Jeg har gjennom yrket mitt som hjelpepleier truffet mange kvinner som levde «i gamle dager». Jeg har hørt kvinner fortelle om et liv med mye hardt arbeid, mange barn og lite valgmuligheter. Jeg har hørt om kvinner som ble gravide nesten hver gang mannen var hjemme fra fiske. Om kvinner som gråt når de ble gravide igjen. Og om skammen de bar på når de ble gravide før de hadde giftet seg. Samtlige har lært meg at jeg er heldig som lever i ei anna tid.
Ei tid med prevensjon tilgjengelig, stemmerett, arbeid til alle, muligheter til å være økonomisk selvstendige og ikke minst et større fokus på likestilling. Likevel er det ingen grunn til å lene seg tilbake å bare være takknemlige. Kampen som de før oss har kjempet må fortsatt kjempes for å sikre at de som kommer etter oss også får være like heldige.
De siste månedene har vi sett en Statsminister som er villig til å bruke abortloven som et forhandlingskort for å få mer makt. Vi har sett at rettighetene våre er under press og at vi igjen må kjempe for retten til å bestemme over vår egen kropp. Den nye regjeringen har i Granavolden-erklæringen gått inn for at alle fosterreduksjoner skal gå gjennom abortnemnd. Det betyr at kvinnene som allerede har tatt et vanskelig valg må legge frem saken sin for en nemnd. Fosterreduksjon skal ikke lengre være selvbestemt. Møtet med abortnemndene er tøft for mange, og selv om nemndene gjør en god jobb er det forskjeller mellom landsdelene.
SV mener at avgjørelsen om å ta abort eller ikke skal være opp til kvinnen selv, og ikke opp til en nemnd som vurderer om kvinnen har «gode nok» grunner.
Jeg har i det siste tenkt mye på de 8 som i fjor tok fosterreduksjon. De åtte kvinnene, parene, menneskene som de siste månedene har blitt gjenstand for en av vårt lands største debatt det siste halve året. Disse menneskene har fått en pekefinger i trynet fra Høyre, FrP, KrF og Venstre med en beskjed om at det nye flertallet på Stortinget ikke har tillit til at avgjørelsen de åtte tok var riktig.
Moralpekefingeren fra de borgerlige svir og jeg har ingenting til overs for den brutale påkjenninga regjeringen har lagt på de som i fjor og tidligere har gjennomgått fosterreduksjon. Det virker som om det er skremmende lettvint for høyresiden i Norge å sette seg til doms over andre menneskers liv og valg uten å sette seg inn i hvorfor menneskene har tatt de valgene de har tatt.
Jeg har full respekt for de som tok fosterreduksjon og full tillit til at valgene kvinnene og parene tok var veloverveid. Det er ingen som tar abort fordi det er gøy, og det er det på tide at de borgerlige forstår.
Retten til selvbestemt abort står sterkt i Norge og skal aldri rokkes ved. Det skal være opp til den enkelte kvinne å bestemme over sin egen kropp. I stedet for å innskrenke rettighetene kvinner har, bør de utvides. Og i stedet for å lage flere abortnemnder bør de fjernes. Kvinners kropp er ikke et forhandlingskort.
#HøredumegKjellingolf? #Kvinnekamp #Likestilling #Samfunn #Politikk
