Nå skal jeg ta for meg et tema som har rammet de aller fleste, enten nært eller fjernt. Selvmord. Selvmord er et utrolig viktig tema som er vanskelig for mange å snakke om. Jeg tror det er flere som kjenner seg igjen i hvordan man snakker om dette temaet, og at de aller fleste kanskje ønsker en mer åpenhet rundt temaet.
Da jeg vokste opp i Lenvik kommune var selvmord noe som var helt vanlig. Det er stygt å si det, men det ble til slutt så vanlig at det ikke gikk lang tid i mellom hver ungdom eller bekjent man hørte om som hadde tatt sitt eget liv. Det var på grensa til å bli hverdags. Ikke at det skjedde hver dag, men at når det skjedde- så var det ikke noe overraskelse. Jeg ser at dette er noe som ikke har forandra seg og at ungdommen idag også vokser opp til å ha dette temaet sterkt innpå seg. Det skremmer meg. Det skremmer meg når jeg vet at 80% av all ungdom har tenkt på å ta sitt liv en gang i løpet av ungdomstida si. Jeg har også hatt utrolig tunge stunder i livet mitt, og er ikke i tvil om at dette er en statistikk som stemmer. Selv har jeg alltid brukt å sagt at “ALLE” en gang i løpet av det lange liv har tenkt på å avslutte livet sitt. Forskjellen fra å tenke det til å faktisk gjøre det, er derimot det som skiller mennesker i å være friske og syke. Sånn som jeg ser det. For det må ikke være tvil om at idet man begår et selvmord, så er man ikke frisk. I det øyeblikket man velger å ta sitt eget liv bevisst er man nødt til å være syk i gjerningsøyeblikket. Det må være et snev av ikke-friskhet i det sekundet man gjør det. For den avgjørelsen er enorm.
Jeg blir trist av å skrive dette fordi jeg er redd for at noen skal føle seg støtet. Jeg ønsker ikke å støte noen med dette innlegget, tvert i mot så er det eneste jeg ønsker er åpenhet rundt temaet. Jeg mener at dette er et tema som ikke må ties i hjel. Vi må snakke om det. Vi må fortelle om hvordan vi har det og vi må ha fokus på å hjelpe andre, slik at selvmord ikke blir et alternativ. Vi må jobbe hardt for å forebygge selvmord, men hvordan skal vi gjøre det? Hva kan vi gjøre?
Det er mange ulike grunner til at personer velger å ta sitt eget liv. Egentlig så tror jeg ikke at dette er noe man velger, men at man rett og slett i øyeblikket ikke ser en annen mulighet. Det har blitt kartlagt flere årsaker til selvmord, men selve grunnen (dersom det finnes en stor grunn) finnes det vel ingen konkrete svar på. Det som det finnes konkrete svar på er at over 600 personer gjør dette i Norge hvert år. Og at de aller fleste av disse er menn mellom 15-24 år. Og at samfunnet rundt helt klart må ha noe å si. Sosial status, livssituasjon og ikke minst samfunnets forventninger til enkeltindividet er store press-faktorer som tar stor plass i livene til de aller fleste av oss. Noen takler dette helt greit, men selv om kanskje de fleste klarer å leve helt greit med dette, så er dette viktig å snakke om. For jeg synes ikke det er greit. Det er ikke greit at presset til å leve er for mye for mange å takle.
At mennesker må leve med press er ikke noe nytt. Men presset til å prestere har blitt større med tidene. Aldri før har så få vært tilfreds med sitt eget liv som det vi er nå. Det er trist å se at samfunnet forventer at ALLE skal ha minst en bachelorgrad i et eller anna fag som ikke nødvendigvis fører oss noen vei. Det er trasig når barn som vokser opp har to ønsker for livet; Å bli rik og å få et yrke som har med seg en eller anna stor status. Å passe inn. Å se ut sånn som samfunnet sier at vi skal se ut, og mene det samfunnet mener at vi skal mene. At vi skal ha på oss de rette klærne og jobbe med de rette tingene er helt klart vanskelig å passe inn i for de fleste. Folk er forskjellig, og det er på tide at vi setter dagsorden og presser samfunnet i den retninga som vi vil ha den. Jeg vil ha samfunnet i ei mer sunn retning, der fokuset ikke blir på hvor mye du veier, hvordan du ser ut eller hvor mye inntekt du har. Jeg vil at fokuset skal være på hvem du er, hvordan du har det og hvordan vi som medmennesker kan hjelpe deg.
Jeg blir så lei meg når jeg vet hvor mange familier og venner som preges av selvmord hvert år. Det går ikke bort av seg selv, og det følger de aller fleste livet ut. Noe må gjøres!
#Selvmord #Selvmordstanker #Veienvidere #Framtida #Ungdom
Veldig bra og viktig tema!