Krig, fred, politikk og sånn

Norge skal taes nye veier. Erna og co har lovet oss at de skal forandre Norge. De aller fleste jeg har snakka med som ikke interesserer seg for politikk stemte på de borgerlige fordi de ønska forandring. De ville “gi de en sjanse”. Jeg mener at vi har det veldig godt i dette landet og at det som burde forandres ikke kan forandres av maktkåte kapitalister, men det er bare min mening, da..

Den forrige regjeringa gjorde veldig mye bra. Spesielt er jeg glad for at de tok likestillinga til nye høyder. De rødgrønne har sørga for at familiestrukturen er mer likestilt, og det er jeg utrolig fornøyd med. Det jeg ikke er fornøyd med er derimot deltidsproblematikken og det kjønnsdelte arbeidslivet. Jeg er selv hjelpepleier som jobber ufrivillig deltid. Jeg har “jakta” på ekstravakter siden jeg starta i helsesektoren i 2007. I fjor ble jeg ferdigutdanna helsefagarbeider og er enormt stolt over fagbrevet mitt! Fagbrevet er gull verdt, har jeg hørt, men har enda ikke sett noe av gullet.
44% av alle yrkesaktive kvinner jobber deltid. Det vil si at nesten halvparten av oss ikke har en fast 100% stilling i arbeidslivet idag. Tallet ligger på 13% for menn. 3/4 deltidsansatte er kvinner. De aller fleste av de jobber ufrivillig deltid. Det vil si at de ikke ønsker redusert %, men ikke får høyere stilling. Jeg er en av de. Jeg har ei 50% stilling i helsesektoren, de resterende 50 “jakter” jeg på. Jeg jobber mye ubekvemstid og må regne med å stille opp de aller fleste helgene. For meg er det viktig å jobbe. Jeg blir utrolig skuffa over meg selv dersom jeg har gått 1mnd uten å hatt 100% jobb. Det gjør at ferietidene er sårbare. Jeg må jo ta 5 uker ferie, men de 5 ukene taper jeg 50% inntekt eller mer fordi jeg ikke kan ta noe ekstra i kommunen min i den perioden.
Jeg kan aldri bli fri sålenge jeg jobber ufrivillig deltid. Jeg gjør meg avhengig av mannen min, og stiller meg i rekkene bak resten av kvinnene i den heterofile normen. Når man jobber ufrivillig deltid stiller man med dårlige kort når det kommer til økonomi. I fellesøkonomien i huset vårt er det ingen problem for meg og bidra, og hos oss har vi det veldig greit. Jeg mener at den som tjener mest alltid skal bidra mest, men da skal den som tjener minst jobbe fulltid. Jeg er avhengig av kjæresten min eller foreldrene mine for å få lån, og dermed sagt er jeg ikke så selvstendig som jeg ønsker å være. For ikke å snakke om hvordan fremtida mi ser ut. Jeg aner ikke hva som skjer dersom jeg blir syk, anna enn at jeg vet at jeg taper på det. I tillegg jobber jeg så hardt jeg kan for å ikke bli minstepensjonist!

Mange i helsesektoren har urimelige stillingsbrøker. Kommunen er ekspert på å lyse ut 13,26% stillinger og lignende. At hjelpepleiere jobber 22% en plass og 16,85% en plass for at kommunen skal spare penger er ikke uvanlig.
Samtidig som det er “mangel” på heltidsstillinger i offentlig sektor, så jobbes det så mye overtid i helsesektoren at det tilsvarer minst 68 000 heltidsjobber! 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Selv om jeg vet at høyresida ønsker å svekke arbeidsmiljøloven og i all hovedsak kjemper for arbeidsgiverne, ikke arbeidstakerne, så skal jeg også “gi de en sjanse”. Jeg tar ikke ansvar for at vi har blåblå regjering idag, det var ikke min skyld. Men det må jo være lov til å håpe at det blir forandring på dette feltet? Kanskje det skjer underverker for oss hjelpepleiere de neste 4 årene. Fei for egen dør og fiks heltidsjobb til de deltidsansatte som ønsker det. Så lover jeg lavere sykefravær i helsesektoren! Jeg tror de tingene henger sammen. La sånne som meg få ta vare på de eldre uten å måttte bekymre oss for neste lønning. Jobben blir garantert bedre gjennomført dersom den børa løftes av våre skuldre.
Lovfest retten til fast heltid ASAP.

 #Heltid #Deltid #Ufrivillig #Helsesektoren #Hjelpepleier #Utnytting #Blåblå #Håp

Nå skal jeg ta for meg et tema som har rammet de aller fleste, enten nært eller fjernt. Selvmord. Selvmord er et utrolig viktig tema som er vanskelig for mange å snakke om. Jeg tror det er flere som kjenner seg igjen i hvordan man snakker om dette temaet, og at de aller fleste kanskje ønsker en mer åpenhet rundt temaet.
Da jeg vokste opp i Lenvik kommune var selvmord noe som var helt vanlig. Det er stygt å si det, men det ble til slutt så vanlig at det ikke gikk lang tid i mellom hver ungdom eller bekjent man hørte om som hadde tatt sitt eget liv. Det var på grensa til å bli hverdags. Ikke at det skjedde hver dag, men at når det skjedde- så var det ikke noe overraskelse. Jeg ser at dette er noe som ikke har forandra seg og at ungdommen idag også vokser opp til å ha dette temaet sterkt innpå seg. Det skremmer meg. Det skremmer meg når jeg vet at 80% av all ungdom har tenkt på å ta sitt liv en gang i løpet av ungdomstida si. Jeg har også hatt utrolig tunge stunder i livet mitt, og er ikke i tvil om at dette er en statistikk som stemmer. Selv har jeg alltid brukt å sagt at “ALLE” en gang i løpet av det lange liv har tenkt på å avslutte livet sitt. Forskjellen fra å tenke det til å faktisk gjøre det, er derimot det som skiller mennesker i å være friske og syke. Sånn som jeg ser det. For det må ikke være tvil om at idet man begår et selvmord, så er man ikke frisk. I det øyeblikket man velger å ta sitt eget liv bevisst er man nødt til å være syk i gjerningsøyeblikket. Det må være et snev av ikke-friskhet i det sekundet man gjør det. For den avgjørelsen er enorm.

Jeg blir trist av å skrive dette fordi jeg er redd for at noen skal føle seg støtet. Jeg ønsker ikke å støte noen med dette innlegget, tvert i mot så er det eneste jeg ønsker er åpenhet rundt temaet. Jeg mener at dette er et tema som ikke må ties i hjel. Vi må snakke om det. Vi må fortelle om hvordan vi har det og vi må ha fokus på å hjelpe andre, slik at selvmord ikke blir et alternativ. Vi må jobbe hardt for å forebygge selvmord, men hvordan skal vi gjøre det? Hva kan vi gjøre?

Det er mange ulike grunner til at personer velger å ta sitt eget liv. Egentlig så tror jeg ikke at dette er noe man velger, men at man rett og slett i øyeblikket ikke ser en annen mulighet. Det har blitt kartlagt flere årsaker til selvmord, men selve grunnen (dersom det finnes en stor grunn) finnes det vel ingen konkrete svar på. Det som det finnes konkrete svar på er at over 600 personer gjør dette i Norge hvert år. Og at de aller fleste av disse er menn mellom 15-24 år. Og at samfunnet rundt helt klart må ha noe å si. Sosial status, livssituasjon og ikke minst samfunnets forventninger til enkeltindividet er store press-faktorer som tar stor plass i livene til de aller fleste av oss. Noen takler dette helt greit, men selv om kanskje de fleste klarer å leve helt greit med dette, så er dette viktig å snakke om. For jeg synes ikke det er greit. Det er ikke greit at presset til å leve er for mye for mange å takle.

At mennesker må leve med press er ikke noe nytt. Men presset til å prestere har blitt større med tidene. Aldri før har så få vært tilfreds med sitt eget liv som det vi er nå. Det er trist å se at samfunnet forventer at ALLE skal ha minst en bachelorgrad i et eller anna fag som ikke nødvendigvis fører oss noen vei. Det er trasig når barn som vokser opp har to ønsker for livet; Å bli rik og å få et yrke som har med seg en eller anna stor status. Å passe inn. Å se ut sånn som samfunnet sier at vi skal se ut, og mene det samfunnet mener at vi skal mene. At vi skal ha på oss de rette klærne og jobbe med de rette tingene er helt klart vanskelig å passe inn i for de fleste. Folk er forskjellig, og det er på tide at vi setter dagsorden og presser samfunnet i den retninga som vi vil ha den. Jeg vil ha samfunnet i ei mer sunn retning, der fokuset ikke blir på hvor mye du veier, hvordan du ser ut eller hvor mye inntekt du har. Jeg vil at fokuset skal være på hvem du er, hvordan du har det og hvordan vi som medmennesker kan hjelpe deg.

Jeg blir så lei meg når jeg vet hvor mange familier og venner som preges av selvmord hvert år. Det går ikke bort av seg selv, og det følger de aller fleste livet ut. Noe må gjøres!

 #Selvmord #Selvmordstanker #Veienvidere #Framtida #Ungdom

Har hatt ei fantastisk uke sammen med kjæresten min i en av Norges mest romantiske byer! Håper alle sammen får ei fin helg! Husk å lev.

Crazy in love!

På Fløyfjellet!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Min flotte mann!

Vi traff både Kristian Rene fra Paradise og Kronprins Håkon på turen vår! Starstrucked 😉

<3

Kunne spist deg opp både til frokost, middag og kvelds!

Fine Bergen!

Er det ferie, så er det ferie!

Kay tok en “Vidar Johnsen” på Torgallmenningen 😉

Middagshvil hos MB <3

Rødkirka!

Tacokveld!

Sushi på byens beste sushisted!

Jeg fikk roa meg fint ned og bedd for de jeg bryr meg om i denne fine kirka.

Tror Kay drømmer om ei fremtid i sjøforsvaret!

Jeg gikk feil. -.-

Fineste..

Her er jeg! Lykkelig.

#Romantikk #Kjærlighet #Livet #Forelsket #Bergen #Kjærestetur

Jeg er enda helt satt ut over at Høyre, FrP, KrF og Venstre skal gjeninnføre retten leger har hatt til å reservere seg mot å henvise til abort. Jeg hadde blitt utrolig lei meg dersom min fastlege gjennom mange år plutselig ikke skulle gi meg muligheten til å ta abort på grunn av hans egen overbevisning. Det er ingen som liker å ta abort. Abort er ikke gøy. Kvinnene som har tatt abort sitter igjen med stor skam- og skyldfølelse etter det de har gjort, og må for alltid leve med det valget de har tatt. Det siste de trenger er å bli dømt av sin egen lege.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Abort er ikke vanskelig politikk. Abort er en rettighet vi har. Ingen barn fortjener å bli satt til verden av mennesker som ikke selv ønsker å bli foreldre, og det for meg er egentlig det viktigste argumentet. Vi lever i verdens rikeste land i 2013. Vi er det tredje mest likestilte landet i verden. Hvor mange år tilbake går vi dersom vi skal tillate at leger nekter å henvise til abort, egentlig? Og hva er dette starten på? Jeg er klar over at Høyre og FrP vil sette landet mange år tilbake, men hvor langt skal vi egentlig tilbake? Hva blir det neste?

Kvinners rettigheter i dette samfunnet har blitt kjempa hardt og lenge for. Det er ikke veldig mange år siden vi ikke fikk stemme, vi ikke fikk jobbe og vi ikke fikk bruke prevensjon. Jeg er ikke villig til å gi slipp på de viktige kampene som er blitt kjempa på vegne av meg og fremtidens kvinner. En ting er å hedre de kvinnene som har brent BHen sin og tatt kampene for oss, en anna ting er å kjempe kampene på vegne av våre barn og generasjonene etter oss. Reservasjonsretten er et stort tilbakesteg der man setter legers egoisme framfor kvinnekroppen. 

Så, kjære nye regjering: 1850 ringte og ville ha tilbake de politiske ideene sine. Mitt råd til dere er derfor å våkne opp i 2013 og sørge for fremtidsretta politikk.

#Reservasjonsretten #Abort #1850 #Tilbakesteg #Kvinnekamp

 
Jeg kom over denne artikkelen i kveld! http://www.side2.no/underholdning/article3614872.ece Den inspirerte meg til dette innlegget!

Hva synes dere om feminint undertøy for menn? Jeg for min del mener at hver må stå for sitt eget valg av undertøy, og jeg elsker designere som tenker utradisjonelt! Bort med fordommene, inn med mer valgfrihet i 2013 – på ordentlig.
I Norge i dag er det mange fordommer knytta til hvordan vi velger å se ut og hva vi velger å ta på oss. Jeg ønsker meg et mer åpent samfunn med mer fokus på menneskene i stedet for hva menneskene tar på seg. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om hva naboen, venninna eller randoms i butikken kler på seg, jeg bryr meg heller om hva de mener og hvordan de behandler andre mennesker. Jeg tviler på at jeg får se pappa, lillebror eller kjæresten min kjøpe rosa undertøy med sløyfer på med det aller første, men jeg håper at de nevnte velger selv hva de tar på seg under buksa!

Jeg hadde ikke hatt noe imot dersom dette var meg og kjæresten min!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

#Undertøy #Menn #Aksept #Toleranse #Hot #Or #Not

I dag så jeg en sjokkerende video fra Kina som viste en nøkkelringtrend som gikk ut på å ha levende dyr i små beholdere som pynt på nøkkelnkippa di. Dyrene blir torturert i hjel i kjempesmå poser med alt for lite oksygentilførsel. Det er grusomt. Ingen fortjener å bli behandla sånn. Jeg synes det var helt horribelt og kan ikke tro at det har slått an! Jeg er helt i mot å ha dyr i fangenskap. At mennesker bruker dyr som underholdning, på bekostning av livskvaliteten til dyrene, er faktisk helt syra. Vi lever i 2013, og man skulle tro vi var kommet lengre enn det. Dersom trenden kommer til Norge ber jeg alle om å ta sterk avstand fra det. Det er kjempeviktig å engasjere seg for dem som ikke kan snakke for seg selv, og dyrs rettigheter burde helt klart bli prioritert framfor trend og “hygge” for oss mennesker. Hvis du er enig anbefaler jeg deg å melde deg inn i en dyrevernorganisasjon. Jo flere som er med, jo mer påvirkningskraft får vi! Er du uenig med meg, så er jeg spent på argumentene.

Hva synes du om nøkkelringtrenden? Hadde du kjøpt det?

#Dyrsrettigheter #Dyrevelferd #Egoisme #2013

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Akkurat nå er jeg lykkelig. Jeg har det skikkelig fint. Jeg har en ro inni meg som jeg ikke har kjent på på lang tid. Jeg har hatt en vakker dag sammen med kjæresten min og mine aller beste venninner og kunne ikke hatt det bedre. Samtidig så vet jeg at ikke alle har det like bra, og bruker masse energi på å tenke på det.

De som kjenner meg ville beskrevet meg som ei veldig blid jente. Det er jeg jo, smilet er aldri langt unna munnen min. Jeg setter stor pris på å glede andre mennesker og jeg mener at et vennlig smil i hverdagen til både kjente og ukjente virkelig gjør en forskjell på andre sine liv. Det blir god stemning av sånt. Likevel er jeg ei av de som av en eller anna grunn har konstant dårlig samvittighet. Selv om jeg er evig takknemlig for at jeg har det bra i livet, så går tankene mine ofte på de som ikke har det bra. Jeg undres ofte over hvorfor akkurat jeg er så heldig som jeg er. Da jeg vaks opp lærte jeg fort at “du skal være glad for at du er født i Norge”. Jeg er glad for det. Men jeg føler også mange ganger at jeg ikke fortjener det mer enn noen andre i verden. Jeg lurer på om det er tilfeldigheter som har gjort at akkurat jeg ble født inn i akkurat min familie og i akkurat dette landet. I mange av mine refleksjoner rundt livet og verden har jeg kommet frem til at jeg skal gjøre det beste ut av alle situasjoner og alltid ta vare på de som ikke har det like fint. Jeg har dårlig samvittighet fordi jeg har det bra, og det jobber jeg masse med å endre på.
Hva er meninga med livet? Verdens vanskeligste spørsmål. Jeg tror meninga med mitt liv er å gjøre en forskjell i andres liv. Og jeg tror ikke at jeg evner å være god med andre dersom jeg ikke har det bra selv.

I dag smiler jeg ekstra bredt. Jeg storkoser meg på tur med kjæresten min. Jeg er så utrolig forelska i Kay! Og det er så deilig. Når vi kommer hjem fortsetter hverdagene. Vi er flinke med hverdagene. Da skal jeg fortsette å bruke ressursene mine på å gjøre en forskjell. Jeg gleder meg.
Og jeg unner virkelig alle sammen å kjenne på de gode følelsene jeg kjenner på nå. Selv om dette ble et veldig fasade-innlegg om min lykke, så mener jeg aldri å fremstå som noe annet enn det jeg er. Jeg har også tunge dager, og har uten tvil hatt et knalltøft år. Vi står i ganske mye i livene våre nå, og kanskje gjør det at jeg verdsetter lykken høyere enn noe annet. Jeg er utrolig takknemlig for hver dag jeg får, spesielt de dagene som den her 🙂

Håper alle der ute får ei fin uke og at dere har det bra!

Hva er det som gjør deg lykkelig?

#Hverdagslykke #Lykkelig #Forelsket #Klisj #Kjærestetur #Livet

Klar beskjed fra bøndene!

Dette så vi på vei mot landing på Gardermoen. Kreativt!

#Landbruk #Politikk #Opprør #Jordkunst #Høyre #Erna

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Regjeringsskifte har bevist nok en gang hvor enormt egoistiske vi nordmenn er. Vi bor i verdens rikeste land, og selv det er ikke godt nok.

Alt blir tilrettelagt for oss. Fra vi blir født gir staten foreldrene våre penger. Er det noen som tenker på hvor utrolig det egentlig er? I Norge får man faktisk betalt for å få barn. Det er vel de aller færreste landene i verden som gir foreldrene en gitt sum i mnd i 18 år for bare å være forelder. Det synes jeg folk burde være mer takknemlige for.

Vi får billig barnehagetilbud, og kontantstøtte dersom vi velger å være lengre hjemme med barna. Vi får støtte til å ha barna i barnehagen og barna får 13 års gratis skolegang. Vi får stipend fra lånekassa når vi går på videregående og vi får veldig gunstig studielån når vi skal studere. Hvis vi blir syk og ikke kan jobbe, får vi økonomisk hjelp fra staten. Dersom vi trenger medisinsk hjelp, så får vi det. I andre land der det koster 20 000 kroner for abort, får vi dette gratis. Dersom vi får slag er det ingen som stopper deg i døra før du får hjelp og spør om du har helseforsikring. Ingen dømmer deg basert på hva slags sykdomshistorie du har, og uansett hvem du er, så får du like mye hjelp som alle andre.
Hvis du ikke får det jobb, så jobber det folk i det offentlige som også hjelper deg med det. Egentlig er det sånn at det ikke finnes noe du ikke kan få hjelp for, og det er ganske unikt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Likevel er det mange som er misfornøyde. Folk vil ha forandring. “Vi har det jo godt i Norge, men vi kan alltid få det bedre”. Jeg tror ikke alle skjønner hvor heldige vi er. Det virker på meg som om landet må bli rævkjørt for at enkelte skal forstå at vi har et unikt velferdssystem.

Finanskrisa gikk utrolig bra i Norge, under rødgrønt styre. Vi satsa der andre kutta og skapte flere arbeidsplasser der andre land reduserte. Vi jobba oss ut av finanskrisa på en utrolig bra måte, noe som gjorde at de aller færreste av oss kjente det på kroppen. I resten av Europa og verden var det millioner av mennesker som opplevde store personlige tragedier som følge av finanskrisa.

Det største landet nordmenn reiser til er “landet” Syden. Chartertur med stort fokus på fråtsing og egenrådighet er vi gode på. Vi er flinke til å være gnien i Norge. Når vi reiser skal vi klage over prisene og prute det meste ned. Jeg skjemmes ofte over å være norsk i utlandet.

Til tross for at vi skatter lite i landet vårt, så synes vi at vi gir for mye. Vi er misfornøyde med stortsett alt, vi. Veiene er for dårlig. Og hver gang det er veiarbeid og noe blir gjort på det feltet, så blir vi heller ikke fornøyd. Da går det som regel for sakte. Da hater vi å stå i kø. Da jobber veiarbeiderne for sakte.
Når vi skal på butikken er utvalget for dårlig og prisene for høye. Vi må stå i kø. Vi må pakke varene selv.

Vi er på tur til å bli et egoistisk folkeslag som aldri får det bra nok. Derfor skal vi ha forandring. Vi driter i hvordan forandring det er, vi vil bare ha noe “nytt”. Vi vil gi de blåe en “sjanse”. Tenk at vi har det så godt at vi stemmer på partier kun fordi de må få en sjanse. Tenk at vi er villig til å ødelegge velferdsstaten vår fordi vi ville ha noe nytt. Det er helt utrolig. Jeg blir helt satt ut.

Stopper du noen gang opp og tenker over hvor heldig du er?

#Velferd #Valg2013 #Staten #Norge #Politikk #Tanker #Egoisme #Heldig

På mandagskveld i Tromsøbyen fant jeg ut at jeg skulle ta meg en gåtur. Jeg var sliten i hodet etter å ha lest mange sakspapirer og trengte å lufte hodet litt. Det regna og var mørkt ute, noe det jo gjerne er på kveldene når det nærmer seg vinter i nord. Jeg gikk litt i min egen verden, hadde en telefonsamtale med mammaen min og brukte lang tid på å fordøye alt jeg hadde lest igjennom. Etter ei stund fant jeg ut at jeg skulle ta meg en tur til søstra mi, hun bor ikke så langt unna sentrum av byen. Da jeg kom dit var begge søstrene mine litt sjokkert over at jeg hadde “turt” å gå hele veien dit aleina. “Jeg går aldri denne veien etter kl 8 på kvelden”, sa de. De viste til overfallssaker senest dagen før, og kunne fortelle både når og hvor det tidligere hadde skjedd overfallsvoldtekter i nært område. Jeg hadde egentlig ikke fått med meg de sakene de refererte til før nesten nettopp, men jeg hadde aldri tenkt på at det var i akkurat det område det hadde skjedd. “Jeg er jo ikke redd, jeg har jo tatt feministisk selvforsvar”, tenkte jeg.
Overfall og voldtekter skjer jo alt for ofte i Norge. Hver eneste uke leser jeg om nye tilfeller, men jeg blir ikke skremt. Jeg synes det er utrolig trist at det skjer og jeg skulle ønske at det aldri skjedde. Målet må jo være at alle skal kunne behandle hverandre ordentlig. Voldtekt er nesten blitt “normalt”. Misforstå meg ikke, jeg mener ikke at det er greit. Det jeg mener er bare at det nesten ikke snakkes om lengre. Det har blitt dagligdags. Skjer det voldtekt i de store byene, så blar vi bare videre i avisa. Vi vil ikke se det. Vi vil ikke høre det.

Vi hadde selveste “voldtektsbølgen” i Oslo for kort tid siden, men den debatten er jo så godt som avslutta. Det var mye fokus på hyppige overfallsvoldtekter på gatene i hovedstaden og debattene ble tatt. Den nye debatten har jo vår nye likestillingsminister satt dagsorden på. Vår nye likestillingsminister og flere i hennes parti FrP mener jo at det er jentene sin feil at voldtekt skjer. “Pass på hva du tar på deg”. “Ikke oppfør deg sånn”. “Ikke dans sexy”. “Ikke gi han DET blikket”. Slike holdninger skremmer meg, og samtidig som jeg svelger mitt eget spy i slike uttalelser, velger jeg å ta stor avstand fra de.
Hva er det egentlig som skjer? Vi hører og leser om voldtekter og overfall, men vi hører liksom aldri noe mer enn det. Forrige uke leste jeg at det var 3 anmeldte voldtekter i Trondheim. Men hva skjer egentlig etter det? Hvor blir det av ofrene? Hva slags hjelp får de? Hva slags dom får overgriperen, om han i det hele tatt blir dømt? Hvor er oppfølginga av disse sakene? Vi vet at det er store mørketall på antall voldtekter i Norge, men det gåes ut ifra at det skjer ca 20 000 i året. Jeg er overbevist om at det skjer så mange, mange fler. Jeg kjenner flere jenter som har blitt voldtatte. Jeg ser på kjøp av sex som en voldtekt. Jeg vet at mange dropper å anmelde voldtekter, og at skammen og skylden fører til at det aldri blir noen sak om det. Det er utrolig trist når jenter tar ansvar for det de har blitt utsatt for. “Jeg drakk for mye”. “Det var min egen feil”. Det er aldri din feil dersom du blir utsatt for overgrep. Den eneste som har skylda er den som gjør det. Uansett hva Solveig Horne måtte mene.

Er du redd? Er du redd for å gå ut på gata etter kl 20.00? Tørr du å vandre alene når det er mørkt? Passer du på hva du drikker og hva du kler på deg når du skal på fest “i tilfelle”? Jeg skjønner at flere er det. Det skal ikke være sånn. Jeg synes ikke at det er greit. Vi skal ikke gå rundt å bekymre oss for at vi kanskje blir voldtatt dersom vi velger å ta oss en tur ut om kvelden. Vi blir fratatt makt. Makten over egen hverdag og makten over vår egen kropp.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

#Feminisme #Voldtekt #Nylikestillingsminister #Debatten #Tromsø #Redd