På fredag startet jeg på boka av den japanske minimalisten Fumio Sasaki, og ble så inspirert. Den handler om hvordan han la om livet sitt, kvittet seg med unødvendige ting og fikk det bedre med seg selv. En bok jeg aldri trodde jeg skulle kjøpe, men det var kanskje en mening med det.

Jeg er ikke veldig opptatt av interiør og annet unødvendig tull, men likevel har jeg så innmari mye liggende. Jeg er en sucker for sko, klær og bøker. Jeg er god til å handle ting jeg “kanskje blir å få bruk for” en gang i fremtiden, og ser likevel at det blir liggende. Jeg har ikke bare en rotskuffe. Jeg har tre… Vi har stort kjøkken med masse lagringsplass, likevel er det overfylt. Av ting vi stort sett aldri bruker. Vi har et stort kjølerom som nesten er fylt til randen av oppbevaringsbokser og utstyr som jeg tenker er praktisk “den ene gangen i året jeg skal lagre julekaker” osv. Vi har sikkert 17 matbokser i ulike størrelser, når jeg vet at vi maks bruker 5 samtidig. Drikkeflasker har jeg ikke kontroll på, men det er alt for mye. Jeg har sikkert 7 par forskjellige svarte pumps. Føler meg som tidenes klimasynder akkurat her. Jeg har to klesskap, Kay har ett. Jeg har 4 (!!) kurver i garderoben, mens de andre tre i familien har 1 hver. I boden har vi to esker med julepynt jeg aldri tar frem. Det er jo så enormt unødvendig.

Jeg ser mørkt på å pakke ned et flyttelass fordi jeg ikke vet hvor jeg skal starte. Og hvis -Gud forby- jeg skulle falle om å dø i morgen, så synes jeg synd på familien min av helt andre grunner enn at de mister meg. I savnet hadde de nok endt opp med å bli forbanna mens de stilte seg spørsmålet “hvorfor har hun så mye ting?”.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I går da jeg kom hjem fra jobb startet jeg i det stille. Kvittet meg med 6 (!!!) par sko bare for å kjenne på hvordan det føltes. Våknet opp i dag og kjente at jeg var mer glad. Litt letta på en måte. Det ene paret med sko har jeg tatt vare på fordi det var det aller første paret med sko jeg noen gang kjøpte til meg selv. Ballskoene mine fra ungdomsskolen, de fineste skoene jeg hadde sett. Skoene er utgått, oppbrukt og slitne, og jeg har hatt en slags intensjon om å ta de med til skomakeren for å få ordnet de. Samtidig har de ikke vært viktige nok til at jeg har prioritert det, og jeg har latt de stå der og tenkt at de skal bli erstattet av et nye par som ligner. Det er jo helt unødvendig. Ikke var de gode å gå med heller (som de siste årene har blitt litt viktigere for meg enn det var før). Det er rart hvordan vi kan få et forhold til ting. Døde ting som egentlig ikke betyr noe, men som man likevel kan bli glad i.

Av bøker har jeg enormt mye. Jeg føler at de er med på å definere hvem jeg er på en slags måte. At de forteller litt om hva slags interessefelt jeg har, hvem jeg vil lære om og hva jeg står for. Men jeg trenger jo _egentlig_ ikke bøker for å fortelle andre hvem jeg er. Det er jo bare tull.

Ingen mennesker blir født med eiendeler. Vi starter alle livet som minimalister. Verdien vår er ikke summen av det vi eier, og ting gjør oss bare lykkelige en kort stund. Å ha unødvendige ting liggende rundt oss tar tid, energi og frihet ifra oss. For ikke å snakke om hvor rotete vi får det rundt oss og hvor støvete det blir.

Jeg er superinspirert til å kaste, gi bort og fjerne ting. Bli flinkere til å ikke kjøpe. Det er bra for miljøet og for meg. Og jeg gleder meg til å komme skikkelig i gang. Målet er å kvitte meg med ting hver eneste dag. Og stille spørsmålet “er denne gjenstanden nødvendig?” og skikkelig tenke over om jeg blir å føle på et savn av å ikke ha den tingen i livet mitt. Når jeg går på friperiode skal jeg begynne å fjerne ting gruppe for gruppe. Tror jeg tar klesskapet til sist….