Neste onsdag er ikke bare en vanlig onsdag. Det er den internasjonale kvinnedagen, en dag som det absolutt er verdt å markere.
Det er en dag for å hedre de som har stått på for at vi har det så bra som vi har det og for å vise solidaritet med de som enda kjemper kampene vi har vunnet for lenge siden. Det er en dag vi bretter opp armene og minner hverandre på at det enda er langt igjen for å oppnå målene våre, samtidig som vi skal vise verdens kvinner at de ikke står alene.
Kvinnekamp er ikke bare en kamp for norske kvinner, det er også en internasjonal kamp. Vi har lang vei å gå før vi når likestilling her hjemme i Norge, men det er enda flere kvinner i verden som kjemper hardt for rettighetene vi i dag tar for gitt. Det er mange som enda kjemper for at kvinner skal få stemmerett. Kampen om trygge, lovlige aborter kjempes enda verden over. Å få bestemme over sin egen kropp, gå på skole og retten til å gifte seg med hvem man vil (eller velge å ikke gifte seg) er eksempler på en virkelighet langt unna den vi er vant til.
Kvinner utgjør 2/3 av alt arbeid i verden, men eier kun 1% av all verdens eiendom. 70% av verdens fattige er kvinner. Kvinner verden over mangler grunnleggende rettigheter, samtidig som kvinner er særlig utsatt for vold, overgrep og misbruk.
Voldtekt er et vanlig våpen i krig og rammer særlig kvinner og jenter. Tvangsekteskap er i mange land helt lovlig og vanlig. I noen land får ikke jenter gå på skole. De fleste flyktningene som kommer til Norge og Europa er menn, fordi de har en større mulighet til å flykte fra krig, naturkatastrofer og fattigdom enn kvinner har. Det er ikke rettferdig.
Noen her hjemme latterliggjør kvinnedagen. Noen håner at vi setter kvinnesaker på dagsorden og mener at vi har det alt for godt. Selv om vi har det bra, betyr ikke det at vi ikke skal fortsette å kjempe for å få det bedre. Og selv om vi har mange rettigheter betyr det ikke at vi skal ta de for gitte og holde munnene våre lukket når vi vet at en hel verden utenfor våre grenser undertrykkes grovt.
De borgerlige, med FrP i spissen, vil ha kvinnekamp til å handle om fremmedfrykt. De vil benytte anledningen til å snakke om hijab, burka og burkini, samtidig som de latterliggjør kvinnedagen.
Til det har jeg følgende å si: Å gjøre det forbudt å gå med et plagg og argumentere det med kvinnefrigjøring er ikke det samme som å kjempe en reell kamp sammen med noen. Mange jenter ønsker å kle seg i disse plaggene for å holde fast på sin kulturelle identitet. Det er trist at noen blir tvunget å gå med hijab, men å innføre et forbud er ikke det samme som å endre et samfunn. I et fritt land må man anerkjenne religiøse kvinners ønske om å bruke hijab- eller ikke bruke den.
Den feministiske kampen er ikke en kamp mot en spesiell religion, det er en kamp mot all undertrykkelse basert på kjønn- og det handler om alle kvinners rettigheter uavhengig av hvor de kommer fra, hva de kler på seg om morgenen og hva slags språk de snakker. Det handler om å stå sammen.
#Sammen #Kvinnekamp #Likestilling #Samfunn #Undertrykkelse #Feminisme #Verden #8mars
