Krig, fred, politikk og sånn

På forrige kommunestyremøte fikk kommunestyret i Lenvik for første gang si hva de mente om etableringen til SalMar på Klubben. Før det har vi fått all informasjonen vår på samme måte som dere, gjennom pressen. Nok en gang fikk vi et saksfremlegg som ikke gav oss et reelt valg. For saken var i realiteten allerede bestemt. Jeg opplever ofte, som lokalpolitiker, at saker er forhåndsbestemt og at det er for sent å snu når kommunestyret får noe de skulle sagt.

Saksfremlegget var mildt sagt uprofesjonelt og unøytralt. Saken hauses opp og formuleringer som “kommunen er den heldige vinneren” og “det må bejubles i høyeste grad” viser at Ordførerens overbegeistring også har nådd administrasjonen. I innstillinga var forslaget at kommunestyret skal stille seg “meget positiv” til etableringen. Det er første gang i mine år som politiker at jeg opplever et så til de grader ledende saksfremlegg i kommunestyret i Lenvik.

Jeg har også lest i media at lokalavisa Folkebladet synes dette er det største Ordfører Sivertsen har fått til i sin tid som Ordfører. For meg forteller det mer om hvor lite Ordføreren faktisk har gjort enn det forteller hvor stor og flott denne etableringen er.
For det er all grunn til å reagere på prosessen i Klubben-etableringen. En laksegigant lager en konkurranse og får kommunene til å kjempe for å få de til seg, også skal vi alle sammen sitte i lykkerus for å være så “heldige” å få de hit.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dere må for all del ikke misforstå meg. Det er gledelig at næringsaktører ønsker å etablere seg i Lenvik, snart Senja kommune. Næringsutvikling skaper folkeutvikling, og det ønsker jeg hjertelig velkommen. Og at man viser at man klarer å samarbeide på tvers av kommunene er også positivt i denne prosessen. Det er også bra at vi skal få på plass et renseanlegg der borte sånn at avføringa blir borte fra fjæra. Det er også godt å høre at vi har en god administrasjon som har jobbet hardt. Men det er også det jeg synes er positivt.

Jeg er klar over at dette handler om et lakseslakteri, og ikke et oppdrettsanlegg. Likevel føler jeg at jeg må påpeke at oppdrettsnæringa (eller sjømatnæringen som det så fint kalles, ja, for det heter jo ikke fisk og laks lengre, det skal hete sjømat) står for alvorlige utslipp i havet vårt som går ut over miljøet og den fisken som ferdes i fjordene våre. Det er jeg ikke glad for. Hadde oppdrettsnæringa gått foran som gode eksempler, blitt litt tøffere og satsa på lukkede merder, så skulle dere sett meg mer entusiastisk enn når de tar over fjordene våre og flytter oppi fjærsteinene våre.

Det er nesten sånn at det er farlig å ytre seg kritisk til dette prosjektet, for da blir man stemplet som både næringsfiendtlig og negativ. Det prøver jeg hardt å ikke være.
Men det er noe med prosessen som jeg kjenner meg igjen av og som jeg er lei av. Vi får et saksfremlegg smelt i fanget der det allerede er bestemt masse greier som vi aldri har fått ta del i. Det er ingen reell mulighet til å si “NEI, dette er jeg imot”, og sånn skal det ikke være. Vi er folkevalgte i et demokrati, og vi har en rett til å få et saksfremlegg som er nøytralt lagt frem og man skal få mulighet til å stemme for et annet alternativ. Vi skal få lagt frem det positive OG det negative, men i følge Ordføreren finnes det ingenting negativt med denne etableringen. Det tror jeg ingenting på. Folk ute i periferien er het sjokkert over at dette ikke har blitt behandlet i kommunestyret før i September, fordi det fremstilles som om spaden er satt i jorda og at alle er enige i det.

Det er blitt mer vanlig i Lenvik at vi får pakker levert i fanget som vi bare MÅ si ja til. Det er allerede bestemt. Og det er mangel på demokratiske prosesser, det er en svekkelse av demokratiet og av det øverste politiske organet i kommunen.

Vi fikk en grovskisse på økonomien lagt frem på kommunestyremøtet. Jeg har sett noen sånne grovskisser de siste 7 årene. Jeg vet allerede nå at den rammen kommer til å storsprenges, og jeg er redd for at vi blir sittende med ei stor regning uten den helt store gevinsten det hauses opp til. Kall meg gjerne pessimist, eller vent noen år og se hvordan det gikk. For det er ikke til å legge under en stol at hver gang det er halleluja-stemning i kommunestyret så er ofte ettersmaken sur.

Jeg stilte en del kritiske spørsmål på kommunestyremøtet, og spørsmålene blir hele tiden flere. Jeg kan ikke tro at noe kan være så fantastisk og flott at det ikke finnes en eneste hake med en sånn etablering. Og jeg ble ikke betrygget av at det plutselig var Ordføreren selv som skulle svare på spørsmålet, og ikke administrasjonen sånn som det bruker å være.

Jeg mener at det må være mulig å stille krav til Salmar, og at det ikke skal være sånn at det bare er de som skal stille krav til oss. Vi skal investere mye penger for dem, og vi vet at de har mulighet til å spytte mer inn i prosjektet enn de gjør. SalMar er en milliardbedrift, og vi er en kommune som kjemper mot Robek hvert eneste år. Vi har milliardgjeld og Salmar omsetter for milliarder. Det er paradoksalt at VI skal betale for en prosjektleder og bruke millioner for å få dette på plass når vi sliter med å holde bemanningen god nok på sykehjemmene. Har vi råd til det? Vi har nettopp sagt at vi ikke har råd til å bygge ny Finnsnes Barneskole, og alle vet om den anstrengte økonomien til kommunen. Det fremkom ikke godt nok i saksfremlegget hvor mye vi må presse inn i det allerede pressede budsjettet vårt. Det stod også i saksfremlegget at vi kunne forvente oss at det blir 300-400 arbeidsplasser, og i presentasjonen fikk vi høre at “det var blitt signalisert at det kom mellom 300-400 arbeidsplasser”. Hvem er det som sier og signaliserer det? Og mener vi at vi skal bruke enorme ressurser på en næringsetablering i ei tid der kommunen legger ned barnehager og kutter i bemanningen på sykehjemmene?

Jeg synes det er vanskelig å forsvare at man hopper etter oppdrettsnæringa med en gang de sier hopp. Det burde vært motsatt. Og jeg lar meg ikke imponere over hvor mye de skryter av regionrådet og deler ut en halv million til en gjeng med ordførere og en sekretær. SalMar må få gjøre akkurat hva de vil med sine penger, men hvis de har råd til å kaste cash etter ordførerne våre, ja så har de vel råd til å spytte inn litt mer på Klubben enn denne skrapa kommunen har mulighet til. Det ville vært trasig hvis vi må ta ei stor regning som vi strengt tatt ikke har økonomi til å ta. Det hjelper lite med en stor lakseslakterietablering hvis vi ikke kan gi innbyggerne i kommunen gode nok tjenester.

#Klubben #Lakseslakteri #Oppdrett #Miljø #Politikk #Samfunn #Økonomi

Det har gjennom tidene vært mange ministre som har måttet gå av for den minste lille ting. Det er ikke mange år siden det å sitte i regjering innebar ansvar, anstendighet, integritet, selvrespekt og ydmykhet. Det er LITT andre tider nå.
Det vi har sett (og enda ser) i dagens regjering er at ministrene slipper unna med alt, og at det ikke stilles krav til hva slags egnethet, egenskaper eller utdanning man skal ha for å bli verken Statsråd eller Statssekretær. Erna Solbergs slappe holdning og store lyst på makt har skapt en kaossituasjon i landet, og som engasjert politiker vet jeg ikke om jeg skal gråte eller le. For det er like latterlig som det er alvorlig.

Sandberg-saken burde handlet om rikets sikkerhet og om hvordan en Statsråd tar alt for lett på reglementene han er pålagt å følge. Så fikk det handle om at Fiskeriministeren/FrP-nestlederen hadde fått seg en kjæreste fra Iran som er tidligere asylsøker. Ironien og dobbeltmoralen er stor. Så klarer altså Sandberg å vikle seg inn i et kaos uten like på grunn av måten han håndterer media på. Med full offerrolletaktikk- i kjent FrP-stil. “Det er alle andres feil, dere er ute etter å ta meg”. Det fungerer ikke like godt lengre, noe den nylig avgåtte Justisministeren Sylvi Listhaug kan skrive under på. Så hele den regla om at “Iran er et misforstått land” som vi andre blir anbefalt å reise til. Få dager senere når taktikken ikke fungerer legger han seg flat og stiller opp på koseintervju på dagsnytt18 sammen med den nye kjæresten for å rette opp i situasjonen. Så viser det seg at kona hans har meldt bekymring til Statsministeren i mai om at “fremmede makter” har tatt bolig i statsrådens hjem. (PS! “Fremmede makter” er bare et annet ord å kalle den yngre kjæresten til eksen din for). FrP har selv skapt kaoset sitt da de valgte å la et ektepar få fremskutte posisjoner i en og samme regjering. Man kan ikke forvente annet av det uprofesjonelle partiet FrP, men at Erna Solberg har godtatt det er helt utrolig og forteller mer om hennes vurderingsevner enn noe annet. Og kaoset har bare økt siden vi først fikk vite om Iran-turen til ministeren, og det er lite som tyder på at det tar slutt med det første. Stortinget har enda ikke åpnet, det er sendt inn utallige spørsmål og en dag må Statsministeren våkne opp og se hva slags situasjon hun har satt landet vårt i. I dag har vi fått ny fiskeriminister. Jeg tror ikke løsningen er å bytte ut en person, jeg tror løsningen er å skifte ut hele regjeringen.

Privatliv er viktig og det skal man verne om. Men når man går inn i regjering som ektepar, skilles og får konflikter som er så alvorlige at det går ut over landets sikkerhet, så må man akseptere at det blir en offentlig sak. Det er forferdelig synd for de involverte, men det kunne lett vært unngått dersom man selv hadde skilt politikk og privatliv på en bedre måte.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Erna Solberg kommer til å bli husket. Ikke for å være landets andre kvinnelige Statsminister, men for å være en Statsminister uten lederegenskaper. “Jeg ville ikke ordlagt meg sånn” er blitt den frasen vi husker henne best for. Det er lite som viser at hun noen gang har blitt kalt for Jern-Erna i det hun har vist oss de siste årene som statsleder. Det må være grenser for hvor mye kaos en regjering skal skape. Når skal Erna innse at det har gått for langt? Jeg har de siste ukene hørt mange si “Stakkars Erna som må deale med de tullingene fra FrP”. Men det er ikke synd i Erna. Det var hun som gav de makt, og det er det hun selv som må ta ansvar for.

#Ikkeminregjering #Regjeringskaos #Politikk #Samfunn #Drama #Privatliv #Offentlig #Sirkus #Hotelcæsar

Denne regjeringen har ikke bare vedtatt nye kompetansekrav for lærerutdanningen og avskiltet over 30 000 erfarne og utdannede lærere, de har også sørget for at kvaliteten i norsk skole har blitt dårligere. Skolene i Norge er overfylte av ukvalifisert personell, og flere klasser har lærere uten pedagogisk utdanning.

“Vi ønsker på sikt at de aller beste og motiverte studentene skal bli lærere. Derfor vil vi øke karakterkravet i matte. Etter hvert vil vi gjøre det samme i andre fag” sa tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da det mye omtalte mattekravet ble innført. Ambisjonen var at lærerutdanningen og yrket skal bli mer prestisjefylt og at flere unge skal søke seg til yrket. Kort tid etter er dette situasjonen: Toppmotiverte unge med over 5 i snittkarakter fra videregående kommer ikke gjennom nåløyet på lærerutdanningen samtidig som flere og flere skoler fylles med ukvalifiserte personer som stadig får mer ansvar for barna våre. Færre blir lærere, og flere lærere velger andre yrker.

Mattekravet fra de blå er helt meningsløst og sørger for at vi mister mange dyktige og motiverte personer i norsk skole. Du kan være en fantastisk god mattelærer på barneskolen selv om du ikke fikk 5 i matte på videregående. Ironisk nok har det blitt sånn at de som ikke kommer inn på lærerstudiet på grunn av mattekravet ofte ender opp med å være vikarlærer i matte i barneskolene uten utdanning.

Det er forferdelig å være vitne til at de harde kravene til regjeringen knuser lærerdrømmen til toppmotiverte studenter. I tillegg har de nye kravene hatt tilbakevirkende kraft noe som gjør at flere lærere har forsvunnet ut av norsk skole og heller jobber på andre områder enn i skoleverket. Det er ikke bare respektløst, det virker helt ufornuftig og ulogisk. Og de største konsekvensene har vi enda ikke sett virkningene av. For hva skjer egentlig med de elevene som går videre med store mangler i opplæringa? Bruken av “lærere” uten lærerutdanning gjør at kvaliteten på opplæringen blir dårligere og sørger for at det skapes hull i opplæringen til elevene.

Læreren er det viktigste og beste med norsk skole. Vi har mye og mange å være stolte over. Lærerne fortjener ikke den behandlingen de får av regjeringen og elevene fortjener bedre enn at nivået på skolene i landet blir dårligere. Vi har en kunnskapsminister som holder ungdom med over 5 i snittkarakter utenfor lærerutdanningene. Vi har en situasjon der barna våre ender opp med å få vikarlærere uten pedagogisk bakgrunn til å lære fra seg viktige element i opplæringen. Det virker helt meningsløst å lukke dørene for studenter som har gode karakterer og en lærerdrøm i magen for å være vanskelig. Og det virker helt mot sin hensikt.

Det er helt uansvarlig politikk. Vi har en regjering som har ansvar for å sørge for at det er nok kvalifiserte lærere i landet, men som er mer opptatt av å kaste gode lærere ut av skolen enn å skape enn bedre opplæring for elevene. Vi trenger høy kompetanse og faglighet blant lærerne og vi trenger lærere som brenner for det de gjør. Det er ikke mattekarakteren din som avgjør hvor god lærer du blir. Vi må få tilbake de lærerne som var mer enn kvalifiserte nok og sørge for at elevene får den opplæringen de fortjener. Alle elever fortjener undervisning med et høyt nivå. Det er på tide at de borgerlige dropper mattekravet og får tilbake lærerne som vet hva de gjør. Tiltaket som visstnok skulle skape en bedre skole har gjort den dårligere. Regjeringen burde skjerpe seg og innse når de har gjort vondt verre.

#Politikk #Samfunn #Skole #Skolestart #Elever #Lærere #Avskilting #Dårligpolitikk

Men har vi ikke lest det før? Jeg mener å huske at fylkesårsmøtet til Troms Arbeiderparti i fjor vedtok det samme. Men når det kom til stykket og det skulle stemmes over på Arbeiderpartiets landsmøte var det mange av Troms sine delegater som hadde “glemt” hva årsmøtet i fylkespartiet hadde sagt. Hvordan kan vi stole på at Troms AP denne gangen skal ta det standpunktet de sier de skal ta når de ikke gjorde det i forrige runde?

Det er ikke bare Per Sandberg som har kommet med gode nyheter denne sommeren, det har også flere politikere i Nordland AP gjort. Flere sentrale politikere i Bodø arbeiderparti har snudd i saken om Lofoten, Vesterålen og Senja, og ønsker nå at det ikke skal bli konsekvensutredning for oljeboring i de sårbare områdene i nord. Det er jeg utrolig glad for, og det viser at det hjelper å kjempe. At Nordland AP i mange år har vært for konsekvensutredning har vært en verkebyll som det nå endelig ser ut til at det har gått hull på. Når et stort parti som Arbeiderpartiet snur i en så viktig sak så har det store ringvirkninger.
Lofoten, Vesterålen og Senja har blitt vernet for oljeboring de siste 4 regjeringene takket være tøffe støtteparti som ikke har gitt seg. Endelig ser det ut som at oljetørsten begynner å gi seg, og kanskje slipper vi å oppleve at det bores etter olje midt i matfatet vårt.

Arbeiderpartiet vedtok som kjent i fjor på landsmøtet sitt et kompromiss i saken. Det skulle bare bores etter olje der man visste at det var olje. Logisk nok, men samtidig rart å kalle det for et kompromiss. Nå sier fylkesleder i Troms AP at et kompromiss er uaktuelt. I fjor var kompromisset greit, og “så langt vi klarte å komme i partiet”. Betyr det at dersom AP ikke “kommer lengre” i partiet til neste landsmøte, så er et kompromiss likevel aktuelt?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Uansett så er det fantastisk at flere sentrale skikkelser i Norges største politiske parti endelig snur. Det gir motivasjon, håp og bedre framtidsutsikter for miljøet vårt og landsdelen vår. Selv med tidligere vinglinger er nyheten hjertelig velkommen og jeg gleder meg til å følge saken videre!

#LoVeSe #Miljø #Politikk #Olje #Fisk #Troms #Kompromiss

Å for en nydelig sommer det har vært! Selv om været var dårlig i begynnelsen, så fikk vi mange gode dager i juli. Jeg har for det aller meste vært på arbeid, men det har ikke gjort denne sommeren noe dårligere. Tvert i mot har det vært et av sommerens høydepunkt å få tilbringe så mye tid sammen med de flotte ungdommene jeg arbeider med. Jeg har også hatt mange flotte helger når jeg har hatt fri, og vi har vært gode til å skape masse flotte ferieminner i nærmiljøet.

Vi er så heldige å være omringet av nydelig natur rett utenfor døra hjemme, og vi har blitt flinkere og flinkere hvert år til å nyte det. Ungene setter stor pris på små turer i skog, fjæra eller fjell. Jeg hadde egentlig tenkt å ta skikkelig lang ferie i år for første gang, men det gikk ikke i år heller. Arbeidsplassen min skal legges ned snart og jeg ville ikke ta ut maks ferie da. Planen var å ta tre uker på sommeren og to til høsten, men siden jeg ikke visste hvor kjapt jeg fikk ny jobb, så tok jeg ikke sjansen. Og det er jeg egentlig veldig glad for. Det er noe helt spesielt med å jobbe på asylmottak, og jeg trives så utrolig godt. Det er veldig synd at mottaket skal legges ned, det er et stort tap for lokalmiljøet vårt. Mest av alt er det forferdelig for barna å måtte flytte nok en gang, men jeg håper at vi har klart å gi de en sommer full av gode minner de kan ta med seg i bagasjen. For min del ordnet det seg veldig kjapt, og jeg skal starte i ny jobb allerede i September. Det gleder jeg meg veldig til, men det er bittert å tenke på at mottakskarrieren min skulle bli så kort. Det har likevel vært en utrolig flott arbeidsplass som jeg er veldig glad i, og jeg har likt jobben fra dag 1. Det ble en verdifull erfaring!

Forrige uke var jeg og minstejenta på ferie i Østfold. En god sommertradisjon for meg, og en stor opplevelse for henne som var der for aller første gang. Der finnes det ikke en kjedelig dag. Vi koste oss så masse og hadde bare flotte øyeblikk. Vi er heldige som har så mange gode folk rundt oss og så varm og raus familie. I år valgte vi å gjøre noe utradisjonelt hjemme hos oss, Kay reiste på ferie med den eldste og jeg med den yngste i ei uke. Sommeren er lang nok, og barn som har 8 uker ferie sammen har ikke vondt av ei uke med individuelle opplevelser og litt tid fra hverandre. Alle 4 er enige om at det var stor suksess, og så lenge barna er fornøyde så er vi voksne også det.

I dag er jeg tilbake på jobb og klar for siste innspurt før en ny arbeidsplass venter allerede i neste måned. Når ei dør lukkes åpnes en ny. Ha ei fin uke!

#Sommer2018

Jeg husker så godt da jeg fikk vite at jeg skulle inn i kommunestyret for 6,5 år siden. Jeg var den yngste folkevalgte i kommunen, helt alene for mitt parti. Det var skummelt, men det gikk fint. Jeg har lært veldig masse. Nå er jeg lei. Skikkelig drittlei. Jeg er lei av de evige omkampene. Av prosjekter som alltid koster mer enn vi har råd til. Av å være i opposisjon. Av politiske prioriteringer som er helt bak mål. Av å være en del av et organ som ikke tar ansvaret sitt på alvor. Jeg er skikkelig demotivert.

For å sitte i det øverste politiske organet i en kommune burde man være motivert. Velgerne og innbyggerne fortjener toppmotiverte politikere som tar i et tak når det trengs! Det er jeg ikke lengre. Det betyr selvfølgelig ikke at jeg skal være en passiv politiker som sitter på en stol i 1,5 år og holder stilt. Det er ikke meg. Men det betyr at jeg ikke orker det politiske spillet sånn som før.

Det går mot slutten av denne kommunen, og mot slutten av mine to perioder i kommunestyret. Jeg har i alle årene vært i opposisjon, og det har vært krevende. Selv om det periodevis har vært spennende fordi de borgerlige ikke har klart å holde det knappe flertallet sitt samlet, så har det vært tungt. Jeg har det siste året kjent at jeg ikke har hatt motivasjonen som man bør ha for å kunne gjøre en best mulig jobb. Og da bør man takke for seg og heller håpe på at motivasjonen kommer tilbake en gang, og at man er heldig å få tilliten til partiet og folket ved en senere anledning.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg sitter i kontrollutvalget i denne fireårsperioden. Det har gitt meg en mulighet til å se kommunen på en helt annen måte, innenfra. Vi står foran mange store utfordringer i kommunen, utfordringer som jeg ikke føler at jeg har energi til å ta lengre. Jeg har mange ganger tenkt at vervet i kontrollutvalget har gjort utslaget på den ekstremt lave motivasjonen min i kommunepolitikken, men jeg tror det er mye mer sammensatt enn det. Jeg har kjørt meg selv knallhardt de siste årene, både politisk og privat. Det har ført til at jeg har måttet prioritert beinhardt.

Erfaringen jeg har gjort meg i kontrollutvalget ville jeg ikke vært foruten. Jeg har lært enormt masse gjennom å sitte i kontrollutvalget, og jeg anbefaler det til andre sultne ivrige politikere med litt færre baller i lufta enn det jeg har hatt. Det har vært kjempekrevende og tungt, men det har også vært spennende. Jeg skal selvfølgelig sitte i mine verv til den nye kommunen er stiftet 1.1.2020, men etter det kaster jeg inn håndkledet og fokuserer på noe annet.

Jeg er veldig stolt og glad for tilliten velgerne har gitt meg og partiet disse årene, og jeg takker så mye for det. Når det snart blir en ny kommune tror jeg at SV kan gjøre en enda bedre jobb fordi menneskene som stiller til valg skal være motiverte og innstilt på å gjøre det bra. Jeg er valgt som leder av nominasjonskomiteen i Senja SV og skal være med på å utforme listen til kommunevalget 2019. Det er et spennende arbeid og jeg gleder meg til å legge frem resultatet for nominasjonsmøtet i høst. SV har fått ny giv, og jeg tror partiet kan gjøre det veldig bra i den nye kommunen. Jeg kommer til å fortsette å stå på for partiet mitt, for medlemmene og for alle som har stemt på oss.

#Politikk #Framtid #Senja2020 #LenKom #Samfunn #Politikk #SV #Umotivert

Vi er enda i sjokk over budskapet vi fikk fra UDI forrige uke om at Gibostad Asylmottak skal legges ned. En god arbeidsplass for oss, og et hjem for mange barn og unge. Våre tanker går instinktivt til barna vi har omsorg for, som nå må flytte igjen.

Mange av våre barn har flyttet fra mottak til mottak de siste årene i forbindelse med Norges nedbygging av asylmottak. En praksis som skaper mer uro, usikkerhet og store utfordringer for mange av barna. Vi kan bare prøve å forestille oss hvordan det føles å bli sendt rundt fra plass til plass når man allerede har mange tunge erfaringer i bagasjen. I praksis påfører Norge asylbarna unødvendige bekymringer når vi river de løs fra det de kjenner og sender de videre. Ny skole, ny plass, nye regler og nye mennesker. Ingen voksne hadde godtatt at dette var praksisen for norske barn.

Ingen av våre barn er lykkejegere. De kom hit fordi de ikke hadde noen andre valg. Mange skulle ønske de aldri kom til Norge, og de forteller at de føler seg behandlet som en byrde av systemet her. Vi har opplevd at mange av våre barn har forlatt Norge fordi de har vært redde for å bli hentet om natten og sendt ut av landet. Vi fører en så streng asylpolitikk i Norge at vi ødelegger livene og framtiden til mange barn. Det skremmer oss, og vi skulle så gjerne sett at barn på flukt ble behandlet med mer verdighet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

De siste årene har vi vært vitne til at asylpolitikken i Norge har forandret seg. De som får avslag på en asylsøknad i dag er barn med samme utgangspunkt som de barna som fikk opphold for få år siden. Asylpolitikken har blitt strengere og har skremt barn på flukt fra å komme hit. Det er ikke noe å være stolt av. I ei tid der det er flere mennesker på flukt enn under 2. verdenskrig, mener vi at Norge ikke gjør nok.

Tvert imot så mener vi at Norge bryter viktige prinsipper i barnekonvensjonen med den asylpolitikken som føres i dag. Det er ikke til barns beste å flytte asylmottak 10 ganger. Det er ikke til barns beste å miste viktige voksenpersoner og bare måtte forholde seg til korte relasjoner. Og det er ikke til barns beste å bytte skole for åttende gang på to år. Barn som allerede er utsatt for store traumer traumatiseres igjen av systemet i Norge. Det må ta slutt.

Det er mange som har engasjert seg den siste uka når vi har sett den forferdelige behandlingen av barn på grensen mellom Mexico og USA. Vi skulle gjerne sett det samme engasjementet for de mest sårbare barna vi har i Norge i dag, som i praksis opplever nesten akkurat det samme som disse barna.

Det har aldri vært så mange mennesker på flukt i verden som det er nå, men de kommer ikke til Norge. Vi er fortvilet over at et av verdens rikeste land ikke tar ansvar for å hjelpe mennesker på flukt på en god måte. Vi skal fortsette å gjøre det beste vi kan for våre barn, men det blir tungt å ta farvel med de på slutten av sommeren. Å jobbe på asylmottak er helt unikt, og det er med tungt hjerte vi skal lukke dørene 1. Oktober. Dessverre har de fleste av barna opplevd at døra har vært slengt i ansiktene deres gjentatte ganger siden de kom til Norge. Vi hadde håpet at de skulle slippe å oppleve det igjen.

Av ansatte på Gibostad mottak

#Asylpolitikk #Samfunn #Barn #Politikk #Omsorg #Omsorgssvikt #UDI #Norge #Ikkeminregjering

Så lenge jeg kan huske har jeg visst at jeg skal ta vare på barn som ikke har det så bra, men at jeg aldri skal få mine egne. Engasjementet for barn har jeg alltid hatt, men det har blitt veldig forsterket de siste årene. Jeg ser og hører ofte om barn som ikke får den omsorgen de fortjener. Barn som må bli voksen alt for fort. Barn som blir utsatt for vold av sine aller nærmeste. Barn som blir mobbet ut av samfunnet. Barn som vokser opp uten å bli sett. Barn som dør fordi de ikke får den hjelpen de trenger. Barn som må legge på flukt fra alt de kjenner på grunn av krig, konflikter eller fattigdom.

Jeg skjønte at jeg hadde valgt rett yrke da jeg var i praksis i Grønland i 2016. De månedene forandret meg og måten jeg så på barn. Jeg lærte meg å respektere de på en ny måte. Jeg lærte meg å se alt de kunne hvis de bare fikk mulighet til å lære. Jeg lærte meg å jobbe med hjertet. Jeg tok med meg det beste fra praksisen hjem hit, og jeg merker veldig godt at den erfaringa jeg gjorde meg der er viktig for meg i den jobben jeg gjør nå.

Politikken har vekket mitt engasjement for sårbare barn. Helt siden Høyre gav FrP styringsrett over hva slags politikk dette landet skal føre når det kommer til enslig mindreårige asylsøkere i 2013 har disse barna fått det verre. Barn som søker asyl her fordi de kommer fra forferdelige forhold i andre land kan risikere å bli sendt ut herfra så snart de fyller 18 år. Tilbake til krigsherjede land som bare Norge synes er trygt. Disse barna får ikke lov til å være barn. For dem kan hverdagene være preget av usikkerhet, traumer og avslag. De kommer allerede hit med mye i bagasjen, men Norge gjør det verre. Vi har skapt et slags samfunn som ikke har plass lengre. Som ikke tar i mot. Som stenger dørene i stedet for å åpne de. Nedbyggingen av asylmottakene i Norge har gjort at mange av disse barna har måttet flytte fra mottak til mottak. Midlertidighet og usikkerhet preger livene deres her. Vi fører en så streng asylpolitikk i dette landet at det går ut over uskyldige barn som burde fått beskyttelse i stedet for å bli kastet fra det ene mottaket til det andre, som om de var et kolli på en lavbudsjetts chartertur. Det er skammelig, og jeg skjemmes. Norge er ikke et av verdens beste land å bo i for alle.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg er så glad for at jeg er medlem av et parti som tar barn på alvor. Som jobber for at barnetrygden skal økes sånn at ingen barn skal måtte vokse opp i fattige familier i verdens rikeste land. Som jobber for at ressursene i barnevernet skal økes sånn at barnevernssaker blir behandlet tidlig nok og ikke blir feilaktig henlagt fordi det ikke er tid. Som vil at alle barn skal få like muligheter, uansett hvor de kommer fra og hvor de vokser opp. Som arbeider for at alle barn skal ha gode kulturtilbud der de bor. Som jobber for leksefri skole og obligatorisk barnehage for alle barn. Som ikke vil privatisere barnevernsbarn som om de var en vare som kan kjøpes og selges.
Gjennom studiet har jeg mer enn en gang vært stolt av å være i samme parti som Inga Marte Thorkildsen. Boka “du ser det ikke før du tror det” burde vært pensum for alle som jobber med barn, og jeg anbefaler den på det aller sterkeste. Barns rettigheter må bli tatt på større alvor. Vi har lengre vei å gå enn mange kanskje tror.

Etter lettelsen, tomheten, utmattelsen og “now what”-følelsen sitter jeg igjen med en stolthet over yrkesvalget mitt og jeg gleder meg til fortsettelsen. Jeg har plass til tusenvis av barn i hjertet mitt.

#Bvped18 #Nybarnevernpedagog #Samfunn #Politikk #Barn #Framtid #Asylbarn #Barnevern #Norge

Hval med søppelsekker i magen. Plastavfall inni fugler. Fisk med brusflasker i magen. Søppel i fjæra. Nedgang i sjøfuglbestanden. Aldri før har det vært så mye plastforurensning som det er nå, og dersom det får fortsette vil det snart være mer plast enn fisk i havet vårt. Det er alvorlig.

Det er ingen tvil om at plast er praktisk og derfor ofte blir benyttet. Problemet er at plast ikke brytes ned av seg selv i naturen, samtidig som mange ikke sorterer plastavfall. Når man kaster brusflasker ut vinduet i bilen eller plastposer i fjæra er det kanskje ikke så rart at det skaper store utfordringer i naturen vår.

Det gleder meg å se at så mange engasjerer seg i kampen mot plast. Barnehager og skoler som lærer barn å plukke søppel. Lag og foreninger som deltar på dugnader. Kommuner som legger til rette for opprydding i kommunene sine. Det sikreste sommertegnet på Finnsnes når Bakkely-gjengen rydder byen vår. Nylig fulgte jeg Oda fra Trollvika i NRK Troms sitt forsøk på å leve plastfritt. Det var nesten umulig. Likevel er det mye vi alle sammen kan gjøre. Sortere søppel, plukke opp, delta på dugnad, lære barna våre, og ikke minst bli mer bevisste på vårt eget plastforbruk.

SV ønsker å ta kampen mot plastforurensningen. Hver dag dras det mengder med mikroplast fra fotballbanene og videre ut i naturen. Vi vil ha bort mikroplast på kunstgressbaner. Det finnes andre alternativer. Vi vil styrke innsamlingen av farlig avfall som skader mennesker og naturen. Vi ønsker å øke kommunenes mulighet til å sikre opprydning på offentlig og privat grunn gjennom kommunale avgifter og bøter. Da vil kommunene få flere ressurser som kan sørge for at kommunene holdes ren pluss at det straffer seg for den enkelte å forsøple. Det trengs et nasjonalt løft for miljøet, og det skulle vi helst hatt i går.

Det er mange år siden pantesystemet på flasker og bokser ble innført. Vi mener det er på tide å øke panten som har stått stille i så mange år. På den måten vil kanskje flere se verdien av å pante alt-alltid.

Vi vil helst at det skal være trygt å spise norsk sjømat. Fisk uten plast smaker best. Derfor vil vi sikre innsatsen for å rydde opp forurenset sjøbunn i norske fjorder. Vi vil lage en nasjonal plan for opprydding av søppel på norske strender og i norske fjorder. Vi vil også belønne fiskere som tar med søppel fra havet. De som allerede utfører den jobben er fantastiske, og det bør belønnes. Arbeidet mot marin forsøpling må styrkes.

Vi har bare ei jord, og den må vi ta vare på. Vi har alle et ansvar for at de som kommer etter oss skal få bo på en god klode.

#Miljø #Klima #Plast #Fisk #Hav #Samfunn #Politikk #Fremtid

I mange år har Øvre Hamna barnehage vært en utsatt barnehage. Den har blitt truet med nedleggelser og privatiseringer i flere runder og har vunnet hver gang. Helt til i fjor da flertallet i kommunestyret vedtok å legge barnehagen ned. Jeg mener at det ikke kan forsvares.

Argumentene som har kommet for å legge ned barnehagen har vært lavmål på høyt nivå. Det har ikke vært mulig å ha en god debatt om barnehagen. Denne runden har argumentasjonen båret preg av at noe ikke er riktig. Jeg har registrert at det nå er de økonomiske utfordringene som er hovedargumentet til de borgerlige, men jeg forstår det ikke. For det har vært mye rot med tallene i denne saken. Det ble lagt frem som om denne barnehagen var i så ELENDIG stand at det krevde flere millioner for å få den på stell. Det stemmer ikke. Jeg har selv vært i barnehagen, og jeg velger å tro på de som er der hver dag når de sier at det er minimalt med vedlikeholdsarbeid som trengs for å få barnehagen i tipp topp stand. Det har blitt operert med tall helt oppe i 6 millioner kroner, samtidig som barnehagen selv har uttalt at en halv million skulle holdt til å dekke det meste. Da ble tallene korrigerte, og det var plutselig bare snakk om 1,5 millioner.

Debatten om barnehagen har ikke vært god. De som har vært ivrigst på å legge ned Øvre Hamna har operert med udokumenterte påstander og faktafeil. Det synes jeg er utrolig trist, både på vegne av barna, de ansatte og foreldrene, men også på vegne av innbyggerne forøvrig. Man må kunne forvente at argumentene politikerne kommer med i det minste bærer preg av sannhet. Tilliten vi som politikere har ute i befolkninga er vi helt avhengig av. Og jeg skjønner at den ikke er stor akkurat nå. Det er fælt å se at de som lyver skaper et dårlig rykte på vegne av oss andre som er ærlige.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Den 4.januar i år skrev Folkebladet en sak om nedleggelsen av Øvre Hamna barnehage. I saken uttalte Ida Gårseth Hov fra FrP at vi politikere var valgt inn for å ta tøffe avgjørelser. Det er mulig vi må tøffe oss opp av og til, men vi skal ikke bli så tøff at vi lyver befolkninga opp i øynene.
Basert på hennes uttalelse om at det “I flere tiår har vært snakk om for mange ledige plasser i barnehagesektoren både innad i kommunen og hos Fylkesmannen” tok jeg kontakt med Fylkesmannen i Troms. Jeg hadde aldri hørt at Fylkesmannen skal ha uttalt noe sånt. Jeg vet ikke hvor mye Lenvik FrP, Høyre, Senterpartiet og KrF henger på Fylkesmannens kontor i Tromsø, men jeg fikk et ganske godt svar fra Fylkesmannens kontor som bekreftet det jeg trodde; påstanden var uriktig.
Det Fylkesmannen derimot sier er at de har uttalt seg om barnehagekapasiteten til Lenvik ved to tilfeller. Det ene var når de gjorde en vurdering av alle kommunene i Troms i forbindelse med den nye kommunestrukturen i 2016, og det andre var en undersøkelse om kommunene i Troms innfrir rett til plass i barnehage. Ingen av disse undersøkelsene bekrefter påstanden representanten Hov fra FrP sine utsagn i avisa om barnehagesaken. Snarere tvert i mot. Fylkesmannen skriver:

“Kapasitet: Antall barn i aldersgruppen 0-5 år er økende med omtrent 70 barn fram mot 2040. Kommunen har per i dag tilstrekkelig kapasitet når det gjelder å innfri retten til barnehageplass for barn i aldersgruppen 0-5 år, men må planlegge utbygging av sektoren slik at retten til barnehageplass kan oppfylles for alle barn i kommunen framover mot 2014. Dette krever at kommunen dimmensjonerer sektoren for framtiden med flere barnehageplasser, areal for nye barnehager og rekruttering av barnehagelærere, fagarbeidere og assistenter”.

Altså det stikk motsatte av argumentasjonen til de borgerlige i Lenvik. Som SV hele tiden har vært opptatt av, så er det viktig å ruste opp barnehagene, ikke legge de ned. Det er skremmende at noen prøver å få frem et inntrykk av at situasjonen er så totalt annerledes enn det den er. Vi i SV setter barna først og prøver alltid å se sakene i et langtidsperspektiv når vi tar avgjørelsene våre i kommunestyret. En gang skal våre barn ta over kommunen, og da vil jeg gjerne at de skal ha de beste utgangspunktene. Dere kan stole på SV når det kommer til denne saken. Vi har alltid stemt mot nedleggelse av Øvre Hamna barnehage, og det kommer vi til å fortsette med. Vi er også mektig imponerte over foreldregruppa i barnehagen. De har ikke gitt opp, og det gir også oss mot til å fortsette kampen.

Avgjørelsen som ble tatt om å legge ned barnehagen har basert seg på en dårlig debatt. Tall og fakta har ikke vært riktige, og de som argumenterer mest for å legge barnehagen ned kommer med udokumenterte påstander som ikke holder mål. På torsdag får kommunestyrets flertall en ny mulighet til å rette opp feilen de har gjort. Så til det knappe flertallet i kommunestyret bestående av Høyre, FrP, KrF og Senterpartiet; det er aldri for sent å snu.

#LenKom #Lenvik #Lokalpolitikk #Samfunn #Framtid #Barn