all hovedsak menn. Deltakerne av konferansen var kontrollutvalgsmedlemmer fra hele landet og personer som jobber med kontrollutvalg, de fleste av dem var også menn. Jeg traff to personer som kunne hatt minioritetsbakgrunn, men det har jeg ikke fått bekreftet (synes det er frekt å spørre). Uansett så var det høy gjennomsnittsalder, gubbefaktor og lite yngre kvinner med annen hudfarge. Jeg var blant de yngste som var på konferansen. Dette var selvsagt ikke første gangen jeg har vært yngst og ensom kvinne, men det er helt utrolig hvor ofte det gjentar seg. Verden styres av noen hvite menn som pusher 50. Så var det jeg, andre kvinner og de som kanskje hadde minioritetsbakgrunn. De andre.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hvordan kan det ha seg at det i verdens rikeste land i 2016 enda er sånn at kvinner er underrepresenterte i politikken?

I hjemkommunen min har vi aldri hatt en kvinnelig ordfører. Ved sist valg fikk vi igjen en mann som ordfører, og det var ingenting som tydet på at en kvinne skulle ta over roret denne gangen heller. De fleste medlemmene av kommunestyret er menn og menn dominerer i de fleste politiske forum. Det blir stadig valgt adhockutvalg med bare menn som medlemmer, noe som skaper utrolig mye frustrasjon inni meg. For hva er det som skjer når det blir flere og flere menn som bestemmer over flere og flere mennesker?
Jo, man sørger for at flere avgjørelser blir tatt i mindre rom, og at flere menn bestemmer over kvinner.
De som sitter i kommunestyrene er ikke representative utvalg for samfunnet vårt i sin helhet.

Ulikestilling truer demokratiet vårt. Vi har ikke et ordentlig demokrati. I vår kommune har såvidt over 50% valgdeltakelse. Det svekker demokratiet og er med på å sørge for at endring ikke skjer.
Rent ideelt sett så hadde et sterkt demokrati også sørget for de underrepresenterte gruppene ble bedre representert.

Noen politiske meningsmotstandere påstår at det er vanskelig å rekruttere kvinner inn i politikken. Det argumenteres med at kvinner har “vanskelige” situasjoner når de er nyetablerte med familie og at kvinner rett og slett ikke er engasjerte nok.
For det første så viser vår valgliste veldig godt at kvinner ikke er redd for å bli politisk engasjerte. Vi hadde fylkets beste kvinneliste, og det var ingen problemer med å få kvinner til å stille til valg. For det andre så kan man jo spørre seg hvorfor det er sånn at kvinner føler at de “må” være hjemme når de er i småbarnsfasen.
Det er flere i kommunestyret vårt som har små barn, både kvinner og menn. Og det virker som om det går helt greit. Det skal nevnes at med de lange møtene vi har så er de med små barn helt avhengig av hjelp for å få timeplanen til å gå opp.
Hvorfor det fortsatt er sånn at kvinner er de som aller mest er dobbelarbeidende er et relevant spørsmål.

At vi bare har en person av utenlandsk opprinnelse i kommunestyret i hjemkommunen min er rett og slett for dårlig. Det var flere valglister i Lenvik som hadde personer med minioritetsbakgrunn på listene sine, men de fleste var ikke tatt inn på “sikker” plass. De sikre plassene går jo nettopp til de hvite mennene over 50. Hva slags samfunn vi vil ha avhenger masse av hva slags folk som får bestemme. Vårt demokrati har mange svakheter, og dette er resultatet.

#Politikk #Samfunn #Demokrati #Likestilling #Kommune #Lokalpolitikk #Valg #Representasjon #KarpeDiem

Som feminist opplever jeg stadig at flere snakker om denne likestillinga som har gått for langt. Prøv å gå en dag i mine sko, og du vil forstå hvorfor kvinnedagen fortsatt må markeres og kampene fortsatt må kjempes.

Reell likestilling mellom kjønnene eksisterer ikke i noe samfunn. Likestilling handler om at vi skal behandle alle som likeverdige individer, uavhengig av hva slags kjønn de er født inn i. Fortsatt er det sånn at de tradisjonelle verdiene som knyttes til det å være kvinne eller mann begrenser oss. Menn blir fortsatt ikke verdsatt som omsorgspersoner på lik linje med kvinner, og det er fortsatt mange som mener at en kvinnes plass er ved kjøkkenbenken. Kjønn hindrer oss i å se menneskene, noe som slår negativt ut for både menn og kvinner.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Selv i et av verdens mest likestilte land Norge er det fortsatt sånn at kvinner får dårligst betalt. Det er i all hovedsak kvinner som blir mishandlet i nære relasjoner og blir utsatt for seksuelle overgrep. Kvinner jobber mest ufrivillig deltid og er minst økonomisk selvstendige.
Menn er også offer for en skeiv kjønnsstruktur i samfunnet og blir tvunget inn i kjønnsroller som ikke passer dem. Mange blir sett ned på om de jobber i typiske “kvinneyrker” fordi arbeidsmarkedet er kjønnsdelt. På samme måte som jenter blir systematisk undertrykt av samfunnet blir også gutter som ikke passer inn i normen sanksjonert. Begge kjønn taper på at vi lever i et ulikestilt samfunn og alle burde være med i kampen for et mer rettferdig og likestilt Norge.

Ung data-undersøkelsen i Lenvik kunne fortelle oss at 20% av ungdommene i kommunen plages av ensomhet. 15% er utsatt for mobbing og 12% føler seg ulykkelig og deprimert. Når man legger til at hver 5 ungdom sliter med psykiske plager, anoreksi er den tredje vanligste dødsårsaken for unge jenter og at flere gutter dør av selvmord enn i trafikken, så forteller det oss om at noe er alvorlig galt med samfunnet vårt.

Man trenger ikke å være forsker for å forstå at unge i dag lever under et helt annet press enn før i tida. Det forventes toppkarakterer på skolen, gode prestasjoner på fritidsaktivitetene, veltrente kropper og ikke minst så skal alt dokumenteres på sosiale medier for å oppnå mest mulig bekreftelse. Vi lever i et samfunn med et enormt stort prestasjonsfokus som først og fremst rammer de unge.

Presset er stort og vinner stadig frem, noe som gir store konsekvenser for ungdoms forhold til egen kropp, utseende og selvtillit. Det er ingenting som tar så stor plass i media som kropp, og det er ingen som er så eksponert for dette som ungdom.
Kampen mot skjønnhetstyrraniet er en viktig likestillingskamp. Og alle likestillingskamper vinnes når begge kjønn kjemper sammen.

Myten om at likestillingen er nådd- og atpåtil skal være gått for langt er et stort hinder for å oppnå reell likestilling mellom kvinner og menn. Så lenge noen fortsatt påstår at likestillingen har gått for langt, så har den ikke det. Så lenge det er urettferdighet, så lenge kvinner blir undertrykt, diskriminert, misbrukt, slått, utsatt for seksuell trakassering eller ikke får fast heltidsstilling er det fortsatt nødvendig å markere denne dagen.

#Kvinnedagen #Likestilling #Feminisme #Samfunn #Politikk #Framtid #Kroppspress #Rettferdighet 

Da resultatet var klart etter valget i 2013 var vi mange som var skuffet, lei oss og fortvilet. At FrP skulle få reell politisk makt i landet vårt var nesten ikke til å tro. Hvordan et opposisjonsparti over 40 år med så mange løse kanoner skulle takle å måtte ta faktisk ansvar var vanskelig å se for seg. Sammen med Høyre som er kjent som et respektert og ansvarlig parti. Venstre som ikke helt vet hva de styrer med, men sålenge de får være med på vinnerlaget så er de fornøyde og KrF som har store problemer med FrP gikk altså med på å støtte de i regjering.
Men dårlig taper skal man jo ikke være, så det var ikke annet å gjøre enn å gå videre og håpe på at skadene de ikke gjorde var så store at de var umulig å rydde opp i.

Den første bomba som smalt var reservasjonsretten. Etter x antall år med frihet til å ta abort så skulle regjeringa bestemme at enkelte leger skulle kunne avstå fra å henvise jenter til å ta abort. Man ønsket altså å sette sårbare kvinner som allerede var i en vanskelig situasjon i en enda vanskeligere situasjon. Latterlig og moralsk forkastelig.

Så begynte regjeringa å tukle med arbeidsmiljøloven og ta fra vanlige arbeidsfolk gode rettigheter. Mer ubekvemstid, mindre pappaperm og mer søndagsjobbing. Takk skal dere ha. Igjen mobiliserte regjeringa stort engasjement i folket MOT sine egne forslag.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så fikk landet besøk av den fredlige mannen Dalai Lama. Da var Erna Solberg og co for cocky til å i det hele tatt ta han i hånden. Flaut og pinlig for nasjonen.

Alle de avgiftene vi skulle bli kvitt med FrP i regjering har jeg ikke sett at har forsvunnet. Jeg betaler ikke mindre skatt slik som man kanskje hadde trodd at man skulle. De eneste som merker alle de pengene den borgerlige regjeringa har gitt i skattelette er de aller rikeste. Jeg, du og de aller fleste er ikke en av de.

Bompenger skulle FrP fjerne, men det eneste jeg har fått med meg er at vi har fått den aller første bomstasjonen i min region. Flere stasjoner enn tidligere popper opp, og denne uka leste jeg i avisa at det kommer nok en til. Oh the irony.

Hvem kan vel glemme av den sommeren da FrP annonserte at sjokomelk handlet om frihet og mangfold? #Tullepolitikk

Dum politikk har vært en gjenganger de siste årene. Regjeringa skryter av at det nå er lov til å kjøre Segway, man kan få spille poker og forbudet mot boksing er opphevet. GRATULERER. De virkelig viktige seierne.
Regjeringa vil at ungdom skal spille bort pengene sine, folk skal få slå hverandre til blods for underholdnings skyld og kjøre på dyre leketøy som er dårlige for miljøet, men at de fattige skal få sitte på gata med en kopp framfor seg, det skal bli ulovlig. Selv om argumentene for å oppheve forbud mot poker var at det var en tullelov, så ønsker de å lage en helt ny lov om at tigging skal være forbudt. Dobbeltmoralen er stor i dagens regjering, og alt som er ubehagelig å se på skal gjemmes bort. Det som ikke passer inn lukker vi øynene for. Ikke akkurat de beste og varmeste holdningene som er ute og går for tida.

Kommunereform med tvang er en het potet som for fult er i gang. Det begynner å haste for de borgerlige hvis de skal få gjennomført så mye som mulig før de muligens må tre av. De kaller det for en frivillig reform, men sannheten er at kommunene tvangssammenslås over en lav sko. Med det nye forslaget til inntektssystem som regjeringa har foreslått så taper kommunene på å ikke slå seg sammen. Når alle vet at de som bor i små kommuner har det best, så mener jeg at det er trist å tvinge de inn i store kommuner. Kvaliteten er størst på tjenesten som tilbys i de små kommunene, og jeg mener at alle beboere i landet skal ha lik krav på god kvalitet uansett hvor stor kommunen de bor i er.

Det siste som har skjedd er at Siv Jensen har dypdykka i oljefondet vårt. Det samme oljefondet jeg lærte om på skolen som skulle være der I TILFELLE KRISE. En backupplan, en buffer hvis det skulle skje noe. Oppsparte midler som har tatt tid å bygge opp.
Rødgrønn regjering klorte ikke i pengesekken da det var finanskrise engang, og Norge kom meget godt ut av den krisa. Nå er ikke landet i krise engang, men de klåfingra egoistene i regjeringa har likevel åpna opp sekken til framtida. Det som skulle trygge oss. Nå er sekken åpna, noe jeg ikke er glad for. For hvor har pengene gått? Jo, de har sørga for at de som allerede har mest skal få enda mer, mens alle andre har det likens som før.
Ja, og samtidig står verden ovenfor en stor flyktningekatastrofe. Mennesker i nød som enkelte fra regjeringa påstår at vi verken har plass eller råd til å ta imot. Det er så skammelig.

Det er så flaut å være norsk for tida. Landet mitt som jeg alltid har tenkt har vært et varmt og inkluderende land er nå blitt en nasjon med egen innvandringsminister som ikke jobber for god integrering, men heller vil stenge asylsøkere inne. Kvinnedagen er rett rundt hjørnet, og likestillingsministeren vår synes at voldtektsofre har like mye ansvar som de som voldtar. I bakvendtland går tydeligvis ALT an. Men jeg kan jo trøste meg med at det i disse årsavgifttidene ikke kommer en regning på campingvogna. Fattig trøst, men dog.

#Bakvendtland #Samfunn #LilleNorge #Politikk #Blåblåregjering #Ikkeminregjering #Synd #Trist #Smålig #Kleint #Flaut #Skamfult #Egoisme #Ikkesolidaritet

I går var det kommunestyremøte i Lenvik Kommune. Heldigvis gikk flertallet med på at kommunen skal takke nei til å være forsøkskommune til FrPs eldreomsorg i praksis, såkalt Statlig finansiering av omsorgstjenester.

Det er 428 kommuner i Norge. 18 av dem søkte om å få være med i ordninga, Lenvik var en av de. Det betyr at 410 kommuner lot vær å søke om å få ta del i prosjektet. Etter at det ble bestemt hvem som skulle få være forsøkskommuner, var det ytterligere 3 som ikke ønsker å være med. Det er et viktig signal å ta med seg.

Jeg har lest meg opp på saken og begge modellene, og var i utgangspunktet ikke negativ til å sende inn en søknad. Jeg tenkte at det bare var symbolsk, og en liten seier på hjemmebane for FrP i Lenvik. En ordning vi mest sannsynlig aldri kom til å bli trukket ut til! Når vi selvfølgelig ble trukket ut siden det var så få søkere, så var jeg ikke så positiv lengre. I en tidlig fase trodde nok mange at dette kunne løse utfordringene man har i helsesektoren fordi man lett kan tenke at Staten skal putte inn mer penger i helsetjenesten i kommunene. Det stemmer ikke. Navnet “Statlig finansiering av omsorgstjenester” er et utrolig forvirrende navn. Man får ikke mer penger, tvert imot så blir pengene man allerede har brukt på omsorgstjenester øremerket og sørger for at en kommune som Lenvik, som stortsett hvert år har et merforbruk på helsebudsjettet kan komme til å måtte ta penger fra grunnskolen eller andre viktige områder for å dekke inn underskuddet.
Begge modellene i forsøksordninga innebærer at kommunene gir fra seg frihet og en stor del av rammetilskuddet. Selv om det gis øremerkede tilskudd med inntektspåslag, inneholder begge modellene også sterke elementer av kostnadskontroll. Vi har ikke på noen som helst måte råd til å gi dårligere tjenester til innbyggerne våre.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Når det så ut som om FrP sin helsepolitikk skulle bli normen i vår kommune, så skapte det stor skepsis i sosialisthjertet mitt. Når det i tillegg viser seg at FrPere fra hele landet er negativ til ordningen fordi de ikke ønsker å risikere at tjenestene i kommunene de bor i blir dårligere, så blir jeg enda mer urolig. Når FrP-kommuner avstår fra ordningen og ikke har troen på eget prosjekt, så bør det gi oss en pekepinne for hvor dårlig prosjektet egentlig er.
Vi har enda til gode å høre overveiende grunner til at omsorgstjenesten i Lenvik på noen som helst måte skulle bli bedre med ordningen fra FrP.
De statlige føringene kunne fratatt kommunen muligheten til å ta individuelle vurderinger, og det synes ikke vi i SV er greit å gå med på. Derfor stemte vi med flertallet i kommunestyret og mot FrPs hjertebarn “Statlig finansiering av omsorgstjenester”. 

#Politikk #Samfunn #LenKom #FrP #Eldreomsorg #Helsepolitikk #Sosialisme