Krig, fred, politikk og sånn

Sommeren er straks forbi og jeg skal ta farvel med mitt kjære nord-Norge i morgen. Grunnen til at jeg ikke har blogget noe særlig i det siste kommer av at jeg har vært ute å nytt den gode nordnorske sola hele sommeren.. Særlig. Jeg har jobbet hver eneste dag og vært veldig opptatt av å nyte øyeblikkene sammen med mine nærmeste. Været har ikke vært noe å skryte av, men vi vet heldigvis hvor vi bor. Jeg har ikke hatt noe ferie, men likevel fått en smak av campinglivet sammen med Kay og ungene, samt møtt bestevenninnene mine fra ungdomskolen, så følelsen av sommer har definitivt vært tilstede.
Jeg har jobbet på gammeljobben min, og det har virkelig vært fint. Den største gleden er å glede andre, og det har vært fint å være tilbake på gamle trakter. Jeg har fått vært sammen med mange av mine gamle kolleger og fått blitt kjent med nye, det har vært en berikelse.
Sommeren fløy fort avgårde, og plutselig var avreisedatoen klar. Jeg har pakket, pakket om igjen og sjekket over bagasjen minst 15 ganger. Senest nå ikveld. Hvor er den skjorta, har jeg de skoene, hvor ble det av passet?? Tusen tanker som går gjennom hodet mitt samtidig.

Tilbake i hvitt <3

I morgen er siste skoledag, og jeg setter meg på flyet og starter reisen mot Uummannaq, den lille byen jeg skal bo i de neste månedene. Jeg ser frem til å starte i jobben på barnehjemmet, og gleder meg masse til å bli kjent med nye mennesker. Klumpen i magen kom forrige uke, men den går mer og mer over til en god følelse av spenning.

Koselig sistekveld hos farmor<3

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

På mandag hadde vi 1 års bryllupsdag, og jeg kunne ikke bedt om en mer perfekt måte å si farvel til min kjære mann på. Vi var på spa, fikk massasje og dro på romantisk middag sammen. Jeg hadde han i byen til tirsdag, og han kjørte meg på skolen. Det gjorde litt mer vondt enn jeg hadde sett for meg å se han kjøre avgårde, men samtidig er det en god og trygg følelse. Jeg savner han veldig mye allerede, men vet at dette kommer til å gå kjempefint.

Mannen min er både generøs og vakker! I bryllupsdagsgave fikk jeg et nydelig smykke med safir, diamanter og hvitt gull. Smeltet helt..

Siste kveld med crewet i Lysnesgruppa for i år. På gjensyn i januar!

Jeg er veldig usikker på hvordan det blir med kommunikasjon og internett fra mitt nye bosted, men jeg holder dere oppdatert så snart jeg kan. Håper alle leserne mine får en fin høst- det skal iallefall jeg ha!

Debatten om burkini på Finnsnes barneskole i Lenvik har vakt stor oppmerksomhet i dag, uten at jeg helt skjønner hvorfor. Likevel skal jeg hive meg på bølgen og ytre min mening.

Finnsnes barneskole har, som noen av dere kanskje vet, fattet et positivt vedtak om at de som ønsker det skal kunne benytte seg av burkini som badeklær i svømmeundervisningen. Dette for at flere elever skal kunne delta på svømming på skolen. Det synes jeg er kjempeflott. Og det er egentlig det hele saken dreier seg om. Det handler ikke om en ekstrem religion og seksualisering av barn, det handler om å respektere flere typer badedrakter. Og for meg virker det mer som en presisering av noe som i utgangspunktet ikke burde være noe problem uansett.

Burkini er ikke et ulovlig plagg i Norge i dag. Vi lever i et land der hver skal kunne kle på seg akkurat hva de vil, og det er det som er så fint med samfunnet vårt. At noen derfor ønsker å forby burkini på skolesvømminga er helt merkelig. FrP går i kjent stil hardt ut og prøver å få hele debatten til å handle om islam, men i mine øyne handler det ikke om det. FrP viser nok en gang at friheten de snakker om ikke gjelder for alle.
I Norge i dag har vi ikke skoleuniformtvang, og det ville derfor vært merkelig om alle skulle vært tvunget til å ha på seg samme type badedrakt i svømmeundervisningen også. Frihet er ikke å sette seg ned å bestemme hva elevene skal ha på seg når de bader, frihet er å la de få velge dette selv. I denne saken stoler jeg fult og helt på at skolen legger til rette slik at alle får best mulig utbytte av svømmeundervisningen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg er veldig stolt over Finnsnes barneskole i min hjemkommune Lenvik og jeg føler at de gjør det eneste rette. Hele saken er som en storm i et vannglass der de som roper høyest griper muligheten til å dreie hele saken til å omhandle religion.
Jeg synes det er veldig positivt at skolen legger til rette slik at alle får muligheten til å lære seg å svømme, og det er det vi burde fokusere på. Det skaper mye glede og kan også redde liv. Dersom dette vedtaket mot formodning skulle få noen negative konsekvenser (annet enn å bli debattert ihjel) så regner jeg med at vi får vite det. I mellomtiden sitter jeg tilbakelent og stoler på at skolen gjør det de kan for at elevene skal ha det best mulig. Å være problemfokusert orker ikke jeg å bruke energi på. Fortsatt god sommer til alle der ute med all slags badetøy og alle slags kropper!

#Burkini #Religionsfrihet #Ytringsfrihet #Frihet #Klær #Skole #Politikk #Samfunn #Lenvik #Midttroms #Fiba 

På forrige kommunestyremøte i Lenvik fikk vi opp saken om mobilfrie skoler. I fjor vedtok et flertall i kommunestyret at skolene i Lenvik skal være helt mobilfrie. Det i seg selv er ingen dårlig idè, men når forslaget kom opp på initiativ fra ungdommen selv om å prøve å ha 1 mobilfri dag i uka på skolen, blir det i mine (og SV sine) øyne helt feil å overkjøre forslaget fra ungdommen.

Mobilfri skole har vært forsøkt dette skoleåret og har fungert godt noen plasser, og dårlig andre plasser. Det nevnes at relasjonen mellom lærer og elev kan ha blitt svekket av dette, og at det er vanskelig for lærere å håndheve mobilforbudet. De som ivret etter å ta fra ungdommen mobilen i fjor sa at dette skulle være et prøveprosjekt som skulle evalueres etter et år. Det har nå blitt gjort, helt uten å høre på hva ungdommen selv synes. Barn-og unges kommunestyre (BUK) fikk i år ikke en mulighet til å stemme over dette forslaget. Hvorfor ikke?

Jeg synes det er utrolig flott og viktig at ungdom engasjerer seg i saker som omhandler dem. Jeg ønsker å se enda mer engasjement fra ungdommen, og er virkelig glad for at de helt på eget initiativ kan ta opp en slik sak til behandling i kommunestyret. Det jeg er redd for at nå har skjedd er at ungdommen vegrer seg for å komme med slike initiativ i fremtiden og at de er redde for å bli overkjørt igjen.
Som den yngste politikeren i kommunestyret i Lenvik er det kanskje ikke så rart at jeg er på ungdommen sin side i denne saken. Alderen lagt til side mener jeg likevel at man skal ta ungdommen på alvor og lytte til det de har å si. Det kommer jeg til å fortsette med selv om jeg blir eldre.
For meg er dette en prinsippsak. Når ungdommen ønsker å prøve en mobilfri dag i uka støtter jeg det. I motsetning til resten av gubbeveldet synes jeg ikke det er greit å kjøre over ungdommen og lage egne forslag. Spesielt når saken er sånn at det mest sannsynlig ikke hadde blitt noe sak uten at ungdommen hadde løfta den. Ungdommen i Lenvik er en viktig del av barnebyen Finnsnes og framtida. Hvis vi ønsker at de skal ville bo her og bidra til et positivt miljø i vår kommune er det viktig at vi lytter til det de har å si.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Håper dere som er unge i Lenvik (og resten av landet) fortsetter å utfordre oss politikere for å få til ei endring i samfunnet. Jeg skal ikke slutte å heie på dere!

Mvh
Kvisten

#Politikk #Samfunn #Skole #Ungdom #LenKom #Midttroms #Lenvik #Mobilfriskole

Tidenes største myte om byen jeg har vokst opp og valgt å bosette meg i.

Fra vi var ungdommer ble det prenta inn i hodene våre; Finnsnes er en utrolig kjedelig plass. Det er ingenting å gjøre her. Når jeg blir stor skal jeg flytte til en stor by, en ordentlig by.

Det var mange ting som gjorde at jeg valgte å bosette meg på Finnsnes. Selv om tilfeldighetene (eller my man up there) skulle ha det sånn at jeg fant mannen i mitt liv nettopp på min hjemplass (på tross av at det hadde blitt sagt i mange år at «det finnes ingen kjekke gutter på Finnsnes») så er det mange andre ting som spiller inn på valget mitt om å bo nettopp her. Finnsnes er en fin by med mange muligheter. Vi er sentrum for regionen vår og har mange spennende arbeidsplasser og yrkesmuligheter, et interessant næringsliv og mange flotte aktiviteter rundt oss.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det siste halve året føles det som om jeg har vært veldig lite hjemme. Det er da jeg savner hjemplassen min ekstra mye. Akkurat nå sitter jeg på en flyplass og tenker på hvor utrolig godt det skal bli å komme hjem. Hjem til byen i hjertet mitt, til familien min, til jobben min og til vennene mine. Jeg stortrives på Finnsnes. Jeg ser ingen begrensninger med å bo der, og jeg føler at jeg stadig får nye utfordringer både personlig, faglig og politisk. Selv om jeg ikke har ambisjoner om å få egne barn, så tenker jeg at Finnsnes og midt-Troms er en utrolig fin plass for barn å vokse opp. Ikke for lite, ikke for stort og helt perfekt med tanke på nettopp «ting å finne på». Barneby-prosjektet er et godt eksempel på at Finnsnes er god plass for barn og familier.

Jeg tror alle har godt av å komme seg bort fra hjemplassen sin ei stund sånn at de kan komme hjem med ny motivasjon og kanskje et nytt syn på hva vi egentlig har rundt oss. Kanskje vi er litt for flinke til å ta for gitt alt vi har, og derfor har lett for å se negativt på hjemplassen vår.

For meg er Finnsnes perla. Og selv om jeg ikke tror at jeg kommer til å bo her i alle deler av livet mitt, så gleder jeg meg til fortsettelsen. Jeg skal fortsette å snakke godt om kommunen min, regionen min og byen min. Negativitet har aldri ført noe godt med seg, og jeg tror man kommer langt av å snakke opp i stedet for å snakke ned.

#Lokalt #Hjemme #Samfunn #Byenmin #Finnsnes #Midttroms #Barnebyen #Livet

Jeg er ei sånn typisk flink-pike som er opptatt av å prestere godt i det meste jeg gjør. Hvis jeg gjør 5 ting godt og en ting dårlig er det gjerne den ene tingen jeg ikke klarte som tar det meste av energien min. Jeg bruker lang tid på å gjennomgå hvordan jeg kunne gjøre det bedre og bryter meg selv ned med å fortelle at jeg ikke var god nok. Selv om jeg VET at jeg er god nok, og er godt over gjennomsnittet fornøyd med meg selv, så er det en slags innprentet mentalitet som alltid forteller meg at jeg kan gjøre ting LITT bedre. Hvis jeg skriver et leserinnlegg, så finner jeg alltid en feil. Hvis jeg sier noe fra en talerstol, så formulerte jeg meg ikke godt nok. Jeg hadde nettopp eksamen, og i stedet for å være fornøyd og stolt over den enormt gode jobben jeg gjorde, så fokuserte jeg i flere dager over den ENE oppgaven jeg ikke gjorde god nok fordi jeg «innerst inne vet at jeg kan gjøre det bedre». Det er helt sprøtt. Jeg ser på meg selv som et relativt oppegående menneske med stortsett rasjonelle tanker, og hvis jeg fortsetter å tenke sånn her så kan det umulig gå bra.
Jeg er nok ikke alene med de tankene. Jeg tror spesielt mange i min generasjon er sånn. I generasjon prestasjon bryter vi oss ned i stedet for å løfte oss opp. Vi må lære oss å gi litt mer faen.

Jeg leste nylig en sak om en elev som bare hadde fått seksere på skolen. Det er jo kjempebra og utrolig godt prestert. Men hvordan tenker eleven hvis den får en femmer? Føler den at den ikke er bra nok da? Er det sånn at vi er så opptatt av å være best eller prestere så godt som overhodet mulig og at vi derfor glemmer av at vi er god nok selv om vi ikke når alle målene vi setter oss?

Vi som vokser opp her til lands er utrolig heldige på så mange nivå. Vi vokser opp i et velferdssamfunn der alt er lagt til rette for at vi skal kunne bli akkurat det vi vil. Ungdommer nå til dags har aldri vært flinkere. Det er lite kriminalitet, det er lite narkotikamisbruk og veldig mange drikker ikke alkohol, røyker ikke og snuser ikke. Flere og flere tar høyere utdanning. Samtidig som vi aldri har vært «bedre» så har vi det verre. Flere unge sliter med sin psykiske helse, og mange har det vanskelig. Spiseforstyrrelser, depresjoner og selvmord er noe de fleste har et innblikk i. Alle kjenner noen som er syke, har det vanskelig eller har tatt sitt eget liv.

Noe må gjøres, og det må starte med oss selv. Vi må fortelle oss at vi er gode nok. At verden ikke går under hvis man ikke får den sekseren. At du ikke er mindre verdt fordi du ikke fikk noe til. At du betyr noe for noen uansett hva du gjør. Slutt å vær så flink bestandig. Gi litt mer faen.

#Gilittmerfaen #Generasjonprestasjon #Godnok #Samfunn #2016 #Ungdom #Psykiskhelse

Om 3 måneder i dag har jeg sovet min første natt på Grønland og startet på høstens eventyr. Jeg har lagt bak meg en sommer full av jobbing på min gamle arbeidsplass som jeg gleder meg masse til å komme tilbake til. Jeg har sagt hade til mine beste venner og familien min som jeg ikke skal se før til jul igjen. Jeg kjenner det kribler i magen bare av tanken. Jeg har sånn blandet følelse, der jeg veksler mellom ubehag og ekstase. Det blir helt nytt for meg å være så lenge borte fra de som jeg er så glad i, men jeg gleder meg veldig til å få ny og viktig livserfaring som jeg kan ta med meg resten av livet.

For noen uker siden bestilte jeg flybillettene til Uummannaq, det lille samfunnet jeg skal bo i. Det er en by med ca 1200 innbyggere. Jeg skal jobbe på et av Grønlands eldste barnehjem, en av verdens nordligste døgninstitusjoner 500 kilometer nord for polarsirkelen. Bare en liten helikoptertur fra Discobukta og Ilulissat.
Jeg er toppmotivert til å gjøre en god jobb og lære masse. Jeg tror jeg kommer til å få dyrbare erfaringer som jeg kan ta med meg hjem igjen og bruke både i yrket og videre i livet.

Jeg er så utrolig glad for å få muligheten til å oppleve dette. Gudrun, ei jente som også skal i praksis til Grønland, sa at hun hadde hørt at hvis man fikk muligheten til å reise til Grønland så måtte man gripe den. Jeg er klar til å ta imot alle nye utfordringer og bruke høsten godt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Forberedelser!

#Motivert #Student #UIT #Grønland #Samfunn #Praksisstudiet #Utveksling #Framtid #Glede

Endelig er den her igjen. Den aller beste dagen i året spør du meg.
1.mai er selve festdagen for oss sosialister. På denne dagen har vi gjennom feiring og protesttog i over hundre år stoppet opp og sendt våre tanker og hjelp til kamerater i andre land samtidig som vi har kjempet våre egne kamper.

Da jeg satte meg ned for å skrive årets 1.mai-innlegg klarte jeg nesten ikke å bestemme meg for hva jeg skulle skrive om. I ei tid der Høyre jubler for kommunereformen og forsøker å tvinge kommuner sammen med bruk av et elendig forslag til nytt inntektssystem for kommunene og vi i tillegg har FrP med hånda på rattet i både asylpolitikken og pengesekken i landet, så kunne jeg (dessverre) velge og vrake mellom store saker å ta opp i dag.

Jeg valgte å skrive om det litt mindre sexye temaet regjeringens «nye» arbeidsmiljølov.
Regjeringas endringer i arbeidsmiljøloven baserer seg ikke på «nye og bedre løsninger» slik som de gikk på valg på i 2013, den består aller mest av gamle og utdaterte holdninger til et arbeidsliv i nyere tid. Endringene bærer preg av mer bruk av midlertidige stillinger og deltidsansettelser- det er ikke særlig fremtidsretta.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Å jobbe deltid kan være praktisk for de som ønsker det, men vi ser ei utvikling der flere og flere blir sittende fast i uønskede deltidsstillinger uten å få økt stillingsprosenten sin. 
På forrige kommunestyremøte i Lenvik fikk vi orientering om en viktig rapport fra kontrollutvalget på nettopp dette temaet. Vi i SV synes det er veldig bra at det blir tatt tak i en utfordring som er så stor og kan oppfattes som veldig vanskelig å stå i.
Bruken av deltid er med på å skape en situasjon der arbeidstakerne går en usikker hverdag i møte. Man tjener ikke så mye som man trenger, man jobber ikke så mye som man har kapasitet til og man har ikke de rettighetene man ellers ville hatt dersom man hadde vært heltidsansatt.
Det er heller ikke til å legge skjul på at dette er noe som først og fremst rammer kvinner i helsesektoren. Målet fremover for vår kommune bør være å bruke mindre deltid, mindre midlertidige ansettelser og samtidig se på løsninger for å utlyse flere fulle stillinger i helsesektoren. Det kan være med på å gjøre at enda flere har lyst til å bosette seg i den fine kommunen vår.

For ikke så mange år siden ble det lagt frem en nasjonal undersøkelse om bedriftsdemokrati som viser at deltidsansatte gjennomsnittlig har mindre innflytelse på egen arbeidstid enn heltidsansatte. Denne uønskede utestengelsen fra et fullverdig arbeidsforhold er totalt uakseptabel, og det viser en klar skjevhet i maktforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Svekkelsen av arbeidsmiljøloven fører til mer usikkerhet på jobb og mindre bestemmelsesgrad i egen arbeidshverdag.
Den «nye» arbeidsmiljøloven viser oss tydelig hvem de blåe arbeider for, arbeidsgiverne- ikke arbeidstakerne.

SV mener at et arbeidsliv der mange jobber ufrivillig deltid er skadelig både for arbeidstakerne og for samfunnet som helhet. Å ikke gjøre noe med deltidsproblematikken svekker folks muligheter til å ta makt over egen hverdag og vil fortsette å ramme kvinners frihet aller mest.
I morgen går jeg i tog for at heltid skal være en rettighet og deltid en mulighet og jeg oppfordrer flere til å gjøre det samme. Gratulerer med dagen!

#1mai #Arbeidernesdag #Samfunn #Politikk #Arbeidsmiljøloven #Blåblåregjering #Rettilheltid #LenKom

Jeg skal til Grønland!!!!

(bildet er tatt av Steen Olsen og hentet fra Greenland Today)

Som mange kanskje har lest i Folkebladet og i Nordlys så har jeg søkt permisjon fra mine politiske verv i høst for å reise til Grønland å studere neste semester. Som en del av det arktiske samarbeidet på UIT fikk jeg muligheten til å søke om utenlandspraksis. Jeg er generelt sett ei veldig eventyrlysten jente, så jeg måtte jo selvfølgelig søke. Og heldig som jeg var fikk jeg søknaden innvilget. Nå grugleder jeg meg masse til å reise fra alt jeg kjenner til en helt ny plass, et helt annet land med helt nye utfordringer.

Jeg gleder meg til å lære masse mer om faget mitt og ikke minst til å lære av andre lands utfordringer og løsninger på sosiale problemer. Det har kanskje ikke helt gått opp for meg hva jeg egentlig skal begi meg ut på, men jeg har en sånn god kriblefølelse i magen. Det føles helt rett, men samtidig litt skummelt.
Jeg har sagt opp jobben min og skal forlate alt som er trygt. Jeg skal forlate den flotte mannen min som er så tålmodig og støttende, familien min som jeg er så glad i, stebarna mine som jeg kommer til å savne masse og vennene mine som jeg alltid har rundt meg.

Jeg har alltid vært ei jente med stort nettverk og mange baller i lufta. Til høsten skal jeg forlate alt jeg har og få nye bekjentskap og nye erfaringer jeg kan ta med meg videre i livet. Når jeg tenker på det får jeg skikkelig magesug. Dere vet den følelsen når du sitter i en berg-og dalbane og bare venter på at det skal ta løs? Den følelsen får jeg hver gang noen spør meg om Grønland.

Jeg ser veldig fram til å utfordre meg selv på en helt ny måte og gleder meg skikkelig! 

#UIT #Student #Grønland 

I skrivende stund er jeg i Torrevieja på rekreasjonstur sammen med den flotte ektemannen min. Vi er på besøk hos svigerforeldrene mine som bor her store deler av året. Det er nydelig med ei uke ferie i varmen mens det enda er snø hjemme. Jeg har ikke noe lyst til å dra hjem i det hele tatt.
Jeg har hørt mye om Torvika, men dette var min aller første gang ned hit, og det står til forventningene. Vi har vært heldige med været og jeg stortrives. Her om dagen fikk jeg jobbtilbud, noe som absolutt skal tas opp til vurdering. B-)

Her er vi på tur nedover. Min reaksjon oppe til venstre når Kay sier “Jeg skal lage en collage”.

Torrevieja er en by på Spanias østkyst med ca 100 000 innbyggere. Over halvparten av de som bor her kommer fra andre land. Norge er en av flere nasjoner som er sterkt representert her nede, noe man merker godt når man er her. De har egne norske diskotek, barer og spiseplasser, et skandinavisk senter og egne skandinaviske butikker. Personlig synes jeg halve poenget med å reise til utlandet er å oppleve landets kultur, men jeg kan forstå at de som bor her fast får lyst på brunost innimellom.

Vi har fine dager her nede med utmerket bevertning. Svigermor og Svigerfar tar godt vare på oss og passer på at vi har alt vi trenger og enda litt til.
På tirsdagen var jeg og Kay i kirka på katolsk Gudstjeneste og nattverd. Det var en fin seremoni, og selv om jeg ikke forstod spansk så kjente jeg igjen mange av sangene og bønnene. Det var utrolig fint å treffe nye mennesker og oppleve hvordan de har det i sin tro. Jeg opplevde kirka som veldig åpen og fin, og vi tok hverandre i hendene og ønsket hverandre godt. Det var en fin opplevelse.

Her om dagen var vi å besøkte Den Norske Klubben i Torvika. Den består stortsett av voksne nordmenn som organiserer aktiviteter og utflukter for de norske beboerne her nede. Jeg ble oppriktig imponert over dugnadsånden på klubben og var i mitt rette element når vi stoppa innom for å spise vaffelkake med brunost.
De hadde bingo, bridge, utflukter og kafè. Samtidig som vi var der var det flere som stakk innom som trengte hjelp til småting her nede, og de fikk selvsagt hjelp av kjenningene på klubben. Vi kunne lese norske aviser, låne bøker og DVDer med norsk tekst. Alt man trenger med andre ord.
På “stamplassene” ligger Vikingposten, en gratis ukesavis på norsk i Torvika. Her kan man lese nyheter fra Torrevieja og få hjelp til det aller meste.

Jeg stortrives her nede. Kay sier at det er fordi jeg er harry. Selv vet jeg at det er fordi det er sol her. Jeg er ikke så kravstor sånn. Første dag ble jeg solbrent. Å være solbrent i mars er en deilig følelse.

I Torvika er det meste enkelt. Alt du trenger er i umiddelbar nærhet, noe som absolutt er en fordel for den eldre garde. Det er litt som et samfunn i samfunnet. Man hjelper hverandre og stiller opp, og språk trenger ikke å være et problem her nede. Jeg forstår veldig godt hvorfor så mange reiser ned hit for å være pensjonister, jeg er nesten helt solgt selv. Samtidig som dette er en plass som bærer stor preg av innvandring, så opplever jeg stor raushet blant de som bor her. De er hjelpsomme og stiller opp for hverandre. De betaler eiendomsskatt i Spania og støtter opp om lokalt næringsliv, noe som er veldig bra.

Jeg skjønner jo at vi kom på feil tidspunkt når jeg innser at Bård Hoksrud ikke kommer før i neste uke…. Men jeg regner med å få treffe han ved neste vending 😉

Lite lyst til å reise hjem, men hverdagene kaller. Med gode minner i sinnet, brunfarge på kroppen og ny motivasjon er vi snart på tur hjem. Sees snart, Torvika!

#Torrevieja #Ferieblogg #Personlig #Samfunn #SydenFrP

FrP sin fremmedfrykt eier tydeligvis ingen grenser her i Lenvik. Først ønsker Lenvik FpU å legge ned asylmottaket, så foreslår FrP for n’te gang å bosette 0 flyktninger i kommunen. Nå gir Ida Gårseth Hov fra Lenvik FrP flyktningene skylda for plassmangelen på Finnsnes Barneskole.

For å ha en ting helt klart: det er IKKE flyktningene sin skyld at det er lite plass på Finnsnes Barneskole. Barneskolen har hatt sprengt kapasitet over år, og vi har allerede benyttet oss av arealer fra ungdomskolen fordi det har vært lite plass på FIBA. Dette har vært et kjent problem over tid, et problem som FrP helt åpenbart ikke har tatt på alvor. Skal man i det hele tatt sitte å fordele skyld for en utfordring vi har sett komme, så får politikerne selv ta ansvar for det.

Det blir helt feil å påføre mennesker i allerede vanskelige situasjoner skyld for at vi har dårlig plass i et kommunalt bygg. Hadde det ikke vært for at disse menneskene bosatte seg i Lenvik så hadde vi opplevd nedgang i Lenvikskolene, noe som hadde slått ekstremt dårlig ut på skolebudsjettet.
Vi vet at Lenvik Kommune er helt avhengig av innvandring for å opprettholde barnetallene og folketallsutviklinga i kommunen. Innvandrere er en enormt stor ressurs for kommunen vår, både sosialt og økonomisk.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg er utrolig stolt over å komme fra en kommune som i lang tid har tatt vare på flyktninger. At vi nå har to asylmottak i kommunen vår og at vi i tillegg har vedtatt å bosette flere flykntinger enn tidligere mener jeg er med på å skape et bedre samfunn. Et samfunn der mennesker med ulik bakgrunn kan være sammen og lære av hverandre.
Jeg har sett over lang tid at enkelte politikere snakker ned om disse menneskene, det må ta slutt med en eneste gang. Det er på tide å inkludere i stedet for å ekskludere. Det er på tide å snakke opp i stedet for å snakke ned. Det er også på høy tid å tenke fremover i stedet for å stå fast.

Ida Gårseth Hov uttaler i folkebladet onsdag 16/3 at vi politikere ikke må la følelsene styre når vi tar viktige valg for framtida.
Som politikere tar vi avgjørelser på vegne av en hel befolkning. Hvis vi ikke skulle hatt hjertene våre med oss i de valgene vi tar så er jeg helt overbevist over at det hadde slått negativt ut på resultatet.

Nok er nok, FrP. Det er på tide å tenke løsninger i stedet for å se problemer. 

#FrP #Asylpolitikk #Integrering #Ekskludering #Samfunn #Politikk #Framtid #Optimisme #Tenkmedhjertet