Ny uke, nye muligheter! Da jeg var yngre var mandager alltid så kjipe. Nå som jeg har begynt å bli voksen har jeg lært meg å sette pris på denne dagen og ser på den som en ny start. Det er så godt å legge fra seg uka som har gått og starte med blanke ark. Denne uka er relativt hektisk med mye jobb og møter, men jeg liker det. I dag og i morgen skal jeg jobbe dobbelt og på onsdag har vi årsmøte i SV. Det er alltid stas! Torsdag er det klart for nok en episode av såpe-thrilleren i Lenvik kommunestyre, men jeg er klar for det også. Skal være positiv og konstruktiv, og satse på at årets første ordinære kommunestyremøte blir bra. (Og selvfølgelig twitre direkte fra salen og holde dere oppdatert!) Det blir litt som en ny start for Lenvikpolitikken også, siden det er et nytt år og nye muligheter. Jeg skal gripe sjansen til å spre det glade budskap og bli en enda bedre politiker. Dette er også siste uka Ailin er hos oss, og det blir å merkes at hun blir borte. Det har vært 10 flotte uker med en fin og positiv jente i hjemmet vårt. Hun har vært et godt bidrag i en ellers hektisk hverdag. <3 Nå kan framtida- og den nye uka bare komme. Jeg nyter det! Håper alle dere også får ei flott uke med mange flotte øyeblikk 🙂
I dag er det Valentinsdagen, også kjent som kjærestedagen nr1. Jeg er på jobb i år igjen, noe som synes å bli en tradisjon på denne dagen. Farsken. Heldigvis har jeg en fin jobb der jeg får treffe mange flotte folk! I går tok Kay meg ut på date. Vi ble enig om at vi måtte planlegge dagen i år bedre enn i fjor siden vi både hadde barna i dag og fordi jeg skulle jobbe. Det ble en suksess. Til tross for at jeg forsov meg da…… Det var da Kay sa til meg “Katrine, nå har du hatt litt for lenge fri”. Det stemmer nok. Jeg gikk på langfri for 2 uker siden og skulle egentlig ha fri helt til idag. Som vanlig takket jeg pent ja til endel(!!) ekstravakter forrige uke, men denne uka har gått til oppussing og sosial omgang med gode venner og familie. Det vil si at jeg egentlig har hatt i underkant av ei uke fri, noe som er svært uvanlig til meg og være. Men siden vi jobber 13timer om dagen så fortjener vi jo lange friperioder. Jeg bare klarer liksom aldri å benytte meg av de. Jeg jobber med å bli flinkere da. Noe det virker som at jeg har blitt, ettersom jeg har hatt fri hele uka og klarte å forsove meg til lunsjdate kl1230…………. Daten var nydelig. Kay hadde alliert seg med venninna mi slik at alt var klart til vi kom. Han henta meg hjemme, jeg rakk ikke å pynte meg pga den nevnte forsovelsen, men det var veldig oss. Enkel og grei. Vakker i sjela 😉 Da vi kom til bordet stod det en fin gavepose til meg der og en bukett med roser. Verdens nydeligste kort fra en forelsket kjæreste, en bamse og den største overrasskelsen; de fine øredobbene jeg fikk. Jeg har lenge sikla etter akkurat de, men tenkt at jeg ikke skal kjøpe de til meg selv. Som regel har jeg ingen problem med å unne meg selv noe godt, men de havna litt i grenseland for hva jeg mente var greit å unne seg selv økonomisk av ting jeg egentlig ikke trengte. Flink-pike syndromet. Jeg sa en gang til Kay at jeg syntes de var nydelig en gang vi så de i avisa eller i et billag. Jeg tar det litt for gitt at de meste sånne “spontane” ting jeg sier går ut like for som det går inn av ørene til kjæresten min. Men neida. Han huska det. Og det var bare helt nydelig. Vi hadde en fin lunsj, og etter det dro vi på shopping for å forberede familieforøkelsen. Kay har vært en helt og ordna alt klart. Nå skal 5 bli til 7 i Tiurveien 6, og alle <3 gleder seg. På kvelden var vi sammen med vennene våre, lagde hjemmelaga sushi for første gang og spiste Henriksen sin berømte ostekake. Det var god stemning. Kay gjorde det bra i Besserwisser, og jeg håper at jeg alltid kommer på lag med han!
Da jeg var singel (og egentlig et par ganger da jeg hadde kjæreste) hadde jeg tradisjon med bestevenninnene mine på Valentinsdagen. Vi kosa oss alltid ilag med et godt måltid, utveksling av kort og gaver og ikke minst kake. Det er et sosialantropologisk prosjekt å gå ut sånn på den måten og observere andre personer på Valentinsdagen. Dagen er fylt med kjærlighet og det er par overalt hvor man snur seg. Jentekveld på Valentinsdagen anbefales. Dersom du er alene på Valentinsdagen har jeg forståelse for at det kan oppleves litt kjipt. For min del elska jeg å være singel alle dager, men noen synes det blir for mye akkurat på denne dagen. Da anbefaler jeg å være sammen med noen andre du er glad i. Jeg tenker at man skal være romantisk, kjærlig og omsorgsfull ovenfor andre mennesker hver dag, men det er veldig fint med en spesiell dag i året. Man kan jo si at det er en kapitalistisk dag som fører til stort kjøpepress osv, og det stemmer nok kanskje. I mitt forhold må vi nesten ha det. Kay er fantastisk, men han må ha datoer å forholde seg til slik at jeg føler meg som ei prinsesse. Det funker. Og sålenge det fører til noe godt, så er jeg for. Håpe alle har hatt og enda har en fin dag i dag. Ta vare på hverandre. Alltid!
Nå er snart året omme, og tida er inne for å reflektere over hva året som gikk har gitt oss. Jeg bruker alltid å tenke mye på om jeg har oppnådd målene jeg satte meg i fjor på denne tida og tenke på gode øyeblikk jeg har delt med andre i året som var.
Nyttårsforsettene mine fra i fjor er 90% oppfylt, og jeg er godt fornøyd med det. Et av mine uskrevne forsett er å aldri gå inn i et nytt år med dårlig samvittighet for året som var. Året som gikk har vært fint, men har også bydd på mange tøffe utfordringer på hjemmebanen. Vi har hatt opplevelser i familien vår som ikke har vært lett å komme seg igjennom, men med tid, tålmodighet og kjærlighet klarer vi alt. Jeg bruker alltid å tenke at utfordringene som kommer kan man alltid løse, og jeg ser at med hardt arbeid og fokus så oppnår jeg de målene jeg har satt meg. Det er viktig å utfordre seg selv, og jeg mener at det finnes løsninger på alle utfordringer som kommer “i veien”. Det er en grunn til alt som skjer, og vi skal ikke få mer enn vi tåler. Hvert år lager jeg nye nyttårsforsett med mål om å greie de. Jeg blar jevnlig tilbake for og se om jeg nærmer meg målene og har fokus på å gjennomføre det med stil. I fjor tenkte jeg at 2013 skulle bli et år med hardt arbeid kombinert med mye tid til familie og venner, økonomien skulle bli stødigere etter årene som student og lærling, jeg skulle bli tydeligere i hva jeg stod for, gi av meg selv, hjelpe andre og jeg skulle bli flinkere til å skape gode øyeblikk sammen med kjæresten min og stebarna mine. Det jeg ikke har vært like flink til har vært å planlegge bryllupet vårt. Som jeg tidligere har nevnt nyter vi tida som forlovet, og det går ikke en dag uten at jeg tenker på den store dagen vår. Derfor skal jeg ha mer fokus på bryllupet vårt i 2014 og sette tydeligere mål for dagen. Jeg endrer meninger og ønsker for dagen stortsett hver dag og har et avslappa forhold til å gifte meg. I 2014 skal jeg bli mer konsekvent og ta viktige valg som omhandler det. Jeg har jobba masse i år og blitt flinkere til å spare penger. Jeg har vært en tydelig politiker, men jeg har enda en vei og gå når det kommer til å profilere partiet. Jeg tenkte at jeg skulle engasjere meg mer i partipolitikk i 2013, men har endt opp med å fordele engasjementet mitt på ulike steder. Jeg har vært flinkere å støtte opp om Frivilligsentralen og jobben som gjøres der og tenker å fortsette med det til neste år. Jeg har gjort endel i forhold til Palestinakomiteen og i Fagforbundet. Jeg har også skrevet innlegg i ulike fagorganisasjoner og vært mer aktiv i debatter både lokalt og nasjonalt. Jeg er fornøyd med det jeg har gjort, og det gjør utrolig godt for meg å være god med andre.
2013 har vært krevende. Jeg blir nok å se tilbake på året som har gått som et av mine vanskeligste år sålangt, både på hjemmefronten og i politikken. Jeg velger å ta erfaringene mine med meg som en del av den jeg er og alltid se tilbake på alt jeg har klart. Jeg er fornøyd med hvor jeg er og veldig motivert til å “starte på nytt”. 2014 skal ta livet til en ny dimensjon, og jeg skal fortsette å gjøre hver dag fin.
1. Leve mer. 2. Reise mer og oppleve nye steder sammen med kjæresten min. 3. Lære stebarna mine nye ting og gi de nye opplevelser. 4. Lære meg selv nye ting og prøve noe nytt hver uke. 5. Bli en tydeligere opposisjonspolitiker og fortsette å ta gode valg på vegne av innbyggerne i kommunen min. 6. Gi dobbelt så mye som jeg gjør per dags dato hver mnd til veldedige formål siden jeg har økt i lønn i 2013. 7. Kjøpe ny bil. 8. Nyte hvert øyeblikk. 9. Bruke mine erfaringer med ulike instanser i det offentlige for å prøve å gjøre det til et bedre system for framtida. 10. Fortsette å jobbe for at verden skal bli et bedre sted for de som ikke har det så godt som oss.
Jeg har brukt å ha 10 store mål, men i år skal jeg tilføye nr11, som er like viktig som mange av de andre; Jeg skal jobbe for at det blir et bedre klima i kommunestyre i Lenvik, og være positiv innstilt og løsningsorientert når vi møter på utfordringer. Det er også nye muligheter for oss i Lenvikpolitikken i 2014. Vi kan aldri helt starte på blanke ark, men vi må starte litt på nytt dersom vi skal klare å bygge opp tilliten hos folket. Vi har lang vei og gå, men jeg tror vi skal klare å komme dit. Det blir å kreve mye, men jeg er klar!
Jeg og Kay har vært forlova i godt over 1 år nå, og jeg elsker følelsen. Hver morgen jeg våkner opp og ser på den fine ringen min blir jeg litt småforelska på nytt. Jeg nyter tida og elsker tilstanden vi er i nå, forlovet og forelsket. Jeg koser meg med småe innkjøp til den store dagen innimellom og hver mnd bryllupsmagasinet kommer med ny utgave er jeg snar å dra kortet. Likevel kan jeg ikke la vær å spørre meg, hva er det som gjør at det med bryllup er så viktig? Noen sier at det bare er en papirlapp som gjør at ting blir enklere juridisk, er det sånn at mange gifter seg fordi det er det letteste? Hva betyr bryllup for deg?
For meg betyr bryllup kjærlighet. Evig kjærlighet, dersom man er heldig. En feiring av kjærligheten sammen med de som betyr mest i livet, en dag fylt med glede og fest. Det viktigste for meg er ikke hvordan farge vi har på serviettene, hva slags kjole jeg skal ha på meg, hva slags gaver som ligger på bordet, men hvem som kommer. Jeg håper dagen vår blir vakker og at alle de som står oss nært har muligheten til å feire kjærligheten vår sammen med oss. Jeg har ikke egentlig hatt den store drømmen som veldig mange bærer på, med stor, hvit prinsessekjole og stor diamantring. Men da Kay la seg ned på kne i romantiske omgivelser på ferien, klarte jeg ikke å tenke på noe annet enn hvor heldig jeg var! Verdens lykkeligste jente akkurat da, og det har føltes rett siden da. Allerede da ringen kom på fingeren min følte jeg et stort ansvar, jeg hadde egentlig allerede sagt ja til å stå sammen med kjæresten min i gode og onde dager. Siden da har det vært mange dager, både av den onde sorten og av den gode. Når jeg ser ned på handa mi kjenner jeg på den samme følelsen jeg kjente på da vi forlovet oss, samtidig som jeg kjenner på en ansvarsfølelse. Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden, og når de vonde dagene kommer, så kan det egentlig bare gå en vei; oppover.
Jeg kjenner mange som har vært lenge sammen. Senest i morges da jeg overlappa med nattevakta, tenkte jeg på hvor flott det er å finne den eneste ene som man klarer å leve sammen med i mange år. Det er en stor oppgave å leve sammen med en annen person, og dele alt, og leve sammen uansett hva. Det er en kunst når man klarer det over lang tid. Det fineste jeg ser er gamle mennesker hånd i hånd igjennom livet. Det rører meg, og det gir meg håp. Det går an å stå sammen i stormen og likevel komme helskinnet ut av det. Det er kjærlighet.
Jeg har hørt mange som gifter seg av juridiske grunner, og jeg vet at giftemål for noen bare er “en papirlapp” som gir mange juridiske fordeler. Spesielt dersom parene har barn på hver sin kant og kanskje velger å kjøpe hus sammen. For meg finnes det ikke noe mer uromantisk en ideen om at giftemål gjøres fordi det har fordeler. Personlig tenker jeg at det kan ha mange ulemper. Det er et stort valg å ta, og jeg håper at jeg ikke rekker å bli 30 år og går igjennom en skilsmisse. Man kan ikke garantere for noe som helst, og man må ta valgene som føles rett der og da. Likevel, så håper jeg at jeg bare gifter meg en gang. Jeg liker jo å være selvstendig, så for meg er ikke bryllup en papirlapp. Jeg hadde klart meg fint uten den lappen, for og si det sånn. Jeg klarer godt å stå på egne bein, være i samme skatteklasse som jeg er i nå, og ta hånd om min egen økonomi og fremtid- uten å måtte gifte meg av den grunn. Likevel har jeg en viss forståelse for folk som tenker at det er “den enkle veien og gå”. For meg er ikke bryllup enkelt. Det krever mye planlegging og mye grubling. Jeg håper at jeg bare skal gifte meg en gang, det gjør liksom hele opplegget litt mer spesielt. Jeg kjenner noen som har vært gift 3 ganger, og har stor respekt for det. Det går an å finne kjærligheten flere ganger. Det finnes håp for alle. Se denne fine kjolen til bare 500,-! Brudekjolen MÅ ikke koste en formue. For meg er det uaktuelt å bruke en årslønn på en eneste dag. Det viktigste for meg er ikke prisen, men dagen. Håper det blir verdens fineste dag!
Da jeg starta denne bloggen for mange år siden hadde jeg to mål, det ene var å gi dere et innblikk i livet mitt, og det andre var selvfølgelig å drive med litt politisk propaganda 😉 Siden jeg i det siste har vært veldig flink til sistnevnte, så skal jeg i dag gi dere et glimt av hverdagen min.
Her er jeg nå! Etter en lang, effektiv og nydelig dag!
Dagen i dag starta på jobb siden jeg har vært nattevakt i natt. Jeg dro rett fra jobb til Trollvika, der jeg skulle være dagmamma. Jeg og ungen kosa oss masse i dag. Det har vært så fint vær med masse snø og klar himmel. Vi har vært masse ute, gått tur og vært på besøk hos mammaen min. Det er godt og kombinere dagmammajobben med andre gjøremål og roller i livet. Feks å være datter, kjæreste, “husmor”, politiker osv. Det er lette kombinasjoner, og jeg føler at jeg gjør noe nyttig samtidig som jeg gjør nytte for meg. Hvis dere skjønner hva jeg mener. Man begrenser jo bare seg selv når man er “hjemmeværende”. Det er jo ca ingen plasser man ikke kan dra med en baby på armen, og iallefall ingen gjøremål man ikke kan gjøre med et barn med seg. Jeg føler at jeg får gjort så mye!
Hjemme hos oss er ikke snømåkking en manneoppgave.
Kl 1615 var jeg ferdig som dagis, og klar til og dra hjem for å freshe meg opp til gruppeledermøte på kommunehuset i dag. Selvfølgelig rakk jeg ikke å freshe meg opp siden det var tusen ting å gjøre hjemme, så jeg brukte heller tida godt på å henge opp klær, brette klær og hive på en ny vaskemaskin. Rakk å susse kjæresten min i 5 minutter (og det er stortsett det vi har sett av hverandre i det siste) og sustee avgårde. Han dro på jobb og jeg gleder meg stort til han kommer hjem slik at vi får se hverandre litt. Jeg har et hektisk liv med ny turnus og flere jobber, og han har styrt mye med jobb i det siste. Etter møtet mitt var ferdig rakk jeg trening! 30 min styrke, 30 min spin og 30 min fritt. Jeg er så glad for at jeg valgte å dra på trening i dag! Egentlig hadde jeg tenkt å ta meg en middagshvil, men sove kan jeg gjøre når jeg blir gammel 😉
Kay elsker når jeg lager hjemmelaga pizza. Vegetar, seff 😉
Da jeg kom hjem fortsatte jeg i samme steam, styrte med klær og det dagligdagse, lagde en deilig kveldsmat/middag til samboeren min kommer hjem og måkka snø på verandaen. Det er så godt at snøen endelig har kommet! Ingenting er vel som en god dose snemåkking på kvelden? Terapi for min del! Ønsker vinteren velkommen! Og håper alle dere har hatt en fin dag!
Da var nok en kapitalistdag overstått, og vi har feira at kjæresten min spredte cellene sine og reproduserte seg. Personlig er jeg i mot dager som bare er til for at vi skal bruke mer penger, men har skjønt at farsdag er kommet for og bli, så jeg gjør det beste utav det! Jeg mener at farsdag og morsdag er fine dager der vi feirer de som kom før oss og som sørga for at vi kom til. Likevel synes jeg det er trist at vi trenger spesielle dager for å være gode med hverandre. Jeg prøver å gjøre hver dag fin, og gårdagen var ikke egentlig så langt unna en vanlig dag hos oss. Anna enn at jeg baka. Det gjør jeg ikke så ofte. Det som er dumt med morsdag og farsdag er at det ekskluderer en rekke mennesker. I går var Facebook eksplodert over hva folk hadde gjort for fedrene sine. Det synes jeg er veldig koselig å se, men vi må ikke glemme av at det finnes mange der ute som ikke har foreldre, og som ikke får feire dagen på samme måte som mange av oss gjør. Jeg husker at jeg hadde en diskusjon med lillebroren min for ca 10 år siden der vi var lei oss fordi det ikke fantes en datter-dag og en sønn-dag. Helt til vi kom på at det er søndag en dag i uka. i 2013 skulle det virkelig vært en stemor og en stefardag. Det er viktig at vi husker på de som gjør samme jobben, men ikke har en egen dag. Derfor bruker jeg alltid å gi stemoren min og stefaren min en oppmerksomhet på mor-og farsdagen. Dagens oppfordring; vær god med hverandre hver dag!
Jeg lagde utrolig gode muffins i går med melkesjokolade inni. Nomnomnom
Kay fikk denne boka av meg, passa perfekt siden han er superengasjert i asylpolitikken!
Kay fikk denne av kidsen! En fotobok fra 2013. Han har tidligere fått fra 2012. Jeg synes det er fint å gi noe som betyr noe og som flere kan ta glede av.
Den nye familieministeren vår ønsker å endre på skilsmissestatistikken, og det har fått meg til å tenke endel på skilsmisse. Er det egentlig så ille at folk skilles?
Det sies at 50% av alle ekteskap ender i skilsmisse. Selvfølgelig er det trist ettersom de 50% mest sannsynlig en gang ønska å være sammen med ektefellen sin for resten av sitt liv. Kjærlighet er viktig for oss, og leiten etter “den eneste ene” bruker vi mye energi på. Noen traff personen tidlig i livet, mens noen traff den seint. Kjærlighet er først og fremst vakkert. At halvparten av de som velger å inngå ekteskap og senere velger å skille seg sier kanskje ganske mye om oss, men først og fremst mener jeg at det gir et positiv signal. I 2013 har vi mange valg. Vi er ikke lenger like avhengig av å ha en “partner for life” som vi var i gamle dager. Vi er mer selvstendige og vi har gode forutsetninger til å klare oss selv. Dersom vi er ulykkelig, så har vi faktisk et valg. Jeg tar ikke skilsmisse for gitt, og er utrolig glad for de som har kjempa for at man skal ha den retten. Vi trenger ikke å være sammen med noen vi ikke vil være sammen med. Vi kan velge selv. Og det trenger ikke nødvendigvis å være så dumt. Skilsmissestatistikken er kanskje ikke en positiv statistikk. Likevel mener jeg at det er andre statistikker vi burde fokusere på å jobbe mer for å få ned, for eksempel voldtektstatistikken, drapstatistikken, fyllekjøringstatistikken, narkotikamisbrukstatistikken, arbeidsledighetsstatistikken og statistikken over hvor mange som faktisk stemmer på FrP.
Jeg er skilsmissebarn. Mine foreldre var riktignok aldri gift, men jeg har ingen minner om mamma og pappa som kjærester. Det argumenteres ofte med at barn blir taperne i skilsmisseoppgjørene. Jeg velger å tro at det ofte er de som vinner på det. Ingen barn har godt av å vokse opp med foreldre som ikke har det bra sammen eller er glad i hverandre lengre. Jeg er glad for at mamma og pappa ikke endte opp sammen. Jeg har hatt en fin oppvekst med mye varme og kjærlighet. Begge mine foreldre etablerte seg på nytt, og jeg har dobbelt så stor familie som mange andre på min alder har. Jeg har vokst opp med 4 foreldre, 2 biologiske og 2 ekstra. Jeg har blitt inludert i flere familier og jeg har hatt det kjempefint! Garantert mye finere enn jeg hadde hatt det dersom foreldre mine hadde valgt å være sammen med hverandre. Jeg tenker faktisk at det faktum at mine foreldre valgte å ikke være sammen med hverandre er noe av det som har gjort at oppveksten min har vært så fin. Jeg har opplevd så mye fint sammen med så mange ulike personer, og har ikke blitt tatt i mot med annet enn åpne armer av både ekstratanter, reservebesteforeldre og nye søsken. Livet mitt har blitt berika av å ha skilte foreldre, og jeg er glad for at det ble sånn som det ble. Jeg kjenner mange som har hatt det vanskelig i tida da foreldrene skilte seg. Skilsmisse har påført mange personer mye vondt. Jeg har forståelse for det, men mener likevel at ei sånn handling egentlig gir en klar beskjed; det var ikke meininga at det skulle bli sånn. Det funka ikke. Og da er det likegreit å starte på nytt. Jeg er også glad for at kjæresten min er skilt. Ellers så hadde jeg jo ikke vært sammen med verdens beste mann akkurat nå! Jeg gleder meg masse til vi skal gifte oss, og håper egentlig at vi ikke skilles. Men dersom vi velger å gå ifra hverandre, så er det helt sikkert en grunn til det. Jeg velger å tro at de valgene som blir tatt er til vårt eget beste. Enten vi er sammen for alltid eller om vi skiller oss en gang i framtida. Selv om skilsmisse er en ganske trist handling, så vitner det om selvstendighet og muligheten til å starte på nytt. Skilsmisse kan være en god lærdom og noe av det beste som har hender oss. Man kan kanskje gå så langt som å si at skilsmisse har fungert veldig bra i mitt liv. Det er iallefall ikke noe av det jeg skal jobbe mest for å forhindre i mi politiske fremtid.
