Da valgoppgjøret var klart og vi fikk liste over hvem som kom inn i det nye kommunestyret i Lenvik var det vel ingen som jublet høyere enn meg for at kvinneandelen økte litt. Fra å være 9 kvinner i kommunestyret skulle vi nå bli 12, og det kunne se ut som om at utviklingen sakte, men sikkert endelig går rett vei. Jeg så frem til å slippe å være eneste kvinne i gruppeledermøter, eneste kvinne som engasjerte meg i likestillingsspørsmål og ikke minst til å slippe å høre argumenter som “folket har bestemt at det bare er 9 kvinner som skal sitte i kommunestyret, derfor er det ikke mulig at kvinner skal være representert overalt”. Nå har folket bestemt at det skal være 3 flere kvinner i kommunestyret, og det bør kunne forventes at de får ta plass i viktige utvalg og arbeidsgrupper som velges av kommunestyret. Forventningene til det første kommunestyremøtet var derfor stor. Likevel måtte jeg nok en gang oppleve at det ved valg ble valgt inn 100% mannsdominans på nok en sak.
Vi behandlet sak 116/15 og skulle velge våre representanter til KS fylkesmøte og landstinget for kommunestyreperioden. Det ble valgt 3 representanter og 3 vararepresentanter. Ingen av de tre faste representantene var kvinner og bare ei av de 3 varaene var kvinne. Det forteller meg at det fortsatt er en holdning i kommunestyret om at menn vet best og derfor er best. SV tok opp dette under møtet og understrekte at det står klart i loven at der det er mulig skal begge kjønn være representert. Her hadde det absolutt vært mulig å gi plass til en kvinne, men det fantes ikke politisk vilje til det. Det er skuffende, ikke bare på vegne av folket, men også på vegne av hva slags signaler vi gir til andre kommuner og ikke minst andre representanter i KS. Som tredje største kommune i Troms har vi et viktig ansvar, og vi bør gå frem som gode eksempler. Likevel gjentar det seg at menn får mest makt.
De som argumenterer mot kjønnskvotering sier alltid at det må handle om kunnskapen de enkelte som blir valgt innehar. Jeg tror absolutt på at alle kvinnene i kommunestyret har den kunnskapen som trengs i dette valget, som i de fleste andre. For oss i SV er dette en viktig prinsippsak. Det handler ikke om hvem som blir valgt eller hvor de blir valgt inn. Det handler om den elendige praksisen vi i Lenvik har når det kommer til kjønnsbalanse. Den må vi bort fra, og det bør være en selvfølge i 2015 i verdens nest mest likestilte land, at kvinner blir inkludert på samme måte som menn. Derfor har vi, sammen med Venstre, sendt inn en lovlighetsklage på vedtaket. Det er på tide å rydde opp i gamle konservative holdninger som fortsatt dessverre finnes i kommunestyret- også denne perioden.
Tre år gammel med livet foran seg. En av verdens minste lille kropper, født inn i et land i krig. Rød t-skjorte, blå shorts, små føtter med svarte sko på seg. Med hodet ned i sanda, skylt i land på ei strand i Tyrkia.
Det føles så håpløst, så uvirkelig og så uendelig urettferdig. For samtidig som millioner av uskyldige mennesker er på flukt sitter vi her hjemme og ser på. Vi lever i et av verdens rikeste land, et land som har mulighet til å hjelpe. Så har vi politikere som krangler på om man skal ta imot 8000, 10000 eller “hjelpe folk der de er”. All den tid og energi som er brukt på å krangle om antall kunne vært brukt til å hjelpe. Vår hjelp kunne reddet den lille gutten og så mange flere.
Jeg er så flau og kvalm. For jeg har ikke hørt om noen som stod å snakka om “mulighet til å hjelpe” eller om økonomi da mange fra Norge trengte hjelp under andre verdenskrig. Men nå, når det er snakk om andre enn oss, da skal det regnes på. Da skal mennesker gjøres om til tall, og uskyldige barn skal bli plassert i samme bolk som de martyrene de flykter fra. Religionen de tror på, eller ikke tror på, skal være en av mange argumentasjoner mot å hjelpe de. Hudfarge, språk og kultur er plutselig farlig. Vi har politiske partier som bevisst bruker fremmedfrykt som våpen i en valgkamp. Vi har nesevise mennesker som sitter bak tastaturer i det ganske land og skriver om at de som opplever krig fortjener det, at de som rømmer fra krigsherja land er lykkejegere og at vi heller må bruke mer penger på oss selv enn på alle andre. Egoismen her til lands er stor og det er den som virkelig er farlig.
Bildet av den syriske gutten har vakt oppsikt. Det var det som skulle til. Noen måtte se det med egne øyne for å forstå. Folk har heldigvis sett at vi må gjøre mer. Og vi må gjøre det nå. Det haster. Det norske folk gjør opprør, er sinte og lei seg. Mange tenker at gutten kunne være vårt barn. Og ingen barn skal måtte ende livene sine slik som denne gutten og så mange andre har gjort. Jeg ser at folk oppfordrer andre til å støtte hjelpearbeidet, mange leverer klær og utstyr til asylmottak og rekordmange skriver under på underskriftskampanjer. Det er veldig bra! Det er et sånt land jeg vil bo i. Et raust og varmt land som gjør det de kan. Som gir av overfloden sin, som gjør det lille ekstra. Jeg er så stolt over alle de som hjelper! For kun på den måten kan vi bruke den unike muligheten vi har til å gjøre en forskjell for andre. Til å endre verden litt. Til å redde liv.
For vi kan ikke “hjelpe de der de er” når landet de er i er i krig. Vi kan ikke sende masse penger til et land uten styring, eller hjelpearbeid i et land der de som hjelper også blir drept. Vi må ta flyktningene på alvor. De reiser ikke fra hjemlandet sitt fordi de er lykkejegere. De reiser ikke fra alt de kjenner fordi de har så lyst å komme til et rikt land der de kan gå på NAV. De flykter fra alt de eier og har, setter livene sine i stor fare fordi de ikke har noe valg. Samtidig sitter vi her hjemme å ser på. Det er på tide å vekke opp politikerne og få de til å forstå at det haster. Vi må ta samfunnsansvar og vi må gjøre det nå.
I likhet med så mange andre oppfordrer jeg til å gi litt av det du har, du også. Og det er mange måter å gjøre det på! Du kan velge å støtte opp om de mange demonstrasjonene og markeringene som er på landet. Disse finner du på Facebook! Du kan engasjere deg i ulike organisasjoner. Du kan signere på underskriftskampanjer. Du kan snakke med politikere i lokalmiljøet ditt og overtale de til å bosette flere flyktninger i din kommune. Du kan hjelpe de ulike hjelpeaksjonene som er ved å for eksempel donere klær, hygieneartikler, mat, penger eller utstyr. Under finner du noen linker som kan hjelpe deg å finne frem til en måte å hjelpe på. Det som er lite for oss kan bety alt for noen andre.
Kommunesammenslåing kan være en bra ting fordi det er positivt å samle større fagmiljø for å kunne tilby bedre tjenester. Men selv om man legger opp tjenestene annerledes må folk fortsatt ha tjenester der de er. Argumentene for en stor kommune i midt-Troms, spesielt fra vår Ordfører Geir-Inge Sivertsen, er at vi blir bedre dersom vi blir større fordi de som er rundt oss kommer til å bli enda større. Men uansett hvor mye større vi blir kommer vi aldri til å bli like stor som Tromsø eller Harstad-regionene. Og det trenger ikke å være et mål. Kommunereformen må ikke bli en konkurranse om størrelse, fordi det er ikke størrelsen det kommer an på. Målet bør være å kunne gi et best mulig velferdstilbud for innbyggerne våre, uansett hvor de bor.
I SV er vi for frivillig kommunesammenslåing, og mot tvang. Dessverre er de blåe partiene uenige med oss. SV mener at kommunesammenslåing er greit dersom initiativet kommer fra kommunene selv, og er basert på lokale behov og forhandlinger. Vi er for at lokale folkeavstemninger skal avgjøre om vi skal slå oss sammen med noen eller ikke, fordi reformen er så stor at det er viktig at befolkninga er med å bestemme.
Kommunereformen skjer på en håpløs måte fordi alt er ovenfra og ned, og det bestemmes av andre enn de som faktisk kjenner de lokale forholdene. Prosessen slik den foreligger i dag er en statlig overstyrt prosess. Kommunene vet ikke hvilke nye oppgaver de skal få eller hvordan de økonomiske rammebetingelsene blir framover. Kommunene har med andre ord fått utlevert kart, men ikke kompass. Det er svært uheldig. Slik prosessen fremstår i dag vil den medføre en massiv sentralisering og gå hardt utover små lokalsamfunn som vil miste nærtjenester og makt til sentrale strøk.
Undersøkelser viser at folk i små kommuner er mer fornøyde med tjenestetilbudet enn folk som bor i store. Vi vil heller at folk skal trives i kommunene de bor i enn at de skal føle seg presset til å tilhøre en kommune de ikke har tilknytning til.
Når Høyre og FrP snakker om robuste kommuner så mener de kommuner som er store nok til å være interessante for nasjonale og internasjonale aktører som ønsker seg inn i offentlig tjenesteyting. Dette vil bety en kommersialisering av offentlig sektor som vi i SV er imot. SV ønsker små private og idealistiske aktører som supplement for tjenester som ikke vil bli gitt av det offentlige. Dessverre ser vi at disse blir konkurrert ut av store velferdsprofitører som har sugerør ned i felleskassa til det offentlige.
Det er valg om knappe 2 uker, og hvis regjeringa får det som de vil så skal kommunereformarbeidet avgjøres i neste kommunevalgperiode. Da er det viktig å stemme på noen som mener det samme som deg i akkurat denne saken.
Vi har noen spørsmål vi vil rette til Høyre og FrP i Lenvik om kommunereformen. Vil innbyggerne få bestemme mer over politikken? Vil lokaldemokratiet styrkes? Vil en storkommune gi flere lokale arbeidsplasser? Vil innbyggerne i distriktene få godt nok tjenestetilbud i en ny stor kommune? Blir kvaliteten på velferdstilbudene bedre? Vil folk som bor i Lenvik ha en ny struktur? Hvis svaret er NEI på ett av disse spørsmålene er vi imot kommunesammenslåing i Lenvik på dette tidspunktet. Det viktigste for oss i denne prosessen er at folket får bli med. Flertallet i Lenvik kommunestyre er imot en folkeavstemning, mest sannsynlig fordi de er redde for at resultatet skal bli det motsatte av det de vil. Vi er ikke redde for folkets mening og mener at denne reformen også må bestemmes av innbyggerne.
Den siste valgperioden i Lenvik har vært preget av kaos, maktkamper, utmeldinger og store politiske konflikter. Vi har havnet på ?fyfy-lista? (Robek) sammen med andre kommuner som ikke kan håndtere egen gjeld og økonomi. Vi blir omtalt som kranglekommune nr1. Hva slags kommune vil vi være? Det er et relevant spørsmål å stille seg akkurat nå. Det er på høy tid med en mer seriøs og tydelig styring av kommunen vår. Det har vært fire lange år med blått styre, og det er nå på tide med ei endring.
Vi erkjenner at kommunen står over for store utfordringer. Vi i SV er samarbeidsorientert og skal fortsette å opptre ansvarlig i forhold til de rammene kommunen har. Vi skal jobbe hardt for å komme ut av Robek-lista og ta tilbake kontrollen over kommuneøkonomien vår. Vi har et stort fokus på fellesskapsløsninger, rettferdighet og miljø. Vi er opptatt av trygge oppvekstvilkår og gode velferdstilbud for hele befolkninga.
Våre kampsaker denne valgkampen og de neste fire år er mange. Mottoet vårt er fortsatt ?ulike mennesker- like muligheter?. Alle skal ha samme rett til å lykkes i vår kommune, og i samfunnet for øvrig. Vi skal fortsatt sette barn og unge først, og vi vil sette heldagsskolen på dagsorden. Vi har fokus på eldreomsorg og ønsker en verdig alderdom for alle uten privatisering. Vi vil at de ansatte i helsesektoren skal få faste hele stillinger, og det er også en av våre forutsetninger dersom det skulle bli aktuelt å samarbeide om et flertall i kommunestyret de neste 4 årene.
Vi skal være partiet som virkelig kjemper for de unge. Vi mener at ungdom har for dårlig fritidstilbud i kommunen og er klar til å ta kampen for ungdommen. At et flertall i kommunestyre har vedtatt et budsjett som har ført til at ungdomsklubben i sentrum ble lagt ned er vi helt i mot, og vi skal kjempe for å reetablere- og forbedre tilbudet.
Når det kommer til kommunesammenslåing er vi den tydeligste stemmen for folkeavstemning. En så viktig reform må avgjøres sammen med folket, ikke bare av politikere. Vi er opptatt av å hjelpe andre og av å bosette flyktninger. Vi mener at flere kulturer beriker vårt lokalsamfunn. Vi har rom for flere enn det vi tar i mot i dag, og vi kommer til å fortsette å være tydelige på at vi skal hjelpe enda flere enda bedre.
Vi står for en politikk vi er stolte av. Det handler om hverdagene, og ikke minst om framtida til både våre barn og barnebarn. Hva slags kommune vi har i dag har også mye å si for hva slags kommune vi gir videre til de som kommer etter oss.
I Lenvik er vi det beste alternativet på venstresiden. Vi er det partiet på venstresida som tydeligst har ført en politikk i tråd med hvor vi står i det politiske landskapet. Dersom du vil ha et tydelig parti med hjertet på venstresida bør du stemme SV!
Begge sa ja, det har snart gått to uker og vi er enda ikke skilt! Etter tre år som forlovet var det på tide å gjøre alvor av planene. Vår beste dag hadde vi i vakre Lenvik Kirke, Bjorelvnes, og senere i nydelige Sørvika. Det ble en vakker dag, med årets beste vær, fine taler, gode folk og nydelige omgivelser. Jeg kunne ikke vært mer lykkelig. Og nyforelsket. Tusen takk til alle som hjalp oss både før, under og etter den store dagen. Spesielt takk til forloverne våre, presten, familiene våre, vennene våre og alle som gjorde dagen vår så fin. Her er noen bilder fra den store dagen!
Nygift! Jeg bare elsker bildene Lisa M Bakkelund har tatt av oss! Anbefaler henne på det sterkeste! Siste pep-talk. Ungene var fantastiske! Jentene mine <3 En lørdag uten valgkamp går ikke!
Dersom SV blir en del av et politisk flertall i Lenvik etter kommunevalget i år skal en av forutsetningene i et eventuelt samarbeid være at de ansatte i helsesektoren skal ha rett til heltidsstilling. Etter så mange år uten at situasjonen har bedret seg er det på tide med et ordentlig løft i helsesektoren vår. Starten på det må være å skape en god arbeidsplass for de ansatte. Heltid må være en rettighet og deltid en mulighet. Ikke motsatt.
Den blå-blå arbeidslivspolitikken rammer kvinner hardest. Den blinde troen på at midlertidige ansettelser og ”retten til deltidsstillinger” er positivt gjør arbeidslivet vanskeligere for mange kvinner. Det er spesielt i kvinnedominerte yrker at deltid er normen, mens heltid er avviket. Det er heller ingen hemmelighet at dette også rammer unge personer i etableringsfasen hardt.
Kampen om heltidsstillinger er ikke bare en viktig kvinnekamp, det er også en viktig kamp for fremtidens arbeidsliv. Det anslås at den såkalte ”eldrebølgen” kommer til å bli så stor at hver tredje nyutdannede må velge helse-og omsorgsyrker for å fylle behovet som sektoren kommer til å ha i framtida. Det vil ikke være mulig å møte disse utfordringene med mindre man kan tilby de utdannede i helsesektoren faste stillinger og ei lønn å leve av.
Forskning har dokumentert at høyt omfang av små stillinger i pleie og omsorg fører til lavere tjenestekvalitet og en ineffektiv tjeneste. Små stillinger kan også være forbundet med uverdige ansettelsesforhold. For at vi skal kunne ta best mulig vare på våre eldre må vi også ta godt vare på de ansatte.
Vi mener at retten til heltidsstillinger bør lovfestes. Det betyr at der det er mulighet til å ansette folk i hele stillinger skal dette gjøres, framfor å ansette flere folk i mindre stillinger. En slik lovfesting vil hindre arbeidsgivere fra å misbruke deltidsstillinger. Regjeringas endringer i arbeidsmiljøloven innebærer økt bruk av deltidsansettelser som et verktøy for å sette flere i arbeid. Det er en dårlig plan for framtida. Å jobbe deltid kan være praktisk for de som ønsker det, men utviklinga er slik at flere blir sittende fast i uønskede deltidsstillinger som igjen skaper en situasjon der arbeidstakerne går en usikker hverdag i møte. Man tjener ikke så mye som man trenger, man jobber ikke så mye som man ønsker og har kapasitet til og den konstante jakten på ekstravakter og overtid for å få endene til å møtes går ut over andre viktige ting i livet. Deltidsansatte lever med telefonen i hånda i fall sjefen ringer for å spørre om du kan jobbe ekstra. For ikke å snakke om de store konsekvensene dette har for den dagen de deltidsansatte skal ut i pensjon. Et uverdig arbeidsliv er ikke noe vi vil at vår kommune skal assosieres med.
SV vil gi de ansatte i helsesektoren bedre rettigheter og et godt arbeidsliv. Derfor sier vi ja til faste ansettelser og hele stillinger- og nei til midlertidige stillinger og ufrivillig deltid.
Motivasjonen er på topp og vi i Lenvik SV er klar til å ta kampen for et varmere samfunn! I Lenvik har det vært fire lange år med blått styre og nå er det på tide med ei endring. Vi gleder oss over at prognosene fra forrige valgmåling ser lys ut for oss og håper at resultatet blir bra. Nå er valgkampen kicket i gang for fult og vi skal gjøre masse sprell! Vi er klare til å diskutere og debattere mot de andre partiene og ikke minst til å snakke med folket. Har du spørsmål eller tanker om Lenvik SV kan du selvsagt ta kontakt, enten på Facebook, mail, Twitter, Instagram eller på telefon.
Våre kampsaker denne valgkampen er mange. Valgprogrammet kommer i postkassa til alle som bor i kommunen vår. Hovedmottoet vårt er fortsatt ulike mennesker- like muligheter. Alle skal ha samme rett til å lykkes i vår kommune, og i samfunnet forøvrig. Vi skal fortsatt sette barn og unge først, og satser på at heldagsskolen blir et tema denne valgkampen. Ellers har vi fokus på eldreomsorg og en verdig alderdom uten privatisering. Vi ønsker at de ansatte skal få faste hele stillinger, og det er en av våre forutsetninger dersom det skulle bli aktuelt å samarbeide om et flertall i kommunestyre de neste 4 år. Vi skal fortsette å kjempe for ungdommen. Vi mener at ungdom har for dårlig fritidstilbud i kommunen og at dette må gjøres noe med. At et flertall i kommunestyre vedtok et budsjett som gikk så hardt ut over ungdomsklubben i sentrum er vi helt i mot. Vi skal kjempe for å reetablere- og forbedre tilbudet. Når det kommer til kommunesammenslåing er vi den tydeligste stemmen for folkeavstemning. En så viktig reform må avgjøres sammen med folket, ikke bare av politikere. Vi er klar- BRING IT ON!
Lenvik SV ønsker å ta kampen for en leksefri skolehverdag i kommunen vår. Vi mener at lekser har negativ læringseffekt for de som sliter mest på skolen. Ikke alle barn og foreldre har like gode forutsetninger for å gjøre hjemmelekser. Dette er med på å skape skoletapere. Hensikten med en leksefri skole er at alle barn skal ha like gode muligheter til å lykkes på skolen og i fritida. På denne måten går heller ikke dårlige karakterer i arv.
Vi ønsker en to timer lengre skoledag, også kalt heldagsskolen. Dette er et godt tiltak både for læring, for sosial utjevning og ikke minst for folkehelsa. Høyresiden har hele veien vært i mot heldagsskolen. Deres argument er ?at barna gjør lekser og har med matpakke på skolen er foreldrenes ansvar?. Men når vi vet at mange barn kommer på skolen både uten matpakke og uten at leksene er gjort så har vi alle et felles ansvar. Vi er et samfunn som skal ta ansvar for hverandre. Vi ønsker en skoledag der alle barn er inkludert og en hverdag der alle får endene til og møtes.
Skolehverdagen er i dag alt for kort, undervisningen innenfor musikk, kunst og fysisk aktivitet er begrenset og leksene er ofte veldig betydelig. Vi er veldig glade for at de fleste foreldre jobber fulltid i dag, men ser også at dette fører til en såkalt tidsklemme for de fleste foreldre med barn i grunnskolen. Når foreldrene kommer hjem er det ofte full fart, ei brødskive i handa mens man nesten råkjører for å rekke trening og eventuelt andre fritidsaktiviteter. Så skal man komme seg snarest mulig hjem for å lage en middag til familien, og deretter sette seg ned å skulle gjøre lekser sammen med et eller flere barn som er ukonsentrerte og atpåtil har slitne foreldre etter nok en lang dag. Vi er for en leksefri skole med flere lærere tilstedet, med mer fysisk aktivitet og som er mer tilrettelagt for dagens familiestruktur.
Jeg er mamma til tre flotte barn. Og selvsagt skal jeg og andre foreldre fortsatt følge opp barna når de kommer hjem fra skolen. Men i stedet for å fortelle barna at de må skynde seg, og påføre de mer stress og bruke mye av tida vår sammen på lekser, så kunne jeg tenke meg å ha en rolig middag sammen med familien uten at vi må rekke noe hele tiden. Da er det rom for å snakke om venner, skoledagen, skolearbeidet og ikke minst så får barnet tid til å være sammen med vennene sine som de kanskje ikke har truffet på trening. Ofte møter heldagsskolen motstand fordi mange mener at det innebærer at barna mister tid med foreldrene sine. Vi mener at heldagsskolen innebærer en mer effektiv arbeidsdeling som gir foreldrene mer verdifull tid med barna sine.
På Digermulen skole i Lofoten har de hatt leksefritt siden år 2000. Siden da har både resultatene ved skolen og ikke minst trivselen økt. De kan også vise til høyere snittkarakterer både lokalt og nasjonalt. Elevene er motiverte, jobber hardt og har et godt forhold til lærerne. Det er det viktigste når ungene skal lære. Vi vil ha flere lærere på skolen for å kunne gjennomføre heldagsskolen. Vi trenger en skole der det er god tid til møtet mellom lærer og elev, og der det er rom for å lære på ulike måter. Fysisk aktivitet, lek og skolemat er en absolutt forutsetning for at dette skal kunne gjennomføres.
Heldagsskolen vil koste. Det vil kreve at vi prioriterer offentlige goder på en ny måte. SV er ærlig på at vi ønsker å øke for eksempel eiendomsskatten så lenge dette kommer befolkninga til gode. Samtidig tror vi at heldagsskolen vil føre til at flere som i dag jobber deltid får muligheten til å jobbe fulltid, noe som igjen vil gi både økt verdiskapning og mer skatteinntekter. Barna vil vinne på det, foreldrene vil vinne på det og samfunnet vil vinne på det. Det er på tide å tenke nytt!
SV i Lenvik har programfestet at vi ikke skal være med på å legge ned sykehjemsplasser i kommunen vår. De siste fire årene har vi opplevd at sykehjemsplasser har vært nedleggingstruet og at det sies at vi trenger flere eldreboliger, og færre sykehjemsplasser. Her er vi uenige. Vi vet jo at det kommer flere eldre som trenger hjelp og at vi må ha sykehjemsplasser nok til de som trenger det. Jeg har opplevd at bestemora mi fra en annen kommune ikke har fått sykehjemsplass når hun har trengt det. Det håper jeg at ingen må oppleve i noen kommuner. Lenvik skal være en god kommune å bo i, også for de eldre som trenger hjelp. Vi må satse på eldreomsorgen og gjøre det godt for de eldre å bli gammel.
Vi i SV vil også jobbe for at det skal bli flere fagarbeidere i eldreomsorgen. Vi har vedtatt at vi ønsker å doble antall lærlinger vi tar inn i kommunen, og på den måten sikre at flere helsefagarbeiderelever får fullført utdanninga si. Vi vil legge til rette slik at assistenter får muligheten til å ta fagbrev og at hjelpepleiere får muligheten til å ta videreutdanning. På denne måten sikrer vi en god kvalitet på omsorgen som gies, og også at de ansatte får videreutvikle seg i faget sitt.
For å få en best mulig helsesektor i vår kommune må de ansatte som ønsker det få tilbud om 100% fast stilling. De må slippe å jakte på vakter og være usikker på hvor mye de får i lønn hver mnd. I Lenvik må vi bli bedre til å ta vare på våre ansatte og vise de at vi setter pris på jobben de gjør.
I SV er vi selvsagt også imot å privatisere eldreomsorgen. Man skal ikke sette de eldre ut på anbud for å se hvor mye penger man kan tjene på det. Omsorg skal man ikke tjene penger på, omsorg skal man gi uten å rynke på nesen. De blå ønsker stadig å privatisere ulike kommunale tjenester, og jeg er glad for at de har latt eldreomsorgen være i kommunal de siste 4 årene. Det er ikke dermed sagt at de blir å gjøre det samme de neste 4 år. For å sikre at eldreomsorgen fortsatt er i kommunale hender må man sørge for at partier som er imot privatisering er representert i politiske organ i kommunen.
Det nærmer seg kommunevalg, og vi er alle spente på hvordan resultatet kommer til å bli. Vi bor for tiden i en blå kommune, et blått fylke og et blått land, og ser likevel at FrP går ut og klager på veistandarden. FrP, som tilogmed har samferdselsministeren, og som man skulle tro hadde all makt til å bestemme hvor asfalten skulle legges, bruker altså valgkampen på å love å kjempe for bedre veier her og der når alle vet at de er fulle av ord og lite av handling.
Vi står i et veiskille. Nok en gang skal det velges mellom rødt eller blått, høyre eller venstre. Det er lokalvalg, og det er ingen hemmelighet at mange stemmer på folk, og ikke politikk. Det kan være ganske farlig. Det kan bety at fordi man synes Geir-Inge Sivertsen er en flott ordfører (noe han absolutt er), så går man også god for politikken han fører ved å gi han en stemme- selv om man kanskje synes blå politikk er kynisk. Men jeg kan forstå det. For dette valget handler om mye mer enn bare politikk. Vi skal også velge om vi vil ha Kjetil Johnsen fra AP, Line-Miriam Sandberg fra FrP, Geir-Inge Sivertsen fra H eller noen fra småpartiene til å være kommunens ordfører. Og det er ikke like lett i år som for fire år siden. Skillene er større.
Det er også en mannsdominans i Lenvikpolitikken. Skal vi ta valg basert på menneskene eller på politikken? Det er en spesiell situasjon også for politikerne. Vi må også ta noen viktige og vanskelige valg. Hvem skal vi samarbeide med? Hva slags ordførerkandidat skal vi støtte, og hvor kan vi få mest gjennomslag for vår politikk?
Situasjonen i Lenvik fremstår for meg kaotisk. De siste 4 årene har Høyre hatt ordføreren og hatt et flertallsamarbeid sammen med KrF, FrP og SP. SP brøt ut. 3 stk fra FrP meldte seg ut av partiet, to av de gikk over til Høyre. En representant fra AP er gått over til Lenviklista. Opposisjonen fikk flertall for sitt budsjett i 2013. De blå med støtte fra SV fikk flertall for sitt budsjett i 2014. Arbeiderpartiet fører høyrepolitikk, Høyre fører arbeiderpartipolitikk. De blå har økt eiendomsskatten, selv om de gikk på valg for fire år siden på å senke den, og AP synes at mindre eiendomsskatt er viktigere enn at ungdommene har en ungdomsklubb. KrF har fått stemme for reservasjonsretten. 2 stk fra Høyre har støttet FrP sitt forslag om å bosette 0 ekstra flyktninger de neste to år. Regjeringen har sendt alle sine store saker over til kommunene fordi de har beslutningsvegring, og vi har endt opp med å få mange merkelige saker på bordet. Heldigvis har flertallet bestemt at vi ikke skal ha søndagsåpne butikker i kommunen, legene skal ikke kunne reservere seg mot å henvise kvinner til å ta abort og kommunesammenslåing er tydeligvis alle for. Vi har en lokalliste (eller bygdeliste, om du vil) som vi ikke helt vet hva slags side av politikken de er på. Skolestrukturen har endret seg og en skole har blitt lagt ned denne perioden, selv om de fleste partier for 4 år siden lovde å ikke endre skolestrukturen i kommunen. Der har SV det på det rene. Heldigvis. Jeg er lei meg for at Fjordgård skole er blitt nedlagt, men vi har iallefall ikke løyet til velgerne våre.
For hvorfor skal man gå til valg på et kommunevalgprogram hvis man ikke har tenkt å følge programmet sitt?
De store sakene har blitt viktigere i vår kommune etter at flertallskonstellasjonen sprakk. De små partiene har fått mer de skulle ha sagt, og sakene har ikke vært forutbestemt, slik de var da det var et reellt flertall i kommunen. Vi har måttet samarbeide fra sak til sak, og det har vært veldig spennende. De blå har fraskrevet seg ansvar for at situasjonen har blitt som det har blitt. SP har skapt mye rot. Alle partier har vel stemt med alle, og som eneste representant for SV har jeg opplevd og til tider ha bedre samarbeid med FrP enn med AP. Det er ikke bra. AP er et parti jeg respekterer stort og som jeg ønsker et samarbeid med. FrP er jeg så uenig i som det er mulig å bli. Men FrP har ikke skapt uro. De har mistet halvparten av gruppa si, og de har vært forutsigbare. Og av og til er det mer trygghet i å vite hvor man har folk enn å være konstant usikker på hva de skal gjøre.
Skal vi gi de blå en sjanse til, selv om de fire siste år har vært et evig kaos? Skal vi la noen nye komme til makta, og se hvordan det går, selv om opposisjonen heller ikke har klart å være samlet? Skal vi la Arbeiderpartiet ha ordføreren, selv om det har vært mangel på god ledelse i AP de siste årene? Skal vi stemme på et lite parti selv om de kanskje ikke får noe reell makt? Skal vi stemme på de som ønsker å prioritere vei framfor mennesker? Skal vi stemme på de som lover å holde skolene åpne, eller de som tørr å si at man må ta de vanskelige valgene? Hvem er det som har best politikk for vår kommune de neste 4 år og hvem stoler vi på at skal holde det de lover?
SV har programfestet at vi skal prioritere økonomisk trygghet for Krisesentert i midt-Troms. På forrige kommunestyremøte opplevde vi at Høyre, FrP, KrF og 2/3 av SP heller ville prioritere asfalt og en isbane som enda ikke eksisterer, framfor å hjelpe en organisasjon i krise. En organisasjon som hjelper mennesker som er utsatt for vold i nære relasjoner. Mitt spørsmål blir derfor; er det disse menneskene vi vil at skal styre vår kommune? Vil vi bo i en kommune som heller vil bygge 30 meter vei enn å sørge for at ansatte og beboere ved Krisesenteret har det bra?
Jeg har sikkert kastet ut 40 ildfakler med dette innlegget. Men det må være lov å spørre seg spørsmål basert på hva som har foregått de siste 4 årene. Det virker som om man helst ikke skal snakke om det som har skjedd, men om det som skal skje. Jeg er enig i at man skal se fremover, og ikke tilbake, men man kan likevel ikke unngå å se på hva slags valg som har blitt tatt for å kunne konkludere med hva slags valg som kan bli tatt de neste fire år.
Jeg har full forståelse for at mange velgere er forvirret.
