Krig, fred, politikk og sånn

Jeg får ofte spørsmål om hvorfor jeg er feminist. Ofte med en rynkete panne, negativ tone og oppfølgingsspørsmål som handler om å brenne BHer og slutte å barbere seg. Det forteller ganske mye om holdningene som er rundt feminisme i dag. Det er ikke alltid jenter skjønner at det er noen grunn til å være feminist i 2013 i et av verdens mest likestilte land. De tar feil.
Jeg ser på det som en selvfølge å være feminist. Jeg er sosialist, så det har nok en sammenheng med ideologien min, men jeg forstår ikke hvordan det går an å ikke være feminist, egentlig. Kort og godt, så handler feminisme om likestilling, og jeg forstår ikke hvordan man kan være i mot det.
Likestilling er fantastisk. Alle tjener på det. Både menn og kvinner tjener på likestilling, og samfunnet tjener også på det. Det kommer kun positive ting av likestilling, likevel finnes det personer som aktivt jobber i mot likestilling basert på kjønn.

Allerede i barnehagen skjønte jeg at det var stor forskjell på gutter og jenter. Pappa jobba i e typisk manneyrke (trailersjåfør) og mamma jobba i et typisk kvinneyrke (hjelpepleier). Det jobba mest kvinner i barnehagen min og vi kalte de for “barnehagetanter”, noe som forteller barnas underbevissthet at barnehagene først og fremst drives av kvinner. På sykehjemmet der jeg besøkte min oldefar og senere min oldemor var det kvinnelige sykepleiere og hjelpepleiere. Legene var menn.
Da jeg gikk i tiende klasse og skulle velge hva jeg skulle bli når jeg ble stor var det mange av klassekameratene mine som ikke helt visste. Jeg har alltid visst at jeg skulle bli hjelpepleier, men i en alder av 15 år er det ikke alle som har livsplanen klar. De aller fleste valgte å gå til skolens rådgiver for å be om råd og veiledning i forhold til de valgene de skulle ta. Gutter med middelmådige karakterer ble ofte oppfordra til å søke seg inn på mekanisk eller elektrisk, mens jentene i samme karakterklasse ble oppfordra til å søke seg inn på helse-og sosial eller salg og service. Det forteller meg at vi enda er stucked i et negativt mønster, der vi ofte kanskje tar valg basert på hva slags kjønn vi er, og ikke hva slags interesser vi har. Og sålenge de typiske kvinneyrkene ligger langt under de mannsdominerte lønnsmessig, kommer ikke trenden til å endre seg. Derfor er det viktigste virkemiddelet i kampen for likestilling, kampen for lik lønn. For hvorfor er det sånn at en helsefagarbeider tjener mindre enn en snekrer? Eller at en sykepleier tjener mindre enn en ingeniør? Dette til tross for at utdanningene tar like lang tid?

Feminisme for meg er en selvfølge. Jeg ser på det som en nødvendighet. Vi trenger feminister, og vi trenger at flere menn engasjerer seg i likestillingsspørsmål. Kjæresten min er feminist. Fordi at feminisme ikke bare handler om kvinnekamp, det handler også om hverdagen vår. Det handler om kjæresten min sin samboer (meg), om kjæresten min sin søster og om kjæresten min sin datter. Han tjener på at vi blir likestilt, og han unner oss like forutsetninger som menn har. Kjønnsrollemønsteret forteller oss hvem vi skal være. Og også gutter har en kjønnsrolle som er med på redusere frihet og begrenser handlingsrommet deres. Også gutter blir fortalt hvem de skal være og hvordan de skal oppføre seg. Tradisjonelt sett skal menn være brautende, ta rom og lede grupper. Det er med på hemme de. Å være gutt og feminist er det samme som å være gjennomtenkt. Dersom jeg møter en gutt som stolt sier at han er feminist, så tenker jeg at han er smart. Han har skjønt det. Han forstår at verden er urettferdig, og at noe må gjøres. Dessuten er solidaritet alltid bedre enn veldedighet.

-75% av de som betaler toppskatt i Norge er menn.
-Kvinner som gruppe tjener 68% av det menn gjør.
-De fleste minstepensjonister er kvinner.
-Over 100 000 kvinner jobber ufrivillig deltid.
-43% av norske kvinner jobber deltid, kun 12% av menn gjør det samme.
-Mellom 28-32% av alle dommere i rettssystemet er kvinner.
-Selv om størsteparten av de ansatte i offentlig sektor er kvinner, er det bare 31% kvinnelige ledere.
-Flest kvinner tar høyere utdanning, likevel er det bare 14% kvinnelige professorer.
-35% av kvinner sitter i kommunestyre, de resterende er menn.
-Det er 17% kvinnelige ordførere her til lands.

Og du lurer på hvorfor jeg er feminist?

#Feminisme #Likestilling #Samfunn #Politikk 

I dag har jeg vært på kinodate sammen med kjæresten min! En av reklamene før filmene starter treffer hjertet mitt ekstra godt, reklamen for det regionale krisesenteret. Det inspirerte meg til å skrive litt om vold i nære relasjoner. 

Vold i nære relasjoner er alt for utbredt. Både menn og kvinner slår hverandre, dog det selvfølgelig er en større andel kvinner som blir fysisk misbrukt. I gamle dager ble mannen sett på som lederen av familien. Han skulle jobbe, tjene penger og bli behandla som en slags Gud. Kvinner skulle være hjemme, føde, ta vare på barna og de eldre, og stelle i huset. Helt fram til i 1868 hadde mannen lovvesta rett til å utøve vold mot kjerringa si dersom hun ikke oppførte seg sånn som han ville. Det vil si at vold mot kvinner før i tiden ikke var et samfunnsproblem, det ble sett på som en helt normal ting å gjøre. Det sies at dersom du som barn blir slått av faren eller mora di, så er sannsynligheten stor for at du bringer volden videre, både i framtidige forhold og til eventuelt framtidige barn. Jeg tror den teorien sett i sammenheng med holdningsproblemer er med på å gjøre at det fortsatt eksisterer vold i nære relasjoner i dag.

Av alle jenter som vokser opp i Norge i dag, vil minst 25% bli ramma av vold i løpet av livet. Det skremmer meg. Det vil si at hver fjerde venninne jeg har blir utøvd vold mot av kjæresten sin, eller kommer til å oppleve voldshandlinger i noen av sine forhold i framtida. En svensk undersøkelse viser at 46% av alle kvinner over 16 år har blitt mishandla av en mann. Hvorfor tror vi at det er så mye bedre på denne sida av grensa? All statistikk i forhold til vold er selvfølgelig ikke helt konkret. Både fordi det skjer usynlig vold som vi ikke ser, og fordi mange naturlig nok holder volden hemmelig, det er viktig å ta med seg.

Jeg synes krisesenterene over hele landet gjør en fantastisk jobb! Spesielt glad er jeg for at det nå også skal finnes et tilbud til menn som blir utsatt for vold. Vold er nemlig ikke bare fysisk, men også psykisk. Det kan innebære alt fra trakassering, trusler, kontrollering o.l. I et likestilt land er det viktig og ta med seg at menn også kan bli utsatt for vold i nære relasjoner, både av andre menn og av kvinner. Da er det viktig at det finnes tilbud til begge kjønn. Innsatsen som gjøres på dette området er enormt viktig, og burde fått mer fokus og anerkjennelse. 

Hva kan vi gjøre for å forhindre vold? Vi kan fokusere mer på det. Snakke om det i stedet for å tie det i hjel. Det viktigste jeg tror vi kan gjøre er å behandle hverandre med respekt og nærhet, og vise barna våre at man kan løse konflikt med diskusjon, ikke med vold. Holdningene i samfunnet må endres, og vi må jobbe hardere for at gutta skal forstå at jentene ikke bare er et objekt man kan behandle sånn som man vil. Foreldre og personer med ansvar for barn har et spesielt ansvar, både i forhold til og opplyse barna om vold i nære relasjoner, og for å forhindre det. Det er ikke gitt at akkurat ditt barn ikke kommer til å bli en voldsutøver, men du kan som ansvarlig voksen jobbe for at det ikke skal bli sånn. Ekte kjærlighet skal være fri for vold.

#Vold #Krisesenter #Mishandling #Kjønnsroller  #Holdninger #Respekt  #Kjærlighet 

Den nye familieministeren vår ønsker å endre på skilsmissestatistikken, og det har fått meg til å tenke endel på skilsmisse. Er det egentlig så ille at folk skilles?

Det sies at 50% av alle ekteskap ender i skilsmisse. Selvfølgelig er det trist ettersom de 50% mest sannsynlig en gang ønska å være sammen med ektefellen sin for resten av sitt liv. Kjærlighet er viktig for oss, og leiten etter “den eneste ene” bruker vi mye energi på. Noen traff personen tidlig i livet, mens noen traff den seint. Kjærlighet er først og fremst vakkert.
At halvparten av de som velger å inngå ekteskap og senere velger å skille seg sier kanskje ganske mye om oss, men først og fremst mener jeg at det gir et positiv signal. I 2013 har vi mange valg. Vi er ikke lenger like avhengig av å ha en “partner for life” som vi var i gamle dager. Vi er mer selvstendige og vi har gode forutsetninger til å klare oss selv. Dersom vi er ulykkelig, så har vi faktisk et valg.
Jeg tar ikke skilsmisse for gitt, og er utrolig glad for de som har kjempa for at man skal ha den retten. Vi trenger ikke å være sammen med noen vi ikke vil være sammen med. Vi kan velge selv. Og det trenger ikke nødvendigvis å være så dumt.
Skilsmissestatistikken er kanskje ikke en positiv statistikk. Likevel mener jeg at det er andre statistikker vi burde fokusere på å jobbe mer for å få ned, for eksempel voldtektstatistikken, drapstatistikken, fyllekjøringstatistikken, narkotikamisbrukstatistikken, arbeidsledighetsstatistikken og statistikken over hvor mange som faktisk stemmer på FrP.

Jeg er skilsmissebarn. Mine foreldre var riktignok aldri gift, men jeg har ingen minner om mamma og pappa som kjærester. Det argumenteres ofte med at barn blir taperne i skilsmisseoppgjørene. Jeg velger å tro at det ofte er de som vinner på det. Ingen barn har godt av å vokse opp med foreldre som ikke har det bra sammen eller er glad i hverandre lengre. Jeg er glad for at mamma og pappa ikke endte opp sammen. Jeg har hatt en fin oppvekst med mye varme og kjærlighet. Begge mine foreldre etablerte seg på nytt, og jeg har dobbelt så stor familie som mange andre på min alder har. Jeg har vokst opp med 4 foreldre, 2 biologiske og 2 ekstra. Jeg har blitt inludert i flere familier og jeg har hatt det kjempefint! Garantert mye finere enn jeg hadde hatt det dersom foreldre mine hadde valgt å være sammen med hverandre. Jeg tenker faktisk at det faktum at mine foreldre valgte å ikke være sammen med hverandre er noe av det som har gjort at oppveksten min har vært så fin. Jeg har opplevd så mye fint sammen med så mange ulike personer, og har ikke blitt tatt i mot med annet enn åpne armer av både ekstratanter, reservebesteforeldre og nye søsken. Livet mitt har blitt berika av å ha skilte foreldre, og jeg er glad for at det ble sånn som det ble. 
Jeg kjenner mange som har hatt det vanskelig i tida da foreldrene skilte seg. Skilsmisse har påført mange personer mye vondt. Jeg har forståelse for det, men mener likevel at ei sånn handling egentlig gir en klar beskjed; det var ikke meininga at det skulle bli sånn. Det funka ikke. Og da er det likegreit å starte på nytt. 
Jeg er også glad for at kjæresten min er skilt. Ellers så hadde jeg jo ikke vært sammen med verdens beste mann akkurat nå! Jeg gleder meg masse til vi skal gifte oss, og håper egentlig at vi ikke skilles. Men dersom vi velger å gå ifra hverandre, så er det helt sikkert en grunn til det. Jeg velger å tro at de valgene som blir tatt er til vårt eget beste. Enten vi er sammen for alltid eller om vi skiller oss en gang i framtida. Selv om skilsmisse er en ganske trist handling, så vitner det om selvstendighet og muligheten til å starte på nytt. Skilsmisse kan være en god lærdom og noe av det beste som har hender oss. Man kan kanskje gå så langt som å si at skilsmisse har fungert veldig bra i mitt liv.  Det er iallefall ikke noe av det jeg skal jobbe mest for å forhindre i mi politiske fremtid.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg er takknemlig for at jeg får lov til å leve i dag, i ei tid med muligheter.

Har du erfaring fra skilsmisse? 

#Skilsmisse #Statistikk #Politikk #Fremtida #Selvstendighet #Muligheter #Egnevalg #Ekteskap 

Da var det klart for årets Halloweendag, nok en dag som en gang hadde en god hensikt, men som kapitalismen har spist opp. Selv om jeg har mange sterke meninger rundt høytider som misbrukes av kapitalismen, så er det ikke det jeg skal skrive om akkurat nå (kjenner at jeg kan spare det til juletida kommer). Dette er et innlegg til alle dere der ute som mener at “likestillinga har gått for langt”.

 Jeg har egentlig alltid likt Halloween. Som barn var jeg på mange Halloween-fester, og var stadig vekk sammen med nabobarna for å gå dør til dør og tigge etter godteri. Jeg har gode minner fra den dagen, og synes det er kjempeartig når nabobarna våre kommer på døra vår utkledd som altmulig rart. Jeg synes det er viktig å ha alt på stell til Halloween, jeg har kjøpt kostymer inn til stebarna mine og jeg har sørget for at vi har mye godteri klart til vi får besøk på døra. Når man er barn er Halloween morsomt, men medhvert som man blir eldre, så endrer tradisjonen seg. Da handler det verken om å få mest mulig godteri eller å kle seg ut som noe skummelt.
I år som i fjor er jeg og kjæresten min invitert på Halloweenfest. Ikke den typen vi hadde da vi var yngre, med skrekkfilm og godteri med blod på, nei, den typen der voksne folk drikker alkohol og kler seg ut. Ofte kler menn seg ut som noe skummelt og kvinner kler seg ut som noe sexy. Det er blitt normen i dag, og overalt hvor du som voksen leter etter kostyme til Halloweenfesten du skal på, finner du korte, utfordrende kjoler eller hvasomhelst med søte dyreører til. Vi jenter skal fremstå som søte, uskyldige eller sexye, mens menn skal få lov til å kle seg ut som hva som helst. Sånn er det blitt i 2013. Hvorfor? 

Vi jenter er konstant utsatt for et urimelig sexpress. Vi lever i et mannssamfunn der menn som gruppe har mer makt og ressurser enn kvinner som gruppe har. Kvinner blir fremstilt som objekter og menn blir sett på som aktive og handlende subjekter. Menn og kvinner blir møtt med ulike forventinger, noe som begrenser begge kjønn. Likevel er det et faktum at den mannlige kjønnsrollen har mer makt og flere fordeler enn den kvinnelige. En dag var det en klok person som fortalte meg at “Du har det best når du er en hvit, middeladrende mann”, og det stemmer. 

Hver dag blir vi jenter fortalt hvordan vi skal se ut. På TV, på internett og i avisene får vi se idealer som langt ifra passer til virkeligheten. I postkassa, på mailboksen og på internett blir vi tilbudt piller som gjør oss tynnere, kremer som gjør huden vår strammere eller sminke som gjør oss penere. Hele opplegget er så virkelighetsfjernt som du kan få det, og flere og flere strever etter å bli noe som mest sannsynlig er heftig retusjert. Jenter bruker enormt mye tid og penger for å tilfredstille normen i samfunnet.
Det enorme fokuset på kropp og utseende fører til en økt objektivisering der jenter blir mer fremstilt som seksuelle objekter, og ikke mennesker. Personligheta vår blir brutt ned i møte med objektiviseringa og kropp og utseende overskygger hvem vi egentlig er. Likestilling?

Jeg ønsker alle en fin dag og ei fin feiring i helga! Håper at dere velger å ta på dere akkurat det dere vil, fordi dere vil det og ikke fordi normen har bestemt det.

Hva skal du ha på deg på Halloween og hvorfor? Synes du det er greit at forskjellene mellom kjønnene blir så tydelige på denne dagen?

#Halloween #Skjønnhetspress #Skjønnhetstyrraniet #Feminisme #Likestilling #Sexobjekt #Kvinner #Menn 

Jeg har sagt det før, og er ikke redd for å si det igjen; FUCK RASISME.

Den siste tida har det blitt en kraftig økning av rasisme, fremmed”frykt” og høyreekstremisme i Norge og resten av den vestlige verden. I Flere land har rasistiske bevegelser blitt dannet og fått stor plass i mange samfunn. Desverre er fokuset litt for lite på hva vi kan gjøre, og litt for mye på hva som ikke blir gjort. 
Jeg har aldri likt ordet fremmedfrykt rett og slett fordi jeg ikke anser mørkhudede som noe fremmed. Jeg liker heller ikke at man opererer med ord som “frykt” i en så viktig debatt som rasismedebatten. Det handler ikke om “frykt” for det “ukjente”, det handler om mangelen på kunnskap og ikke minst empati.

En viktig del av debatten er romfolket. De er av de svakeste i samfunnet, både med minst penger og de som opplever mest mistenkeliggjøring. Et godt eksempel på det er Maria-saken som nettopp har florert i internasjonal media. Ei blond, lita jente som ble oppdaga midt i en romleir i Hellas, blant brunhudede. De ble sett på som kriminelle, for de kunne jo ikke ha en blond jente midt blant alle de “svarte” folkene? Nei, det måtte jo være en kidnappingssak, der de voksne brukte jenta for å tjene penger. Det viste seg at mora hennes var fra en anna romleir. Siden har vi ikke hørt noe om den saken. Klassisk rasismesak, spør du meg.
Romfolket opplever å bli ekskludert fra samfunnet og sett ned på. I Norge er de selve “grunnen” til at diskusjonen rundt tiggeforbudet kom. Jeg velger å tro det beste i oss mennesker, og du er ikke kriminell før du blir dømt for noe kriminelt. Det går ikke an å se på en gruppe mennesker å dømme alle sammen under ett. Jeg blir ikke med på det. Jeg velger også å tro at ingen ønsker å tigge. Jeg tror at dersom romfolket hadde hatt muligheter i Norge, så hadde de slått seg ned på et anna vis, fått seg jobb og tatt store sjanser i livet. Men sånn er det ikke. For Norge er et uinkluderende land med masse egoistiske mennesker som ser ned på andre pga hudfargen. Vi er rett og slett ikke “kommet så langt” enda. Desverre.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Den norske debatten om innvandring og mennesker på flukt er prega av fordommer og kunnskapsløshet. Folk over hele verden risikerer sitt eget liv i desperat flukt fra krig og elendighet, så kommer de hit og blir møtt med skepsis og mistenkeliggjøring. Barn som har vært på flukt stortsett hele livet sitt og bodd en årrekke i Norge risikerer utsendelse og deportasjon på grunn av foreldrene sine handlinger. For meg virker det helt bak mål, og asylbarn-politikken i Norge er rett og slett umenneskelig. De aller fleste som søker asyl i Norge kommer hit fordi de har reelt behov for beskyttelse. Jeg tror ikke Norge er så jævla fantastisk at de frivillig kommer hit for å “snylte på skatten vår”, som noen så fint sier. Nei, Norge er et forferdelig land å komme til, det er kaldt på fysisk og psykisk. Dessuten er det ikke lukurativt å komme som flyktning til Norge. Du er lavest på ragnstigen, du får ikke jobb, du får minimalt med penger og bor under forderdelige forhold. Jeg vil ha meg frabedt å høre mer dritt om asylsøkere fra nå av, det er rett og slett ikke et ordentlig valg.

Høyrepopulister ønsker å få frem en forestilling om at innvandrere er “sånn og sånn”. FrPere roper alltid høyest i debatten om kriminalitet, og skylder i all hovedsak på innvandrere for dette. De hevder at innvandrere kommer til Norge og “voldtar kvinnene våre” og at dersom de gjør kriminelle handlinger må de sendes rett hjem, selv om rett hjem betyr døden. Jeg mener at alle kriminelle må behandles likt, og at det ikke skal ha noe å si om du er innvandrer eller ikke. Du fortjener ikke å dø kun basert på hvordan hudfarge du har. En anna ting innvandrere ofte blir utsatt for er dobbelstraff. Dersom de får seg jobb i Norge “stjeler de jobbene våre” og dersom de ikke får seg jobb “snylter de på skatten vår”. Nå må vi nordmenn skjerpe oss her! Vi har et viktig ansvar for framtida og ikke minst for i dag. Den offentlige debatten har endra seg i feil retning, og mangel på kunnskap bidrar effektivt til å skape fordommer og spre rasisme. Et mer inkluderende samfunn er på sin plass, det er på tide å drive debatten i riktig retning, basert på kunnskap, ikke fordommer.

En liten oppfordring! Er du ungdom og i mot rasisme? Meld deg inn i Ungdom Mot Rasisme i dag! Det anbefales på det sterkeste. Jobben som gjøres i den organisasjonen er utrolig viktig, og jo flere som blir med, jo bedre er det 🙂 http://ungdommotrasisme.no/

#Rasisme #Debatt #FUCKRASISME #Asylbarna #Politikk #Inkludering

Jeg har en onkel som har vært med i Høyre så lenge jeg kan huske. Vi er uenige i mange ting, men jeg liker godt å diskutere med han. Det er fint å diskutere med folk i familien som er saklig og som har litt peiling. Det verste jeg vet i de situasjonene det blir politiske diskusjoner innad i familien, er når noen bare kommer med utsagn og påstander uten å argumentere for det. Og som en av de få som er politisk engasjert i familien, så blir det endel sånne. Men sånn er det ikke med onkel. Han har mange gode meninger i mange viktige saker, og jeg er ofte enig i masse av det han sier. Selv om konklusjonen hans er ulik min, så skjønner jeg godt hvor han kommer ifra. Han jobber som daglig leder i en mellomstor bedrift og har mange interessante og nyttige synsvikler på saker i forhold til det han jobber med. Jeg lytter alltid litt ekstra når han forklarer meg saker og ting som har med økonomi og skatt og gjøre, for eksempel. Jeg er jo veldig glad i skatt, men jeg skjønner at det kan være vanskelig for bedrifter, som for eksempel denne, og bli pålagt mange avgifter. Jeg har lært masse av onkelen min, både politisk og personlig, og jeg har stor respekt for den jobben han har gjort i Høyre i 15 år.
Selv om jeg er forferdelig uenig med han i enormt mange saker, så er jeg stolt over han. Hver gang han er i avisa kjenner jeg at jeg blir stolt inni meg, og hvert leserinnlegg han skriver leser jeg ekstra nøye. Lokalavisa vår gir meg ikke fult innblikk i situasjonen i nabokommunen vår Målselv, men når onkel skriver leserinnlegg så blir jeg mer informert om hva slags utfordringer de har der borte.

Onkel er fornøyd med bra oppslutning i partiet sitt, men han har sagt i hele år at han kommer til å melde seg ut av partiet dersom de velger å inngå samarbeid med FrP. Det skjønner jeg veldig godt, men har vel egentlig aldri helt trodd på han. Det er så fort gjort at en sånn “ekstrem” handling bare blir ord når det kommer til stykket, og argumentene endrer seg når de faktiske forhold blir presentert. For eksempel “regjeringsplatformen”. Han kunne jo bare sagt at han ble fornøyd med resultatet og valgte å gi FrP en sjanse. Men sånn er ikke onkel, han står for det han mener. Og det har jeg stor respekt for.
Han har nå valgt å melde seg ut av Høyre som en protest mot samarbeidet de har inngått med FrP. Jeg har stor forståelse for det, men skjønner godt at det må ha vært en vanskelig handling å gjøre. Høyre er, og har jo vært, en stor del av livet til onkelen min, og det er en ganske tøff handling han har gjort. Mer om det kan du lese her http://www.folkebladet.no/nyheter/article8514401.ece

Det kan kanskje virke som om jeg er fornøyd med at onkel har meldt seg ut av Høyre pga at vi har så ulike synspunkter på mange ting. I utgangspunktet er jeg jo glad for hvert medlem de borgerlige mister, men det er ikke sånn at jeg fryder meg over det. Jeg er først og fremst glad for at han har gjort det han har sagt, han har stått ved sine ord, og det er sånne politikere vi trenger. Vi må ha folk som gjør ord til handling. Jeg respekterer det veldig høyt, og håper at flere politikere kan ta lærdom at det. Han er en av de politikerne som ikke sørger for politikerforakt, akkurat fordi han har tatt et så tøft valg som det han har gjort.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Med det ønsker jeg onkel masse lykke til! Kommunisten i familien er kjempestolt over deg! 

#Lokalpolitikk #Høyre #Utmelding #Onkel #Nyregjering

Sosiale medier har tatt fullstendig av i 2013, og de aller fleste har profil iallefall en plass. Jeg har prøvd å bare holde meg til Facebook, men skjønte fort at det ikke gikk. Jeg er forelska i Twitter, og tilbringer mye tid der. Det er ofte der nyehetene kommer til meg først, og jeg digger å diskutere med andre politikere der. Facebok “må” jeg jo bare ha, og den bruker jeg både til å holde meg oppdatert på vennene mine sine liv og til å spre “det glade budskap”. Selvfølgelig har jeg blogg, og det siste jeg registrerte meg på var LinkedIn. Jeg fikk bare beskjed om at det var superviktig ifht nettverksbygging og at veldig mange arbeidsgivere sjekka trykket der inne. Jeg tviler på at mange avdelingssykepleiere logger inn på LinkedIn for å finne ut hvem jeg er når jeg evnt har søkt på en stilling, men politisk kan det være lurt. Og sånn fortsetter det. Det bare baller på seg.
På Facebook (som de fleste benytter seg av) florerer det av unyttig nytt og irriterende statuser. Jeg velger å ikke la meg irritere for mye, men tar det meste med ei klype salt og en god latter. Det artigste jeg vet er når folk skriver statuser som “Noen folk, altså”, “Ååååååh, har hatt en slitsom dag” eller “NAV er så tregt” osv. Det finnes jo ikke grenser for hva folk legger ut av personlig info, og det er sånn samfunnet bare er blitt, enten vi vil det eller ikke. Så må hver enkelt av oss ta et valg når det kommer til hvor mye vi velger å dele av livene våre på nett.
I går kom jeg over en artikkel om “de ti bud” på Facebook! Legger reglene ved her, så dere kan se om dere kjenner dere igjen 😉
Ha en fin dag!!

1. Du skal ikke like dine egne bilder.
Tror folk skjønner at du liker bildet ditt siden du har delt det. Er det ikke litt flaut når det kommer opp i andres newsfeed at du liker ditt eget bilde?

2. Du skal ikke tagge venner i dårlige bilder.
Dårlig gjort.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

3. Du skal ikke dele kjedebrev.
Hehe, det hjelper jo ikke å skrive en hemmelig melding i statusen din for å vise at du er imot brystkreft, for eksempel. Da kan du heller overføre penger til brystkreftforeningen. 

4. Du skal ikke ha den private samtalen med statusoppdateringer.
“Nå er jeg snart hjemme, kjæresten min<3” eller “Du er alt for meg<3”. Ring eller tekst kjæresten din dersom du vil han noe. Eller skriv på veggen hans. 

5. Du skal ikke ha hemmelige Facebook-oppdateringer.
Statusoppdateringer som kun har ett mål – å få andre til å spørre hva som skjer, hva du mener osv, burde du holde deg for god til. Jeg ignorerer alltid meldinger med “Har en stor nyhet” osv. Er det noe du vil, så si det. 

6. Du skal ikke ha et morsomt navn på Facebook.
Potensielle arbeidsgivere eller folk som ønsker å bli kjent med deg søker opp navnet ditt også har du mellomnavn “sliten”, “husmor”, “snart mamma”, “pappa”, “ensom” osv, gir ikke det beste førsteinntrykket.

7. Du trenger ikke oppdatere alle hver gang du har vasket, vært på trening, ungen din har hatt fast avføring for første gang osv.
Det er ikke interessant.

8. Du skal ikke bruke applikasjoner som viser deg hvem som besøker profilen din.
Det er ofte tull, spam, virus etc.

9. Lik ting du liker.
Det er meininga med liker-knappen.

10. Du trenger ikke å skrive “hvor er dislike-knappen”.
Da kan du heller la vær å like. Du trenger ikke å være slem med andre..

Hvor mange kontoer har du på sosiale medier? Er du irriterende på Facebook?

#Facebook #Sosialemedier #Tips #Detibud #Dislike 

Det siste politiske utspillet fra “likestillingsministeren” vår Solveig Horne er at hun vil at foreldre skal ha datenights for å unngå skilsmisse.
Jeg mener også at datenights er viktig for å skille oss voksne fra foreldrerollen og kjæresterollen og for at vi skal ha mer tid til hverandre. Likevel mener jeg at dette ikke er en statlig oppgave, og at Solveig Horne ikke har så mye med mine datenights å gjøre. Jeg tror at hun trenger noen positive oppslag nå om dagene, og det er klart at dette er et populært utsagn! Date til folket, liksom. Men hennes jobb er vel strengt tatt ikke å involvere seg i barnefrie kvelder i de ulike hjemmene i Norges land. “Familiepolitikk er viktig for meg”, sier Horne. Jeg tviler på at de aller fleste er klar over hva slags familiepolitikk hun egentlig vil ha. Hun er jo i mot likestilling. Rett og slett. I tillegg vil hun at kvinner skal gjøre seg avhengig av mannen sin økonomisk. Hadde det vært opp til Solveig Horne, så hadde homofili enda vært ulovlig i Norge, og jeg mener at mange av hennes holdninger ikke hører hjemme noen plass – og aller minst i familiedepartementet. Makan til tilbakevendt og konservativ politikk har jeg ikke sett på lenge.

Datenights er viktig, og hjemme hos oss er vi nesten alt for flinke til å ha de. Jeg er for datenights every night. Vi “rydder” bort barna om kveldene, og fokuserer mer på oss selv når de har lagt seg. Ofte tenner vi stearinlys og skaper en god og rolig atmosfære. Vi er også flinke til å ha barnevakt dersom vi skal ut på noe, enten det er en kulturell opplevelse eller omså bare en tur ut. Det er viktig å pleie kjærligheten til hverandre, spesielt i hverdagene. – De er det jo flest av. Man lever jo først og fremst for seg selv, og ikke for noen andre. Derfor er det viktig å gjøre det som føles bra for deg. Jeg føler meg veldig bra når jeg er alene sammen med kjæresten min og vi gjør noe godt sammen, uten barna. Selvfølgelig føler jeg meg bra også når barna er ilag med oss, og den tida er kjempeviktig. Likevel så er det godt å føle seg verdsatt. Det er godt å bare være kjæreste. Som politiker skal jeg ikke legge meg så mye opp i hvordan andre par i dette landet velger å prioritere aleinatida si. Men jeg skal likevel komme med et lite tips: Gjør hver dag fin. Det er vår leveregel, og det funker utrolig bra for oss.

Dersom Horne er redd for at det skal bli flere skilsmisser her til lands, så kan hun starte med å gjøre arbeidslivet mer familievennlig. Hun kan jobbe for mange viktige saker som er med på å gi de voksne mer tid til familien og kjæresten, men dette sier hun ingenting om. Jeg blir skremt av at hun legger fokuset på noe som simpelt som en datenight-ordning, framfor å ta tak i det som faktisk er viktig. Dersom for eksempel hjelpepleiere hadde hatt rett til heltidsstilling, så hadde det vært med på å skape mer energi og overskudd til å være sammen med kjæresten sin i stedet for å bruke all energi på å jakte på ekstravakter i eningen, og tilbrakt de aller fleste kvelder på arbeid. Jeg vil mye heller at Familieministeren legger fokus på pappaperm og likestilling i hjemmet i stedet for å komme med B-uttalelser om samliv.
Jeg skulle ønske at Solveig Horne kunne ta tak i litt viktig politikk fremover. Jeg venter spent på fortsettelsen. Jeg håper at hun tar i et tak for inkludering av dette samfunnet, både på “homofronten” og på asylfronten. Jeg ønsker at kvinner skal bli mer likestilt i Norge, og håper at hun kan gjøre noe med det. Jeg har selvfølgelig mine tvil, ettersom jeg er fullstendig klar over hvor hun står, men det må være lov å håpe. Lykke til, Solveig, og lykke til Norge.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

#Datenight #Kjærlighet #Familiepolitikk #Nylikestillingsminister  

Erlend Bøe som er lederen av Troms Unge Høyre har kommet med en “sterk” reaksjon på mobbehistorien til Birgitte Eriksen. Hennes historie kan du lese her http://www.nordlys.no/nyheter/article6944376.ece 

Jeg er selvfølgelig i mot mobbing, og det tror jeg egentlig de aller fleste er. Men i motsetning til lederen av Troms Unge Høyre, så ønsker jeg å gjøre noe med det. Unge Høyre ønsker å tvinge mobberen til å bytte skole, slik at den som mobber skal “pakke kofferten og flytte”. Høres ut som mye av det samme som det FrP vil gjøre med Mullah Krekar, men det er helt klart en anna sak.
Det var utrolig sterkt å lese historien til Birgitte, og jeg tror de aller fleste kan kjenne seg igjen i den, enten som mobbeoffer, mobber eller vitne. Det er viktig at mobbeofrene forteller sin historie slik at det blir mer fokus på problemet og ikke minst fordi rollene ofte blir snudd i slike situasjoner.
Jeg mener at ingen må flytte. Verken den som blir mobba eller den som mobber. Jeg synes det er helt uakseptabelt å sende noen bort fra en skole i stedet for å ta tak i situasjonen. Birgitte sin historie er desverre ikke unik, og man ser at lærerne ikke strekker til. Det jeg mener vi burde gjøre for å forebygge mobbing er først og fremst å jobbe med de voksne. Foreldre og kommende foreldre er de viktigste personene som kan påvirke barna i riktig retning, og det er en kjent faktor at dårlige holdninger gjerne kommer fra de voksne. Deretter burde man ha mer fokus på mobbing i undervisninga, både i barnehagen og på skolen. Når mobbing oppstår må man ta grep. Jeg tror at konsekvenser er viktig. Hvordan ellers skal mobberne lære?
En anna ting jeg mener er viktig er å ha fokus på de som “bare ser på” at mobbing skjer. Vi har alle vært vitne til negative handlinger, og når de handlingene fortsetter på de samme personene over lang tid, da er de som ser på at mobbinga skjer, også en stor del av problemet.
Felles undervisning og bevisstgjøring på hva mobbing er mener jeg er viktig. At barna får innsikt i hvordan mobbeofre har det og hva de går igjennom både under og etter mobbinga skjer. Kanskje kunne Birgitte og andre mobbeofre som står frem være en viktig ressurs som en del av “mobbeundervisninga”? Det tror jeg hadde hjulpet mange!
Mobbing er først og fremst et empatisk problem. Det blir utført av personer som ikke har evnen til å sette seg inn i andre sin situasjon. Hvis man lærer barn om samvittighet og empati så tidlig som overhodet mulig, så mener jeg at vi kan endre mye. Hvis man ikke fokuserer på rett og galt i oppveksten, hvordan skal man gi barna gode holdninger da?
Mobbing er også et stort samfunnsstrukturelt problem. Når samfunnet legger opp til at alle skal være på en spesiell måte, kle seg på en måte og oppføre seg på en måte, da legger det også opp til at de som ikke “passer inn” i normen blir stående utenfor.
Ingen fortjener å bli stående utenfor. Vi burde bli mer inkluderende i dette landet. Vi har ingenting å tjene på å mobbe noen. Dessuten har jeg troa på karma. Er du en mobber, så slår det ofte tilbake på deg.  

“Det er vår jobb i Unge Høyre å komme med nye ideer og ny politikk” sier Erlend Bøe. Hva er nytt med å flytte mobberen til en ny skole der han/hun kan fortsette å mobbe? Det hjelper ikke å gi problemet videre. Man må ta tak i det der man er, og ikke gi utfordringa til nye lærere og nye potensielle mobbeofre.

#Mobbing #Uenig #Ungehøyre 

I går så jeg en reportasje om dyre vesker på tv2. Nyhetsverdien er absolutt diskutabel, men det inspirerte meg til dette innlegget likevel.

Dama i reportasjen sa at dyre vesker er allemannseie og at  “nesten” alle kvinner har ei veske i titusenkronersklassen. Hun viste frem vesker fra 8000 til 60 000 tusen kroner. Jeg ble helt satt ut av hvor normalt reportasjen fremstilte denne dyre trenden. Jeg vet at noen jenter bruker mye penger på veska si og at noen velger å forsikre den, men jeg kunne aldri tenkt meg å gjøre det.
Jeg elsker veskene mine, og har selv mange forskjellige vesker. Jeg kan gå så langt som å si at jeg er avhengig av vesker. Jeg må ha med meg ei veske på jobb og jeg bruker som oftest småvesker som tilbehør til antrekk dersom jeg skal ut. Vesker er praktiske. Man kan ha alt man vil inni de. Når jeg reiser på helgeturer til hovedstaden har jeg alt jeg trenger i veska mi, det er plass til både ekstra skift og ekstra sko. Når jeg skal på jobb har jeg ofte med meg matpakken, pengeboka, telefonen og ei flaske vann i veska mi. Hvis jeg skal ut på byen holder det med ei lita ei med plass til det aller viktigste; ei ekstra strømpebukse (i tilfelle den jeg har på meg ryker), legitimasjon, kontanter, telefonen og tannbørsten dersom jeg skal sove over hos noen. Jeg har ofte lurt på hvordan menn klarer seg uten vesker? Og skjønner selvfølgelig hvorfor de er avhengig av å ha bukse med mange lommer på. Dersom jeg bruker kjole, skjørt, strømpebukse eller tights en dag, har jeg ingen andre plasser å ha pengeboka mi og telefonen min anna enn i veska mi.
Den dyreste veska jeg har kosta 999,- og jeg kjøpte den til meg selv i bursdagsgave for noen år siden. Yndlingsveska mi fikk jeg hos bestevenninna mi. Den veska jeg bruker aller mest kjøpte jeg for 100,- på loppemarked.
Vesker er fine og se på og fine å ha. Men jeg er ikke villig til å bruke en formue på noe så enkelt som ei veske. Det er mange ting jeg heller vil bruke pengene mine på, feks til en liten oppmerksomhet til kjæresten min eller til dama med frelsesarmeen-bøtta. Jeg synes ikke det er greit å fremstille det som normalt å bruke opp til 100 000,- på ei veske, og personlig kunne jeg aldri forsikra veska mi. Jeg tror de aller fleste er enige i at vesker er en smart oppfinnelse. Men hvor mye er vi villig til å bruke på den?

Denne veska har jeg med meg på jobb i dag! Det er den nyeste veska jeg har og kosta ca 300,-. Evig nok for min del!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hvor dyr er veska di? 

#Vesker #Tilbehør #Hverdag #Mote #Dyr #Trend