Krig, fred, politikk og sånn

Jeg har aldri vært ei jente som sminker seg mye og ofte. Aller helst lar jeg vær, og jeg liker det veldig godt. Uten sminke føler jeg meg fri og jeg er fornøyd med meg selv uansett. Jeg er utrolig glad for at jeg har en jobb der det ikke kreves at man er oppdolla og oversminka. Når det er spesielle anledninger bruker jeg som regel å dolle meg litt opp. Har dere tenkt på hvorfor vi gjør det? 

Jeg har venninner som bruker opp til en halvtime på badet om morgenen, og det må de jo få lov til. Men hva er det som gjør at vi bruker så mye tid på hvordan vi ser ut, når det vi er egentlig alltid burde være godt nok? Hvorfor er normen blitt å ha sminke på seg? Hva er det som gjør at vi bruker timesvis i uka på hvordan vi ser ut?
Jeg mener jo at vi er ofre for kapitalismen og skjønnhetstyranniet. Noen tjener på vår usikkerhet. Det tjenes penger på hvordan vi skal se ut, hva vi skal lukte og hva slags produkter vi skal bruke. På reklamer er det noen som forteller oss at rynker ikke er fint. At vi må bruke ekstra penger på kremer som skal hindre alderdommen. Kjendiser står frem og skryter av hårprodukter, sminke og parfymer som vi bare MÅ bruke for å se så fin ut som mulig. Selv om alle vet at vi aldri blir seende ut som Eva Longoria, så går vi fem på. Det funker jo. Vi kjøper jo DEN parfymen og DET pudderet. Hva er det som gjør at vi ikke føler oss bra nok?

I dag har jeg brukt ca 15 minutter på badet i forkant av kveldens hendelser. Jeg har dolla meg opp med sminke, parfyme og hårspray. Jeg brukte ca 5 minutter på å finne ut hva jeg skulle ha på meg. Jeg har hørt at jeg er ganske effektiv i forhold til andre, og det synes jeg egentlig er helt greit. Likevel er det 20 minutter jeg aldri får tilbake. Jeg brukte de KUN på meg selv for å fremstå bedre enn det jeg er når jeg i stedet for kunne brukt de på kjæresten min, familien min eller på andre viktige ting rundt meg. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Her er jeg uten sminke. Av og til føles det som om jeg ser sjuk ut.

Her er jeg et kvarter senere.

Hvorfor bruker dere sminke?

#Sminke #Selvopptatt #Egoisme #Kapitalisme

Denne helga er allerede fantastisk enda den såvidt har starta. I dag sov vi så lenge vi klarte, og det er så deilig! I kveld skal vi i bursdag til ei god venninne og sikkert en tur ut på byen for å sjekke trykket. Vinteren har kommet for fult og det gleder hjertet mitt stort. Vinteren minner meg om tida da jeg og Kay ble sammen. Det er ei utrolig fin tid. Lukta av snø og frost er så deilig, alt føles så friskt og fint. I går hadde vi besøk av venninna mi og nykjæresten hennes, og Kay diska opp med god middag. Nå har jeg fyrt i ovnen og han er klar for fotballkamp på TVen. Ellers så har jeg vært en tur på brudekjolesalg og sjekka trykket på gammeljobben min, her får dere en sniktitt!

Jeg elsker å se på brudekjoler! Det er så utrolig masse flott å velge i, og jeg gleder meg masse til den store dagen vår. Jeg har kjøpt inn litt småting allerede, slik at jeg kan være litt frempå.

Frokost kl 1530! Omelett med salat og hjemmelaga kakao. Snasent!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg elsker vinteren!

Måtte kjøpe nytt merke nå som jeg skal jobbe mer på sykehjemmet. Hadde bare en enkel hvit uten tittel før, så denne farger opp hverdagene på sykehjemmet!

#Hverdag #Helg #Kjærestehelg #Frokost #Vinter #Bryllup #Helsefagarbeider

Jeg er mistenkt. Ordene slår meg som ei full bøtte med isvann i trynet på et umenneskelig tidlig tidspunkt om dagen. “Jeg har ikke gjort det, det var ikke meg”. Det eneste jeg er skyldig i, er at jeg ble født inn i “feil” kjønn.

To ganger har jeg opplevd å få statusen “mistenkt” hos politiet for noe alvorlig jeg ikke har gjort, begge gangene på grunn av to jenter som ikke har hatt noe som helst slags grunnlag til å mistenke meg for gjerningene. Jeg kommer fra en liten plass i midt-Troms med drøye 12tusen innbyggere. Alle kjenner alle, sies det, men ingen av disse jentene kjenner meg.
I det siste avhøret jeg var på var politietterforskeren kvinne. Hun kom med kommentaren “Jeg vet hvordan vi jenter kan være”. Aldri før har jeg blitt så sint på en “person av loven” som jeg ble da. Atpåtil var hun kvinne selv. Jeg kunne ikke nedlegge hva som egentlig skjedde. Jeg ble dømt av en kvinne fordi jeg er kvinne?
De handlingene man gjør, eller ikke gjør, gjør man basert på HVEM man er og ikke HVA man er. Det er viktig å huske på. Jeg er ikke “sånn”, og ingen skal få lov til å fortelle meg hva jeg er basert på hva slags kjønn jeg er. Jeg går ikke med på så billig arrgumentasjon som “du har gjort det fordi jenter ofte lager drama”. Jeg kjenner jeg blir ordentlig sint inni meg nå som jeg sitter her å tenker på det. Som tidligere nevnt, så har begge sakene jeg har vært innblanda i kommet fra kvinnelige anmelderne. Selv om 100% av mine erfaringer har vært på grunn av andre jenter, så kunne jeg aldri funnet på å tenkt at grunnen til at det ble dramatikk var basert på kjønn. Jeg er drittlei av at folk, og spesielt andre jenter, bruker kjønn som et slags “bevis” på hva du er. Vi jenter må stille opp for hverandre. Vi kan ikke gå med på at kriminelle handlinger på lavmålnivå skjer av jenter basert på at de ER jenter. Det må bli slutt på at jenter kaller hverandre for hore, bitch og ludder, da blir det fort akseptert at også gutter kan kalle oss for det. Når det kommer til hva slags holdninger vi har til vårt eget kjønn, så har vi jenter lang vei og gå. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt fra jenter (faktisk) at likestillinga har gått for langt. Kvinner er de siste som bør si den setninga der. 20 000 kvinner blir voldtatt hvert år i Norge. Hver fjerde gutt mener at kvinner overdriver hva en voldtekt er.  44% av alle kvinner jobber deltid. Kontantstøtta finnes fortsatt. Typiske “kvinneyrker” er lavtlønnsarbeid. Det eneste kvinner regjerer er minstepensjoniststatistikken. Sånn kan vi ikke ha det, vi er nødt til å ta i et tak. Sammen. For hverandre. For fremtida.

Her er jeg. Først og fremst meg selv, deretter ei jente.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

#Feminisme #Likestilling #Mistenkt #Kvinnekamp #Drama #Politikk #Personlig 

Ganske enkelt har vi fått en Statsminister som er i mot det meste som er statlig, en likestillingsminister som er i mot likestilling, en landbruksminister som er i mot norsk landbruk, en kommunalminister som er i mot de aller fleste kommunene i landet og en finansminister som vil bruke mer penger på asylmottak i Afrika enn på å ruste opp norske skoler. Kort og godt lever vi i Norge, et bakvendtland.
Jeg har ikke hatt de store forventningene i forhold til den kabalen som nå går opp, og jeg synes det er bra at media tar tak i tidligere uttalelser som de nye statsrådene har hatt. Det er ikke sånn at 3 år “gammelt” nytt ikke gjelder i dag, selv om det ble ytra om det for så lang tid siden. Alle som er politisk engasjert vet at det man skriver på sosiale medier og uttaler seg om i det offentlige, alltid kan slå tilbake. Vi vet at vi må tenke oss om når vi poster ting på Facebook og at vi alltid må stå for det vi har gjort. Det er mange konsekvenser av å være engasjert i den offentlige debatten, og “backfiring” er en av de største. Det står stor respekt av de som blir konfrontert med slike holdninger ikke prøver å bortforklare de. Selvfølgelig har jeg problemer med å respektere de faktiske meningene de enkelte kanskje har, men jeg er klar på at å “owne” opp for det du har sagt er mye bedre enn å ikke svare på de spørsmålene som omhandler det temaet.
De neste 4 årene er det viktig at vi som står i opposisjon er skjerpa. Vi må kjempe masse for å ta vare på de tingene vi har fått frem, vi må være nådeløse i vår kritikk av måten ting skal bli gjort på de neste årene, og vi må gjøre alt vi kan for at de neste 4 årene faktisk bare blir 4 år.
Jeg fryder meg aldri over andres ulykke, heller ikke det presset Sylvi Listhaug og Solveig Horne står i akkurat nå. Jeg kan tenke meg at det er ganske tungt å være så i fokus på så mange negative saker som det de to er i dag. Selv om også alle må få en sjanse til å bevise at man kan bedre enn man har gitt uttrykk for, så betyr det ikke at uttalelsene de har hatt kan gå usagt. Jeg venter i spenning på fortsettelsen! At det blir mange kamper å kjempe om de neste årene er vel ikke noen bombe, og vi visste alle at med FrP i regjering, så kom det til å bli underholdning. Det har allerede starta.
Ønsker likevel masse lykke til til de borgerlige! Det blir spennende å holde på med politikk fremover. Takk for all motivasjon dere gir meg! Lykke til også til dere som skal kjempe for de viktige sakene på Stortinget. Vi er mange bak dere 🙂 

#Politikk #Norge #Bakvendtland #Motivasjon #Stortinget

Hei kjære trofaste lesere! I skrivende stund ligger jeg på hotellrommet mitt, nydusja med SV t-skjorta mi, rimelig sliten i hodet, men samtidig mest sannsynlig en av Tromsøs lykkeligste jente akkurat nå. Jeg har vært på besøk hos søstra mi, gått lang tur og kosa meg mye med snøen som har dalt i natt. Jeg gleder meg til vinteren nå, lufta er så lett og deilig på denne tida. Jeg er på fylkestingsamling disse dagene og har 9t fylkesting bak meg, møterumpa har forma seg godt etter trestolene og kroppen er full av god mat og masse inntrykk 🙂
Jeg har hatt to kjempefine dager i nordens Paris og gjør meg klar til den tredje. Som dere vet er jeg mest opptatt av lokalpolitikk hjemme på Finnsnes og nasjonal politikk i det ganske land. Fylkespolitikk er både stort og lite. Jeg har mange meninger som går på regionen min og fylket mitt, men det har ikke engasjert meg mest i det siste. Jeg er veldig interessert i både samferdsel og videregående opplæring, det har jeg alltid vært. Så det er kanskje det jeg er mest ivrig på. Ellers så har vi diskutert de “to store” i dag, henholdsvis Troms Kraft og Troms fylkestrafikk. Jeg involverte meg ikke så hardt i de debattene fordi jeg rett og slett har et distansert forhold til de to. Jeg har selvfølgelig en mening i begge sakene og stemmer deretter, men det engasjerer meg ikke enormt mye, hvis jeg kan si det sånn.
I dag har jeg lært masse. Det beste med politikken er det jeg lærer. Jeg koser meg masse og suger til meg masse lærdom og inntrykk.
Jeg elsker politikk. Det er det beste jeg vet å holde på med (etter å være omsorgsarbeider da;) og det føles så rett at jeg gjør det. Jeg føler at jeg utgjør en forskjell med det jeg holder på med og at jeg får mye tilbake for de timene jeg legger i arbeidet. Jeg klarer ikke å forandre verden på disse dagene, men jeg skal gjøre mitt aller beste for at vedtakene som blir fatta på vegne av våre innbyggere er de beste!

#Politikk #Fylkesting #Tromsø #Livet

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi alle leter vel etter den store kjærligheten? Eller?
Jeg for min del har funnet min, og er det noe vi har til felles, så er det den store gleden vi har over sosialpornografi på tv. Jeg vet at det høres skikkelig klisje ut, men vi digger det. Paradise-sesongen er over, og nå har første uka av kjærlighetsredet på TV3 starta. En serie som i all hovedsak handler om valget mellom penger eller kjærlighet, men som har et fokus på det overfladiske som bare treffer hjerterota mi så inderlig. Selv er jeg langt i fra overfladisk, så det hele blir jo litt selvmotsigende og ironisk, men jeg synes det er chill. Den timen kjærlighetsredet står på, er hjernen min kobla av, og humoren og spenninga er på topp. Det er så deilig å sløve på sofaen uten å måtte tenke. For tida er hjernen på 150% 24/7, så avkobling er et must.

Hva er grunnen til at slike programmer gjør det så bra, egentlig? Jeg er veldig usikker, men jeg tror det har med nysgjerrighet og spenning å gjøre. I dagens samfunn er vi veldig opptatt av å få innblikk i andre personer sine liv, noe vi så til de grader får gjøre i realityprogrammer, og kanskje spesielt i de programmene der det er høy konkurranse, party- og alkoholfaktor. Er vi naive? Tror vi at det faktisk går an å treffe den store kjærligheten på ei uke? Jeg gleder meg til å fortsette å bedøve hjernen min hver kveld og følge med på om noen faktisk finner hverandre. Ekstra spennende er det når jeg har ei gammel venninne som er med i årets sesong, jeg gleder meg masse til å se hvordan hun fremstår og hvor mange hjerter hun høster! Håper alle dere har det fint og at dere får ei flott uke!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

#Kjærlighetsredet #Tv3 #Sosialpornografi #Hverdag

Arbeiderpartiet fortsetter trenden med å kjøre sitt eget løp på venstresida og skal nok en gang støtte de borgerlige. I dag står det i avisa at Oslo AP vurderer å si ja til totalforbud mot tigging i hovedstaden. Dersom AP går med på å nekte folk å tigge, blir det flertall i bystyre for å forby tigging (sammen med FrP og H). 

Jeg er ikke særlig glad i tigging, det tror jeg ingen egentlig er. Grunnen til dette er at jeg konstant blir påminna hvor utrolig bra jeg har det og hvor utrolig dårlig andre mennesker har det. Jeg mener likevel at vi har godt av å vite hvor heldige vi er, og at realiteten i verden er tøff. Dette kan være med på at det norske folk blir flinkere å gjøre noe godt for andre, framfor å kun tenke på seg selv. Vi som har det så bra som vi har det, og bor i verdens rikeste land, burde bruke vår “heldighet” på å gjøre verden til en bedre sted, ikke til det verre.

Det er ikke noe tvil om at tigging ofte blir styrt av bakmenn, og at pengene som oftest havner i lomma på mektige folk som har mye. De som tigger er blant de svakeste i samfunnet, og jeg kan ikke tenke meg hvor nedverdigende, for ikke å snakke om kaldt, det er å sitte gatelangs å be andre folk om penger. Jeg bruker ikke å gi penger til tiggere, jeg gir de heller mat og drikke. På den måten vet jeg iallefall at de har det bra, omså bare for en kort stund.
Likevel, så er tigging viktig. Vi har godt av å skjønne at selv om vi lever i ei lita boble i verdens rikeste land, så finnes det ulike skjebner ellers i landet, også i vårt eget.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Å forby tigging løser ingen verdens ting. Jeg frykter at dersom tigging skal bli kriminelt, så straffer man feile folk. Jeg tror ikke at noen ønsker å tigge. Jeg tror ikke på at det er et reellt valg. Tiggerne kan være fanget i et stort miljø der de tvinges ut på gata hver dag. Muligens kan det være at vårt uinkluderende samfunn med lite fokus på integrering er med på å gjøre dette til siste utvei og kanskje eneste alternativ. Når det er sånn, i verdens rikeste land, at vi ikke evner å gi innvandrere en jobb og gå til, så må vi forvente at det har konsekvenser. Vi må ikke være så naive å tro at et tiggeforbud gjør ting bedre. Innvandrere får ikke større muligheter på arbeidsmarkedet fordi egoistiske politikere ikke ønsker å se hovedstadens realiteter. Dersom tigging skal forbys, noe jeg mener er forkastelig, så må vi iallefall kompansere med noe. Tigging kan man ikke forby før man har et bedre alternativ. Vi må sørge for at alle får seg jobb og blir tatt vare på av velferdsstaten, dersom dette fobudet eventuelt skal fungere. Vi har ikke et godt nok system til det, desverre, og å forby tigging kommer bare til å gjøre vondt verre.

Tigging er ikke ulovlig. Å be om penger er ikke kriminelt. Jeg er redd for at dersom man gjør dette til noe ulovlig, så er man med på å gjøre uskyldige mennesker til kriminelle. For ikke å snakke om at terskelen for annen kriminialitet kan bli mindre, og “problemet” flyttes til andre plasser.

Fattigdommen fjernes ikke av at vi skal vedta at tigging blir ulovlig. Vi må fortsatt klare å se verden for det den er. Jeg tror at tiggeforbud er et forslag som er kommet på bordet kun for at enkelte skal få det bedre med seg selv. Vi kan ikke straffe tiggerne på grunn av at de borgerlige ikke tåler å se at andre kan ha det fælt. Vi kan ikke særiøst mene at dersom man “fjerner” tiggerne, så blir de borte. De må fortsatt skaffe penger til mat på bordet. Nå må Arbeiderpartiet holde seg på rettsida og være med på å fatte rettferdige vedtak. Dette blir for dumt, selv til høyreorienterte sosialdemokrater å være.

#Politikk #Arbeiderpartiet #Tigging #Verdensrikesteland

De blåblåe har ødelagt mandagene for meg. Jeg har aldri opplevd at mandager har vært så negative og belastende som mandagene etter valgdagen har vært. Først var det valgnatta, en mandag som endte med et trist resultat. Så var det sonderingsresultatet til H/FrP/KrF/V forrige mandag, som la frem resultater som setter landets utvikling tilbake flere tiår. Og i går var det avtalen mellom Høyre og Tilbakestegspartiet (Frrrep) og deres hovedsatsninger som fikk tid på nyhetene. Det tar på når de borgerlige må gni seieren inn i trynene våre på den måten som de gjør, men jeg må vel bare tåle det. Jeg er overhodet ikke umotivert av den grunn, jeg har bare alltid vært så glad i mandager før.

En ting er veldig fin da; jeg klarer å forberede meg mentalt på hva slags tid vi har i møte. Hjernen min venner seg sakte, men sikkert på at jeg skal leve i Europas mest blåe land de neste 4 år. Det blir ei utrolig spennende tid og jeg gleder (og gruer meg) til hva som kommer. Foreløbig er vel satsinga på miljø den største skuffelsen. All familiepolitikk synes jeg er trist, og jeg mener at det er bakvendt likestilling å satse høyere på kontantstøtta og redusere fedrekvota til 10 uker.
Jeg er lei meg på vegne av alle som skal bli foreldre de neste 4 år og håper det går bra med dere alle, sånn på tross av at dere skal tape mer på å bli foreldre med de blå i førersetet. Det er trist at dere ikke skal få ta tidlig ultralyd fordi de borgerlige er redd for at dere kanskje blir å ta abort da, jeg mener at dere selvfølgelig skal ha rett til å ta ultralyd dersom dere ønsker det.

Jeg har holdt på med politikk i 10 år nå og har i utallige skoledebatter vært vitne til at både Unge Høyre og FpU har gjort narr av nynorsk og sagt at “når vi kommer i regjering skal nynorske bort sammen med Mullah Krekar”. Senest i år gjorde FpU-representanten et stort poeng av “Ein gut-guten-gutar-alle gutane” og lovde å fjerne det bortkasta sidemålet i løpet av de 100 første dagene i regjering. Regjeringa selv sier nå at de skal satse på at nynorsk skal bli et mer engasjerende fag. Første fete løgn er gjort, og dere som stemte på H og FrP for å slippe nynorsk kan angre. Ellers så ser jeg at asylpolitikken blir på grensa til umenneskelig og at vi skal straffe asylsøkere basert på handlinger andre asylsøkere kan ha gjort. Jeg rister på hodet og kan ikke fatte og begripe at Erna Solberg har gått med på Tilbakestegspartiet sin latterlige asylpolitikk. Det er ikke engang en høyrepolitiker verdig.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Når det kommer til samferdsel er det jo intet nytt. Her skal blåblå regjering kjøpe asfalt på kredittkort og sette oss (framtida) i gjeld. Jeg melder regjeringa på luksusfellen i dag, og satser på at økonomene i tv3 kan fikse opp i sløsepolitikken til de borgerlige.

Arveavgiften skal bort og Kjell-Inge Røkke m/venner skal slippe å betale så mye formueskatt. Alt dette skal Erna&Siv fikse, men de sier lite om hvor pengene skal komme. Jeg er redd for at dette går ut over oss vanlige folk, og frykter stor oppryddingsjobb om kort tid. Landet vårt skal nå driftes av en stor dose egoisme, og i løpet av kort tid kan vi være der Sverige er i dag.

Privatisering av offentlige tjenester er det jeg tror vi blir å kjenne mest på. Jeg har ikke råd til å kjøpe eldreomsorg til mine foreldre når de blir gamle, og jeg hadde aldri hatt samvittighet til å betalt meg til et bedre liv når det skal gå ut over andre mennesker som kanskje har det verre enn meg. De borgerlige åpner for at så lenge du har penger, så skal det gå deg greit i livet. Jeg tenker mer på de som ikke har all verdens ressurser, det er disse vi burde drive med politikk for. Ikke for egen vinning, ikke for lommeboka til de aller rikeste, men for Ola og Kari Nordmann.

#Borgerligland #Blåblå #Regjering #Asylpolitikk #Miljøpolitikk #Samferdselspolitikk #Familiepolitikk #Luksusfellen #H #FrP #Tilbakestegspartiet #FETLØGN #Fra #UngeHøyre #Og #FpU

I dag har jeg hatt 22årsdag. Det går fint med meg, dersom du lurte. Dette med å bli eldre kjennes på kroppen, men jeg står han av. Like etter midnatt i går kjente jeg noe rart på kroppen, og jeg har i dag funnet mitt første gråe hår. Det gjør meg ingenting, fordi jeg synes grått hår er fint! Men det er likevel litt rart, altså.. Jeg kommer aldri til å farge bort mitt gråe hår i framtida fordi jeg mener det er fint å være naturlig. Men det er klart at det gjør noe med meg. Jeg er bare 22 år! Jeg er evig takknemmelig for hvert sekund jeg får på denne jorda, men jeg liker ikke å bli eldre. Jeg har alltid vært glad i eldre mennesker og gleda meg til å bli en del av den eldre garde. Jeg er for eksempel en del av de menneskene som elsker rynker og gleder meg til jeg selv får det. Bestemora mi bruker enda å si at “leve lenge vil vi, men gammel vil vi aldri bli”, og det passer meg perfekt. Jeg håper jeg får lov til å bli gammel, virkelig. Jeg har masse være glad for i livet mitt, men mange av mine drømmer kan ikke gjennomføres før jeg blir eldre, så jeg har masse å se frem til! Samtidig så vil jeg være ung. Ikke evig ung, type gjøre alt for å se ung ut, for det handler ikke om utseende for meg. Jeg bare trives med å være ung. Jeg er klar for å bli voksen og for å lære mer om livets gang, for det føler jeg at bursdag burde handle litt om. Jeg er iallefall veldig i tenketanken på mine bursdager. Hva har jeg lært det siste året, hva har jeg utretta, har jeg gjort noe bra for andre mennesker? Hva har jeg oppnådd og hva skal jeg oppnå det neste året? Alle disse tankene følger meg gjennom dagen min, og jeg kjenner at jeg virkelig reflekterer.
Selv om dette høres umodent ut og kanskje virker litt motstridende med de verdiene jeg har livet, så må det være lov å være ærlig om hvordan det føles. Det føles skikkelig rart!! 

Jeg har hatt en kjempefin dag. Jeg er overvelda over alt det fine jeg har fått og alle som har tatt del i dagen min. Jeg er så glad for at jeg får lov til å ha bursdag og det er mange ting med denne dagen som har gjort en forandring i livet mitt. Jeg har blitt varta opp siden jeg stod opp i morges, og innser bare hvor heldig jeg er. Jeg har hatt fri fra jobb og skikkelig margekosa meg. Jeg har hatt masse besøk, og det gjør virkelig noe godt med meg. Jeg har verdens flotteste kjæreste, en snill og god familie og mange nydelige venner. Jeg er glad og takknemlig for alle som har gratulert meg med dagen og for alle fine ord jeg har fått. Det betyr enormt mye for meg! Selv er jeg litt for dårlig å gratulere personer med dagen på facebook og kanskje ellers, så jeg føler at jeg ikke fortjener det. Uansett, så skal jeg prøve å bli flinkere til det i framtida. Håper alle dere har hatt en fin dag og at dere har det bra i livet! 🙂

Tidenes sang jeg fikk tilsendt i dag! Flirte meg i hel 🙂

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

#Bursdag #Ego #TAKK #22år #Eldre #Snartvoksen

2 kommentarer

Her kommer mitt mye venta innlegg om institusjonen NAV.
Jeg kan starte med å fortelle at jeg ikke har et sekund erfaring med denne organisasjonen personlig. Jeg har forholdt meg til dem i forbindelse med politikk, men aldri tatt i mot hjelp fra NAV selv. Jeg har rett og slett ikke trengt det. Det er ikke dermed sagt at jeg ikke kommer til å trenge det en dag, det tror jeg kanskje de fleste må innstille seg på at man kanskje en dag i livet må. NAV er en institusjon som bidrar folk i flere perioder av livet, og er et utrolig viktig tilbud vi har som mange land ikke har.
Selv er jeg ei positiv og livsglad jenter på 21 år som er frisk og rask, noe jeg er utrolig glad for å være. Jeg ser ingen grunn til at jeg skulle trengt hjelp fra NAV, og det overrasker meg at så mange på min alder trenger det. Jeg skal gjøre noe som de aller færreste gjør nå, jeg skal snakke opp NAVsystemet. For sånn som jeg ser det, så er det utrolig mange som er misforøyd med NAV i seg selv. På tross av at NAV er et unikt system som er en del av et fantastisk flott velferdssystem, så virker det på meg som om de som roper høyest er de som er negative. Det tror jeg er et stort problem. 

Nav ble stifta med en viktig hensikt; den skulle sørge for at mennesker ikke ble en kasteball imellom ulike offentlige innstanser. Målet var å få mer kunnskap og faglig tyngde under samme tak slik at samarbeidet og oppfølgingen skulle bli bedre. Jeg vet ikke om dette har fungert, men jeg vet at det kommer mange tilbakemeldinger om tregt og uforståelig system. Det er vi nødt til å ta på alvor.

En anna ting jeg mener vi må ta på alvor er naving. Det er klart at vi har et stort problem når naving er et folkelig begrep og at det blir mer og mer sosialt akseptert å utnytte velferdsstaten vår. Jeg elsker å betale skatt. Å bidra til samfunnet er noe av det viktigste for meg og jeg setter stor pris på at vi har et bra skattesystem i Norge. Selvfølgelig så skulle jeg heller ønske at mine skattepenger ikke ble misbrukt av andre, men jeg tror kanskje at man ikke helt kommer unna med det når man har så godt system som det vi har. Men systemet kan alltid bli bedre, og vi MÅ jobbe hardere for at flere skal få kjappere hjelp og for at det ikke skal bli lettere å misbruke systemet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

De som jobber på NAV står mest sannsynligvis i mange tøffe utfordringer i jobben sin. De møter mennesker med ulike skjebner og de gjør helt sikkert sitt aller ytterste for at de personene de har ansvar for skal lykkes. I tillegg til å ha en jobb som er så tøff som det den er, så må de på lik linje som mange andre yrker, finne seg i at folk snakker nedlatende til de og om de. Det som er så dumt er at det er så mye stygt som kommer ut av de som “hater NAV”. Facebook florerer av frustrerte brukere av systemet som snakker respektløst om personer som jobber i NAV. Jeg tror ikke først og fremst utfordringene i systemet handler om menneskene, jeg tror de kan komme av økonomi og praktiske fordringer som gjør at det rett og slett er for mye å gjøre. Jeg har hørt at det er mye papirarbeid som ikke er modernisert, og er sikker på at det kan være en del av utfordringene de møter. Jeg aner ikke hvor mange “klienter” en saksbehandler har, men jeg kan tenke meg at det er mange. Statistikkene viser at det er mange som trenger hjelp av NAV, så jeg kan bare anta at arbeidspresset er hardt. Vi må statusheve de som jobber i NAV og sørge for at de positive holdningene og erfaringene som er der ute virkelig kommer ut til folket. Vi kan ikke ha det sånn at det er blitt ei generell negativ holdning til NAV basert på ytringer vi kun får bruddstykker av informasjon fra.

Når det kommer til NAV, så er det så vanskelig å prate om det uten og snakke om fordommer. Selv om det blir mer og mer “greit” at mennesker naver, så tror jeg at det følger med mange alvorlige sosiale konsekvenser av det. Jeg tror ikke at man lever et lukurativt liv som naver og jeg tror at blikkene som møtes av samfunnet forøvrig når man forteller at man ikke jobber, ikke nødvendigvis er fine. Jeg har som sagt ingenting i mot at man tar i mot hjelp når man trenger det mest, men når man gjør det fordi man ikke gidder å jobbe, så er det et problem. Dersom man går på NAV, så tenker jeg at det er en grunn til det. Dersom man ikke “orker” å jobbe, så er jo det et alvorlig problem. Der tror jeg at samfunnet ikke er kommet langt nok, desverre. Vi må jo hjelpe folk i jobb og kartlegge grunnen til at de ikke lykkes. Vi må bli flinkere å tilrettelegge og til å inkludere. De som har en grunn til å ikke jobbe må få hjelp i sin situasjon slik at de får en sosial arena der de kan bidra med det de kan dersom de kan det. Menneskene er unike, sakene er ulike og dette er bare et generelt innlegg i en debatt som må heves.

Hva synes dere om NAV? Har dere noen erfaringer, og er de positive eller negative? Kjenner du en naver?

#NAV #Naving #Positivitet #Jobb #Erfaringer #Holdninger #Samfunn